Tag Archives: skam

Blondine

Blondinen hører på radio

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
– Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

 

Slik begynner Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» fra 1937. Han skrev om nazismens fremmarsj, at vi nordmenn ikke måtte sove i vårt kjøpmannskap, men våkne og forstå hva nazismen faktisk innebar av fornedring og menneskeforakt. Den sterkestes rett satt i et system som vi fremdeles sliter med å forstå rekkevidden av. Uhyrlighetene som foregikk i Bergen-Belsen og Auschwitz er vel de vi tenker på, men framferden til den tyske hæren i okkuperte områder var like brutal og basert på at makten helliger midlene.

I vår hjemlige boble, i Norge anno 2012, har vi det egentlig ganske så bra. God råd, gode velferdsordninger. Vi kan gå på en svensk ting-og-tang kjede og kjøpe kleshengere produsert i Kina for en slikk og en ingenting. For tyve år siden kostet de dobbelt så mye og var produsert i Ørsta.

Samtidig sitter det mindreårige asylsøkere i norske fengsel og venter på utsendelse til et hjemland hvor de ikke har pårørende, risikerer å bli drept eller havne i en nød som vi ikke kan forestille oss, her vi sitter i sofaen og zapper mellom ørti TV-kanaler og mauler gatekjøkkenmat som vi får bragt på døra. De opplever Øverlands ord

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

på kroppen

De blir sendt ut på morningen samme dagen som de fyller 18. Etter å ha fått dom på utvisning og et lengre fengselsopphold for å hindre at de stikker av fra dommen. At fengselsoppholdet er en administrativ avgjørelse, for å forenkle UDIs arbeid, hefter ikke så farlig i forhold til vanlige krav om fengslig forvaring i forhold til forbrytelsens alvorlighet. Det den norske stat, her forsvart av partiet som ønsker å være statsbærende, faktisk gjør, er å si at det er en forbrytelse å være foreldreløs, når man er født i et fremmed land. At det bare er barn født i Norge som har krav på at myndighetene bruker almminnelig folkeskikk.

Kamelryttersken har i sin lille boble hørt på radio. Søndagsavisen på NRK P2 en søndags formiddag. Hvor da en partilakei fra Øverlands eget parti, Arbeiderpartiet, på riksdekkende radio, sitter og forsvarer at mindreårige asylsøkere ikke skal ha samme rett til barnevern og oppfølging som våre egne barn. AT FN’s barnekomite i samme program er lite fornøyd med regjeringen Bergenstolt, trengs det egentlig ikke en bisetning for å fortelle. Til og med Kamelrytterskens enslige hjernecelle sliter stort med tankegangen bak en slik tilnærmet fascistisk behandling av andre menneskers barn. Quisling må jo kose seg i sin grav over slik uvettig omgang med menneskelige ressurser.

Anledningen for oppslaget i radioen var en dokumentarfilm som nettopp er sluppet løs på den gemene hop i regjering og ting. Kamelryttersken har vært i Bergen-Belsen, og har fått sin dose nazisme. Men det er tydelig at den Bergenstoltske regjering og dens lakeier ikke helt har annammet sin tidligere partifelles ord

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!

Menneskelige ressurser? Du som leser blir kanskje stor i øynene? Innvandrere er jo no herk. Stjeler jobbene våre, snylter på NAV og oppfører seg ikke slik som oss.

Mja, gjør de egentlig det? Og hvor mye av det som skjer i møtet mellom innvandrere og nordmenn er et resultat av innvandreres antatte oppførsel og nordmenns antatte holdninger?

Ved å snu litt på flisa og ikke bare se på våre humanitære forpliktelser overfor barn, uansett hvor de er født, er det mulig å tenke seg at barn og ungdom som har flyktet fra hjemlandet, kommet seg til Norge på et eller annet vis, at de faktisk er en ressurs på lik linje med våre egne barn. De har en selvoppholdelsesdrift, en «drive» og det finnene kaller «sisu» som vi burde ta vare på, ikke kaste bort, slik vi gjør i dag. Ved å gi midlertidig oppholdstillatelse, for så å sende dem ut av landet når de kommer opp i en alder hvor de kan begynne å betale tilbake for det de har fått ved å være her i store deler av barne- og ungdomsårene. For å fortsette i kjøpmannskapets tankegang.

En annen Arbeiderpartidikter, Rudolf Nilsen, også han fra mellomkrigstidas ant-fascistiske arbeiderkamp, sa

Ja gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt.

Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.

Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blant dere er kalt.

 

Er kanskje ikke bra for den mentale helsen å høre på radio? Man risikerer å bli engasjert og moralsk fornærmet?

Eller er Kamelrytterskens blonde hode på bærtur? Nå igjen?

 

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Menneskelig format, om skam og utvikling

Kommer noen reaksjoner på at Kamelryttersken studerer to fulle fag i vinter. Nå er det bare et og et halvt, siden halvparten av ped.sem gikk sist vinter. Men på grunn av oppbyggingen av studiet, blir det ikke uttelling på studiepoengene (vekttallene) før til våren. Og det å ta permisjon og utsette studiet et år så litt krøkkete ut. Har noe med å ha flyten i arbeidet, klassemiljø og det å kunne fullføre gruppearbeid sammen med folk man har lært seg å like og stole på. Selv om da arbeidsgiver har uttrykt tvil, stor tvil faktisk, grensende til motstand mot at en Ergoterapeut skulle ha behov for pedagogikk i sin yrkesutøvelse. “Det har du da ikke bruk for?” og fortsetter med at samme arbeidsgiver ikke trenger pedagoger. Kort tid etterpå utlyses det en stilling for nevnte yrkesgruppe i den enheten hvor tvilen kom fra…

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid derimot, da var det bare smil og lutter glede. “Selvsagt skal du få permisjon for å ta Psykisk helsearbeid, skulle da bare mangle. Godt mulig at det er en fast stilling til deg når du er ferdig, og lønnsforhøyelse kan du nesten sikkert også regne med :-) ” blir det sagt i fruens påhør fra samme enhet som året før ikke skjønte det med Ergoterapeuter og pedagogikk for å gjøre en bedre jobb.

Nå får de en arbeidstaker tilbake i jobb etter endt videreutdanning som har utviklet seg og sin kompetanse langt forbi det de ville ha. For det er ikke helt uten grunn at Kamelryttersken tar et sabbatsår fra arbeidslivet, og heller sliter økonomisk den tida. Selv om hun har fått bedre betingelser enn mange. Arbeidsgiver fikk til en avtale med NAV som dekker 75 % lønn + utgifter til pensumbøker og semesteravgift. Var bare å si takk og amen, ta pengene og springe. Er ikke hverdagskost i fruens omgivelser at NAV er så forståelsesfulle og på tilbudssida.

Er kanskje noen rundt forbi i systemet som etterhvert erkjenner at det å få en stor, flott blondine med mørk stemme i fast arbeid er mer utfordrende enn man skulle tro? Ei blondine som er bitter over å ikke få fast arbeid, “bare” midlertidige tjenesteplasseringer, og som ikke lar være å mase om det. Som står for at hun har blitt forfordelt på grunn av sitt aktive valg av kjønnsrolle, ikke fordi kompetansen har vært under pari i forhold til de arbeidsoppgavene hun har hatt de siste årene.

:-) En liten digresjon. Forfordele betyr å forbigå, se gjerne denne lenken til Indregårds blogg hvor han forklarer begrepet.

Men det var nå så. For i møtet med nye mennesker, hvor det ikke har vært noen forhåndspresentasjon, hvor fruen kan vise hva hun er, i de møtene er det ikke noen fordømmelse, bare aksept. Så hva er det som gjør at fruen føler seg forfordelt, sliter med bitterhet og er generelt meggete i sin oppførsel? Kamelrytterskens blonde hode har etterhver kommet til at mye bunner i skam og skyldfølelse, og at man dekker over skammen og følelsen av egen utilstrekkelighet, ved å gå i angrep. Altså at Kamelryttersken utfordrer menneskene rundt seg ved sitt blotte nærvær, ved å stå for sine valg og tørre å si at “Ja, jeg er sterk og kanskje også hard, men det gjør også at jeg er svak og sårbar”.

For egen del vet blondinen med seg selv, at ja, mye av det hun har gjort, bunner i skammen over å ikke tørre være seg selv, fra dag en. Ikke si det åpent og ærlig fra begynnelsen at “Jeg er er kvinne, selv om jeg er født med ekstrautstyr som gjør at jeg blir oppfattet som mann”. Overlegen på Rikshospitalet sa det veldig så treffende “Du er en kvinne med baller”. Bokstavelig talt. Og kvinnfolk med baller er farlige, for de utfordrer og tør stå for sitt, om nødvendig i opposisjon til “the establishment”. Og det er forskjell på formatet til mennesker man møter, hva de står for og vil ta i mot, gi plass til. Rent menneskelig var det et større format på Nansen enn på Amundsen. Selv om begge var fremragende polarforskere, står Nansen også fram som humanist. At Amundsen døde under et forsøk på å finne en annen polarekspedisjon forandrer ikke på deres innbyrdes forhold som mennesker…

Det er vondt å være spydspiss, å stå som forsvarer av ikke bare seg selv, men å bli oppfattet som representant for andre som ikke har samme mulighet til å stå i front, som har nok med å få det daglige til å henge sammen. Og man må tåle forfordeling, at mennesker man oppfatter som oppegående, vidsynte, progresive har andre syn på de valg man måtte ta. At det kan være mennesker som har avgjørende makt i forhold til din arbeidssituasjon, som ikke vil møte deg som menneske, men reduserer deg til et objekt, til noe man kan overse og ta kompetansen fra, eventuelt vise bort. Kamelryttersken på sin side er kaut og selvbevisst og vil ikke la seg behandle slik. Hennes reaksjon kan gjøre vondt verre. Hun ser ikke at hun tisser i buksa for å holde varmen. Og det er som kjent en kortvarig glede…

Derfor tar fruen seg et sabbatsår, og bruker heller sin arbeidsevne/-kapasitet på å tilegne seg mer boklig lærdom, i håp om at både hun og omgivelsene, hver for seg,  skal utvikle seg til felles beste. For studier i seg selv utvikler studenten fra å være student i ordets egentlige forstand, til å bli profesjonell i sitt fag. Enkelte blir ikke det, de stagnerer, eller blir ført over i andre ting. Ikke til forkleinelse for noen, men i erkjennelsen av at Vårherre hadde rett når han sa “Kan ikke gjøre alle til laks” den gangen han skapte silda. Men studier utvikler ikke bare studenten som yrkesutøver, de vil også bidra til studentens vekst som menneske, at hun utvider sine egne grenser, tilegner seg et større format.

Noen er som sagt spørrende når fruen forteller at hun tar to fulle studier. “Er noen som er ambisiøse” var det ei som sa. Ambisiøs? Ja, men ikke med behov for å skryte av at man har så stor arbeidskapasitet, men for å kunne bruke det man har. Og det er som kjent forskjellig, ikke sant?

Oppdatering 26/3 – 2013:

På vårparten 2012 kom arbeidsgiver fram til det samme som studinen, at de hadde en kapabel arbeidstaker som kunne ta i et tak om det sto om. Etter noen omganger med om og men, og litt kreativ omgang med interne regler, nærmest som et ekko fra tidligere synder, ble det fast tjenesteplassering på et tverrfaglig oppsøkende rehabiliteringsteam på forsommeren.

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken