Tag Archives: innsikt

Lånt fra google

Leser? Stadig vekk

Hvilken betydning har nettmediert kommunikasjon som grunnlag for sosial integrasjon? Rasmussen (2007:253) har studert dette spørsmålet, og han konkluderer med at kommunikasjon via Internett bidrar til å opprettholde eksisterende fellesskap og til å etablere svakere sosiale bånd. Nettverket er mindre egnet til å etablere sosiale fellesskap av den typen som preges av nær kontakt mellom personer. (Thagaard, 2009:141)

Paul Ricoeur reminds us that life as lived does not have coherence, it is essentially prenarrative. He states «A life is no more than a biological phenomenon as long as it has not been interpreted.» With interpretation comes a story and here «fictin plays a mediating role.» Internal consistency of a life story may be illusory (if present at all). (Riessman, 2008:190f)

Er jo bare sånn det er med den saken?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Skoggruppa

Blogging som egenterapi? Noen pros and cons

Femmefataleoslo skriver at hu skal ta ned bloggen. Få lesere og at den mest har fungert som egenterapi sier hun. Dumt, for det er en blogg Kamelryttersken har fulgt relativt jevnt og med glede :)

Det med blogg som egenterapi reflekterte Kamelryttersken  over her sist vinter, når a dreiv og jobba seg opp etter en h… nedtur med langvarig sykemelding med påfølgende bytte av jobb.

Akkurat nå er arbeidsdagene her, Skoggruppaom enn bare midlertidig siden en ny livssituasjon som ped.sem kandidat er i ferd med å materialisere seg.

Og i den prosessen med å tilpasse seg en ny virkelighet, og komme seg på føttene etter å måtte godta at det arbeidsmiljøet Kamelryttersken forlot, ikke hadde plass til henne, ble blogginga en form for egenterapi. Noe som også femmefataleoslos blogg har elementer av. Men hva gjør det?

Går en diskusjon om blogger som skrives av pasienter/pårørende om kontakten med helsevesenet. En diskusjon som viser noen av de utfordringer vi som helsepersonell har når informasjonsteknologien tas i bruk på arenaer vi ikke har kontroll over, og heller ikke skal ha kontroll over. Det er ikke bare diagnosen som er til behandling, det er hele pasienten, og noen ganger er det også pårørende som er/må være en viktig del av behandlingen av noen pasienter. Barn er her _et_ stikkord, funksjonshemmede, eldre, kort sagt alle som trenger en støttespiller de kjenner i møtet med et hjelpeapparat de ikke kjenner.

Bloggene Fullt hus og vernepleieren har tatt dette opp, med utgangspunkt i Virrvarr og  Marwinbror-bloggen og hva de forteller fra møtene med sine respektive sykehus. Marias metode har også innspill som bør taes med i dette bildet.

At noen i helsevesenet føler seg truet av at pasienter/pårørende blogger om _sine_ opplevelser i sin helbrelsesprosess er forståelig. Men trenger vi det? Å føle oss truet? Er ikke disse bloggene en kilde til mer viten om hvordan helsevesenet fungerer og hvordan vi bedre kan støtte og bidra til pasientens helbredelse?

Med en Minstemann som så absolutt har sine utfordringer med å håndtere en komplisert hverdag fra rullestolen sin, vet Kamelryttersken at foreldre har et enormt behov for støtte og forståelse fra alle de møter på sin ferd gjennom helsevesenet. Minstemann’s CP kan ikke helbredes, men hverdagen hans kan legges tilrette slik at han kan håndtere den. Og dette er ting vi som foreldre ikke kan ordne selv, vi må formidle våre meninger om hva som er best for gutten til fagfolk som kan bistå i tilretteleggingen av hans hverdag. Og de fagfolkene bør ha innsikt i hva foreldre til barn med spesielle behov står i med. Og der kan en blogg som Marwinbror være èn kilde til forståelse.

I vinterens innlegg om blogging versus egenterapi står det om å skape virkeligheten, ikke drømme om den.

Sitat:

“Ragnhild, du skaper ikke realitetene i ditt eget hode. De blir til i samspill med andre, og skal det skje må du komme i inngrep med den eller de som er i stand til å skape den realiteten du nå drømmer om.”

Ja, er noe i det, at det nytter ikke å drømme, man må selv være aktiv. Og der kan en blogg være et hjelpemiddel. Det å skrive til en imaginær tilhører, når man mangler en samatalepartner som kan utfordre en, kan fungere som terapi. For når man skriver til noen, formulerer man seg på et annet vis, man sensurerer seg selv, mye mer enn når man snakker med folk. Og prosessen med å formulere seg forståelig og respektfullt overfor denne imaginære tilhøreren, gir muligheter for selv bedre å forstå hva man sliter med. Misforstå rett, sliter man med utfordringer, SKAL man ikke sitte alene og prøve å løse dem, man skal søke kvalifisert hjelp. “Det er så lett å spørre om hjelp” sier Bente, en kollega på Skoggruppa. Og det har hu rett i. Er bare at vi glemmer det, når ting står på som verst.

Egentlig er Kamelryttersken glad for at femmefataleoslo ser at hu er kommet så langt at hu kan legge denne formen for egenterapi bak seg, men blir å savne penna/tastetrykkene hennes.

Og hva med deg, er blogger bare tidsfordriv, eller har de noe mer å bidra med?

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)