Winyanktehca, om å ha to sjeler

marsvenusmantegna1

Det er noe med det å være. Være der, da eller nå. Kamelryttersken treffes ofte på ørkendyret på vei et annet sted. Hvor nå det måtte være. Snabelkamelen Wolfgang som er doningens fulle navn, er fornøyd med det, å være underveis et annet sted. Det har blondinen oppå også vært. Fram til nå. Nå er det andre stedet, her. Mens Patti Smith spiller 1959 på høytalerne og oppvaskmaskinen plasker i kjøkkenbenken. Den nye, den som kom inn sist vinter. Mens fruen selv var i utlendighet i egen by. Var da hun begynte innflygingen.

For den vinteren var ikke bare videreutdanning og opphopning av studiepoeng, den var også en landingsøvelse. Et ledd i prosessen. I å forstå seg selv og sin rolle her i livet.

Lakota-indianerne i Black Hills, South Dakota, USA, har sitt eget begrep for transkjønnede, og en egen plass i stammen for dem de kaller “Winyanktehca“, mennesker med to sjeler. Èn mannlig og en kvinnelig. De mener at gudinnen “Anog Ite”, (Double Face Woman) ga dem et valg ved fødselen, å leve i uttrykket til sitt biologiske kjønn, eller i uttrykket til det motsatte kjønn. En interessant tanke, for det gir en Winyanktehca mulighet til å bestemme selv, over seg selv. Anog Ite gir med dette tilbudet, denne muligheten, en mulighet til å se at mennesket kan ha flere kjønn, flere kjønnsidentiter, enn ” bare” kvinne, eller “bare” mann.

For indianerne betyr det at “Wakan Tanka”, “Store ånd” gir enkelte mennesker to sjeler, og mulighet til å velge mellom dem, at disse menneskene er hellige, og skal derfor behandles med en annen respekt, enn menneskene med èn sjel. Winyanktehca er med det medisinkvinne, hun kan være stammens åndelige rådgiver, shaman, hun har en spesiell rolle i kamp med andre stammer, som bærer og forvalter av skalpene og av stammens felles kultur. Hun leder an i seiersdansen, og i de andre dansene som stammen holder i løpet av årets syklus. Men denne rollen som medisinkvinne, som rådgiver for stammens råd og for høvdingen, gir også Winyanktehca et ansvar som hun må forvalte med omhu og omtanke. Ikke bare for seg selv, og sin egen sjelefred, men også for stammens ve og vel.

Dette er et tankegods, og en forståelse av transkjønnede som er fremmed for oss med vår vestlige, tokjønnede, kristne oppdragelse og verdensforståelse. En forståelse som går tilbake til urkirken og dens røtter i et asketisk tankegods som ikke er nedfelt i bibelen, men i uutalt kristen praksis og nedarvede tankeganger. Hvis man går til bibelen, til det nye testamentet, vil man i en engelsk oversettelse kunne finne at det i evangeliet etter Matteus er sagt at man skal ta hensyn til, og ære transkjønnede. I den norske oversettelsen er dette redusert til evnukker, uten annen referanse. Det gir påstanden om at “Det står i bibelen sånn og slik” et litt mer nyansert innhold, enn hva vi til vanlig tenker over.

Det siste årets hendelser, landingsøvelser, har gitt en dypere forståelse, innsikt i hva Lakota-indianerne ser i sine Winyanktehcas, eller Wintker som begrepet er forkortet til i dag. En forståelse som etterhvert også har innbefattet Kamelrytterskens innsikt i seg selv og i egen rolle som menneske og som yrkesutøver. Det å ha to sjeler, eller kanskje man skal si to forståelser av eget kjønn, egen kjønnsidentitet, kan være en svakhet, men også en styrke.

For man ser verden, og det som skjer gjennom to sett øyne, man argumenterer og forstår en ting fra flere sider, og man møter sine omgivelser både som kvinne og som mann. Noe som i et to-kjønnet samfunn er en utfordring. Selv om man er medisinkvinne og rådgiver i kamp, eller den som gir råd til de stridende, som navnet Ragnhild kan forstås å bety. Fra gammelnorsk ragn – råd og hild – strid.

Men en utfordring er også en mulighet, til å ta egne valg, stå for dem, til beste for seg selv og sine omgivelser. En mulighet til å ta i mot komplimenter og skryte av seg selv. Og la andre skryte av en. Noe ørkendyrbetvingersken har opplevd mye av i det siste, og som en annen medisinkvinne, Fjellcoachen, sier at hun skal ta til seg. Med den kvinnelige sjela si, den som vil være, og er, medisinkvinne og rådgiver. Den sjela som sier at nå skal du være her, nå, gi det som du som menneske har å gi, det som du har nektet deg selv og dine omgivelser så alt for lenge.

Eller det er kanskje først nå det er plass til å gi og være, Winyanktehca, far og mor, rådgiver for stammens eldste, og forvalter av stammens kunnskap?