Skeptisk? Helt greit, når man vet hva man er skeptisk til

Nå har hun klart det. Igjen. Blondinen med egen motorsykkel. Å rote seg inn. Og bort. I en av skeptikernes 

høyborger.

Bloggen «Saksynt». Hun klarte ikke å holde tunga bak tennene. Og la ut om sin skepsis til Monsanto og GenModifiserteOrganismer (GMO). Hun la også ut om plantevern, DDT i morsmelk, næringskjeder, alligatorer med forandringer i kjønnsorganene på grunn av miljøgifter i Floridas sumper, og om Loven om avtakende utbytteauke.

Fruen regner med at det var sistnevnte som fikk det til å flyte over for de ellers så sindige skeptikerne. For det kom spørsmål om hun kunne dokumentere sine påstander? Når hun da tar seg den frihet å spørre hva slags dokumentasjon vedkommende spørsmålsstiller ønsket, får hun ett svar som kan tyde på at vedkommende kanskje ikke var så sindig som fruen trodde. Ham om det.

Selv om blondinen er litt skuffet over at hennes agronomiske kunnskaper trekkes i tvil. Loven om avtakende utbytteauke var tross alt en bærebjelke i økonomiundervisninga på Vefsn Landbruksskole den gang da. På Agronomkurset 1981/-83. Sjekker man lenkene over her vil man se at loven fremdeles er god latin i økonomkretser rundt forbi i Mor Norge.

Når det gjelder DDT og lagring av plantevernmidler og miljøgifter i næringskjeden, var dette også tema i undervisninga på Landbruksskolen. I tillegg var det pensum i biologiundervisninga i ungdomsskolen. Det at DDT kan spores i morsmelk og at det ble forbudt i fedrelandet i 1970, var også pensum. Stoffet er fremdeles i bruk i enkelte Afrikanske land til bekjempelse av malariamygg. Sistnevnte er hentet fra Wikipedia, som etter sigende blir brukt som dokumentasjon i halvparten av avgjørelse i USAs høyesterett. Uten at det er et kvalitetsstempel i seg selv.

Avisa Nationen har denne uka et oppslag om at studier på fjellrev på Svalbard viser at reven har fått i seg miljøgiften Perfluoroalkylerte sambindingar (PFAS). Kamelryttersken tror at denne kjemiske substansen ikke finnes naturlig på Svalbard, og at den har kommet inn i fjellrevens økosystem via luft og vann, og at den har blitt konsentrert til målbare kvanta etterhvert som den har vandret oppover i næringskjeden. Det rapporteres også fra annet hold at sel og isbjørn inneholder målbare mengder med miljøgifter som ikke finnes naturlig deres habitat.

Nationen har også et oppslag om at gatekjøkkenkjeden McDonalds ikke vil bruke genmodifiserte poteter. Poteten er modifisert for blant annet å være bedre egnet til frityrsteking. Likevel vil ikke McDonalds bruke denne poteten. I USA.

Så var det disse GMOene. Og hva har den førnevnte Loven om avtakende utbytteauke med genmodifiserte planter å gjøre? Kanskje mer enn man skulle tro.

Norman Borlaug og hans «Grønne revolusjon» var ikke den suksessen som man skulle forvente. Blant annet på grunn av utfordringene med avtakende utbytteauke. For det har seg slik at når man dyrker for eksempel ris eller mais for den del, så har man en del økonomiske innsatsfaktorer som skal betales. I tillegg til lønn for strevet. Kjøper man mer gjødsel, som Borlaug anbefalte, vil plantene gi bedre avling. Men ikke i det uendelige. Setter man dette opp matematisk i en kurve vil man se at kurven for avling etter hvert vil flate ut, uansett hvor mye mer gjødsel man gir plantene. Kurven for utgifter til gjødsel vil stige og etterhvert vil kurvene krysse hverandre og man får et negativt resultat. Bonden må derfor finne balansepunktet mellom hvor mye gjødsel han kan kjøpe for å få en avling som gir ham fortjeneste. Man kan sette opp en slik grafisk fremstilling for alle innsatsfaktorene og dermed se hvor mye man må betale for å få et økonomisk overskudd av avlingen. Det var blant annet dette Borlaug hadde oversett når han dro i gang den grønne revolusjonen, at småbøndene han ville hjelpe, ikke hadde råd til gjødsel og plantevernmidler, og at deres mangesysleri med mange mindre arealer med forskjellige vekster var bedre tilpasset deres lokale økosystem. Over tid har man sett at det enkle er ofte det beste, og at småskalalandbruk kan være mer robust og levedyktig enn store monokulturer. Uten at det ene utelukker det andre.

Innføringen av store monokulturer (store arealer med bare èn vekst, for eksempel hvete eller mais) skapte etterhvert vansker med å kontrollere uønskede vekster, og man innførte kjemiske plantevernmidler for å holde andre planter og såkallte skadedyr unna åkrene. Et av dem var DDT som skulle ta skadeinnsektene. Disse utviklet etterhvert resistens (motstandskraft) mot både DDT og andre plantevernmidler. Noe som førte til bruk av andre giftstoffer eller høyere doser. Det viste seg også at plantevernmidlene ikke ble brutt fort nok ned til ufarlige substanser og at de fulgte næringskjedene og etterhvert ble konsentrert i de dyrene som står øverst næringspyramiden. Mennesker og rovdyr. Utslippene av kvikksølv i Minamatabukten i Japan på 1950-tallet var starten på bevisstheten og kunnskapen om virkningene av miljøgifter i økosystemene rundt om i verden. Både lokale system, som kvikksølvinnholdet i fisken i Minamatabukten, og globalt som funnene av PFAS i rev på Svalbard. I Minamata førte kvikksølvutslippene til flere dødsfall og fiske i bukten var forbudt i mange år.

Her hjemme var fisk fra Mjøsa lite anbefalt på 1970-tallet. Ikke på grunn av kvikksølv, men på grunn av fosfat fra industriutslipp og private husholdninger. Industriutslippene ble redusert/fjernet og fosfatholdig vaskemiddel ble forbudt brukt i bygdene rundt Mjøsa, og var starten på at det nå ikke selges fosfatholdige vaskemidler.

Det at ugras og insekter etterhvert utviklet motstandsdyktighet mot plantevernmidlene, gjorde at man begynte å tenke på måter å øke nyttevekstenes motstandsdyktighet mot plantevernmidlene. Det førte blant annet til genmodifisering av mais og andre matvekster.

Monsanto produserer plantevernmidlet Glyfosat, et middel som selges under produktnavnet Round-Up. Det er et systemisk middel som tas opp av bladene og som sprer seg utover i hele planten. Ved å modifisere et gen i mais, tåler maisplanten mer gift enn de andre plantene i åkeren. Maisen får dermed et fortrinn i konkurransen om vann og næring. Men det er usikkert om plantevernmidlene som brukes brytes fort nok ned til at maisen er sikker som dyrefòr og menneskemat.

En ting er spørsmålet om GMO-er er helseskadelige. Forskerne er ikke enige, og vi har for lite erfaring med GMO både som dyrefòr og som menneskemat.

Det som opptar mer, er den ytterligere belastningen på miljøet med plantevernmidler som brytes sakte ned og som dermed havner i næringskjedene rundt omkring.

En tredje side er Monsantos praksis med å saksøke bønder som vil bruke eget såfrø. Et søk på Huffington Post gir en del interessante lenker om disse rettsakene i USA.

Og så var det spørsmålet om troverdigheten når Monsanto, Bayer og andre firma i sammen bransje påstår at deres plantevernmidler og GMO er helt ufarlige og at de holder på med dette for å sikre mat til verden. Både Bayer og Monsanto er flere ganger tatt med buksa nede når de påstår at alt er i sin skjønneste orden. Det påsto BP også før de begynte sitt ukontrollerte drap på havskilpadder i Mexico-golfen. Fram til da var BP’s etiske standard gullstandarden i oljeutvinningsbransjen til havs. En standard som viste seg å ikke holde vann. Både BP og deres kontraktører ga en god faen i egne retningslinjer og sikkerhetsregler. Viste det seg. Etter at de hadde grillet over 400 havskilpadder.

Plantevernmidler og GMO underlegges strenge kontroller på hvor sikre de er å produsere, selge og bruke. Bivirkninger som spredningsfare og resistensoppbygging skal undersøkes. Det er relativt få laboratorier og forskningsmiljø som har kompetanse til å utføre slike undersøkelser. Man går ut fra at siden de er nøytrale og er avhengig av at de har et godt rykte, at de utfører slike undersøkelser på en redelig måte, slik at man stole på resultatene.

Samtidig må vi ha i mente at man biter ikke den hånda som gir deg mat. Det er en hverdagslig sak, som Karlson på taket sier, når han blir tatt med buksa langt nedenfor knærne.

Påstandene om at Bayer og Monsanto jukser med prøveresultater, henger sammen med praksisen om å saksøke bøndene for å bruke eget såkorn, lobbyvirksomhet som har ført til at USA har dårligere regulering av merking av GMO enn EU har og menneskets iboende tilbøyelighet til å være seg selv nærmest. Har man mulighet, så bruker man den til eget beste.

Det som bekymrer Kamelryttersken mest i akkurat denne saken, er skeptikernes tilsynelatende manglende kunnskap om sammenhenger i miljøet, både lokalt og globalt, og deres behov for å gå etter budbringeren i stedet for å sjekke selv.

Men det er jo også en menneskelig egenskap?

Kafèbesøk med påskrift

th_Troll009

Fruen med egen motorsykkel, har fått sitt pass påskrevet og vet nå at hun mener at:

  • latskap ikke finnes
  • det er umoralsk å mene at mange trygdede fint kunne vært helt eller delvis i arbeid
  • det er skammelig å være kritisk til antall uføre i dette landet
  • kostnadene antall uføre påfører felleskassa ikke er for store

Påskriften kom som et svar på en invitasjon til en kaffe- eller tekopp på en eller annen kafè. Ikke nødvendigvis i dag, og kafèen måtte ikke være Ila Brainnstasjon, selv om den ligger rett borti gata for Kamelhiet.

Avslaget på en hyggelig ment invitasjon gir om ikke annet Kamelryttersken mulighet for å tenke over hva hun nå vet om hva hun mener. For det har jo vært en smule utfordrende i den pågående debatten om uføretrygdede, NAV og ikke minst latsabber, å ikke vite hva hun faktisk mener. Men det er nå oppklart, i følge ovenstående passpåskrift.

Latskap finnes ikke

Mulig det. Erfaring gjennom mer enn en mannsalder som arbeidsgiver og arbeidstaker gjør at Kamelryttersken nok heller til salig Einstein og hans påstand om at alt er relativt. For egen regning legger ørkendyrbetvingersken til at latskap er avhengig av konteksten, hvilken sammenheng man står i når man sier at andre er late, eventuelt omtaler seg selv som lat. For eksempel kan blondinen med egen motorsykkel oppfattes som lat, som nå i en uke har oppholdt seg i hjemmets lune omgivelser og pleid sin rennende nese. I stedet for å gå på jobb og utsette sine kolleger og ikke minst brukerne av sine tjenester for smitte. Legen fant iallfall det siste som en god grunn for å skrive ut både sykemelding og antibiotika.

Men det er da ingen som ser at Kamelryttersken er syk? Hun har da sin vanlige vinterbleke kontrafei, står og går på sine to ben, gjør hun òg. Kvikk i replikken også. Så hun må nok sette opp pestflagg på ytterdøra og henge sykemeldinga rundt halsen når hun drister seg ut på nødvendige ærend i nærmiljøet.

Dagens oppslag i TV2 viser at ikke alle uføretrygdede er late, noen jobber full dag, med full lønn + trygd. Ikke bra mener forsikringsselskapet og hyrer inn tidligere politietterforskere for å ta svindlerne. Det er jo forståelig, at de passer på pengene sine, men derfra til å påstå at de er late de som går på uføretrygd, eller at Kamelryttersken mener at det er ålreit å snike slik, er det ganske langt.

Det er umoralsk å mene at mange trygdede fint kunne vært helt eller delvis i arbeid

Dette var ikke Kamelryttersken seg helt bevisst, at hun mente altså. For hun vet at mange med uføretrygd gjerne ville vært uten trygda, og heller gått på jobb. Som ei MC-venninde som sier det rett ut:

«Jeg ville mye heller gått jobb den tida jeg har til å farte land og strand rundt på motorsykkelen. Men jeg kan ikke, knærne svikter etter en halv dag i den jobben jeg hadde»

I stedet har hun tilpasset seg ei minimal uføretrygd, og tar nattevakter på en institusjon hvor hun slipper å gå og stå på et hardt golv hele tida. Og med det kommer også regnestykket på hvor mange vakter hun kan ta før NAV begynner å trekke i trygda. I stedet for at NAV kunne hatt et system hvor trygdemottakeren inkludert uføretrygda kan tjene inntil det samme som hun ville hatt i sin gamle jobb. Da kunne man sagt at Folketrygdlovens §1 hadde vært oppfylt.

«Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.»

Det er skammelig å være kritisk til antall uføre i dette landet

Her sliter blondinen. Ikke bare litt, men mye. For dette kan hun da ikke mene? At det er skammelig å være kritisk? Hun har da i alle år lært sine håpefulle at de bør være kritiske. Ikke kritiske for å kritisere i hytte og samfunnshus, men for å kunne forstå og dermed tilegne seg og sine omgivelser en bedre tilnærming til det som tas opp og legges fram som evige sannheter.

Det er 350 – 400.000 uføretrygdede som har hele eller deler av inntekta si betalt av den norske felleskassen. Med hjemmel i ovennevnte Folketrygdlov har NAV innvilget deres søknad om uføretrygd på grunn av sykdom, skade eller lyte. Mange av dem vil som MC-venninda over, gjerne jobbe, men får ikke lov på grunn av et regelverk og ei håndheving av dette, som flinkere folk enn Kamelryttersken har ristet på hodet av. Som for eksempel dette innlegget i Dagens Medisin viser.

Kostnadene antall uføre påfører felleskassa er ikke for store

Hva er for stort? I forhold til hva? At den norske felleskassa sender barnetrygd til polske barn i Polen, er det rimelig bred enighet om at er litt sært, virker mest som misforstått utviklingshjelp. Hadde det vært polske barn, bosatt i Norge, da tror Kamelryttersken at de fleste hadde skjønt det, men ikke at vi skal øse ut av felleskassen til verdige trengende i søkk og kav. Bare fordi at landsmoderen i sin tid ikke ville ta nei for et nei, og heller ordna en EØS-avtale som er dyrere enn den EU-avtalen vi sa nei  til.

I dag, og i overskuelig framtid har vi nok kronasje i fedrelandet til å betale velferdsgodene vi har lagt oss til. Verdige trengende brukere av disse velferdsgodene er et definisjonsspørsmål, og vi har i dag overlat til legestanden å definere hvem som er verdig å få uføretrygd. Andre trygdeytelser avgjøres av andre etter skjønn med hjemmel i et lite forståelig regelverk. Men vi har dette regelverket, selv om det er få som forstår det. En faktor som vil kunne påvirke utleggene fra felleskassen, er hvordan saksbehandlerne rundt forbi møter brukerne av systemet. Der er det sannsynligvis mye å hente i sparte lidelser og dermed sparte utgifter for felleskassen. Noe en NAV-ansatt også tar opp i en kronikk i dagens Dagbla’. Til en avveksling er det en på innsiden, som sier det blondinen med egen motorsykkel har ment og sagt lenge. Noe leserne av Karavanseraiet.no kanskje har fått med seg. Sjekk lenkene i teksten over eller søk på seraiet med søkeord som «NAV» og «Holdninger» vil gi mye lesning om dette emnet, og kanskje også innsikt i hva blondinen faktisk mener, uansett hva hun fikk skrevet i passet av en som ikke vil gå på kafè med ørkendyrbetvingersken.

 

Coffee anyone?

 

 

Karavanseraiet.no er nå i sitt tredje år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

Gagns menneskje

 

 Formålsparagrafen, Opplæringsloven av 1959

Skolen har til oppgåve saman med heimen å arbeida for at elevane skal bli gode samfunnsmenneske. Han skal hjelpa til å gjeva elevane ei kristelig og moralsk oppseding, utvikla deira evner og anlegg og gje dei gode ålmenkunnskap, slik at dei kan bli gagns menneske både åndeleg og kroppsleg.

Innledning til Kunnskapsløftet 06

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. (I denne publikasjonen omfatter begrepet elever også den del av videregående opplæring som foregår i bedrift)

Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar – til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet.

Fra Kunnskapsløftet 06, Generell del av læreplanen

Store ord og fett flesk tenker du kanskje? Kanskje, men noen ganger må vi ha de store ordene og de vide visjonene for det vi gjør.

Partileder Siv Jensen har vært ute og funnet seg et “nytt” emne å bringe til torgs på “Speakers corner”, TV2. Langhelg som det er , kan gjerne oppslagshungrige mediefolk la Fru Jensen få prate mot bedre vitende. Vi får la tvilen komme fruen til gode, hun har jo tross alt en Siviløkonomgrad å skilte med. Det er nesten så man kan lure på om det er andre ting på fruens agenda enn ungdommens beste.

Saken? Å ja, den. førnevnte Siv Jensen var på TV2 Langfredag 2012 og fortalte at snekkere og andre praktiske fagutdanninger ikke trenger så mye teori på skolen. Og at de lærer mer ute i praksis. Joda, men. Praksis henger sammen med teorien og omvendt. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom praksis og teori som gjør at fagutøveren utvikler sin evne til å gjøre jobben bedre.

Ei uke før påske 2012 ble Nordre avlastningsvei her i Trønderheimen stengt i nesten ei uke. 50 tonn med betongelementer falt ned. Døde en polsk arbeider og bygget ble regnet for så ustabilt at man stengte Nordre avlastningsvei som går tett forbi. Årsaken var at man ikke hadde gjort ferdig elementene i etasjen under de elementene som raste, før de ble lagt på plass.

En av Kamelrytterskens medstudiner som har vært med og bygd slike bygg, kunne fortelle at elementene i èn etasje måtte støpes fast før de kunne legge på elementene i etasjen over. Litt spooky å få fortalt slikt, at man hadde tatt en slik risiko som det viste seg å være. Fatalt var det òg, siden en arbeider mistet livet.

Hva har nå dette med Fru Jensens utspill om mye teori på yrkesutdanningene å gjøre? Ganske mye egentlig. Skolen skal utdanne gagns mennesker het det i opplæringsloven av 1959. Den er nå erstattet av Kunnskapsløftet K06, som har samme intensjon. At skolen skal

ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.

Elevene skal når de er ferdige med 13 års skolegang ha kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv. I dag betyr det ikke bare praktiske ferdigheter, men også oversikt over kommunikasjon med andre, hvordan samfunnet fungerer og evne til å sette seg inn i det skjer rundt forbi. Det krever evne til kritisk tenkning, noe skolen også skal lære elevene. Alt dette krever forståelse for ikke bare rent fag, men også for hvordan bruke fagkunnskapen. Og det får man bare ved å bruke hodet, bryne det på intelektuelle utfordringer. Og det helst før man står i en situasjon som kan være potensielt livsfarlig.

Da blir det å angripe yrkesutdanningene og utarme dem for intelektuelle utfordringer en smule uomtenkt. Denne blondinen lurer på om det ikke må andre grep til? Kanskje begynne med å være kritisk til i medias overeksponering av paraplydrinker og helårs fritidssysler som bare er helårs på strendene i mer sydlige strøk? Og ikke fiske stemmer ved billige argumenter i de samme mediene?

Kamelryttersken gleder seg til den dagen Siv Jensen bruker like mye energi på å bygge alternativer til nordmenns bruk av bil mellom heimen og treningsstudioet som hun bruker på å kritisere det systemet som skaffet henne en solid økonomiutdanning. Og klippekort til forsida i diverse media.

 Oppdatert 22/3 – 2013

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken