Tag Archives: medarbeider

BridgetteBardot

En tenkende blondines spørsmål

For en tid siden fikk Kamelryttersken en forespørsel fra en saksbehandler i firmaets personalenhet. Det er litt uklart om vedkommende var helt sikker på hva h*n bestilte, men det var noe i retning av en skriftliggjøring av hva Kamelryttersken tenkte om det å være overtallig. En tilstand den blonde ørkendyrbetvingeren har befunnet seg i i flere år nå. Hvilken effekt eposet hadde på hennes foresatte er det ikke godt å si noe om, men en stund etterpå kom det iallfall et tilbud om et års vikariat i en av firmaets enheter hvor det arbeider flere med samme grunnutdanning som fruens. Fulgt av et lønnstilbud som sett i forhold til offentlig økonomi ikke kan kalles overdådig, selv om det nok er det nærmeste denne arbeidsgiveren kommer det å være raus. Var iallfall første gang de anerkjente at Kamelryttersken har formell kompetanse utover grunnutdanningen. Bare det er jo et kompliment.

Etter nødvendig modning og karantene på harddisken, er eposet nå frigitt for cyberspace:

En tenkende blondine spør seg selv

Tenkende blondiner er i følge moderne folketro en umulighet. Årsaken til dette er i følge folketroen at blondiner har generelt lite å fylle hodet med, og at de bare er opptatt av utseendet. Som Kamelryttersken. Hun har avfunnet seg med at hun bare har en enslig hjernecelle med enkle tankeganger under sine blonde lokker. Det at blondiner blir påstått å ha nedsatt kognitiv funksjon, hindrer henne ikke fra å stille spørsmål. Noen av spørsmålene er kanskje unødvendige, det er som kjent ikke så enkelt å skille hummer og kanari for ei enslig hjernecelle som ikke har andre referanser enn en tom hjerneskalle. En bieffekt av at hjernecella ikke alltid klarer å skille hummeren fra kanarien, er at blondinen uheldigvis og i vanvare kan komme til å trampe med stiletthælene både i klaveret og på ømme tær. En utilsiktet bivirkning, siden blondiner som før nevnt påstås å være ganske så hjernedøde og dermed ikke i stand til stort mer enn å ta seg ut. Da blir det gjerne noen situasjoner hvor blondinen blunker med sine himmelblå i genuin overraskelse over omgivelsenes reaksjoner.

For eksempel når en overtallig blondine begynner å lure på hva det gjør med en arbeidstaker å være overtallig i flere år? Å sitte med en følelse av at arbeidsgiver ikke tør la arbeidstakeren arbeidsoppgaver som står i forhold til faglig kompetanse og personlig egnethet? Ikke fordi arbeidsgiver ikke har arbeidsoppgaver som en arbeidstaker med enkle tankeganger kan utføre. Kamelryttersken er hellig overbevist om at det er slike arbeidsoppgaver i fleng i den tjenesteytende organisasjonen med tusenvis av ansatte hvor hun tjener til sitt daglige brød. Det som kanskje kan være en kompliserende faktor er at den blonde ergoterapeuten har en smule mer utdanning enn bare en bachelor i ergoterapi. Mastergrad i organisasjon og ledelse, videreutdanning i både arbeidsdeltakelse og psykisk helsearbeid. For godt mål har hun også fag som pedagogikk og personalpsykologi på CV’n.

Selv en blondine med enkle tankeganger har en psykisk helse. En helse som kan påvirkes av at hun ikke opplever å ha meningsfylte arbeidsoppgaver som hun kan holde på med over tid, men blir flyttet rundt i organisasjonen som ei «skuvmil». Enkelte onde tunger har faktisk dristet seg til å si flyfille, noe den blonde ørkendyrbetvingersken skal ha seg frabedt, hun flyr ikke, hun kjører. Motorsykkel. Sånn er det bare med den saken.

Det er hyggelig at bankkontoen fylles hver måned, men også blonde helsearbeidere vil vise at de har gjort seg fortjent til ei årslønn som før siste lønnsforhandlinger kunne veksles inn i mellom tre- og firehundretusen blanke kronestykker i nærmeste bank.

Kamelrytterskens hjernecelle tror at psykisk uhelse og tanker som svever over vannene kan føre til så mangt;

  • Den blonde arbeidstakeren kan begynne å lure på om hun faktisk kan det hun har papir på at hun skal kunne. Slike tankespinn kan føre selv den mest hjernedøde blondine rett i kjelleren med en alvorlig depresjon, eller at hun kjenner på at hun begynner å miste det lille grepet hun har på virkeligheten. Depresjoner og psykoser kan i sin tur føre til at arbeidsgiver blir enda mer skeptisk til å gi arbeidstakeren meningsfylte arbeidsoppgaver og helst ser at helsevesenet overtar. Permanent.
  • Blondiner kan bli skikkelig forbandet. Arg. Av den typen som fører til beske kommentarer i hytt og gevær, og kanskje også utagering som kan skremme livskiten av mannen med ljåen på flat mark. Av ren frustrasjon over ikke å få jobbe med det man vet man kan, men som man har begynt å tvile på, fordi man ikke får tilbakemeldinger som sier at «Jo, du kan».
  • Eller hun kan bite tennene sammen, holde spørsmålene, tvilen og sinnet for seg selv og heller prøve å gjøre det lille hun får lov til å gjøre så godt hun kan.

Et annet spørsmål kan være hva det gjør med en arbeidstaker som på ordinært vis søker på stillinger hvor hun blir fortalt å ha fortrinnsrett, men etterpå ikke blir såpass estemert at hun får æren av å stille på intervju? Greit nok at enhetsleder er i sin fulle rett til å velge sine nye medarbeidere på øverste hylle, men må ikke h*n som arbeidsgivers representant også forholde seg til Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtallighet? Blondinen begynner nesten å stille seg selv spørsmål om det er så at lovverket bare gjelder for de som arbeider på «gølvet».

De få gangene blondinen har vært på jobbintervju i firmaet har hun opplevd en kvalitetskontroll av sine faglige kvalifikasjoner som bare overgås av romfartsindustrien, for så å bli valgt bort til fordel for en søker med mindre formell kompetanse og erfaring. Hennes himmelblå under de blonde lokkene har ved mer enn et slikt tilfelle fått et lett spørrende uttrykk. Hun faller ved slike anledninger gjerne i staver med tanke på hva firmaets Administrerende direktør har sagt om hvilke krav firmaet stiller ved ansettelse. Det var to. Faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet. Siden denne blondinen har fast stilling i nevnte firma går hun ut fra at hennes faglige kvalifikasjoner holder mål. Og at hun også har de personlige egenskapene som firmaet krever av sine ansatte. Da er det vel bare formaliteter som skiller mellom det å heve lønn for en stilling uten innhold og det å ha en fast stilling med meningsfylte arbeidsoppgaver?

På den annen side kan man kanskje stille spørsmålet om blondiner bør ha mer å gjøre enn å heve lønn èn gang i måneden? Skal man tro folketroen kan de ikke annet enn å ta seg godt ut, og inntekt må de jo ha. For som den blonde amerikanske hverdagsfilosofen Dolly Parton sier det: «Det er dyrt å se så billig ut». Eller er det det?

 

 

Fem grunner til at hun ikke er farlig for sine omgivelser

Kamelryttersken lurer på hva som gjør at mennesker reagerer som de gjør når de møter et menneske som ikke helt passer inn i samfunnets A4-skjema.

Vi har alle et bilde i hodet vårt av hvordan et menneske skal være for at det skal stemme med våre forventninger. Det A4-skjemaet vi mener samfunnet vårt har laget for oss som samfunnsmedlemmer. Dette skjemaet består av alle våre tillærte/arvede holdninger og de erfaringene vi har gjort oss gjennom livet. + det vi tror “alle”andre mener om den samme saken.

Stegemüller skriver om det ha en langvarig depresjon, og sier også at hun har en “skjult agenda” ved å å være åpen om sine utfordringer. Hun håper at ved å være åpen om dette, at hun kan avmystifisere depresjon som sykdom og vil vise at den kan behandles selv om den kan være langvarig. På det viset er hun ikke helt A4 fordi hun på sitt vis fronter utfordringer som på en måte er tabu i vårt strømlinjeformede samfunn som faktisk ikke har plass til mennesker som ikke passer i vårt bilde av samfunnets støtter.

Selv om den lille, nette Kamelryttersken også vises i bybildet og på arbeidsplassen, vises hun mindre nå enn hun gjorde for et par år siden hvor hun nærmest uvitende kom på forsida på den lokale blekka, Adressa. Ikke bare èn gang, men to ganger. Det mest positive med det, var når hun kom på forelesning den dagen og profesoren hilste henne med “Her kommer forsidepiken” :)

Men det har sine ulemper å være så synlig og ikke passe inn i A4-skjemaet eller en arbeidsgivers bilde av sin nye medarbeider. Det får et menneske til å gå helt ned i sitt innerste for å finne ut

  • Hva er det som feiler meg?
  • Hva er det som gjør at jeg ikke får delta i samfunnet og arbeidslivet med det jeg vet jeg kan og har å gi?

Hva er det som gjør at et oppegående menneske må stille seg selv slike spørsmål, for ikke si skrive et blogginnlegg om det? En blogg er mange ganger veldig personlig og fungerer noen ganger som egenterapi. Karavanseraiet kan nok mange ganger være både personlig, alvorlig og avspeile en hverdag som kan være mer utfordrende enn Kamelryttersken setter pris på. Derfor er hennes foreløpige svar på de eksistensielle spørsmålene over:

  1. Hun biter bare på dager som staves med X på norsk
  2. Hun er relativt luktfri, bortsett fra når hun bruker Salvador Dalis “Ruby lips” eller Khanya of africas body lotion
  3. Hun fører et propert sprog til å være nordlending
  4. Hun er omtenkt, høflig og reiser seg på bussen for eldre, gravide og andre som har mer behov for et sete.
  5. Hun har solid utdannig og kompetanse hun kan bruke til beste for flere

Likevel er spørsmålet hva avgjør hvem som passer inn i A4-skjemaet vårt, og dermed blir godtatt i samfunns- og arbeidsliv?

 

:

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Her på Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om blant annet motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Avviksmelding fra ei blondine

Kamelryttersken skrev avviksmelding på systemfeil til arbeidsgiver nå tidligere i uka.

Ei som er sykemeldt trenger vel ikke skrive avviksmelding? Dèt gjør man da i arbeidstida?

Joda, men med noen års erfaring på arbeidsmarkedet, har fruen lært at det er trangt på det markedet. Veldig trangt, så trangt at det kan se ut som at det ikke er plass til små, nette blondiner med pene smil. At akkurat denne blondinen har solid utdanning på masternivå og erfaring innenfor et felt hvor det tydelig trengs flere hender, helsevesenet, er visst ikke så interesant. Det faktum at hun er lita og nett, er èn meter og åttiseks høy og har mørk stemme, gjør at det er mer utfordrende å passe inn i mange arbeidsgiveres bilde av sin nye arbeidstaker. At hun slenger med leppa i tide og utide hjelper på det òg ;)

Var ikke fordi hun ikke fikk den jobben heller, at Kamelryttersken skrev avviksmelding, men fordi arbeidsgivers system for oppfølging av overtallige ikke fungerte denne gangen. En annen erfaring fruen har gjort, er at hun må gi slike opplysninger inn med teskje, for det er  ikke alle som skjønner/godtar at et menneske kan sette seg over sine egne behov og se sammenhenger til beste for flere, ikke bare seg selv.

Kamelryttersken er flink på tilrettelegging slik at andre får gjort det de skal, enten det er en jobb som kan gjøres mer effektivt, eller det er en pasient med en funksjonsnedsettelse som trenger en tilrettelagt bolig. Det gjør at hun ser systemfeil, og kan foreslå forbedringer slik at systemet fungerer for de andre overtallige i poolen. Det at fruen har utfordringer med å passe inn i det bildet som arbeidsgiver har skapt av sin nye ansatte, selv om hun har de omsøkte kvalifikasjonene, gjør henne sårbar. Selv om hun arbeider hardt med å heve seg over det og sier at “Det er deres tap”.

Systemavviket går på at arbeidsgiver har en enhet som skal få overtallige over i annet arbeid hos andre enheter. Er det ledige stillinger, blir disse meldt inn og det sjekkes mot overtallighetspoolen om det er noen med ønsket kompetanse. Hvis ikke lyses stillingen ut.

I dette tilfellet ble det lyst ut en stilling, hvor Kamelrytterskens kompetanse ble nevnt som aktuell. Blondinen søker på vanlig måte, selv om hun er i stuss siden hennes kompetanse nevnes i utlysningen. Sikkert bare en glipp et sted. I sin enfoldighet tror hun at som overtallig vil hun få tilbud om jobbintervju siden hun ble oversett i første runde. Èn og en halv måned etter at søknaden ble sendt ligger det brev i fruens postkasse om at de har funnet en overtallig med nødvendige kvalifikasjoner i overtallighetspoolen. Tilsettingsprosessen er derfor stoppet.

Det er her det blir krøll i fruens tankeganger. I godt lag innrømmer hun glatt at ørene henger i en tråd som er spent tvers over tomrommet mellom dem, og at det som er av sagflis er kostet pent sammen i en haug bakerst i det ellers tomme kraniet. Fruen tror likevel at noen tankeganger må det da være der inne, for på et eller annet vis har blondinen klart å komme seg gjennom opptil flere år på både høgskole og universitet. Hun har iallfall vitnemål og autorisasjonsbevis i fleng hun kan tapetsere stueveggen med.

Siden det var minst to kvalifiserte i arbeidsgivers tjeneste som var overtallige, ville en enfoldig sjel som Kamelrytterskens tro at begge ble tatt inn til intervju, for deretter ansette den som er nærmest arbeidsgivers bilde av sin nye medarbeider. Ikke at man bare ser på èn, og glemmer/overser (stryk det som ikke passer) at det er flere søkere som har samme krav på stillingen. Ikke mer krav på, men samme. (Teskjeer, teskjeer kjære leser er en dyd av nødvendighet når man skriver avviksmelding).

Nå begynner som sagt Kamelryttersken å innse at arbeidsmarkedet er for trangt for små, nette blondiner, så hun blir å ta med seg sine opplevelser og nakkeskaden sin til fastlegen, for å begynne prosessen med å søke yrkesrettet attføring av medisinske årsaker. For som hun sier “Jeg vil ikke bo i et samfunn hvor motorsykkelen min ikke får stå i fred. Og jeg vil heller ikke måtte forholde meg til et system som ikke ser/godtar at også jeg har en legitim rett til å gjøre rett for lønna mi”.

Er kanskje fordi fruen er blond at hun lurer på om det er flere overtallige i et eller annet system som opplever at de ikke blir sett/tatt hensyn til? Er no med verdighet og selvrespekt som blir utfordra når man møter et arbeidsmarked med holdninger som kanskje var gangbar vare en gang i middelalderen?

Selv om arbeidsmarkedet er trangt, er det vafler i heimen på tirsdagene til hyggelige mennesker som kommer innom for en god samtale. Velkommen :D

Ble en alvorlig A i ordleken ABC Scandinavia denne gangen, men fruen er alvorlig og ettertenksom for tiden, så da ble det som det ble.