Tag Archives: republikaner

img_5848 30x20

Ei krasafaren steinbu

Hellbillies fyller stua, utendørs er det opplys med en himmel som varierer fra mørkegrå skydotter med en lysrosa halo rundt i nordvest mot Fosen og Fosenalpene og nordover fjorden mot Skarnsundet til bortimot perfekt blekblått over Tautra og sørover over byen. Tegner til en fin novemberdag. En slik som gjerne kan tilbringes i fjellheimen på to hjul på vei et annet sted i stille kontemplasjon over livet, døden og evigheten. Eller ruslende i fjæresteinene, med samme forehavende.

Litt seint for slike turer på på to hjul nå, var is på gangbrua over Nidelva i går morges, og det er lurt i bakliene og i svingene i nordhellene, kan være en flekk med is. Og uansett har RL slått til i blondinens bopæl. Med full styrke. Det som skulle være en måneds arbeid med å renovere badet, ble til en telefon utpå formiddagen en fredag i november. “Du trenger ikke tenke på å få flytte inn før i februar”. KTM-førerens stemme er like stødig som alltid, med den lille undertonen av humor som også er der. Alltid. Men dette er ikke spøk. Vannet har rent under isolasjonen i gulvet på soverom og kjøkken. “Vi berger kanskje veggene, men gulvet må opp slik at vi får se hvor mye det er. Og så må det tørke, før vi kan legge nytt gulv og bygge nytt bad.”

For badet er helt tomt. Vannskaden en halv meter opp på ytterveggen ses tydelig. Golvet er 20 – 25 cm under dørstokken. Torsdags ettermiddag var golvet ei steinrøys. Fredag var steinrøysa og isoporen under fjernet, og håndverkerne fikk se elendigheta. De fikk tak i takstmannen som styrer med forsikringsbiten og Kamelryttersken fikk tilbud om alternativ bolig.

Dermed går helga til pakking. Forsikringa tar seg av flytting og eventuell lagring av møbler og innbo. Men det er ikke bare å slippe fremmede folk til for å pakke ned og flytte tinger og tanger. Èn ting er å finne ut hva som må med til den nye leiligheta. To – tre måneder krever sitt av klær og også pensumbøker og PC og og. Andre ting må tas vare på og det må avtales med noen om å oppbevare ting med affeksjonsverdi.

Klokka til oldefar for eksempel. Den som fikk ny plass i stua nå på augusten. Urmakeren som satte den i stand for noen år siden var over seg av begeistring over å ha fått et ekte Schwartzwaldur inn på benken sin. “Den klokka har kommet på ryggen til en klokkehandler nordover fra Schwartzwald og hit” fortalte han. Og la ut om tannhjul av tre, med tannkrans av messing og var i det hele godt fornøyd med å ha fått et slikt oppdrag.

Han Gammel-Jens (Kamelrytterskens oldefar) kjøpte mest sannsynlig klokka på et marked i Lofoten en gang på 1870/-80 tallet. Må ha vært en formidabel investering for en husmann fra ei bygd langt oppe i en dal opp mot Saltfjellet. Men han var også en formidabel mann han Jens. Når det kom tyske fly over gården, var det inn etter “Bjønnbørsa” og til å sikte etter utyskene. Og da var han godt på vei mot de 95. Født i 1849 som han var. Bjørnejeger var han òg. På nettsidene om Vinkenes hvor han bodde sine siste femti år kan man lese at han også var republikaner og at det fortelles ei historie om akkurat dèt:

Det fortelles at han var i Bodø når Haakon VII var på signingsferd. Jens var bjørnejeger og flink til å fortelle historier. Han skulle ha stått nede ved kaien hvor kongen kom på land og fortalt om sine opplevelser på jakt etter bjørn. Akkurat i det kongen stiger på land forteller Jens om en bjørn som hadde reist seg på to og kommet mot ham. Jens slår ut med armene og viser hvordan bjørnen faller mens hatten hans faller av og ruller bortover.

I følge naboen Ol’ Amundsa som var med til Bodø den gangen, fulgte hele folkehopen etter Jens oppover gata,

mens da Haakon VII fikk heller liten oppmerksomhet.

Må nesten legge til at han som fortalte historien var glad i å fortelle gode historier.

Rart med det, slike klenodier vil man ha oversikt over hvor befinner seg. Kamelryttersken er vokst opp med lyden fra klokka hass Jens . Det faderlige opphav var borte og trakk den opp to ganger om dagen, og selv var hun nesten voksen før hun fikk den æren. Nå er den en del av fruens historie og fikk egen glasskasse en gang på -90 tallet. Treverket er sibirsk lerk som kommer fra Vinkenes. Lerka ble hugd og skåret av et barnebarns barn og kassen laget av et annet av hans oldebarn.

Man må ha med seg historia si, samtidig med at man ser framover. Tror vi trenger historefortellerne og historiebærerne. Vi kan ikke bare glemme hvor vi kommer fra og se ned på det. Eller som Sametinget fornekte at det er ei historie som kan gi bedre forståelse av hva som har skjedd i Sameland.

Var et program på NRK1 her ei natt tidligere i uka som tok opp en flik av samenes arbeid med å få råderett over jorda i Sameland. Sametingspresidenten som var intervjuet og gitt god plass til å si sin mening om både dette og hint, hadde faktisk ikke holdbare argumenter utover Ja og Nei, og hmmm. Forståelse for at også Finnmarks tidlige historie hadde relevans også i dag var totalt fraværende slik han ble fremstilt. Nei, det var en patetisk forestilling. Samme nøda om at det nå er en polarisering mellom reindriftssamer og sjøsamer om hvem som har rett till jorda. Var ingen som sa noe om at samene opprinnelig var et folk som levde av jakt og fangst, og at det var først opp mot 15 – 1600 tallet at de begynte med reindrift slik vi kjenner den i dag.

Men når ei dør lukker seg, er det andre som åpner seg, og det er kanskje ikke så dumt?

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken