Tag Archives: valg

Sterk? Tøff?

Cassandra sa i en kommentar til innlegget om «Smerter og umulige valg»

Jeg tror nok de fleste har sin måte å takle det forskjelligste livet kaster til oss på. Ihvertfall så oppdager vi det den dagen vi står der og må finne ut av det.

Hun har så rett så rett.

For det som utenforstående ser på som styrke. Det som mange oppfatter som tøffhet i forhold til livets allehånde tilskikkelser er ikke bare. Styrke. Tøffhet. Det er like mye, om enn ikke mer. Den enkeltes egen forståelse for hva h*n må. For å leve slik som h*n vil. Og den enkelte tenker ikke på at: «Nå er jeg sterk». «Nå er jeg tøff». H*n tenker, i den grad h*n tenker en bevisst tanke, at: «Dette må jeg». For man står midt i sitt eget liv, og lever det så godt man kan. Man prøver ikke. Er ingen som kan prøveleve. Man er. Man lever. Så godt man kan. Man spiller med de kortene man har fått utdelt. Og langt de fleste har fått gode kort. Problemet er å spille dem godt. Utfordringen ligger i å definere problemene og se hva man makter alene og hva man må ha hjelp til.

Verre er det ikke. Og så vanskelig er det.

Kanskje hun har et poeng Kusine Sogneprest: «Er vanskelig å leve. Ingen som har overlevd ennå». Flåsete? Mulig.Men man lever ikke av å være sterk. Eller tøff. Man lever fordi man er. Og må være?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lenker i teksten som viser til faktaopplysninger og bloggposter med samme tema. Lenkene er lagt inn for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Å være. Seg selv

«To be, or not to be, that’s the question» lar visst Shakespeare Hamlet si. Siden MC-røya med egen motorsykkel aldri har sett “Hamlet”, enn si lest Shakespeare, tar hun sjansen på at hennes forståelse av vår felles kulturarv og kollektive hukommelse er sånn ca. At det faktisk var det spørsmålet Hamlet stilte. «Å være eller ikke være».

Blondinen har vært det siste halve året. Fagutøver. Ergoterapeut. Teammedlem. Og det har vært godt. Men det er også en fare i det å være. Det å si til seg selv at «Nå skal jeg bare være». Fordi man da låser seg til akkurat det. Å være.

For noen er det helt greit. De er. Andre er ikke bare. De trenger å være mer. Men akkurat det siste halve året har det vært godt å bare være. Fagutøver. Ergoterapeut. Teammedlem.

Men man er også mer. Og man vil mer. Langt de fleste iallfall. Noen er fornøyd med sitt lille. Og det er helt greit. For dem. Der. Da. Eller nå.

Andre trenger mer bekreftelse utenfra på at de er. Noe Kamelryttersken etter hvert har begynt å forstå at hun trenger. Mye bekreftelse fra omgivelsene. Kaut. Egosentrert. Tenker kanskje noen? «Sikkert fordi du ikke fikk noe oppmerksomhet i oppveksten» kommer det mer enn en gang fra nære omgivelser. Andre ser ikke helheten for bare detaljer. At det å bevisst velge kjønnsrolle i voksen alder er et være eller ikke være. For den det gjelder. At dette bevisste valget over tid vil gi et bedre væren også for de nære omgivelser. Ikke bare for den som må velge å være. Seg selv.

Det gir noen utfordringer det å være seg selv. For man må stå. For sitt. Sine valg. Noen sier at det er tøft å stå for et slikt bevisst valg. «Du er tøff». «Du må jo være sterk». Ja, det er hyggelig med slike tilbakemeldinger. Likevel er det ikke slik. For det er den enkeltes respekt for seg selv. Som er utgangspunktet. For å være. For å «Stå han a» som vi gjerne sier nordover. For det er ikke snakk om styrke. Eller tøffhet. Men om innsikt og forståelse i hva man selv trenger. For å være.

På en av enhetens fagdager var teamet «Veiledning». Ledelsen har tanker om å få i gang systematisk kollegaveiledning. Som avslutning på fagdagen var det lagt opp til demonstrasjon av hvordan en veiledningstime kan foregå. Var liksom ikke flust med frivillige. Som ville la seg veilede foran et sekstitalls kolleger. Så det ble ganske så stille i forsamlingen. Til da MC-røya sier seg villig. For ikke si frivillig.

For det er noe med det å føle at man vises i mengden, mens man egentlig kunne tenkt seg rollen som grå mus. Som bare er. Men samtidig merker man at det er avstander mennesker i mellom. Og avstander kan føles som avvisning. På begge sider av avstanden. Og når man samtidig vet at det å fjerne en avstand er nødvendig for å kunne begynne et samarbeide, må man kunne tilby. Seg selv.

Derfor kunne en slik simulert veiledningstime brukes til mer enn bare demonstrasjon av en teknikk. Den kunne også brukes til å fortelle at det å gå inn til brukere som insisterer på å få vite blondinens tidligere navn, at det kan være tøft. Det kan føre til skuldre som henger fast i ørene. Og sykemelding. Og man kan også fortelle at. Kolleger de kan man snakke med, hvis det er noe de lurer på. Med den flotte dama med mørk stemme, som en leder en gang sa om Kamelryttersken. Med det kan man minske en avstand. Og kanskje legge et bedre grunnlag for samarbeid med kolleger som ellers bare hadde sett avstand. Tror hun som bare har at byde, men ikke at nøde.

«Tøffesta» sa nær kollega med et stort smil og en godklem. Dagen etter. Noe som ga grunnlag for å fortelle at for en selv er det ikke tøft. Selv om omgivelsene ser det er tøft, og at det er godt å høre at omgivelsene ser det. For det er snakk om et være eller ikke være. Og det kan ikke forklares med tøft. Eller sterkt. Bare med må. For man tenker ikke over at ting er tøffe. Eller at man selv er sterk. Når man står midt i stormen. Da er man bare. Det man må være. For å komme gjennom. Mest mulig hel. Mest mulig i stand til å ta vare på seg selv. Og for å kunne ta vare på sine omgivelser. Noe man ikke klarer hvis man ikke er. Hel. Seg selv.

Klarer du det? Å være der for dine, hvis du selv ikke er hel. Deg selv?

 

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Gjør din plikt, krev din rett

Nordens klippes fane

Pikenes Jens, Jensemann, Statsministeren, Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg, kjært barn har som kjent mange navn, har gjennom hele valgkampen oppfordret oss til å bruke stemmeretten vår. Noe hans partifelle Ninna Elisabeth på bloggen Min tenketank også gjør;

Du trenger ikke stemme som meg, bare du stemmer!

Ja, selvsagt. Kamelryttersken siterer gjerne Sir Winston Churchill’s ord om demokratiet;

Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.

Borgerplikten har hun gjort i alle år, også  i år.

Men ja. Selvsagt, men likevel. Når det blir snakk om politikk og valg, kommer også begrepet politikerforakt opp. At man som samfunnsmedlem ikke ser at politikerne holder sine løfter lenger enn til stemmesedlene er talt opp. Da begynner den såkalte politiske tautrekkingen, som i realiten er at den som skriker høyest og klarer å unngå trå på noen ømme tær (så få som mulig iallfall), er den som får bukta og begge endene. Og kan dermed gjøre som h*n vil. Noe den regjeringen vi  har i dag er et eksempel på. Er makta som rår, sa kallen, han kasta ut katta.

Ved forrige kommunevalg var det stor ståhei om bomringen rundt kaupangen ved Nidelva. Den skulle bort, det var alle politikerne skjønt enige om. Iallfall de som satt med makta eller hadde mulighet for å få makt i Bystyret etter valget. Alle visste også at det var på gang en Miljøpakke, med mer veibygging, satsing på buss og det skulle blir enklere for syklistene. All slags kommunikasjon skal bli enklere og bedre i Stiftsstaden. Bare fryd og gammen med andre ord. Det man ikke ville diskutere var at Miljøpakken ville bli finansiert av bompenger. At det ville bli en ny bomring rundt byen.

Slik kan man fortsette med eksempler hvor partienes valgløfter forsvinner i menneskets behov for selvrealisering, for å ha mat på bordet og ørten kanaler på fjernsynet. Politikere er mennesker de òg. Heldigvis.

Et annet ankepunkt Kamelryttersken har til politikernes (og deres respektive partier) er deres behov for å fylle både posen og sekken, uten tanke for konsekvensene.

Vi har et av verdens beste helse- og sosialsystem, med tilbud om behandling av det meste. Det er heller ingen som må gå sultne eller ikke ha tak over hodet i Kongeriket. Vi har vent oss til at det er slik, og derfor er det selvfølge at NAV stiller opp hvis det er noe som feiler et sted. Men vi vil ikke betale for det vi får. Utover våre 7 % i Folketrygdavgift som vi betaler over skatteseddelen. Den vil vi helst ikke betale heller. Men vi gjør det, mer eller mindre uvitende som en del av inntektsskatten.

Nå er det oppe en sak om at Trondheim kommune har hatt 30.000 brudd på Arbeidsmiljøloven og er politianmeldt av Arbeidstilsynet. Javel? Vi vil ha et helsevesen som tar vare på oss fra vugge til grav, og helst enda lenger, men vi vil ikke betale for det. Vi, som samfunn, må ta inn over oss at den standarden vi krever koster. Nytter ikke å skjære ned på personalutfgiftene for å betale dyre lån på sykehus som ikke kan driftes slik de er tenkt, fordi personalet er sagt opp.

Og det er politikernes ansvar å ta opp slike spørsmål og vise oss konsekvensene av at vi vil ha den høyeste standarden på alle tjenestene vi mottar fra det offentlige. Et ansvar de ikke tar, de bruker heller tida på å slå hverandre i hodet med beskyldninger om at det er det partiet som har skylda for ditt, eller at en slik politikk vil føre til datt. + alle personkarakteristikkene som ikke egner seg for sarte ører. Og nå var det surmuling og mistenkeliggjøring av en statlig etat fordi den hadde gjort jobben sin og politianmeldt kritikkverdige forhold ei knapp uke før valget. Konsensus og felles forståelse av hvilke utfordringer som må løses, og i hvilken rekkefølge er fremmede begreper for de som utøver det Otto von Bismarck kalte det muliges kunst.

Derfor vil Kamelryttersken bruke sin rett til å legge en blank stemmeseddel i valgurna.

Gjør du? Stemmer altså.

Ny på Karavanseraiet? Velkommen, hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Blueheartwithwings

Vi har ikke råd

til å miste noen.

Sist helg mistet vi over 70 menneskeliv, langt de fleste av dem engasjert ungdom. Tilsynelatende meningsløst. En enslig politisk villfaren og forvirret person med vilje og evne til å utføre et av de mest skjendige angrep som tenkes kan på landet vårt og det demokratiet vi betalte dyrt nok for under siste krig. Ord blir fattige i en slik situasjon, men vi prøver likevel å bruke de ordene vi har for å beskrive hva vi har opplevd og hva vi føler. Noen av dem blir stående. Som Stine Renate Håheims ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.” Formidlet til en hel verden av CNN. Av alle. Som samtidig har mage til å publisere det reneste visvas om at det er islamistiske terrorister som står bak bombingen av regjeringskvartalet og massakren på Utøya.

Arnulf Øverland  sa i 1937 at

Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Tror du det ikke? Du vet det jo? Ja, vi har visst, men vi har ikke villet tro at samfunnet vårt kan avle slikt hat som vi så på Utøya på fredag.

Stoltenberg vil at vi skal møte denne tragedien med mer demokrati. Ja, det må vi, men vil styringssystemene vi har bygd opp klare det? Beredskapsplanene fungerte, det så vi. Men ingen var forberedt på kaldblodig mord av flere titalls mennesker.

Men var det egentlig så rart? Vi vet at mennesket er i stand til mye rart, når det setter sin vilje til å gjøre noe fremst, og faktisk gjør noe. Denne gangen stoppet det med at illgjerningsmannen gikk tom for skudd til våpenet sitt. Neste gang skal det stoppe før han begynner å planlegge en slik gjerning.

Hvordan skal vi forebygge slike hendelser? Med mer demokrati? Kommer an på hva vi mener med demokrati. Hvis demokrati er å legge en stemmeseddel i urna ved hvert valg, da har man en enkel og lettvint forståelse for hva demokrati er.

Demokrati er å la sin kunnskap og sin forståelse styre sine handlinger, og å være åpen for at andre også har kunnskap og forståelse av omgivelsene som kan være nyttig for en selv.

Desverre ser vi at mange ikke har forstått det at skal man kunne gjøre en god jobb i det daglige, må være åpne for at andre også har meninger og vilje til å forfekte dem. Man kan ikke gjøre som et NAV-kontor nå nettopp sette en tidligere rusavhengig på et hospits i hovedstaden og betale to og en halv gang så mye for det enn den hybelen han selv har organisert og blir tilrådd av lege å bo på. Det er ikke demokrati, det er despoti.

Helt på jordet? Nei, skal vi bygge landet med mer demokrati må vi begynne med oss selv, med våre egne handlinger. Se til at de blir best mulig for den de handlingene berører. Vi kan ikke godta handlinger som gjør det mer utfordrende for andre å leve sine liv. For da var offret ungdommene ga på Utøya forgjeves, og illgjerningsmannen fikk det som han ville likevel.

Ja gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt.

Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.

Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blant dere er kalt.

Rudolf Nilsen, Revolusjonens røst

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må – men:

øk det og styrk det!

Nordahl Grieg, Til ungdommen

Til ettertanke

Hva er det som gjør at ei som er vaksinert mot Arbeiderpartiet bruker deres diktere?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom  :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper på diskusjonen )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

Jobbintervju? Du :O? Går det an da?

Ordleken ABC scandinavia har kommet til J for Jobbintervju, og Kamelryttersken er i sitt mer tankefulle og alvorlige hjørne denne gangen.

NHO (Næringslivets HovedOrganisasjon) har hatt sin årlige samling, og enkelte av NHO-sjefens uttalelser har ikke gått helt ubemerket hen i blogglandet. Marias metode har tatt tak i flere sider ved det han sa tidligere i uka. Og som vanlig er det en interessant diskusjon på den bloggen som kan følges her og her.

Èn dimensjon ved den diskusjonen som går om NAV, en diskusjon som NHO-sjef Bernander også var inne på.  Ting som Kamelryttersken har tenkt mye på, er det med å la arbeidsføre få arbeid, selv om de har begrensninger i forhold til arbeidsinnsats i andres øyne. Blondinen var nemlig på jobbintervju i dag. En arbeidsmarkedsbedrift i nabobygda som søker etter en “Arbeidsleder med driftsansvar”. Og hu følte seg litt som en typisk amerikaner på jobbintervju. “Yes, sure thing”, “Yes, sure I can do that”, “No problem” eller “Piece of cake” i nord-norsk språkdrakt over hele fjøla. Den smørbrødlista med krav som firmaet hadde satt opp, passa fruen som hånd i hanske. Hennes unike kombinasjon av praktisk erfaring og teoretisk kunnskap er ganske så hendig å ha. Sånn innimellom.

I løpet av intervjuet kom det fram at firmaet hadde googla blondinen. Kamelryttersken har rimelig god oversikt over at cyberspace ikke har noe kompromiterende å fortelle om henne, så hun tar det med ro at noen gjør det. Enten det nå er en potensiell arbeidsgiver eller det er andre. Hva som finns i cyberspace har hun forsåvidt kommentert i en tidligere bloggpost. Noe av det er av personlig karakter, og i en sammenheng som dette er arbeidsgiver i en ganske så mørk gråsone hvis han tar det opp/spør om enkelte personlige ting. Var vel nettopp en innskrenking i om arbeidsgiver kan spørre om en kvinne er gravid. For eksempel.

Men de tok det opp på en måte som fruen kunne godta, og hun fikk anledning til å si litt om hvordan hun oppfatter det å ha tatt valg og stå for dem når man har et yrke som veileder/rådgiver for mennesker med utfordringer på det personlige planet. Blant annet noe hun har diskutert en del med Tillitsvalgt det siste halvåret. For det har noe med møtet mellom mennesker. Et menneske med utfordringer som 99% av menneskeheten ikke har og som fører til umulige valg, har verdifulle erfaringer. Erfaringer som hun kan bruke nettopp i møtet med mennesker som har andre personlige utfordringer. Fordi hun viser at “Jeg har måttet tatt dette umulige valget, og det valget står jeg for”. Det gir den hjelpesøkende trygghet for at Kamelryttersken er i stand til å møte ham på hans utfordringer, til å se hva han må ha for å komme videre.

Men det er en dimensjon ved Kamelryttersken som arbeidssøker som mange ikke ser/vil se. De ser et pent smil, med litt diskrè sminke oppå et par skuldre som ikke passer til ei lita, nett blondine. Og stopper der.

Kanskje har de hørt no om dama, at hu er hard, at hu har gjort ting med sitt eget liv som langt de fleste ikke har tenkt på at noen faktisk må gjøre for å henge sammen. Og dèt går ikke an, et menneske fra et møblert hjem gjør ikke slikt.

Det mange formidler til fruen er at de er skeptiske og har holdninger som de kanskje ikke har tenkt gjennom, eller kanskje har de arvet holdningene fra sine omgivelser. Hva vet vel en blondine med liten forstand (for å sitere Ole Brum) om hvordan andre mennesker tenker?

Det hun derimot vet er at firmaet hvor hun var, så på at resultatet av de valgene fruen har tatt, kunne være en styrke, også i en jobb hvor oppfølging av yrkesvalghemmede er mye av jobben. Det at de også spurte om, og nærmest så på som en selvfølge at blondinen fortalte om sine valg til de andre ansatte i tilfelle hun ble ansatt, ser hun som en styrke ved firmaet. I så tilfelle vil det nok bli lite om Kamelryttersken, men desto mer om respekt og om ta seg selv alvorlig.

For de som lurer, det ble ikke ny jobb i dag. De skal ha en ny intervjurunde med de mest aktuelle søkerne, så det er bare å krysse fingre og tær og satse på innsatsen i dag sikrer deltagelse også i andre runde.

For det er ikke å komme forbi at fruen har møtt arbeidsgivere med helt andre holdninger og forståelse for at hun faktisk har noe å tilføre også deres firma. At hu ikke bare er ei flott, høy dame med mørk stemme som en tidligere arbedsgiver sa det i løpet av ansettelsesprosessen hos ham.

Men skal det være slik? At vi overser menneskelige ressurser på grunn av et eller annet lyte som ikke påvirker arbeidsinnsatsen, bare hvordan vi oppfatter vedkommende? Er en rullestolbruker funksjonshemmet? Skal 100 % stilling være et mål for alle? Eller skal full stilling være en mulighet for de som kan jobbe fullt?

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen