Tag Archives: filosofere

Litt hverdagsfilosofi i sommerdagen

«La meg nå se, sa den blinde til den døve»

Er et vanlig ord i Kamelrytterskens dagligtale. Uten egentlig å tenke mer over hva det innebærer. Helt til minstemann spurte om den blinde kunne tegnspråk?

For den døve kan jo ikke høre, mente han.

Humoren i ordtaket gikk ham hus forbi, han tok det bokstavelig.

Han har jo rett, og det er det som er poenget med ordhellet, at en som ikke kan èn ting, henvender seg til en annen som ikke kan noe annet. Det er som når den blinde merra stanger øyet i lysbryteren, og sier at her var det mørkt.

Hvis man vil, kan man gjerne legge over- og undertoner i disse ordtakene, toner som kan virke nedlatende og bedrevitende. Men det er opptil den enkelte, hva h*n legger i hva som blir sagt og gjort. Det er ikke alltid at ting blir sagt i verste mening, men bare forteller ting akkurat som de er.

Men det visste du jo, trengte ikke en bedrevitende hverdagsfilosof til å fortelle deg det? Eller gjorde du?

To tanker? Det muliges kunst?

Politikk uten prinsipper, sier Gandhi er en dødssynd. Nå er det vel ingen av våre folkevalgte som sier at de ikke har prinsipper, og at de dermed fører en politikk som er prinsippfast?

Et prinsipp, en grunnregel, kan jo være så mye. Og man kan kanskje enkelte ganger ha inntrykk av at de som roper høyest om prinsipper, er de som er minst trofaste mot sine egne regler?

Platon skriver om ansvar og Thukydid om demokratiske prinsipper. Mormor stiller spørsmål om byråkratiske avgjørelser.

Kan vi med vårt moderne tenkesett, klare å la de tankene gå sammen, og i tilfelle hvordan?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Om ansvar

Sokrates:

Se det på denne måten: Tenk deg at jeg vil stikke av (sett hvilket ord du vil), og loven og styresmaktene kommer og forhører meg. «Hva er det du gjør, Sokrates?» sier de. «Er ikke en slik handling et forsøk på å undergrave oss, lovene, hele staten – så godt du formår? Tror du en stat kan bestå og ikke bli undergravd hvis lovens beslutninger er uten makt, og kan de settes til side og trampes på av enhver?» Hva skulle vi svare på slikt, Kriton? Hvem som helst, og særlig en retoriker, vil ha en god del å si til forsvar for den loven som krever at en dom må håndheves, og vil hevde at loven ikke burde settes til side. Og skulle vi da svare: «Jo, men staten har utsatt oss for overlast og gitt oss en urettferdig dom?» Hva om jeg sier det?

Kriton:

Det ville vært fint, Sokrates.

Sokrates:

«Men var det en avtale med deg?» ville loven svare. «Eller var det at du må holde deg til statens dom?» Og skulle jeg uttrykke min forbløffelse over slike ord, ville loven sikkert legge til: «Svar, Sokrates, i stedet for å glippe med øynene. Du som har for vane å stille og svare på spørsmål, si oss: Hva for klage har du å fremføre mot oss som rettferdiggjør at du prøver å undergrave oss og staten? For det første, er det ikke vår fortjeneste at du overhodet lever? Din far giftet seg med din mor med vår hjelp og avlet deg. Si oss om du har noen innvending mot dem av oss som regulerer ekteskap?» Nei, måtte jeg svare, ingen. «Eller mot dem av oss som etter fødslene regulerer barnas oppdragelse og opplæring, som også omfattet deg? Gjorde ikke lovene rett i å befale din far å sørge for at du ble opplært i musikk og gymnastikk?» Jo visst, ville jeg svare. «Nå vel, men når du er satt til verden og oppdratt og opplært av oss, kan du da nekte for, først og fremst, at du er vårt barn og vår slave, som dine fedre før deg? For om det er sant, er du ikke på likefot med oss, og du kan ikke mene at du har rett til å gjøre mot oss som vi gjør mot deg. Ville du hatt rett til å slå eller skjelle ut eller gjøre noe annet vondt mot din far eller herre, om du hadde hatt en, bare fordi han har slått eller skjelt ut deg, eller utsatt deg for noe annet vondt? Det ville du vel neppe si? Og om vi mener det er riktig å knuse deg, tror du at du til gjengjeld har rett til å kuse oss, og landet ditt med, så godt du kan? Du som er lærer i de sanne dyder, vil du late som om dette er en rettmessig handling? Har en filosof som du unngått å legge merke til at vårt land er langt mer verdt og høyere og helligere enn noen mor eller far eller forfedre, og må veie langt tyngre både for guder og kloke menn? Vårt land må vi formilde og ømt og ærbødig blidgjøre når hun er sint, mer enn noen farm og enten overtale, eller om ikke dèt går, adlyde. Og straffer hun oss, med fengsel eller piskeslag, må vi lide vår straff i taushet. Og leder hun oss til sår eller død i kamp, har vi å følge henne, slik rett og skikk er, og ingen kan vike eller flykte fra sin plass. Enten det skjer i kamp eller for en domstol eller annet steds, enhver har å gjøre som hans by og hans land befaler ham; enten det, eller overbevise dem til sitt syn på hva som er rett. Og får han ikke øve vold mot sin far eller mor, hvor mye mindre får han ikke øve vold mot sitt land?» Hva skulle vi svare på dèt, Kriton? Taler lovene sant eller gjør de det ikke?

Platon, fra Kriton

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

Demokratiske prinsipper?

Den greske historikeren Thukydid (ca 460 – 400 f. kr.) sier i sin gravtale over Perikles (ca 495 – 429 f.kr)

«Vi her i Aten trenger ikke misunne våre naboer deres styresett; nei, snarere enn at vi etterlikner andre, er vi selv et eksempel for mange. Navnet vi har gitt det er demokrati, ettersom styret ikke ligger i hendene på få, men på mange. Og det er riktig at hos oss er alle borgere like for loven og i private saker. Men i det offentlige liv oppnår hver mann anseelse etter sitt ry for dyktighet – ikke for sitt parti, men for sine egne fortjenester. Og er han enn fattig, vil selv ikke dette være noen hindring, og ikke skygge for hans medborgeres aktelse, så sant han bare er sin by til god nytte. Det er med fritt sinn vi deltar i det offentlige liv, og når vi betrakter vår nabos livsførsel, fylles vi ikke av harme eller ser surt til ham om han i blant handler til sin egen fornøyelse …»

Dette kunne man sagt i en gravtale om hvilken som helst moderne statsmann, eller gikk demokratiets prinsipper tapt med de greske bystatene?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Vaksinemotstander? Jeg? You bet

Not.

Men Kamelryttersken er visst det, ifølge Gunnar Roland Tjomlid på bloggen Unfiltered perception. Han har en utmerket bloggpost om vaksine og vaksinering mot blant annet meslinger (anbefales). Siden fruen er av den oppfatning at mennesket har godt av en “time-out” en gang i blant for å ta seg igjen i en travel hverdag, tillot hun seg å filosofere litt rundt det i kommentarfeltet til nevnte blogginnlegg. Noe som falt flere tungt for brystet, og blondinen fikk passet påskrevet ganske så grundig, ikke bare av bloggeier.

Sånn kan det lett gå i et kommentarfelt, man er ikke klar nok i sine uttalelser og erter på seg andre som også har sine meningers mot om ting man faktisk er enige om, man bruker bare andre ord og ser ting fra andre vinkler. I praksis er man rørende enig om hovedtrekkene, men går seg bort i detaljene.

Den diskusjonen viste Kamelryttersken noe mer, at skeptikerne er skeptiske, og de er akkurat like enkle å diskutere med som alternativfolket som tror at man kan lese over vann for å gi det helbredene kraft eller at noen kan helbrede ved bønn. Kan det ikke bevises ved doble doble blindtester er det ikke sant. Men før man kommer så langt som til å utføre et kontrolert forsøk må man faktisk innom noen blindveier og snu noen steiner. Hvis alt skulle dobbelsjekkes dobbelt opp, må vi ha med oss eget testlaboratorium bare vi skal drikke vann. For det kan hende at det er en skadelig mikrobe i det vannet, selv om det er dobbeltsjekket mange ganger fra Jonsvannet til kranen her i Ila. Og hva hvis det er snakk om vann i kranen et annet sted? Kan vi stole på det? Ikke hvis vi skal følge skeptikerne helt ut til den ytterste konsekvens.

Sykdom består av to dimensjoner, en psykisk og en somatisk (kroppslig). Andelen av psyke og soma i det enkelte sykdomstilfellet varierer fra person til person, og fra tilfelle til tilfelle. Noen påstår at man kan tenke seg frisk, kanskje hvis sykdomen er rent psykisk og påført ved ytre påvirkning, som mobbing. Kanskje, selv om mange kognitive behandlingsmåter gjør nettopp det, baserer seg på at pasienten kan endre adferd og dermed påvirke sykdommen ved å tenke anderledes. Men det er vel sjelden at man kan si at en sykdom bare har en psykisk dimensjon?

En rent somatisk sykdom, som kreft, vil også påvirke pasientens psyke, slik at sykdommen over tid også får en psykisk dimensjon, Det var den en bekjent som døde av kreft for noen år siden snakket om, når han fortalte om sitt sykdomsforløp. “Jeg tror at den behandlingen jeg får på sykehuset tar kreften. Men livskvaliteten opprettholder jeg ved positiv tenking”. Han trodde virkelig på at behandlingen han fikk hjalp ham rent kroppslig, at den tok den somatiske dimensjonen av sykdommen. Den psykiske dimensjonen måtte han arbeide med selv via tanken, det var den forståelsen han formidlet. Og det er det man gjør ved mestringssentrene rundt forbi, støtter pasienten på å opprettholde troen på seg selv og sine muligheter til å leve.

Har også sett det ved alvorlige muskelsykdommer, at det er tanken, det kognitive som holder liv i pasienten og lar ham holde ut. Men derifra til å tro at man kan tenke seg frisk, fri for symptomer og bivirkninger er det et langt sprang, selv for en blond Ergoterapeut. Men det er viktig å ta med den dimensjonen, hjelpe pasienten til å finne en balanse mellom soma og psyke. For sykdom gjør noe med mennesket, er noe i det at det man ikke dør av , blir man sterkere av. Derfor er den time-outen som en enkel forkjølelse gir, viktig for oss. Den er med og bidrar til den utviklingen vi alle går gjennom. Men man kan også snu på det, og si at det er slik at siden livet utvikler seg i hopp og sprang, at det det er de brå overgangene som gjør at vi må ta en slik time-out for å nå oss selv igjen.

Ofte tenker man at “Jeg er da den samme som jeg var i går”. Er vi det? Har vi det samme synet på tinger og tanger som igår, eller har vi utviklet og forandret oss oppgjennom livet? Og i tilfelle hva var det som gjorde at vi forandret oss?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom   :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

QTEHW7H2CKNF