Tag Archives: padling

img_5611 30x20

Skinnflat i svingen, flyt, effektivt eller bare morro?

Det å ligge skinnflat i en rundkjøring kan kanskje oppfattes som unødvendig, men du verden så artig :-)

Altså ikke skinnflat som russen kan være når de blir liggende for lenge i midten av rundkjøringen i sitt forsøk på å få enda en knute i russelua. Men skinnflat med sykkelen gjennom en sving som kan være både hundreogåtti grader og enda mer er bare herlig :mrgreen: Andre rundkjøringer kan ha det de kaller en sjikane på racerbanen. Først høyre, så en venstre, før en kjapp høyre for å få sykkelen på rett vei. Særlig der de har lagt brostein langt ut i kjørefeltet.

Alle bilder i denne posten fra teoriundervisningen på NAFs førerutviklingskurs 6 – 8/5 – 2011. Plansjene er fra Tango MC og brukes av politiets kjøreinstruktører

Blondinen er ofte litt tung i hodet og en tanke ukonsentrert på vei til jobb på morgenen, men i rundkjøringen i Ilakrysset skjer det noe. Det blir klart fra venstre og ørkendyret kan få gjøre det han trives med. Inn i svingen, legge seg nesten helt ned på venstresida, gli gjennom svingen, rette opp og en tanke ned til høyre med mer gass for å komme unna den luringen som kom ned Byåsveien, han som ikke helt har fått med seg vikeplikten for de som er i rundkjøringen. Rette opp rett før trikkeskinnene og ned Ilevolden. I lyskrysset med Osloveien legge seg over i kolleltivfeltet til høyre forbi matpakkekjørerne som stanger i venstrefeltet. Etter lyskrysset på Skansen er det å kjøre mellom trikkeskinnene i Kongensgata og dra på forbi enda flere matpakkekjørere fram mot lyskrysset ved Hospitalkirka. Her går trikken over i venstre felt, så det blir gjerne en kjapp manøver til høyre for å komme over trikkeskinna og videre mot lyskrysset i Smedbakken. Det hele blir nesten som i langsom kino siden det er fartsgrenser i by’n.

Ser uforsvarlig ut? Ikke mer uforsvarlig enn trampjerna som tror de eier veien OG fortauet. En annen sak er at en sykkel som ørkendyret har det lille ekstra som skal til for å komme ut av en trengt situasjon. I form av motorkraft og bremser. Desverre er det mange bilister som tror at motorsykler er laget av luft, slik at de kan gi en god F i vikepliktsreglene når det kommer en to-hjuling. Som i rundkjøringen over her. Da er det godt å ha kraft nok til å komme seg unna. Og vett nok til å kunne dra i bremsehåndtaket når det trengs.

For det handler om å lære seg egne begrensninger, og overvinne dem. Eller for å si det med instruktørenAdventure days i Säfsen: “Jag tror inte at det er skikkligheten som fattas, men at det sitter i hovudet, nær ni har kjørt så mycket”. Løsna noe hos Kamelryttersken etter de dagene. Merker det på kjøringa, mer løs og ledig, samtidig mer kontroll og kontakt med sykkelen. bare en så enkel ting som å vri føttene innover på fothvilern gir utslag. Knærne tar tak i tanken på en helt annen måte, forankringa blir mye bedre. I stedet for å knipe seg fast, som det gjerne blir når foten peker rett framover, blir forankringa i tanken organisk og man blir mer en del av sykkelen. Samme når man står på sykkelen, peker føttene litt inn mot midten av sykkelen, følger knærne med og kontakten med doningen blir så mye bedre.

Kontroll krever også konsentrasjon, og det er den som kommer når man legger sykkelen ned inn i svingen. Øya på utgangen av svingen, hele tida på leit etter veien der den forsvinner i det ukjente. Høyere fart krever mer nedlegg for å gjøre svingen så kort som mulig

Øynene følger svingen, og sykkelen følger øynene. Èn ting har vært på veien, men på trange steder i lave hastigheter kan det bli mye tåspissdans og padling for å få sykkelen dit den skal. Men med haka på skulderen kan føttene bli værende på fothvilerne mens man sakte lurer seg rundt og inn der man vil. Rett og slett fordi sykkelen kjører dit man ser.

Avpassing av farten før svingen, før svingpunktet, det punktet man begynner å legge ned sykkelen for å begynne svingen, gir mer flyt i kjøringa, man slipper brå oppbremsinger for å få farten ned til et nivå man vet man håndterer. Ei lett hand på gasshandtaket gjennom hele svingen fram til man begynner å rette opp. For så å gi på litt ekstra. Nedgiring med påfølgende vræl ut av svingen kan possørene og de som ikke har innmat i eksospotta få holde på med. Alene. Tenk flyt og at dit skal jeg. Samtidig med at man har i mente at biler har en tendens til å tro at de eier gata. Bedre å slippe fram en Audi med tung høyrefot mer, enn å la en BMW med fire hjul legge deg flat.

Ikke alltid at Kamelryttersken klarer å kjøre lett og flytende, men bevisstheten har blitt mer skjerpet og øya er enda mer retta forbi der veien slutter. Er dine?

 

Ørkendyrbetvingersken på ACR juni 2010

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken