Snedig. Om sammenhenger og forbrukermakt

Når man kommer med fakta i en diskusjon, kan man få beskjed om at man ikke må forvirre motparten. Med fakta. Noe blondinen med egen motorsykkel har fått erfare. Mer enn èn gang. Mulig det har noe med menneskets uvilje mot å endre inngrodde meninger. Som at blondiner som er store i kjeftamentet har i minste laget med forstand. På for eksempel dagens snakkis. Matvaresikkerhet.

Noen vil kanskje si at det er på tide. At det blir en snakkis. De sitter og lurer på hvorfor det har tatt så lang tid. For dette sa vi jo for 30, 40, 50, 60 år siden.  Dette med at alt henger sammen, at naturens kretsløp fungerer slik og slik, at tukler man med èn ting, vil det gi følger et annet sted. Derfor gjentar blondinen seg selv. Enda en gang.

Kvikksølvutslippene i Minamatabukta i Japan, skjedde på 1950-tallet. Offisielle tall sier at et femtitalls menneskeliv gikk tapt på grunn av store mengder kvikksølv i fisken fra bukta. Fiske i og rundt Minamata var forbudt i årtier etterpå.

Rachel Carson ga ut boka «Den stumme våren» – «Silent Spring» i 1963 om følgene av bruk av DDT og andre plantevernmidler. DDT ble forbudt i Norge i 1970, i USA i 1972. Etter sterke protester fra produsenten, som mente at DDT var helt trygt. Når forbudet var et faktum fortalte lederen for USA’s Environmental Protection Agency, at avgjørelser som å forby DDT, i det store og hele var politiske. Altså innrømmelse av at det ikke er fakta, men menneskelige oppfatninger som er avgjørende. Det han heller ikke sa, er at de multinasjonale selskapene som produserer og selger sprøytemidler, også er en del av opinionen, og at de i dag har politiske og økonomiske muskler av en størrelsesorden som langt på vei har gjort at USA har mye svakere lovgivning omkring matsikkerhet enn EU. Men det visste kanskje ikke direktøren den gang da. I 1972.

På 1970-tallet kom den «Grønne bølgen», med økologisk landbruk og kritiske røster til konvensjonelt landbruk, industrialisering av husdyrhold, monokulturer og kjemiske plantevernmidler. Da hadde man begynt å få innsikt i økosystemer og hvordan kjemiske forbindelser følger næringskjedene, slik at kritikken av kjemiske plantevernmidler hadde et seriøst, forskningsbasert grunnlag. Det var ikke lenger synsing. DDT-ens virkninger på for eksempel fugleegg var godt dokumentert. Det samme var det at DDT kan ha en halveringstid på opptil 30 år i jord. Man begynte å få tidsfrister for hvor lang tid det måtte gå mellom sprøyting og høsting, for å sikre at nytteplantene ikke inneholdt sprøytemidler eller rester etter nedbrytingsprosessene. Glyfosat (Round-Up) ble det store på bekjempelse av ugras. Ikke bare i åkeren, men også i hager, parker, veiskråninger osv.

Rundt 1990 begynte det å komme dokumentasjon på at Glyfosat ikke var så sikkert som produsenten Monsanto påsto. Halveringstiden kunne være opp til 90 dager, noe som er i lengste laget i mange grønnsaksproduksjoner, hvis man vil levere produkter uten sprøytemiddelrester.

Man begynte utover på 1970/-80-tallet også å se at ugras og skadedyr utviklet resistens mot de plantevernmidlene som ble brukt. Man måtte bruke større mengder og sprøyte oftere for å få ønsket effekt. Det førte til at man ikke bare fortsatte å forske på mer effektive midler, men man begynte også se på om nyttevekstene kunne bli bedre i stand til å tåle de økte giftmengdene. Noe som førte til genmodifisering, siden vanlig avl ikke gikk fort nok/ga ønskede resultater.

I 2000 begynte man i Norge å overvåke bruken av medisiner i dyreholdet. Også her så man utviklingen gikk mot mer bruk av medisiner. Allerede da kunne man påvise antibiotikaresistens hos bakterier hos kylling. At det har tatt 14 år før folk flest har tatt til seg denne kunnskapen, kan kanskje kalles snedig. Mer sannsynlig er det at denne kunnskapen har vært underkommunisert fordi man ikke ville skape frykt i befolkningen. Man vil jo at mat skal være ren.

Nå melder Nortura, Norges største salgssamvirke for kjøtt og fjørfe, at de i løpet av de neste to årene vil fase ut bruken av «Narasin», et middel som skal forebygge bakterierelatert sykdom hos kylling, og som gis rutinemessig gjennom foret.

Tar sin tid å endre rutiner. Og to år er lenge. I denne sammenhengen.

Det er desverre ikke alt mennesket har funnet på som er bra. For naturen. Mange av de kjemiske forbindelsene som kommer på avveie med utslipp fra industri og privathusholdninger, brytes ikke ned og blir ufarlige. De blir tatt opp i naturens kretsløp og vil etterhvert bli konsentrert i skadelige mengder, nettopp fordi de ikke brytes ned. Hverken i vann, luft eller i levende organismer. Noe blir midlertidig tatt ut av kretsløpet ved at de ikke blir utsatt for vær og vind, begraves i sedimenter på havbunnen eller på annen måte ikke går inn i kretsløpet. De stoffene som går inn i kretsløpet vil etterhvert bli tatt opp i levende organismer, og etterhvert som det organiske materialet beveger seg opp gjennom næringskjeden blir miljøgiftene konsentrert til slike mengder at de er skadelige. Kvikksølvutslippet i Minamatabukta er et eksempel. DDT i morsmelk et annet. Miljøgifter i spekket til sel og isbjørn et tredje.

Det er i dag mye snakk om forbrukermakt. Spørsmålet er om forbrukerne vil betale det ren mat koster? Amerikanske bønder har mye godt gitt opp. Monsanto, som sitter på rettighetene til mye av det såkornet som brukes i USA, saksøker alle som vil bruke eget såkorn, avlet av det såkornet de kjøpte året før. Av Monsanto. Og de vinner fram med søksmålene. Også mot forbrukere som mener at maten de kjøper ikke holder mål.

Det er makta som rår, sa kallen, han kasta ut katta.

Skeptisk? Helt greit, når man vet hva man er skeptisk til

Nå har hun klart det. Igjen. Blondinen med egen motorsykkel. Å rote seg inn. Og bort. I en av skeptikernes 

høyborger.

Bloggen «Saksynt». Hun klarte ikke å holde tunga bak tennene. Og la ut om sin skepsis til Monsanto og GenModifiserteOrganismer (GMO). Hun la også ut om plantevern, DDT i morsmelk, næringskjeder, alligatorer med forandringer i kjønnsorganene på grunn av miljøgifter i Floridas sumper, og om Loven om avtakende utbytteauke.

Fruen regner med at det var sistnevnte som fikk det til å flyte over for de ellers så sindige skeptikerne. For det kom spørsmål om hun kunne dokumentere sine påstander? Når hun da tar seg den frihet å spørre hva slags dokumentasjon vedkommende spørsmålsstiller ønsket, får hun ett svar som kan tyde på at vedkommende kanskje ikke var så sindig som fruen trodde. Ham om det.

Selv om blondinen er litt skuffet over at hennes agronomiske kunnskaper trekkes i tvil. Loven om avtakende utbytteauke var tross alt en bærebjelke i økonomiundervisninga på Vefsn Landbruksskole den gang da. På Agronomkurset 1981/-83. Sjekker man lenkene over her vil man se at loven fremdeles er god latin i økonomkretser rundt forbi i Mor Norge.

Når det gjelder DDT og lagring av plantevernmidler og miljøgifter i næringskjeden, var dette også tema i undervisninga på Landbruksskolen. I tillegg var det pensum i biologiundervisninga i ungdomsskolen. Det at DDT kan spores i morsmelk og at det ble forbudt i fedrelandet i 1970, var også pensum. Stoffet er fremdeles i bruk i enkelte Afrikanske land til bekjempelse av malariamygg. Sistnevnte er hentet fra Wikipedia, som etter sigende blir brukt som dokumentasjon i halvparten av avgjørelse i USAs høyesterett. Uten at det er et kvalitetsstempel i seg selv.

Avisa Nationen har denne uka et oppslag om at studier på fjellrev på Svalbard viser at reven har fått i seg miljøgiften Perfluoroalkylerte sambindingar (PFAS). Kamelryttersken tror at denne kjemiske substansen ikke finnes naturlig på Svalbard, og at den har kommet inn i fjellrevens økosystem via luft og vann, og at den har blitt konsentrert til målbare kvanta etterhvert som den har vandret oppover i næringskjeden. Det rapporteres også fra annet hold at sel og isbjørn inneholder målbare mengder med miljøgifter som ikke finnes naturlig deres habitat.

Nationen har også et oppslag om at gatekjøkkenkjeden McDonalds ikke vil bruke genmodifiserte poteter. Poteten er modifisert for blant annet å være bedre egnet til frityrsteking. Likevel vil ikke McDonalds bruke denne poteten. I USA.

Så var det disse GMOene. Og hva har den førnevnte Loven om avtakende utbytteauke med genmodifiserte planter å gjøre? Kanskje mer enn man skulle tro.

Norman Borlaug og hans «Grønne revolusjon» var ikke den suksessen som man skulle forvente. Blant annet på grunn av utfordringene med avtakende utbytteauke. For det har seg slik at når man dyrker for eksempel ris eller mais for den del, så har man en del økonomiske innsatsfaktorer som skal betales. I tillegg til lønn for strevet. Kjøper man mer gjødsel, som Borlaug anbefalte, vil plantene gi bedre avling. Men ikke i det uendelige. Setter man dette opp matematisk i en kurve vil man se at kurven for avling etter hvert vil flate ut, uansett hvor mye mer gjødsel man gir plantene. Kurven for utgifter til gjødsel vil stige og etterhvert vil kurvene krysse hverandre og man får et negativt resultat. Bonden må derfor finne balansepunktet mellom hvor mye gjødsel han kan kjøpe for å få en avling som gir ham fortjeneste. Man kan sette opp en slik grafisk fremstilling for alle innsatsfaktorene og dermed se hvor mye man må betale for å få et økonomisk overskudd av avlingen. Det var blant annet dette Borlaug hadde oversett når han dro i gang den grønne revolusjonen, at småbøndene han ville hjelpe, ikke hadde råd til gjødsel og plantevernmidler, og at deres mangesysleri med mange mindre arealer med forskjellige vekster var bedre tilpasset deres lokale økosystem. Over tid har man sett at det enkle er ofte det beste, og at småskalalandbruk kan være mer robust og levedyktig enn store monokulturer. Uten at det ene utelukker det andre.

Innføringen av store monokulturer (store arealer med bare èn vekst, for eksempel hvete eller mais) skapte etterhvert vansker med å kontrollere uønskede vekster, og man innførte kjemiske plantevernmidler for å holde andre planter og såkallte skadedyr unna åkrene. Et av dem var DDT som skulle ta skadeinnsektene. Disse utviklet etterhvert resistens (motstandskraft) mot både DDT og andre plantevernmidler. Noe som førte til bruk av andre giftstoffer eller høyere doser. Det viste seg også at plantevernmidlene ikke ble brutt fort nok ned til ufarlige substanser og at de fulgte næringskjedene og etterhvert ble konsentrert i de dyrene som står øverst næringspyramiden. Mennesker og rovdyr. Utslippene av kvikksølv i Minamatabukten i Japan på 1950-tallet var starten på bevisstheten og kunnskapen om virkningene av miljøgifter i økosystemene rundt om i verden. Både lokale system, som kvikksølvinnholdet i fisken i Minamatabukten, og globalt som funnene av PFAS i rev på Svalbard. I Minamata førte kvikksølvutslippene til flere dødsfall og fiske i bukten var forbudt i mange år.

Her hjemme var fisk fra Mjøsa lite anbefalt på 1970-tallet. Ikke på grunn av kvikksølv, men på grunn av fosfat fra industriutslipp og private husholdninger. Industriutslippene ble redusert/fjernet og fosfatholdig vaskemiddel ble forbudt brukt i bygdene rundt Mjøsa, og var starten på at det nå ikke selges fosfatholdige vaskemidler.

Det at ugras og insekter etterhvert utviklet motstandsdyktighet mot plantevernmidlene, gjorde at man begynte å tenke på måter å øke nyttevekstenes motstandsdyktighet mot plantevernmidlene. Det førte blant annet til genmodifisering av mais og andre matvekster.

Monsanto produserer plantevernmidlet Glyfosat, et middel som selges under produktnavnet Round-Up. Det er et systemisk middel som tas opp av bladene og som sprer seg utover i hele planten. Ved å modifisere et gen i mais, tåler maisplanten mer gift enn de andre plantene i åkeren. Maisen får dermed et fortrinn i konkurransen om vann og næring. Men det er usikkert om plantevernmidlene som brukes brytes fort nok ned til at maisen er sikker som dyrefòr og menneskemat.

En ting er spørsmålet om GMO-er er helseskadelige. Forskerne er ikke enige, og vi har for lite erfaring med GMO både som dyrefòr og som menneskemat.

Det som opptar mer, er den ytterligere belastningen på miljøet med plantevernmidler som brytes sakte ned og som dermed havner i næringskjedene rundt omkring.

En tredje side er Monsantos praksis med å saksøke bønder som vil bruke eget såfrø. Et søk på Huffington Post gir en del interessante lenker om disse rettsakene i USA.

Og så var det spørsmålet om troverdigheten når Monsanto, Bayer og andre firma i sammen bransje påstår at deres plantevernmidler og GMO er helt ufarlige og at de holder på med dette for å sikre mat til verden. Både Bayer og Monsanto er flere ganger tatt med buksa nede når de påstår at alt er i sin skjønneste orden. Det påsto BP også før de begynte sitt ukontrollerte drap på havskilpadder i Mexico-golfen. Fram til da var BP’s etiske standard gullstandarden i oljeutvinningsbransjen til havs. En standard som viste seg å ikke holde vann. Både BP og deres kontraktører ga en god faen i egne retningslinjer og sikkerhetsregler. Viste det seg. Etter at de hadde grillet over 400 havskilpadder.

Plantevernmidler og GMO underlegges strenge kontroller på hvor sikre de er å produsere, selge og bruke. Bivirkninger som spredningsfare og resistensoppbygging skal undersøkes. Det er relativt få laboratorier og forskningsmiljø som har kompetanse til å utføre slike undersøkelser. Man går ut fra at siden de er nøytrale og er avhengig av at de har et godt rykte, at de utfører slike undersøkelser på en redelig måte, slik at man stole på resultatene.

Samtidig må vi ha i mente at man biter ikke den hånda som gir deg mat. Det er en hverdagslig sak, som Karlson på taket sier, når han blir tatt med buksa langt nedenfor knærne.

Påstandene om at Bayer og Monsanto jukser med prøveresultater, henger sammen med praksisen om å saksøke bøndene for å bruke eget såkorn, lobbyvirksomhet som har ført til at USA har dårligere regulering av merking av GMO enn EU har og menneskets iboende tilbøyelighet til å være seg selv nærmest. Har man mulighet, så bruker man den til eget beste.

Det som bekymrer Kamelryttersken mest i akkurat denne saken, er skeptikernes tilsynelatende manglende kunnskap om sammenhenger i miljøet, både lokalt og globalt, og deres behov for å gå etter budbringeren i stedet for å sjekke selv.

Men det er jo også en menneskelig egenskap?

Arbeid, en meningsfull eller en verdifull aktivitet?

Mennesket har til alle tider arbeidet for å opprettholde livet. Det har gitt arbeid en status som det er vanskelig å forandre. I dag definerer vi arbeid ut fra hvor mye vi får betalt for de aktivitetene vi utfører. Vi trenger ikke lenger arbeide i vårt ansikts sved for å ha mat på bordet. Likevel er det forskjell på hvordan vi forholder oss til folk i arbeidsfør alder som ikke går i lønnsarbeid. Jeg er ikke så sikker på at uføretrygd er den beste medisinen for alle. Men jeg er jo heller ikke sikker på at nedleggelsen av gårdsbrukene på de psykiatriske sykehusene var så lurt. Arbeid adler mannen sier vi gjerne, i beste pietistiske og Lutherske ånd. Men vi glemmer ofte at arbeid er en meningsfylt aktivitet som holder mennesket i ånde med alle sine krav til utførelse og tilstedeværelse. Krav som i seg selv bygger helse. Spørsmålet er i hvor stor grad man bør arbeide og hvilke krav man skal stille til utførelsen.

Skrev blondinen med egen motorsykkel i kommentarfeltet på Facebook, etter å ha lagt ut et intervju med Jon Hustad fra Nettavisen med tittelen: «Alle kjenner folk som er uføretrygdede som de vet er friske»

Tittelen er i seg selv en provokasjon så det holder. Og temaet har vært diskutertKaravanseraiet.no mer enn èn gang. Og vil nok fortsette å være et diskusjonstema så lenge vi har så rause velferdsordninger som vi har.

Nå er det èn ting å sitte på sin ikke altfor brede bak og mene noe, når man har full jobb, ei inntekt over gjennomsnittet og full kontroll med både økonomi og helse. Noe helt annet når man sitter med ei inntekt på langt under gjennomsnittet, uten mulighet til å spe på med ekstra arbeidsinnsats. Fordi helsa ikke tåler det. Eller fordi velferdsforvaltningen har en kundebehandling og en regeltolkning som ikke oppfattes å være i samsvar med Folketrygdlovens §1. Også Forvaltningsloven kan det virke som blir tolket på ymse vis av nevnte forvaltningsorganer.

Likevel. Det er alltid nyanser. Hustad fikk anledning til å bruke de store bokstavene og dra sine synspunkter helt ut. Noe som er egnet til provokasjon, men ikke alltid til ettertanke.

For som Hustad påpeker, mennesket er tilpasningsdyktig og finner løsninger på de utfordringene det står overfor. I Øst-Berlin grov de en tunnel under muren, for å slippe unna kommuniststyret i den Tyske Demokratiske Republikk (DDR). I Palestina graver de tunneler under grensen mellom Sinai og Gaza-stripen for å omgå Israels blokade av innbyggerne i Gaza. Hvis du vil lan du få en Mercedes personbil inn i Gaza den veien. Hustad snakker om markedsmessige tilpasninger, og bruker liberalistiske vendinger når han gjør det. Uansett begrunnelse for menneskets tilpasning til omgivelsenes krav, står vi tilbake med at mennesket er av natur aktivt og har behov for meningsfylte aktiviteter i hverdagen for å opprettholde og helst bedre egen helse.

Den amerikansk-israelske forskeren Aaron Antonovsky (1923 – 1994) fant på 1960-tallet ut at mennesker med en sterk forståelse av sammenhengen mellom egen selvforståelse og omgivelsenes krav, var friskere enn de som hadde mindre opplevelse av denne sammenhengen. Han utviklet i sitt arbeid ny forståelse for forholdet mellom helse, stress og mestring.  Antonovsky bruker ofte begrepet «Sense of coherence», eller forståelse av sammenheng på norsk. Han kom på sporet av denne forståelsen etter et forskningsprosjekt om den mentale helsen hos middelaldrende kvinner. Det han fant var at kvinner som hadde overlevd konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig, hadde bedre mental helse enn sine jevnaldrende som ikke hadde opplevd Holocaust

Kanskje ikke så rart? For når man ser en mening med det man gjør, klarer å se en sammenheng, selv i den største menneskelige fornedrelse, da har man en styrke i seg selv. En styrke man bruker for å overleve. Overlevelsesdrift kan man kalle det. Men man må ikke oppleve så ekstreme ting for å kjenne på hva som gir mening. Man ser det i dagliglivet, hvordan man oppfatter hva som er viktig for seg selv. Med det er vi over til en av guruene i Ergoterapien, Gary Kielhofner. Her i Vinkenes 2008:

Arbeid er et begrep som har forskjellige betydninger avhengig av hvilken kontekst det benyttes i. Kielhofner (2001) mener at arbeid er en produktiv aktivitet, som gir et produkt i form av en vare eller en serviceytelse. Disse produktene kan være bruksgjenstander, kunstgjenstander, viten, hjelp, informasjonsutveksling og beskyttelse. Han mener videre at arbeid henger tett sammen med menneskets overlevelsesbehov fordi det er via arbeid de fleste får tilgang til de ressurser de trenger og/eller ønsker for å leve. Aktiviteter som fører til økt evne til produksjon, dvs skolegang, læretid eller studier er også knyttet opp mot begrepet arbeid i følge Kielhofner. Han sier også at mange former for arbeid involverer uformell utveksling av hjelp og assistanse (Kielhofner 2001, Redzovic 2008).

I dag tenker vi ofte lønnet arbeid når vi bruker begreper som arbeid eller jobb. I dagens Norge har vi har vent oss til at når vi snakker om arbeid at det er hardt, meningsfullt og at det betaler husleia. Vi har også vent oss til at andre aktiviteter enn lønnsarbeid er ikke like meningsfylte eller verdifulle. Det er viktig fordi mennesket i uminnelige tider bokstavelig talt har arbeidet i sitt ansikts sved for å tilegne seg det som trengs for å opprettholde livet. Og fremdeles gjør det over store deler av jorden. Våre norske, rause velferdsordninger er av ny dato, for en stor del innført de siste tredve – førti årene. Fordi vi har en sterk solidaritet og likhetsfølelse i landet vårt. Det var ikke uvanlig at husmannen var Høvedsmann på Lofotfisket, og hadde Husbonden som rorskar. Det gjør at vi fremdeles føler oss likeverdige. Adel og rikfolk var det lite av.

En fordel under oppbyggingen etter krigen, men kanskje ikke den samme fordelen i dag? Hvor vi har mer penger mellom hendene enn vi har godt av. Der har faktisk Hustad gode poenger, som krever noen tankeøvelser før man avfeier dem som liberalistisk tøv.

Byråkratisk forvaltning av velferdsgoder krever at byråkraten kan mer enn å heve lønn. Politikerne må her ta sitt ansvar med ikke bare forfølge egne fromme ønsker, men også gjøre mer for å forstå naturlige menneskelige tilpasninger til de forordningen de vedtar.

Det snakkes mye om at man må stille krav til den eller den. At man ikke bare kan betale ut sosialhjelp og trygd uten at mottakeren yter gjengjeld. På et eller annet vis. For alle kan noe. Spørsmålet er om den enkelte som kan noe, ser at h*n kan noe? Og blir oppmuntret til/veiledet i selvforståelse, innsikt i egne grenser. Tror vi har langt igjen her, før vi kan si at vi har ytelser som står i stil med det enkeltmedlemmet i samfunnet yter, hvor vi har et samfunn som tar enkeltindividets muligheter på alvor?

Referanser:

Antonovsky, Aaron, 2012, Helsens mysterium, Gyldendal akademisk, Oslo

Kielhofner, G., 2001, Ergoterapi – det begrepsmæssige grundlag, FADL’s Forlag, København

Redzovic, S. 2008, Nærværs og fraværsfaktorer i arbeidsmiljø. Forelesning på Videreutdanning i arbeidsdeltakelse, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim

Vinkenes, R. 2008, Hvordan påvirkes de ansattes fravær av arbeidsmiljøet i Hjemmetjenesten? Masteroppgave i Organisasjon og ledelse, NTNU, Trondheim

Selvkritiske broilere? Med fjær, eller uten

Tenkende hjørne

«Working on the Highway», The Boss rocker stua.

Tenkende hjørne
Tenksomt hjørne

Mens blondinen med egen motorsykkel sitter i sitt tenksomme hjørne.

I hine, om ikke så hårde dage, den gang Arbeidernes Kommunistparti (Marxist-Leninistene) sto på krava, tok de også selvkritikk. Indremedisin administrert utvendig. Innad sto man på krava om væpna revolusjon.

«Hardt arbeid adler mannen» er et ordspråk som kom i kjølvannet av Luthers utlegninger av den hellige skrift. Sammen med: «Den gud har gitt et embede, har han også gitt forstand». Selvkritiske kan man kanskje ikke beskylde reformatorene etter salig Martin Luther for å være. Men vi kan være rimelig sikre på at den lutherske kirke har formet samfunnet vårt. På godt, som på vondt.

Mens da sosialdemokratene som overtok etter embedsmannsveldet, nok er selvkritiske (i de tilfellene det passer med indremedisin administrert i passe mengder på utsiden av den politiske pyramiden).

Men det er noe med pendler, som jo dette egentlig er. Motepregede meninger om hvordan samfunnet skal styres. Mest mulig etter det regjerende partis hode.

Med en samfunnsøkonom på toppen må man jo forvente at det er de økonomiske aspektene ved samfunnet som vektlegges av styresmaktene. Og at det er folk med økonomisk bakgrunn som går inn i poltikken. Som det før var de med teologisk embedseksamen som tok på seg den tunge oppgaven å rettlede den gemene hop.

At det er statsvitere i styrer og ting er heller ikke så rart, og da er jo Erna Solberg rett kvinne på rett plass. Med både statsvitenskap og økonomi i fagkretsen. At hun har vært heltidspolitiker siden sin siste universitetseksamen i 1988, tar vi ikke så tungt. Hun tar jo bare mål av seg å overta etter en sosialdemokratisk samfunnsøkonom, og til det trengs det ikke praktisk arbeidserfaring fra den lokale filetfabrikken. Kan man være tilbøyelig til å tro. Det holder sikkert lenge å ha vært broiler. Politisk sådan. Ikke sånn som har fjær på. Før den fortæres med ris og salat ved et av de tusen kjøkkenbord.

Sist uke var Kamelryttersken på kurs sammen med lederen for Opplysningskontoret for egg og fjørfe. Som samme dag var selvsamme opplysningskontor på riksdekkende radio og fjernsyn i anledning at Fremtiden i våre hender kritiserte at de hadde utarbeidet en kokebok for bruk i skolen. Læreverk som miljøvernforkjemperne kalte det. Kristin Halvorsen var også med. Men de hadde begge en tapt sak. Et opplysningskontor av denne sorten har èn oppgave. Statlig pålagt sådan. Å opplyse om egg og fjørfe. Helst også om hvordan dagens høns og kyllinger har det. Men det blir mest om hvordan egg og kjøtt skal tilberedes. Fru Halvorsens oppgave er å se til at skolebøkene holder seg innenfor rammene til læreplanverket.

Tamt. Er nok et dekkende ord om den delen av debatten NRK sendte. «Det er debatten før og etterpå, som er interessant» kunne Lederen for opplysningskontoret fortelle. Og det har hun sikkert rett i.

Kanskje ikke så rart, for broilerne har akkurat plass til seg selv i kyllinghuset sitt. 19 stykker på ei dobbelside av VG. Ikke rart de blir tamme. Sikkert derfor politikere med mange runder rundt nærmeste høyere lærested kalles broilere. For inn på lærestedet kommer de vel ikke, for der har jo ikke en gang studentene armslag. Forhåpentligvis får de bedre plass når de får eget kontor på tinget, og kan bruse med fjæra der.

:oops: Det gjør vi jo ikke lenger. Kamelryttersken iler til med en selvkritisk korreksjon. Det var selvsagt en gang i urtiden politikerspirer uten annen erfaring enn skolebenken ble kalt broilere. I dag har kanskje kyllingen du finner i disken hos den lokale matpusheren, mer erfaring med «The real Life», enn sine skjebnefeller fra den gang? Selvkritikk tar de kanskje også?

 

 

Holdninger

Resirkulering er noe blondinen med egen motorsykkel, PMS og sterke abstinenser har sansen for. Hun har lenge tenkt på et blogginnlegg som ble lagt ut høsten 2010 om holdninger, og som ble litt aktualisert av gårdagens innlegg om negative tanker. Hvor også egne og opplevelsen av andres holdninger var noe av det som ble tatt opp. Det at man uforvarende kan utløse holdninger hos andre mennesker som man ikke trodde var der, men som kommer til syne i all sin utemmede velde ved gitte anledninger.

Holdninger

ble første gang postet 26. oktober 2010, her i en lett forkortet utgave.

Er noe med holdninger. Vi vil gjerne vite at vi har så gode holdninger overfor hverandre. At mine holdninger er politisk korrekte og det er de holdningene vi bygger landet på.

Helt til vi møter vår egen frykt for det ukjente. Plutselig står vi overfor et menneske som ikke oppfører seg slik vi mener at mennesker fra et møblert hjem oppfører seg.

Det å ha en grunnholdning til sine medmennesker som er forankret i positive verdier, vil vi tro alle har. Likevel kan man møte holdninger hos oppegående mennesker som ikke er særlig gjennomtenkte. Noen ganger kan forankringen av holdningene i det vi vanligvis kaller positive verdier være en utfordring å finne.

Eller er det en forenkling av realiteten og av det man møter som man oppfatter som totalt på vidotta? Kan det være at noen trenger en runde eller to med seg selv for å plassere egne holdninger til bestemte grupper mennesker eller enkeltmennesker? At man lever i en slags boble, hvor man slipper å bli utfordret av mennesker fra andre kulturer eller annen seksuell legning? For bare å nevne to grupper som ofte utfordrer vår oppfatning av egne holdninger.

For vi tenker til vanlig ikke på at vi har holdninger til det meste. Vi trenger ikke reflektere over hvordan vi skal møte en innvandrer eller en muslim, fordi vi møter dem ikke. I tilfelle så er det på gata, hvor vi passerer dem tilfeldig. Om vi ofrer det en tanke er det vel også tilfeldig? For er det noen som går rundt og konstant tenker at innvandrere er sosialklienter og tar alle jobbene våre? Eller tenker at muslimer slår kona og er terrorister hele gjengen?

Noen er det kanskje, men langt de fleste av oss tenker ikke så langt, fordi det er et tilfeldig møte og hva man skal ha til middag er viktigere. Eller at minsten må ha nye sko, igjen.

Er ikke før vi står overfor et menneske med en annen kulturell bakgrunn, eller en problemstilling hvor mennesker med andre oppfatninger enn oss er involvert, at vi bevisst begynner å tenke på hvordan vi skal forholde oss til det mennesket eller den problemstillingen.

Som når Kamelryttersken skulle i to måneders studentpraksis under Ergoterapistudiene, og fikk en veileder med et navn som ikke var norsk. Og heller ikke Europeisk. Dama hadde knapt nok truffet, langt mindre snakket med mennesker som ikke så europeiske ut. Da ble det å ta noen runder med seg selv, “Hvordan takler jeg å ha en veileder med en annen kulturell bakgrunn enn jeg?”

Det gikk bra, veldig bra, og det ble flere, gode samtaler om forskjeller mellom den norske virkeligheten Kamelryttersken kjente og den utenlandske, som veilederen var oppvokst med.

Derfor blir det ikke så enkelt som en tidligere kollega sa det. “Holdningene er der, de må du bare leve med”. Ja, holdningene er der, men ofte er de ikke gjennomtenkte, og de forandrer seg med økende kunnskap om det eller de menneskene man møter. Eller forandrer ikke holdningene våre seg med økende forståelse for samfunnet vi lever i?

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Alle veit jo det

Kari Bremnes versjon av Leonhard Cohens “Everybody Knows” har husert i Kamelrytterskens blonde hode de siste dagene.

Alle vet at terningen, den er fikset.
Alle krysser fingre kaldt og kjapt.
Alle vet at krigen nå er over.
Alle vet de snille, de har tapt.
Alle vet at alt var avtalt spill.
Den som er rik får mer og mere til.
Det er sånn det er.
Alle veit jo det.

Alle vet at skipperen er gått på fylla.
Alle vet at skipet ikke tåler sjø.
Alle går og føler seg ganske ute,
som om bikkja eller faren var død.
Alle vet  kreditt er dyrt og hellig.
Alle vil bli bedt ut på Bagatelle
i Bygdøy Allé.
Alle vet jo det.

Alle sammen vet det er meg du elsker.
Alle sammen vet at det er sant.
Alle sammen vet du har vært trofast,
bortsett fra en og anna natt iblant.
Alle vet at du har vært diskret,
men det var så mange folk du bare måtte se
med klærne av.
Alle vet jo det.

Alle vet jo det, alle vet jo det.
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.

Alle vet jo det, alle vet jo det.
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.

Alle vet at det er nå eller aldri.
Alle vet det er enten meg eller deg.
Alle vet at det gir deg evig liv,
hvis du bare kan få gitt det ut.
Alle vet at ordningen er skitten.
Gamle Ahmed vasker fortsatt dritten
på ditt arbeidssted.
Alle vet jo det.

Alle sammen vet at Pesten kommer.
Alle sammen vet at den sprer seg kjapt.
Alle sammen vet den nakne mann og kvinne
var et vakkert bilde som gikk tapt.
Alle sammen vet det er forbi,
men det er montert en måler under senga di,
som viser klart og greit
det alle sammen vet

Og alle vet at du har fått problemer.
Alle vet hva du har tålt av gru,
fra et blodig kors på Golgata
til strendene i Malibu
Alle ser det hellige hjerte blør.
Folkens, kom og se det før det dør.
Nå skal det skje.
Alle vet jo det

Alle vet jo det, alle vet jo det.
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.

Alle vet jo det, alle vet jo det.
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.

-----------------------------------------------------------
Artist: Kari Bremnes
Norsk tekst: Håvard Rem

Original : Leonard Cohen
Teksten er hentet herfra

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D


Regjeringen flytter

Den norske løve 5x8

Karavanseraiet.no fikk i dag en pressemelding om at regjeringen skal flytte all sin virksomhet til Sør – Georgia. På grunn av Sør-Georgias spesielle status som kulturminne må det tas hensyn med tanke på miljøet. Den gamle bestyrerboligen som i dag er museum, skal bygges om til statsministerbolig, med den standard den hadde når den sto ferdig i 1916.  Fabrikklokalene som ble brukt til hvalslakting skal restaureres til den standard de hadde når virksomheten ble lagt ned, og skal brukes til åpne kontorlandskap for alle, også statsministeren.

Flyttingen begrunnes med den økende terrorfaren og det generelle trusselbildet i samfunnet.

Regjeringens pressetalsmann Steinar Heimfos forteller i pressemeldingen at også all annen politisk virksomhet skal flyttes til Sør-Georgia, inklusive partipolitikk ned til kommunenivå. Dette for å motvirke eventuelle overgrep og annen uønsket adferd fra politikerne overfor medlemmer av det annet kjønn og mindreårige. Både i lokalmijøet og i internasjonale sammenhenger.

Videre kan skal alle departementer  og  behandling av innvandrersaker flyttes til henholdsvis Bjørnøya og Jan Mayen.

Øyene vil få forsyninger fra fastlandet to ganger i året. I tillegg vil det være tilgang til fiskestenger slik at de har mulighet for fersk mat. Det vil også bli tilgang til et enkeltskudds jaktgevær på hver øy i tilfelle angrep av isbjørn og for å jakte sel.

Regjeringen håper med dette å forebygge flere terrorangrep og effektivisere saksbehandlingen i statsforvaltningen

 

Trur dåkk ho va bli’spent, kjerringa?

img_5848 30x20

Nei, ho va rimelig opp i da, og lite telsnakkan der ho sprang tuilling mellom bua med verktøyet og stua. Før hu sku fløtte klokk’kassen frå eine veggen tel ander veggen. Og den kassen ha ho då fløtta på før? Aleina?

Men denne gången då sku han ikkje. Ikkje førpint om ho fann hollan tel skruvan med eine handa, mens den andre gjorde sett beste med å holde kassen bein og på plass. No va gode råd dyr, før klokka va kvart på halv kveldsvakt og ho ha førbainna se på at klokka og kassen sku på plass før ho sprang på jobb.

Ner i bua og tel med skjærfil og anna fil. Her sku den skruvjæveln te pers. Opp igjen med to skruva uten hau som sku inn i hollan i veggen, sånn at kassen kunne henge på dem. Nei men trur du ikkje f… at det va femmillimetra ho ha skjært hauet a, og hollet va fire? Ner igjen. Der fann hu en firemillimetring som hadde lura seg godt ner i eska, Han ville ikkje bi haulaus i så ung alder meinte han. Optimisten.

Opp igjen, jau, den her gongen gjekk det, så ho kunne spenne på se et telfreds smil og være sett vanlige bli’spente jeg på jobb den dagen òg :-)

Ei anna som kanskje ikkje e så bli’spent før tida e Mirasipani, Ho vart tapt attom en port, med han som ville antastes på hi sia. Så no sett ho der og lure på “Ka no?” Kamelryttersken reste berre på hauet a ungdommen og sei at “E da sånn laga, då bi da sånn”.

Nån som kan hjelpe tøtta sånn at ho bli’spent og trivelig å ha i husan? Og sånn at ho unngår fleire katastrofe?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Teori og praksis, politikk og sånn

Nå i helga sto Universitetssykehuset i Akershus (Ahus) fordi dataanlegget var nede. Man fikk ikke ut opplysninger om pasientene fra systemet, for eksempel hva slags medisin den enkelte skulle ha. Sykepleiernes mantra om “Rett medisin til rett pasient til rett tid” ble satt kraftig på prøve de fjorten timene data’n var nede.

Kamelrytterskens moderlige opphav var ikke bare lett fortørnet når hun så dette på nyhetene søndagskvelden. “På kysten har de systemer for å holde fyrlyktene i drift, selv om skipene har radar og alskens moderne elektronikk å navigere etter. Men de klarer det ikke på et sykehus?” Hun hadde sett på Hurtigruta hele helga og hvordan de navigerte opp og ned kysten. Og ja, Kystverket holder fyrlyktene i drift og har back-up systemer i tilfelle en faller ut. Mens da et sykehus på land lammes totalt av en datafeil. Og det vi som publikum ser er et system som ikke har rutiner for oppfølging av medisiner og pleie uten dataskjermer. Det papirløse kontor heter det visst.

Fagforeningen Delta gikk ut nå og slår alarm om Helsefagerbeiderutdanninga. Vi kommer til å mangle 40.000 Helsefagarbeidere i 2030, men bare 13.000 Sykepleiere kan de fortelle. Og legger i samme farta skylda på utdanninga. Kristin Halvorsen er ute og mener at det må bli mer samsvar mellom teori og praksis. At det elevene lærer på skolen må henge sammen med det de lærer ute i praksis. To dager teori og tre dager praksis er fru Halvorsens resept. Javel? Den medisinen er allerede foreskrevet og gir liten virkning er Kamelrytterskens erfaring fra utdanning av framtidige helse- og sosialfaglige arbeidere.

Men medisinen er god den, på papiret og på Stortinget. Og ville gitt oss enda bedre Hjelpepleiere for tyve – tredve år siden. Vi har en helt annen ungdom som skal ta utdanning i dag. De som er ut og skal ta videregående utdanning i dag, har helt andre forestillinger om det å pleie syke og hva en atraktiv jobb skal innebære enn hva Kamelryttersken og hennes generasjon hadde. Vi var innstilt på at vi måtte gå gradene, skaffe oss praksis, gjøre alle drittjobbene før vi fikk ansvar og kunne gjøre den jobben vi utdannet oss til.

Fagforeningen Delta sutrer om at lærlingene må vaske kopper og tørke dritt.

-Elevene blir typisk satt til å vaske opp etter måltidene eller andre rutineoppgaver. Ingen har tid til å vise dem at helsefagarbeidere gjør mye, mye mer enn å vaske opp og skifte bleier. Istedenfor å motivere elevene til yrket, så drepes isteden lysten deres,

sier Jette Dyrnes, leder for helsefagarbeiderne i Delta i følge VG-nett

Ja, men koppvask og bleieskift er faktisk nødvendige oppgaver, og noen må faktisk gjøre de jobbene også. Det er nå en gang slik at skal man ha tid til de interessante arbeidsoppgavene, må man kunne rutineoppgavene så godt at de går av seg selv. Man skal ikke være nødt til å bruke tid på å tenke på hvordan man tar et helskift på en sengeliggende pasient. Man skal vite hvor sengetøyet er, man skal vite hva man trenger av laken, kladder, vaskeklut, pussbekken, vaskevannsfat osv før man begynner på stellet.

Rutineoppgaver må gjøres så ofte at det kan man, man må ikke bruke energi på å tenke gjennom hvordan de utføres. Og det er drill, pugg, repetisjon, sånn er det bare.

Selvsagt skal elevene og lærlingene ha opplæring i alle de andre arbeidsoppgavene også. Men likevel er omsorg og pleie det som er hovedoppgaven og det elevene må lære først skal de ha forutsetning for å kunne utføre de andre oppgavene sine.

For det er noe med å ha en basis å arbeide ut fra. Jevnt over er de sykepeleirne som har en bakgrunn som Hjelpepleier de som gjør den beste jobben med pasientene. De kan det med pleie, omsorg og empati som pasienten har behov for. Rett og slett fordi de har gjort og kan alle rutineoppgavene. De tar et helskift på strak arm istedet for å rope på en Helsefagarbeider som ikke er der. Hjelpepleierne/Helsefagarbeiderne er på vei ut av sykehusene fordi Sykepleierforbundet vil ha inn flere sykepleiere. Som ikke vil ta rutinearbeidet, fordi de vil sitte ved en skjerm og gjøre interessante, sykepleiefaglige oppgaver. Som de sykepleierstudentene som skulle få drive en enhet i hjemmesykepleien i en praksisperiode på 8 uker. Kjempebra syntes sykepleierne på enheten, da kan vi komme ajour med alt det vi ikke får tid til ellers. Det gikk bra i tre uker. Da trakk studentene seg. Det var ikke nok relevante sykepleiefaglige arbeidsoppgaver. Enhetsleder som selv er sykepleier, tok av så det holdt. Slike avtaler ble det ikke snakk om mer, pluss da de adjektivene som ikke egner seg på trykk, selv ikke på Karavanseraiet.no.

Her er vi ved sakens kjerne. Hva er det dagens helsefagelever/-studenter forventer når de kommer ut i praksis og senere ut i arbeid? Kamelryttersken tror de forventer seg en kremjobb ved et tastatur fra tolv til to inklusive en times matpause. At jobben avlønnes på lik linje med Sentralbanksjefen er en selvfølge. Kamelryttersken tar kanskje feil, men må ved nærmere ettertanke innrømme at sist hun tok feil måtte ha vært i 1922

Flere synspunkter på Fru Halvorsens resept for bedre og flere Helsefagarbeidere? Kanskje foreskrive henne en daglig dose av Kierkegaards ord om Hjelpekunst?

Blogging, rangering og effekter

Überst.net er en liste over det beste fra nettet (ifølge dem selv). Av de hundre beste bloggpostene det siste året som de har listet opp pr 4/5 – 2011, er nitti av dem postet på Karavanseraiet.no. Rankingen til hver enkelt post vises som et tall i en blå boks i den høyre spalten. Karavanseraiet.no’s ranking vises på samme sted på forsiden. Blondinen selv er ikke så rent lite kry av å få en slik tilbakemelding for sine timer med å bygge opp Karavanseraiet.no til å bli en god og lesbar blogg som folk kommer tilbake til.

Kamelryttersken har vært inne på det noen ganger rundt forbi, at blogging er et uttrykk for menneskets behov for å bli hørt og sett. Blogglister er likedan et uttrykk for menneskets konkuranseinnstinkt, hvem som er best, størst eller flottest. Det er grunnen til at fruen har satt inn en slik poengboks. Et høyere tall vil fortelle leseren at det er mange som likte akkurat denne posten, og det fører til at flere leser den. Og ikke bare en enkelt post. Over tid vil det også føre til at mer av bloggen blir lest. Løssalgsaviser opererer på samme måten, de reklamerer med x-antall solgte aviser i løpet av en periode. For eksempel sist år.

Det er mange blogglister rundt forbi i cyberspace, noe mer profilerte enn andre. Enkelte har en klar komersiell profil, noe som gjør at en blogg som denne ikke kommer opp. Diskusjoner om lesertall og om det kjøres underliggende programmer som genererer klikk vil det alltid være. Mennesket er som det er og konspirasjonsteoretikere vil alltid finne noe å spinne sine teorier om. Vil tro at om en fjorten dagers tid, er det like mange teorier rundt Bin Ladens død som det er rundt Twin Towers katastrofen 11/9 – 2001.

Men sånn er det bare.

Hadde vært artig å fått betalt for å sitte og fabulere over tastaturet, men det har hittil blitt satt på vent. Var en blogger et sted som mente at man ikke skulle tenke fortjeneste når man startet en blogg, men heller tenke langsiktig og bygge seg opp en basis. I form av bloggposter, lesere og ikke minst lenker fra andre nettsteder. Viral advertising som det gjerne kalles. En effekt som Donald Trump & co benyttet seg av i sin kampanje om å så tvil om Barack Obamas legitimitet som amerikansk president. Og det fungerte, 1 av 4 amerikanere tror i dag at Obama ikke er født i USA og dermed ikke var valgbar som president.

Kamelryttersken på sin side har ikke de ressursene som Trump & co har til å markedsføre sine meninger om hvordan man løser verdensproblemene og innfører varig fred over hele jordkloden. Hun har sin PC, sin lønn som helsearbeider og bruker sin tilgang til verdensveven som best hun kan. Og koser seg med at hennes meningsytringer blir lagt så mye merke til som de blir :)

Fruen kjenner på at bloggingen gir noe, at hun over tid klarer å formulere seg selv og sine tanker på en bedre og mer forståelig måte. Kankje glattere og mer spiselig for de som leser og også bringer videre det hun skriver via Facebook og Twitter. Det har med skrivingens natur, at man lærer seg ordene/språket og setter dem sammen litt bedre for hver gang. Blir det samme som med å kjøre motorsykkel. Motorsykkelen krever at du er DER, NÅ, den krever at du er 110 % fokusert på veien og på kjøringen. Det gjør at det å kjøre motorsykkel er med å utvikle førerens evne til å konsentrere seg, holde fokus på oppgaven. Er derfor Karavanseraiet.no ikke bare er en logg om motorsykkelkjøring og samfunn, men også om helse OG personlig utvikling.

Hva med deg? Syns du det er greit med slike blogglister og rangeringer av nettsteder? Skal blogging overlates til bloggere som skriver om sminke, smykker og andre luksusartikler/-vaner? Skal vi la kapitalmakten få bestemme hva vi skal lese både på nett og i trykte media?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

 

Skeptisk? Jeg? Langt derifra

Kamelryttersken har en last. Filmer med kjekke menn. Clintern, George Cloney, Bruce Willis, Will Smith for å nevne noen. Og da blir det gjerne mye unødvendig voldsbruk før Gutta Boyz har redda verden og fått prinsessa og iallfall halve kongeriket i belønning. Sånn som i går kveld. “Die Hard 4” med Bruce Willis på hvert eneste bilde, noe blondinen ikke har noe i mot, snarere tvert om ;) Og siden det var en komersiell kanal som ikke gjør noe gratis, var det reklame så det holdt mellom drapene. Og da swappes det vilt i heimen, alle 20+ kanaler sjekkes for flere manneben. Som sjelden er der, bare mer reklame :evil:

Inntil blondinen havner på et innslag med kjekkaser som viser seg å være reklame for Dove for men. Mannfolk har jo også hud de må ta vare på må vite. Ikke bare vi sylfider

Men sånn reklame kan være så mangt. Fruen driver med det selv, når hun skal ha seg arbeid, gjennomarbeidet CV og søknad med et profesjonelt tilsnitt. For å selge solid kompetanse og profesjonalitet på et fagfelt hvor det er mange om beinet.

Er andre som gjør dèt også. Bruker profesjonalitet og fagkunnskap for å selge et produkt. Men i motsetning til fruens dokumenterbare kompetanse, er det så som så med dokumenterbar effekt når folk med sansen for lettjent kronasje bruker virkemidler som har dokumentert effekt på innholdet i folks lommebøker.

Trua har hjelpt så mange, sier et gammelt ord, og noen ganger må man ha ei sterk tru for å tro at ting fungerer slik salgsapparatet sier det gjør.

Blondinen har vært mye innom alternativer til A4-skjemaet opp gjennom. Alternativt landbruk, det vi i dag kaller økologisk landbruk, alternative behandlingsformer og sånn bort gjennom. Men det som slår fruen er trua som følger med. Enten det nå er maursyre i siloen eller kunstgjødsel. Maursyre er no herk, og det å bruke noe som man ikke kan vaske hendene i byr fruen i mot. Men den har dokumentert effekt på konservering av gras i en silo. Forutsatt at man ellers gjør det som må gjøres under legginga av siloen. Jevn og rask tilførsel av gras, tett silo, godt press på toppen til slutt.

For det er akkurat det, at det er sjelden at ètt virkemiddel har effekt alene. Forholdene må legges til rette for at virkemiddelet skal fungere. Dette vet reklamebransjen alt om. Og bruker for det det er verdt. Og vel så det.

Det er her menneskets evne til å tenke kommer inn. Og vår evne til å bruke kunskapen vår når vi blir utsatt for massiv påvirkning fra storkapitalen og alle de som vil tjene til livets opphold på vår godtroenhet. For det er vi, selv om vi helst ikke vil innrømme det når vi står og kjøper Lurium og Slangeolje.

Skeptikerne som elsker å sette alskens lure duppeditter på dagsordenen har også ei tru, på fakta, at bare alt som kan dokumenteres med doble blindtester er holdbart. Alt annet er humbug. Men er det så enkelt? Blir Kamelrytterskens reklame for seg selv lest og tatt hensyn til på et faglig grunnlag? Eller er det arbeidsgivers magefølelse som avgjør hvem som får jobben? Forskning viser at det i de fleste tilfeller er det siste, at det er arbeidsgivers eget bilde av sin nye arbeidstaker som er avgjørende, ikke faglige kvalifikasjoner.

Det samme gjelder for oss som forbrukere, førsteinntrykket har alt å si, selv om magnetarmbåndet vi kjøper ikke har dokumentert virkning og kanskje også selges med villedene informasjon. Pernille Nylehn har en fin en om akkurat det

Det er sundt å være skeptisk, men er det like sundt å være mer katolsk enn paven?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

 

Gi meg de rene og ranke

“Kampa”, Klassekampen har utvikla seg en smule siden blondinens mer progressive dager. Det har forsåvidt også blondinen, som har bytta ut Gateavisa med Nettavisen, mens da det faderlige opphav har gått andre veien, han har suplert Avisa Nordland, Nationen og Dagbla’ med nettopp Klassekampen. Gateavisa har i dag som førstesideoppslag en artikkel om hvordan beskytte sitt digitale privatliv. Dagsaktuell mener fruen som kan fortelle at den artikkelen finner du her

Kampa har i dag på lederplass en oppfordring om å fortsette kampen mot Datalagringsdirektivet (DLD) med demokratiske midler. Selvsagt må den kampen fortsette. Vi kan ikke ha et samfunn hvor bevis for eventuelle lovbrudd samles inn på forhånd. I Orvells “1984” gjør man nettopp dette, lager bevisene først, og lar hovedpersonen henge seg i dem etterpå. Orvell satte det på spissen, men du verden så godt han traff. Er tross alt 60 år siden han skrev “1984” og med DLD har vi tatt et kjempeskritt i riktig retning. Hvis det er tankepoliti, nytale og sentralstyrt tankegang vi er ute etter.

Skremselspropaganda? Langt fra. Teknologien er der i dag, vi har politikere og forvaltningsorgan som gjerne driver overvåking, vi mangler bare at noen setter det ut i livet i samma skala som i Orwells framtidsskremselsvisjon. De som hevder noe annet er i beste fall kunnskapsløse som bloggeren Vox Populi viser her

Jon Wessel-Aas og flere med ham har uttalt at de vil ta innføringen av DLD til rettssystemet. Javel? Hvilket rettssystem? Norge har ikke noen forfatningsdomstol som for eksempel Tyskland. Å dra saken til Strasbourg og menneskerettighetsdomstolen kan kanskje være en løsning, men det blir med en bismak av dårlige tapere. Selv om saken i seg selv er god. Man har prøvd alle mulige demokratiske virkemidler inkludert å stoppe saken i Stortinget. Tror vi skal la det stoppe der.

Vox Populi har med knefallet Høyre gjorde for Pikenes Jens i Stortinget nå nettopp offentlig frasagt Høyre sin stemme. Og det er flere med ham som sier det samme. Får håpe at de dermed stemmer blankt ved neste valg.

Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.

Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi meg de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel her efter sin egen skikk.

Gi meg de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige
smil.

Ja gi meg de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blant
dere er kalt.

Rudolf Nilsens (1901 – 1928) “Revolusjonens røst” bør fremdeles være en rettesnor for de vi velger til å styre landet. Kanskje vi burde stemme blankt ved neste valg? Kanskje det vil fortelle makteliten at vi, “Vi ere en nasjon vi med” og at vi også har krav på rettssikkerhet selv om vi er mer enn en alen lange.

 

Karavanseraiet.no er nå i sitt tredje år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Lang vinter og skeptisk integritet

Han har vært lang, vinteren, veldig lang. Helt fra oktober/november og framt til nå har vi hatt frost og snø. Fimbulvinter snakket Hege om på Livet leker her tidligere, og på et vis ja, for selv om denne vinteren ikke har vært like lang som Vikingenes Fimbulvinter, så har den vært lengre enn blondinen har vært vant til de siste årene. På et vis nei, fordi den samme blondinen har skjønt tegninga, sein påske = lang vinter. Snart femti vintre setter sine spor i et menneskes sinn og i forståelsen av sammenhenger mellom indre og ytre prosesser.

Cogito ergo sum, sa Descartes. “Jeg tenker, altså er jeg” og la med det grunnlaget for moderne vitenskapsteori, doble blindtester og kanskje ikke minst skeptisismen, at man ikke skal ta alt for god fisk, bare fordi det er pent innpakket.

Skepsis er sunt og det å tenke sjæl

Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

Trond Viggo Torgersen

er nødvendig for at den enkelte skal beholde integritet og evne til å klare seg selv. Integritet, det å kunne stå for egne valg er grunnleggende for menneskets utvikling og ikke minst evnen til å fungere i samspill med andre.

Selv om vi skal være skeptiske til nye ting, er ikke det ensbetydende med at vi skal avvise alt som vi ikke kjenner. Innvandrere for eksempel, eller Islam eller høyhastighetstog for den del. Vi kan gjerne være skeptiske til å bruke av oljefondet til å forbedre infrastrukturen fordi det vil øke inflasjonen i økonomien vår. Men det betyr ikke at skeptikerne har rett. Det betyr at vi skal ta en grundig gjennomgang av pro & cons og da først kan vi si hva som er den beste bruken av oljepengene på lang sikt. Hittil har vi slukt ideen til Pikenes Jens uten å se på om ikke det finns alternativer. Kanskje vi burde tenke på hva dårlige veier koster oss i form av større slitasje på kjøretøy, flere trafikkulykker og flere dødsfall på veiene.

Et fremmed menneske kan være farlig, steinaldermennesket i oss har en sunn reaksjon når det kommer fremmede i nærheten. Det vi ikke tenker på, er at langt de fleste andre er like skeptiske og har de samme fluktreaksjonene innbygd i sine reaksjonsmønstre. Samtidig er vi tenkende individer som er i stand til å se forskjell på venn og fiende. Vi kan derfor si om det mennesket vi treffer om h*n har vondt i sinne. De fleste har faktisk ikke det, men likevel lar vi vår innbygde skepsis få styre våre handlinger når vi møter en muslim eller en afrikaner.

En ting som Kamelryttersken har lagt merke til når hun observerer og følger møter mellom fremmede mennesker er at man beholder forsvaret opp og på vakt lenge etter at den andre har bevist at h*n hverken har smittsomme sykdommer eller er innehaver av andre ting som kan være skadelige. Ofte kommer det av at man mener å ha “gode” holdninger og at man ikke har med seg fordommer i ryggsekken. Når man så møter et menneske som skiller seg litt ut, for eksempel en transkjønnet, da blir man først satt litt ut. Ikke fordi mennesket man møter har noen smittsomme dødelige sykdommer, og ikke oppfører vedkommende seg spesielt truende heller. Det er bare “noe” som ikke stemmer. Neste reaksjon er at man begynner å se på egne holdninger og fordommer, og oppdager at det man trodde om seg selv kanskje ikke stemmer. Ved nærmere ettertanke har man utfordringer med å møte dette mennesket som ikke helt stemmer med våre vanlige oppfatninger av mann og kvinne. Videre blir man sint på seg selv fordi man likevel har fordommer og holdninger som ikke er politisk korrekte. Og det lar man gå ut over et menneske som ikke har gjort noe galt.

I et tilfeldig møte på gata vil ikke en slik reaksjon være så uttalt, men når man kommer i en situasjon hvor man må forholde seg til en transkjønnet, er det ikke alle som takler det like godt. Særlig ikke når man selv ikke har hatt et første møte, men får fortalt at X er transkjønnet og h*n skal begynne å arbeide her. Da kan det bli mye rart som skjer. Også når det er snakk om en servicesituasjon, hvor man skal gi en transkjønnet service av et eller annet slag, kan slike lite gjennomtenkte holdninger gi seg utslag. Og Gud forby, skulle det være en transkjønnet som søker jobb her? Vi tør da ikke slippe et slikt menneske løs på våre medarbeidere/brukere/kunder?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

N for Nordfra

Fjæsboka var det her om dagen voksenopplæring. Ikke at det akkurat var så nytt det som kom fram, men en god ting kan som kjent ikke sies for ofte. For man kødder ikke med damer nordfra, sånn er det bare med den saken.

Man er jo gjerne et hakk mer opptatt av sin egen heimplass enn av andres. Ei afrikansk venninne som har arbeidet mye med med innvandrere sier at mange ikke klarer å slå seg til ro, nettopp fordi de har en fot på hvert sted. Èn fot i landet, byen, bygda de forlot, og en fot i et nytt land, i et nytt samfunn. Et nytt samfunn som ofte er truende fordi det er organisert så forskjellig fra det de er vant med. Et samfunn hvor familie- og slektsbånd betyr helt andre ting enn de gjør i det samfunnet de forlot.

Kamelryttersken kan også føle seg litt rotløs, selv om hennes migrasjon har vært innafor eget land. Er tross alt bare 85 mil (850 km) langs veien til den fedrene heim, men det er likevel en kulturforskjell som er påtagelig fra Trøndelagen til rettsida av Polarsirkelen.

En av brukerne fruen betjente i sitt virke som Omsorgsarbeider i hjemmetjenesten spurte: “Hva skulle vi Trondhjemmere gjort uten dere nordlendinger?” Ja, si det?

Eller som når blondinen var nordover og hospiterte på en rehabavdeling i Bodø. Hun skulle bestille drosje til et hjemmebesøk og ringer drosjesentralen. Fruen får lagt fram ærendet, og får et høylydt “Dæven” i øret. Ungjenta på sentralbordet plundra med noe og ga uttrykk for sin frustrasjon. Noe slikt hadde ikke skjedd på drosjesentralen i Stiftsstaden. I Bodø er det også lov til å kalle en politimann “Hestkuk”, altså hingstens kjønnsorgan. Grensen går sannsynligvis ved å kalle en polititjenestekvinne for hoppas ditto.

Sør for Polarsirkelen ville et slikt språkbruk overfor en offentlig tjenestekvinne/-mann kvalifisert for minst bot, og muligens også noen dager bak lås og slå. Iallfall kunne et av gudsordene som jobber i den lokale Prixen fortelle at han et par ganger har fått høre skjellsord som han ikke kjente fra sin oppvekst på Sørlandet. Men så er det også en velkjent sak at Søringer ikke kan banne. Eller for å si det med Arthur Arntsen: “Det at nordlendingene har en fantasirik bruk av språket, kommer ikke av mangel på ord, men av mangel på bedre ord”.

Et eksempel på at det ikke er enkelt å være søring i Nord-Norge, kan være søringen som en vinterdag hadde kjørt av veien langt inne på vidda. Akkurat der var veien fyllt opp slik at bilen ble stående langt nede i fyllinga. En same kommer gående forbi, stopper og ser ned på søringen som står der og gjør fortvilte forsøk på få gitt frustrasjonen et verbalt uttrykk: “Hvem pokker er det som brøyter her?” fikk han da endelig fram. “Der nede vet jeg ikke” svarer samen sindig, “men her oppe er det Statens veivesen”.

Historien viser for det første at man lett kan snakke forbi hverandre. Den viser også at siden søringen manglet ord som han kunne bruke i en slik situasjon, fikk han heller ikke det tilbudet om hjelp som han var ute etter. Med ei lita salve med velvalgte ord og ikke minst trykk på de rette stedene, hadde han fått sympati og hjelp så det holdt. Nå fikk han bare et skuldertrekk.

Ikke sant?

Også før bilens tid hadde søringene utfordringer med å formidle hva de faktisk ville. En Stortingskomite hadde vært på reise på Finnmarksvidda og hadde tatt inn på ei fjellstue for natta. De hadde bestilt reinskyss til klokken ti dagen etter. Klokka ble ti og den ble elve. Nærmere tolv begynte komitemedlemmene å bli passe smågretne, men klokka ble ett uten noen reinskyss. Bortimot to kom samen som var tilsagt med skyssreinene. Og han fikk høre endel om hvor David hadde kjøpt øl, Adams knebukser og andre ord om slik oppførsel. Samen svarer like sindig som førnevnte: “Når dåkker har det så travelt, då kunne dåkker vel dratt i går?” Ei enkel og grei løsning. Det enkleste er som oftest det beste, ikke sant?.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen

Tusen takk for kommentarene på sist ukes bidrag til ordleken ABC scandinavia. Denne ukas utgave finner du her

Får Marie Amelie Islandsk statsborgerskap?

Interessant vri på saken til Marie Amelie. Islandske politikere vil gi frøkna Islandsk statsborgerskap kan Dagbladet fortelle.

Arvid på Aspergmann har sine meninger om denne saken og om norske politikere

Kamelryttersken har sine bestemte meninger om norsk innvandringspolitikk, og det er at arbeidsdyktige mennesker som vil bo i Norge også skal jobbe. Flyktninger og asylsøkere har sine utfordringer, men vi trenger ikke gjøre dem større ved å nekte dem mulighet til å tjene til livets opphold. Midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden om oppholdstillatelse blir behandlet, burde være like naturlig som det å ta imot en søknad om å få være her.

Er ingen grunn til å avvise arbeidsvillige utlendinger som faktisk holder seg i live uten statlige puter under armene. Lurer på om forståsegpåerne, politikerne, saksbehandlerne og andre som mener seg meningsberettigede i slike saker, om de hadde klart det samme?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebokkprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)