Der vi kom fra, dit vi skal

Gammelstua og fjøsen på Vinkenes Vestre, høst 2014
Gammelstua og fjøsen på Vinkenes Vestre, oktober 2014

Er av barn og fulle folk man får høre sannheten, sier et gammelt ord. Noe sikkert mange har fått sanne, kanskje ikke alltid med negativt fortegn?

Blogginnlegget «Når slutter hurtigbåten å gå om kvelden?» tar utgangspunkt i akkurat dette. At det må et barn til for å få perspektivet på plass.

For dette blogginnlegget gir næring til tankeganger som blondinens enslige hjernecelle har tumlet i. For lenge siden. Den gang hun selv bodde i en utkant av en utkant Forbindelsen mellom nye og gamle måter å leve på. Finns det sammenhenger, hvordan bruke det som fungerte for de som gikk foran og brøytet vei for oss? Dessertgenerasjonen som ikke kan klippe en sau. Langt mindre spinne ulla og renne en vev.

Fiskerbondeakademikertradisjonen skriver bloggeren. Ja, det er en god tradisjon å stå i. Ikke minst for oss kvinner. I det gamle fiskerbondesamfunnet var kvinne og mann mye mer likestilt enn vi vanligvis tenker oss. Astri Riddervold skriver mye om dette i boka “Innenfor fellesskapet – Dagliglivet på gården i Indre Salten i gammel tid”, utgitt av Skjerstad og Fauske bygdeboknemd i 1996.

Dar kjem dampen Tidligere  "MS Steigfart", nå "Nordic Star"
Dar kjem dampen. Tidligere “Steigfart”, nå “Nordic Star”

I dag med bedre kommunikasjoner har denne tradisjonen bedre kår enn på den tida Riddervold beskriver, 1850 – 1930/40. Selvsagt er det hindringer, de fleste byråkratiske, som at veterinæren skal godkjenne slakteplassen når man skal slakte heime på gården, eller at det sitter avdanka papirtigre i den urbane ødemarka som vet best hvordan buss- og båtruter i Bortgjømtgrenda skal være.

Det første blondinen, dengang uten motorsykkel, lærte når hun slo seg ned på Vinkenes i 1982 var hvor avhengig hun var av Storsamfunnet. Alt kom utenfra, mesteparten av maten kunne hun produsere selv, men innsatsmidlene måtte komme utenfra. Hvorfor? fordi hun valgte å drive ut fra moderne driftsmåter, ikke slik hennes besteforeldre drev. Det er her forskjellen mellom det bloggeren beskriver og hvordan Kamelrytterskens farmor levde, kommer inn. I dag kan vi velge ut fra en helt annen forståelse for hva vi vil. Vi har velferdsordninger som gjør at vi kan være syke. Besta måtte gå i fjøset, helg som ørk, uansett hvor syk hun var. Ei nabokone fortalte om hvordan hun grynna i djupsnøen til knes etter vann til dyra, mens hun gikk barntung. At den ungen satt fast var et Guds under sa hun. Kallen var på Lofoten, og anna hjelp hadde hun heller ikke. Ungen, Karl som vi kan kalle ham, vaks opp han, frisk og sunn. I dag nyter han sitt otium på kirkestedet, om enn noe redusert etter et langt liv i sjarken. Både nabokona og Besta hadde det menneskelige og mentale som skal til for å komme så langt og vel så det, i det akademiske, som Kamelryttersken har, men i motsetning til henne hadde de ikke velferdsordninger som gjorde det mulig for dem å studere.

Det å flytte akademia ut av universitetet, Slik som KUN gjør, ut i det som flere enn man skulle tro mener er ødemark, har noe for seg. I bygda har man tid, og er det noe akademikeren trenger så er det tid. Tid til å tenke, la tankene modnes, før de kan ut for å stå på egne ben. Om det er et mål å reise så fort som at man kan spise frokost i Steigen, for så å kunne ta et lunsjmøte i den urbane ødemarka sørvest for Sinsenkrysset, er blondinen ikke helt sikker på. En reise skal ta den tida den tar, sjela skal ha tid til å være med. Med det nevnte tempoet, kan det lett bli til at sjela fremdeles spiser frokost mens kroppen inntar lunsj.

Løken, Kråktind og Norfoldstranda. Utsikt fra Purkvika, Vinkenes november 2014

Karl sa en gang vi snakket om det å bo på sørsida av Nordfolda, at  skulle man kunne leve og bo slik som både han og Kamelryttersken da gjorde, veiløst, med bare båt som kommunikasjons-middel, da måtte man ha noe å selge som var lite og lett å ta med seg. Dette var før internett og fiberkabler var tilgjengelige for hvermansen. Internett er fremdeles en eksotisk opplevelse på sørsida, men det er nå så. For dem var det sjøen og jorda som var inntektskildene. Fisk og kjøtt er ting som krever store kvanta før det blir inntekter å leve av, så tanken om et lite og lett produkt som kunne selges til en god pris, var like eksotisk som å kunne innta en Pinà Collada på ei palmekledd strand i det store landet Syden.

Dette har snudd seg på de tredve årene siden første gangen Kamelryttersken var med og filosoferte over mulige inntektskilder i en utkant av en utkant. I dag viser KUN at det finnes små, lette produkter som kan selges til en brukbar pris og som kan produseres i store nok kvanta i utkanten. Et produkt som kan integreres i fiskerbondetradisjonen, på en måte som gjør at utøverne opplever en brukbar livskvalitet.

Det som gjenstår er å ha sikkerhet for stabile kommunikasjoner. Har man det, kan Utkantnorge produsere store mengder kunnskap og kompetanse til beste for Storsamfunnet.

Mulighetene er der, og det finnes folk som vil, også om de må tåle rammevilkår som de ikke hadde godtatt i den urbane ødemarka. Men det er motmakt her også, sentraliserende krefter i mennesket som gjør at fiskerbondeakademikeren fremdeles kommer til å være en eksotisk størrelse, langt mer eksotisk enn de fiskerbøndene som la grunnlaget for den moderne utgaven. Fiskerbonde 2.0.

Eller?

Jektviknova, Tortenlia, Tortenliknubben. November 2014. Heldalisen (1352 M) lengst til høyre. Foran husene på Vinkenes vestre

Ladylike?

2012-11-10 09.52.20

A lady is a woman who only shows her underwear intentionally

Enkelte ganger kan det være greit å være høflig og pen i språkbruken.  Som fruen som hadde litt mye besøk en regnværsdag. Var opptil flere blondiner som hadde trengt seg inn i hverdagslivet hennes. Hun så ut av vinduet og sa: “Nå har det sluttet å regne, så nå blir dere ikke våte når dere går til bilen”.

Andre ganger kan det være like greit å ta fram storstemmen og de krasse formuleringene. Er enkelte som ikke skjønner at:

Noe blondinen med bare èn hjernecelle ikke gjør. Englelapskaus lager hun uten tomater, men gjerne med annanas. Salat derimot, kan hun gjerne lage med tomater og annanas. Ei salig røre med andre ord…

En blogg med klare formuleringer er Altamagazin, en ny blogg på fruens bloggrull. Nå sist har han noen salige ord om korrupsjon. Ord som gjerne kan gjentas rundt forbi. Han tar opp utfordringene vi har rundt det at offentlige tjenestemenn/-kvinner tilbyr hemmeligstemplet materiale til journalister. Selvsagt vil rettskafne mennesker mene at det er da bare å raportere den/de som fallbyr slik informasjon. Er bare det at gjør journalisten/redaksjonen dèt, da er de sikret at den informasjonskilden er tørr som Sahara i uoverskuelig framtid.

Sladderhank skal sjøl ha bank

har vel de fleste hørt mer enn èn gang i barndommen?

Lite ladylike, men like sant idag, som den gang ørkendyrbetvingersken trådte i barnesko og fikk stjålet trehjulssykkelen sin. Den ble funnet i en oppgang i naboblokka, men det var ingen som visste å fortelle det.

Vokterne av lov og orden hadde visst satt hverandre i stevne tidligere i uka. Og i sin visdom fant de ut at politiet nå bør få gå med våpen. På hofta. Eller under armen. Det siste kalles visst “Concealed weapon” på ameriutenlandsk og er en “offence” der borte i Obamaland. Men ikke når lovens voktere i sivil har et sånt skytejern under jakken.

Det er forståelig at den som har skoen på vet hvor den trykker. Men skal Kamelryttersken være ærlig, og det vil hun gjerne være, så føler hun seg provosert av bevæpnet politi. Og iallfall ikke sikker på at det fører til at hun blir å leve i et sikrere samfunn. Selvforsvar ja, men det å vite at politiet er bevæpnet 24/7, betyr at vi skrur voldsspiralen i samfunnet ikke bare et hakk opp. Og det var liksom ikke det blondinen forsto at statsministeren mente med å møte terror med mer demokrati og åpenhet.

Kan være at man vil få bedre uttelling av kronasjen og ressursene som samfunnet bruker på politiet, hvis politiet selv ryddet litt i krokene, lempet ut de som selger informasjon, strammer opp i kommandolinjer og tar seg tid til å drive forebyggende arbeid. Vi forventer et klart, tydelig politi som er der når de trengs, og som gjør det de skal uten å knuse egg. Var en tidligere politimester som en gang på sent 70/tidlig 80-tall, sa at skal man lage omelett må man knuse noen egg. Han kommenterte hvordan demonstranter ble behandlet av politiet. Nå er det nå engang slik at politiet ikke skal lage omelett…

Fruen med motorsykkel og ukorrekte meninger derimot, lager heller ikke omelett i dag, men har et par lammesteiker i stekeovnen. Står sosialt samvær kl 19 på Fjæsboka, så da er det greit å være forberedt. Naboen kommer med ris og stekte tomater, og selv har fruen noen cherrytomater + en boks annanas å spe ut salaten med. Og det er flere naboer som har tilsagt sitt komme, med godt humør og godt drikke. Mer ladylike skal det vel godt gjøres å være?

 

 

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

X bloggerX blondinerX holdningerX informasjonX integritetX kjøp og salgX korrupsjonX lamX meningerX novemberX politiX respektX samfunnsansvarX samfunnsdebattX tapX våpen

Sosiale media?

RAVmonogram 6x5cm -07

Hva er nå det? Egentlig?

 

 

 

 

 

 

Wikipedia kan fortelle at

Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere).

Andreas Kaplan og Michael Haenlein har en definisjon av sosiale medier som sier at der er en gruppe internettbaserte applikasjoner som bygger på det ideologiske og teknologiske grunnlaget til Web 2.0, og som tillater skapelse og utveksling av brukergenerert innhold.[1]

Med interaksjon mellom brukerne menes blant annet deling, rating og tagging, eller å poste kommentarer til bilder, artikler eller annet innhold og informasjon.

Eksempler på sosiale medier er sosiale nettsamfunn som Facebook, Twitter, Google+, LinkedIn, ResearchGate, Youtube, MySpace, Gowalla, men også spill via spillkonsoller (f.eks. Playstation, Xbox, Nintendo eller andre web-baserte spillplattformer og spillkanaler), wikier, blogging, vlogging, crowdsourcing osv.

I motsetning til tradisjonelle medier (TV, avis, radio) er det brukerne som setter føringen for hva innholdet skal være, og ikke en overordnet aktør/avsender.

Sosiale medier blir i hovedsak driftet på salg av personopplysninger og reklame.[trenger referanse]

Popularitet i Norge

En norsk undersøkelse fra 2012 viste at antallet brukere av sosiale nettsamfunn i Norge var på 63 % i andre kvartal av 2012. Økningen var størst blant kvinnene og blant de eldste aldersgruppene. Samtidig sank bruken hos aldersgruppen 25 til 34 år, fra 87 til 82 prosent.[2]

Referanser

  1. ^ Kaplan Andreas M., Haenlein Michael, (2010)., Users of the world, unite! The challenges and opportunities of social media, Business Horizons, Vol. 53, Issue 1, p. 59-68.
  2. ^ ABC Nyheter – Seks av ti bruker sosiale medier (12.9.2012)

Javel, nei, men ikke blogger?

Kanskje like greit?

En blogg er kanskje mer som leserspalta i lokalavisen?

Ooops  :oops: der holdt hun helt på å glemme at hun har fått utmerkelse, den blonde ørkendyrbetvingersken. Av Mormor, som stadig er innom og sier fra om at:  :evil: NÅ, får du sandelig se til å skrive no, sånn at jeg vet at det er liv i deg :twisted:

Og for å være på den sikre siden. At det blir skrevet no altså, skal denne sendes videre til et antall andre blogger som fortjener den oppmerksomheten som en slik utmerkelse jo egentlig er :mrgreen:

Vel, vi får nå se, Kamelryttersken er lite lysten på å bevege seg en enda cm ut av komfortsonen sin. Hun har det så mye bedre inni sin egen lille boble, hvor hun kan bruke segalt og alle som tilfeldigvis skulle komme til å si no som hun ikke liker. Og det er som kjent mye.

Men kanskje Mira?

Men det betyr ikke at det bare er å legge igjen spor etter seg på Karavanseraiet og si at man savner fruens skrivekløe, for å få ovennevnte utmerkelse. Man må nesten også ha vist at egen blogg er verd en tur ut av komfortsonen. Men der har Mira sitt på det tørre. Og vel så det.

Kanskje Storebjørn? Han med quiz av ymse vanskelighetsgrader? Som han koker sammen ute i havgapet, sammen med Cass, som er ei ånkli haveheks. Sier hun selv iallfall. Han, Storebjørn altså, har en drage i våpenskjoldet sitt, i tilfelle du lurer på hva man bør ha når man har selvrespekt.

Kamelryttersken derimot, har monogram på kaketina si:Her uten tine, men desto like mye et monogram. Tegnet av fruens faderlige opphav med respekt for et valg som det ikke er mulig å fatte og forstå.

Ærlig som hun er, ørkendyrbetvingersken med blonde lokker, innrømmer hun uten blygsel at aktiviteten i bloggland har vært laber den siste tida. Mest på grunn av at hun har kommet ut av kampmoduset, og bare er og hviler i faget sitt, mens hun sover bort både sumarnatta og svarthausten. Komfortsonen er god å ha noen ganger, men man trenger enkelte ganger å gi seg selv et spark bak, om så for ikke annet å se ut av bobla og finne ut at det hefter ikke det som er utforbi. Ikke sant?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Ei krasafaren steinbu

img_5848 30x20

Hellbillies fyller stua, utendørs er det opplys med en himmel som varierer fra mørkegrå skydotter med en lysrosa halo rundt i nordvest mot Fosen og Fosenalpene og nordover fjorden mot Skarnsundet til bortimot perfekt blekblått over Tautra og sørover over byen. Tegner til en fin novemberdag. En slik som gjerne kan tilbringes i fjellheimen på to hjul på vei et annet sted i stille kontemplasjon over livet, døden og evigheten. Eller ruslende i fjæresteinene, med samme forehavende.

Litt seint for slike turer på på to hjul nå, var is på gangbrua over Nidelva i går morges, og det er lurt i bakliene og i svingene i nordhellingene, kan være en flekk med is. Og uansett har RL slått til i blondinens bopæl. Med full styrke. Det som skulle være en måneds arbeid med å renovere badet, ble til en telefon utpå formiddagen en fredag i november. “Du trenger ikke tenke på å få flytte inn før i februar”. KTM-førerens stemme er like stødig som alltid, med den lille undertonen av humor som også er der. Alltid. Men dette er ikke spøk. Vannet har rent under isolasjonen i gulvet på soverom og kjøkken. “Vi berger kanskje veggene, men gulvet må opp slik at vi får se hvor mye det er. Og så må det tørke, før vi kan legge nytt gulv og bygge nytt bad.”

For badet er helt tomt. Vannskaden en halv meter opp på ytterveggen ses tydelig. Golvet er 20 – 25 cm under dørstokken. Torsdags ettermiddag var golvet ei steinrøys. Fredag var steinrøysa og isoporen under fjernet, og håndverkerne fikk se elendigheta. De fikk tak i takstmannen som styrer med forsikringsbiten og Kamelryttersken fikk tilbud om alternativ bolig.

Dermed går helga til pakking. Forsikringa tar seg av flytting og eventuell lagring av møbler og innbo. Men det er ikke bare å slippe fremmede folk til for å pakke ned og flytte tinger og tanger. Èn ting er å finne ut hva som må med til den nye leiligheta. To – tre måneder krever sitt av klær og også pensumbøker og PC og og. Andre ting må tas vare på og det må avtales med noen om å oppbevare ting med affeksjonsverdi.

Klokka til oldefar for eksempel. Den som fikk ny plass i stua nå på augusten. Urmakeren som satte den i stand for noen år siden var over seg av begeistring over å ha fått et ekte Schwartzwaldur inn på benken sin. “Den klokka har kommet på ryggen til en klokkehandler nordover fra Schwartzwald og hit” fortalte han. Og la ut om tannhjul av tre, med tannkrans av messing og var i det hele godt fornøyd med å ha fått et slikt oppdrag.

Han Gammel-Jens (Kamelrytterskens oldefar) kjøpte mest sannsynlig klokka på et marked i Lofoten en gang på 1870/-80 tallet. Må ha vært en formidabel investering for en husmann fra ei bygd langt oppe i en dal opp mot Saltfjellet. Men han var også en formidabel mann han Jens. Når det kom tyske fly over gården, var det inn etter “Bjønnbørsa” og til å sikte etter utyskene. Og da var han godt på vei mot de 95. Født i 1849 som han var. Bjørnejeger var han òg. På nettsidene om Vinkenes hvor han bodde sine siste femti år kan man lese at han også var republikaner og at det fortelles ei historie om akkurat dèt:

Det fortelles at han var i Bodø når Haakon VII var på signingsferd. Jens var bjørnejeger og flink til å fortelle historier. Han skulle ha stått nede ved kaien hvor kongen kom på land og fortalt om sine opplevelser på jakt etter bjørn. Akkurat i det kongen stiger på land forteller Jens om en bjørn som hadde reist seg på to og kommet mot ham. Jens slår ut med armene og viser hvordan bjørnen faller mens hatten hans faller av og ruller bortover.

I følge naboen Ol’ Amundsa som var med til Bodø den gangen, fulgte hele folkehopen etter Jens oppover gata,

mens da Haakon VII fikk heller liten oppmerksomhet.

Må nesten legge til at han som fortalte historien var glad i å fortelle gode historier.

Rart med det, slike klenodier vil man ha oversikt over hvor befinner seg. Kamelryttersken er vokst opp med lyden fra klokka hass Jens . Det faderlige opphav var borte og trakk den opp to ganger om dagen, og selv var hun nesten voksen før hun fikk den æren. Nå er den en del av fruens historie og fikk egen glasskasse en gang på -90 tallet. Treverket er sibirsk lerk som kommer fra Vinkenes. Lerka ble hugd og skåret av et barnebarns barn og kassen laget av et annet av hans oldebarn.

Man må ha med seg historia si, samtidig med at man ser framover. Tror vi trenger historefortellerne og historiebærerne. Vi kan ikke bare glemme hvor vi kommer fra og se ned på det. Eller som Sametinget fornekte at det er ei historie som kan gi bedre forståelse av hva som har skjedd i Sameland.

Var et program på NRK1 her ei natt tidligere i uka som tok opp en flik av samenes arbeid med å få råderett over jorda i Sameland. Sametingspresidenten som var intervjuet og gitt god plass til å si sin mening om både dette og hint, hadde faktisk ikke holdbare argumenter utover Ja og Nei, og hmmm. Forståelse for at også Finnmarks tidlige historie hadde relevans også i dag var totalt fraværende slik han ble fremstilt. Nei, det var en patetisk forestilling. Samme nøda om at det nå er en polarisering mellom reindriftssamer og sjøsamer om hvem som har rett till jorda. Var ingen som sa noe om at samene opprinnelig var et folk som levde av jakt og fangst, og at det var først opp mot 15 – 1600 tallet at de begynte med reindrift slik vi kjenner den i dag.

Men når ei dør lukker seg, er det andre som åpner seg, og det er kanskje ikke så dumt?

 

November, nå igjen

img_5188 30x23

I fjor kunne Kamelryttersken slå opp sine himmelblå til en novembermorgen som denne

I år har visst sjølingen hatt full kontroll med spakene i værbyggeriet, eller hvor det nå er de lager vær henne. For i går kunne de samme himmelblå beundre denne utsikten mot vest

Det har også behaget værgudene å holde temperaturen over frysepunktet fram til nå, noe som har gjort at Kamelryttersken har vært på to hjul mye lengre enn i fjor

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Formiddagstur langs Driftsveien

Var litt godt å komme inn til

etter turen opp i lia. Selv om kakaoen gjerne kunne hatt en kremtopp og en aldri så liten forsterking

Gikk opp Vestoppfarten til Driftsveien

Benkene som er satt opp var ikke så innbydende i dag

Langs veien er det satt opp en kultursti

og veivisere

langs Strandlinja har man utsikt over byen

NTNUs hovedbygg på Gløshaugen har utsikt over  Samfundet mot Midtbyen

Røyken fra Rockwoolfabrikken på Leangen vises i vinterkulda

Kanskje ikke så rart. Meteogrammet til Yr viste 9 minusgrader i dag.

Fra Fagerlia ble det ned

Er en grunn til at Møllebakken heter bakke

Nederst ligger

Endelig nede

Takk for turen :)

November i Ilsvika

Rundkjøringa har gjort det enklere å komme seg gjennom byen enn å kjøre gjennom, mens sola fremdeles sniker seg over Byåsen og forgyller kornsiloene

Munkholmen i novembersol

Barnehagen er gjerda inn mot sjøen

Munkholmbåten har gått i vinteropplag

På Ilsvikøra er det liv i de gamle arbeiderboligene

Sola lurer seg til forgylle kornsiloen

Boys will be boys

Siste uka har det vært bilder med utsikt fra heimen over havna og fjorden. Tenkte  å legge ut dette i dag.

Ikke akkurat utsikt fra stuevinduet, for det ligger akkurat til høyre for bildekanten.

Men så begynte disse guttene utenfor stuevinduet

Og må innrømme at det er håp for den oppvoksende generasjon.

Disse guttene viste intiativ, kreativitet og innsatsvilje.

Først bygde de rampe opp til gjerdet.

De to guttene dro opp en strikk, som dro den tredje opp i fart

og over gjerdet

Over enda et gjerde

Over gangveien

Og ned på parkeringsplassen, 11 – 12 høydemeter nedenfor startstedet

“Sinnsykt” sa Ynglingen, og det har han jo rett i. Snakka såvidt med en av guttene som filma kameratene. “Jo, kommer nok på YouTube” sa han.

Med tanke for liv og helse er det uforsvarlig det de gjør her. Men det er bare å berømme dem for initiativet og kreativiteten. Og håpe at de finner sikrere bakker for sporten sin.

Lat torsdags morgen

Lastebåten ligger der fremdeles.

Men den har tydelig fått lossa mye av lasta, for den ligger høyere i vannet, og har lagt igjen lukene over framrommet.

Båter i internasjonal fart har flagget til det landet den neste havna er i, i formasta ved ankomst. Ved avgang har de to flag i masta, for landet båten er i, og flagget til det landet den skal til.

Ha en god dag der du er :)

Lastebåt en onsdags morgen

Ligger en båt og losser korn ved Ilakaia idag. Men den ligger bak et lagerskur og en … betongkloss.

Forstår at de bygger slike betongklosser som en del av systemet for å flytte kornet fra båten, bort til kornsiloene og kraftfòrfabrikken. Men hvorfor de må ha den klossen akkurat der, skjønner ikke Kamelryttersken. Men så er a jo bare et menneske med liten forstand…

Ha en fin dag der du er :)

Formiddagsstemning

Våkna langt på dag. “Smokey and the Bandit” var nattfilmen på TV3, og Burt Reynolds og Sally Field var like søte som de alltid har vært, så klokka ble så sent at det ble tidlig før fruen fant sengeklærne.

Og det som møter henne, når hun slår opp sine himmelblå er dette

Og når hun snur seg får se at hun nesten ikke ser Munkholmen i skodda

Men når hun anstrenger seg og fokuserer

Nå meldte juristen at han skulle ta seg en tur, så da må tevannet settes på og alt sånt huslig som hyggelige gjester fører med seg.

Ha en god dag der du er :D