Tag Archives: yrke

BridgetteBardot

En tenkende blondines spørsmål

For en tid siden fikk Kamelryttersken en forespørsel fra en saksbehandler i firmaets personalenhet. Det er litt uklart om vedkommende var helt sikker på hva h*n bestilte, men det var noe i retning av en skriftliggjøring av hva Kamelryttersken tenkte om det å være overtallig. En tilstand den blonde ørkendyrbetvingeren har befunnet seg i i flere år nå. Hvilken effekt eposet hadde på hennes foresatte er det ikke godt å si noe om, men en stund etterpå kom det iallfall et tilbud om et års vikariat i en av firmaets enheter hvor det arbeider flere med samme grunnutdanning som fruens. Fulgt av et lønnstilbud som sett i forhold til offentlig økonomi ikke kan kalles overdådig, selv om det nok er det nærmeste denne arbeidsgiveren kommer det å være raus. Var iallfall første gang de anerkjente at Kamelryttersken har formell kompetanse utover grunnutdanningen. Bare det er jo et kompliment.

Etter nødvendig modning og karantene på harddisken, er eposet nå frigitt for cyberspace:

En tenkende blondine spør seg selv

Tenkende blondiner er i følge moderne folketro en umulighet. Årsaken til dette er i følge folketroen at blondiner har generelt lite å fylle hodet med, og at de bare er opptatt av utseendet. Som Kamelryttersken. Hun har avfunnet seg med at hun bare har en enslig hjernecelle med enkle tankeganger under sine blonde lokker. Det at blondiner blir påstått å ha nedsatt kognitiv funksjon, hindrer henne ikke fra å stille spørsmål. Noen av spørsmålene er kanskje unødvendige, det er som kjent ikke så enkelt å skille hummer og kanari for ei enslig hjernecelle som ikke har andre referanser enn en tom hjerneskalle. En bieffekt av at hjernecella ikke alltid klarer å skille hummeren fra kanarien, er at blondinen uheldigvis og i vanvare kan komme til å trampe med stiletthælene både i klaveret og på ømme tær. En utilsiktet bivirkning, siden blondiner som før nevnt påstås å være ganske så hjernedøde og dermed ikke i stand til stort mer enn å ta seg ut. Da blir det gjerne noen situasjoner hvor blondinen blunker med sine himmelblå i genuin overraskelse over omgivelsenes reaksjoner.

For eksempel når en overtallig blondine begynner å lure på hva det gjør med en arbeidstaker å være overtallig i flere år? Å sitte med en følelse av at arbeidsgiver ikke tør la arbeidstakeren arbeidsoppgaver som står i forhold til faglig kompetanse og personlig egnethet? Ikke fordi arbeidsgiver ikke har arbeidsoppgaver som en arbeidstaker med enkle tankeganger kan utføre. Kamelryttersken er hellig overbevist om at det er slike arbeidsoppgaver i fleng i den tjenesteytende organisasjonen med tusenvis av ansatte hvor hun tjener til sitt daglige brød. Det som kanskje kan være en kompliserende faktor er at den blonde ergoterapeuten har en smule mer utdanning enn bare en bachelor i ergoterapi. Mastergrad i organisasjon og ledelse, videreutdanning i både arbeidsdeltakelse og psykisk helsearbeid. For godt mål har hun også fag som pedagogikk og personalpsykologi på CV’n.

Selv en blondine med enkle tankeganger har en psykisk helse. En helse som kan påvirkes av at hun ikke opplever å ha meningsfylte arbeidsoppgaver som hun kan holde på med over tid, men blir flyttet rundt i organisasjonen som ei «skuvmil». Enkelte onde tunger har faktisk dristet seg til å si flyfille, noe den blonde ørkendyrbetvingersken skal ha seg frabedt, hun flyr ikke, hun kjører. Motorsykkel. Sånn er det bare med den saken.

Det er hyggelig at bankkontoen fylles hver måned, men også blonde helsearbeidere vil vise at de har gjort seg fortjent til ei årslønn som før siste lønnsforhandlinger kunne veksles inn i mellom tre- og firehundretusen blanke kronestykker i nærmeste bank.

Kamelrytterskens hjernecelle tror at psykisk uhelse og tanker som svever over vannene kan føre til så mangt;

  • Den blonde arbeidstakeren kan begynne å lure på om hun faktisk kan det hun har papir på at hun skal kunne. Slike tankespinn kan føre selv den mest hjernedøde blondine rett i kjelleren med en alvorlig depresjon, eller at hun kjenner på at hun begynner å miste det lille grepet hun har på virkeligheten. Depresjoner og psykoser kan i sin tur føre til at arbeidsgiver blir enda mer skeptisk til å gi arbeidstakeren meningsfylte arbeidsoppgaver og helst ser at helsevesenet overtar. Permanent.
  • Blondiner kan bli skikkelig forbandet. Arg. Av den typen som fører til beske kommentarer i hytt og gevær, og kanskje også utagering som kan skremme livskiten av mannen med ljåen på flat mark. Av ren frustrasjon over ikke å få jobbe med det man vet man kan, men som man har begynt å tvile på, fordi man ikke får tilbakemeldinger som sier at «Jo, du kan».
  • Eller hun kan bite tennene sammen, holde spørsmålene, tvilen og sinnet for seg selv og heller prøve å gjøre det lille hun får lov til å gjøre så godt hun kan.

Et annet spørsmål kan være hva det gjør med en arbeidstaker som på ordinært vis søker på stillinger hvor hun blir fortalt å ha fortrinnsrett, men etterpå ikke blir såpass estemert at hun får æren av å stille på intervju? Greit nok at enhetsleder er i sin fulle rett til å velge sine nye medarbeidere på øverste hylle, men må ikke h*n som arbeidsgivers representant også forholde seg til Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtallighet? Blondinen begynner nesten å stille seg selv spørsmål om det er så at lovverket bare gjelder for de som arbeider på «gølvet».

De få gangene blondinen har vært på jobbintervju i firmaet har hun opplevd en kvalitetskontroll av sine faglige kvalifikasjoner som bare overgås av romfartsindustrien, for så å bli valgt bort til fordel for en søker med mindre formell kompetanse og erfaring. Hennes himmelblå under de blonde lokkene har ved mer enn et slikt tilfelle fått et lett spørrende uttrykk. Hun faller ved slike anledninger gjerne i staver med tanke på hva firmaets Administrerende direktør har sagt om hvilke krav firmaet stiller ved ansettelse. Det var to. Faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet. Siden denne blondinen har fast stilling i nevnte firma går hun ut fra at hennes faglige kvalifikasjoner holder mål. Og at hun også har de personlige egenskapene som firmaet krever av sine ansatte. Da er det vel bare formaliteter som skiller mellom det å heve lønn for en stilling uten innhold og det å ha en fast stilling med meningsfylte arbeidsoppgaver?

På den annen side kan man kanskje stille spørsmålet om blondiner bør ha mer å gjøre enn å heve lønn èn gang i måneden? Skal man tro folketroen kan de ikke annet enn å ta seg godt ut, og inntekt må de jo ha. For som den blonde amerikanske hverdagsfilosofen Dolly Parton sier det: «Det er dyrt å se så billig ut». Eller er det det?

 

 

Øye uten lokk

Kan sjøl

Kommer noen meldinger i cyberspace, slik som “Livet er ikke for amatører”, som kom her på høstparten på en sms. Avsender var ikke helt på høyde med hvordan livet artet seg på det tidspunktet.

Andre meldinger i RL har gått på at “Du setter deg mål, og når dem“. Joda, men det er det med å innrømme at man får til noe, man vil jo gjerne gjøre seg selv mindre enn man egentlig er. Og det ligger alltid en følelse på lur om at “Har jeg lov til å skryte av at jeg får til ting?” “Er det lov dette?“. Er nok det, men det er en sterk indre motstand mot å ta i mot ros og anerkjennelse. Som når fruen var og tok i mot fagbrevet som Omsorgsarbeider for noen år siden. Stolt var hun, ligger mye velfortjent anerkjennelse i et fagbrev. Men det var så mye annet i den situasjonen, slik at bildene som ble tatt viser ei langt fra stolt Kamelrytterske. Heller ei noe mellomfornøyd ei. Så de bildene blir det nok ikke mange som får se.

Men det fagbrevet forteller noe mer. Om en Ergoterapeut som for å få fast arbeid tok fagbrevet på hælen. Var faktisk en lengre diskusjon med opplæringskontoret på fylket for å få tatt fagprøven. De hadde ikke noe system for å vurdere en tre-årig helsefagutdanning med en videregående utdanning. Men etter å ha avlagt en skriftlig eksamen og dokumentert et års arbeid i hjemmetjenesten + erfaringen som Ergoterapeut rundt forbi, både i kommunal og privat virksomhet fikk da blondinen  ta fagprøven og medisinkurs, som igjen førte til full stilling i kommunal tjeneste som Omsorgsarbeider og Ergoterapeut.

Sånn at Karl har sine ord i behold om at “Du har jo så mange å ta av.. :-) ” når det gjelder yrker. Fire – fem stykker eller no sånt har det vel blitt etterhvert

Men det er noe med å nå sine mål, er ikke nok å lære seg et fag, man må finne sin egen form for å utøve det faget, og hittil har det skortet en del på den fronten. Og det går tilbake til det med tvil på egen evne og på om det er “lov” å gjøre slik eller sånn. Kamelryttersken blir nok av mange oppfattet som både selvgående og selvstendig. En oppfatning hun selv bare sånn måtelig er klar over. En oppvåkningsprosess som Tar Tid og som tildels har vært mer smertefull en behagelig. Og omgivelsene har nok fått kjent mer av fruens skuldre og albuer, enn av hennes faglige dyktighet.

Som denne uka. Valgemne på videreutdanninga i Psykisk helsearbeid, “Kunst, kultur og aktivitet i psykisk helsearbeid”. En og en halv dag uka var workshop på Atelier Ilsvika, hvor oppgaven har vært:

Workshoppen fokuserer på å gi slipp på noe av betydning. Enten frivillig eller ufrivillig. Målet er å reflektere over ditt eget liv og andres gjennom tre ulike teknikker. Intervju, broderi og leire.

Etter workshoppen kom en av kunstnerne som ledet opplegget og spurte Kamelryttersken og hennes “partner in crime”, Unn som også har bakgrunn i et typisk mannsyrke, som industrirørlegger i verftsindustrien, “Har dere noen erfaring med formgivning på denne måten?” For hun var opptatt av at begge hadde et godt blikk for proporsjoner og formuttrykk.

Her slo unseeligheten inn igjen: “Jeg er da ingen formgiver?” og Unn var også unseelig i så måte. “Har jo vært håndverker, men ikke noe kreativ”.

Men likevel, en oppvekst med alskens husflid og håndverk, gjør jo noe med blikket for godt og dårlig. For hva som er estetisk og fungerer sammen, eller hva som er helt ubrukelig i form og farge. Og i praktisk bruk. Et godt utformet håndtak er ofte også estetisk godt å se på, samtidig som det ligger godt i hånda. Og så har det noe med tid å gjøre, ta seg tid til å lage en ting som både er funksjonell og varig. Vi arbeidet to og to med oppgaveteksten over her, og hadde to timer på å brodere noe som kunne representere noe èn av oss måtte gi slipp på. Og to timer på å lage noe ditto i leire. Hver for oss. Til slutt skulle vi presentere hver våre produkter for resten av klassen.

Unn hadde brodert en sneip (halvrøkt sigarett) mens da Kamelryttersken hadde laga en pakke rulletobakk som var stukket ned i

Øye uten lokk
Lånt av Benita på beero.blogg.no

brystlomma på en kjeledress. Hvor tobakkspakken bruker å være. Når man arbeider i industrien. Symboler på ting Unn hadde gitt slip på. Både tobakken og livet som industrirørlegger. Motsatt hadde Kamelryttersken brodert et øye uten øyelokk, for å vise at hun vil se, ikke lukke øynene i møtet med andre mennesker. Unn hadde modelert en hest og et par sauer fra Kamelrytterskens liv som bonde. Men ingen av dem kunne innrømme at de hadde laget noe som fungerte formmessig, at det var kunst som kunne forståes i en kontekst, og at det fungerte på et estetisk nivå.

Det er den overgangen der, fra å tro at all selvhevdelse er skryt til å forstå at når man kan, trenger man ikke skryte, man er. Man har den nødevendige kunskapen, erfaringen, kompetansen til å stå for det man gjør, til å bidra med positive innspill som bygger sammenhenger. Man kan nå mål uten å bruke skuldre og albuer, men med omtanke og egne evner til å åutføre yrket/faget sitt. Er bare så utfordrende å forstå og ta til seg at man kan sjøl. Er det ikke det ungene sier? “Kan sjøl”.

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D