Nominert til The independent blogger award

Bloggeren Eg e Denne har en ny bloggaward: The independent blogger award:

Denne blogg-prisen vil bli gitt til en eller flere blogger som oppfyller følgene krav:

1.

Bloggen er et selvstendig blogg-prosjekt der blogg-eier har utformet hele bloggen utfra sine egne ideer. Stil og design er en viktig del av bloggen. Bloggen må ikke være et rent kommersielt produkt.
Bloggen kan ha et eget domene, men det er ikke et krav.

2.

Bloggen skal til en viss grad være personlig, og “være et godt sted å være..” Bloggen skal være et balansert forbilde for unge og voksne lesere, og ha et ærlig innhold. Bloggen skal inspirere til mer selvstendig tenking og  mer kreativ utfoldelse.

3.

Bloggen skal ha et utstrakt bruk av blogg-eiers egne bilder, med rettigheter. Blogger med mye bruk av bilder uten rettigheter, vil ikke bli godkjent. Blogger som ikke bruker egne bilder, må ha bilder som er hentet fra lovlige gratis kilder.

4.

Bloggen skal være fri for unødvendige reklamer. Et godt eksempel er fane og side-reklamer og skjult ord-reklame. Reklame-poster i innlegg er godtatt, så lenge de nye forskriftene for merking av reklame er blitt fulgt.

Du kan nominere blogger fra hvilket land du vil, men det er en fordel at bloggen har en translate-knapp, eller skriver innlegg på engelsk / amerikansk.

 

Karavanseraiet.no er nominert av ukjent beundrer, sammen med en mengde andre gode blogger. Blondinen med egen motorsykkel takker og bukker og neier og rødmer genert og er også litt kry over å ha blitt nominert (kanskje ikke bare litt kry :oops: ).

Syns du at Karavanseraiet.no oppfyller kravene over og fortjener denne bloggprisen kan du stemme ved å trykke her

Syns du ikke at slike bloggpriser har noe for seg, kan du kanskje si din hjertens mening i kommentarfeltet? Her eller der?

Karavanseraiet har også tidligere blitt nominert til ulike bloggpriser, uten at det har gått ut over kvaliteten, eller har den endret seg etter at ulike utmerkelser ble bloggen til ære?

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Skryt

Man skal høre på selvros, for den kommer fra hjertet. Sies det.

Denne gangen er det ikke selvros, men ånkli skryt fra Morten Besshø, en blogger Kamelryttersken nettopp har funnet i blogglandet. På bloggen sin har han en kort intro:

“Tilfeldigheter og detaljer får ikke nok oppmerksomhet, og mine sosialantropologiske selvstudier vil beskrives med ord og bilder og musikk som for enkelte kan virke støtende …”

Han skriver om ledelse, rekrutering og HR (Human Relations) med sideblikk på RL og hva vi alminnelige dødelige kanskje skulle tatt mer høyde for på vår ferd fra fødestua til kirkegården.

I dag sto følgende i kommentarfeltet til innlegget “Når livet er en diagnose

Det er tirsdag kveld og jeg tar en rask kikk i kommentarfeltet og ser at noen av de som gir meg selv de beste opplevelsene i denne digitale sfæren har kommet med positive innspill. 

Til de av dere som ikke vet bedre, så vil jeg påstå at de tre Damene ovenfor har noen av de skarpeste blikkene og digitale trykkene jeg har kommet over i den tiden jeg har brydd meg om å lese blogger, så dette var … hva skal man si … hyggelig!

Takk.

Og litt lenger ned sto det pi… enda mer skryt. Fra Hanne Mette:

Jeg har full forståelse for de gode kommentarene fra Lammelåret, fjellcoachen og Kamelrytterske. Jeg følger med på bloggene deres også, og dette er skribenter med seriøse intensjoner som det står rimelig respekt av å være på bølgelengde med.

Bare hyggelig, og Tusen takk Morten og Hanne Mette :-) Å bli nevnt sammen med Fjellcoachen og Lammelåret er ikke mindre enn en stor overaskelse og iallfall ikke en mindre ære, og ikke noe denne blondinen hadde trodd hun ville oppleve. Å bli nevnt i selskap med så fint folk :-)

For det er ikke bare litt artig å få en slik kompliment, sånn rett ut av det blå, på en ellers helt alminnelig tirsdag. Og det er faktisk de triveligste, fordi man er ikke forberedt på å få en slik tilbakemelding. At noen faktisk leser og setter pris på det de leser.

 

Tanker om bruk av kulturelle og religiøse symboler

At Hulda Garborg var en av pådriverne for å utvikle bunader over det ganske land er det kanskje ikke så mange som tenker over i dag. Er vel ikke så mange steder hvor man har utviklet en slik nasjonal stolthet rundt et plagg, som vi nordmenn? Et uttrykk for den norske motkulturen kanskje? At vi fremdeles holder bunaden i hevd?

Litt uvant kombinasjon? Hardangerbunad med hijab?

Da er det kanskje ikke så rart at Sisselfish reagerer på dette bildet?

Bunaden er et nasjonalt symbol, med røtter i gamle norske folkedrakter. Kamelrytterskens Nordlandsbunad for eksempel er satt sammen med elementer fra  flere plagg som var i bruk lokalt. Stakken er slik de brukte den i Nordland rundt 1850, mønsteret til livet er utformet etter en brudekjole fra Vefsn, kysa etter det de kalte “Svarthuva”. Rosene som er brodert på stakken og på vesten  er fra en annen gård i Vefsn. Og slik er alle de andre bunadene satt sammen av elementer fra flere lokale plagg. Går man lenger tilbake vil man nok finne at det er elementer som kommer fra andre land og kulturer, uten at det er noe stort poeng. Hovedsaken er at man ville skape sitt eget stasplagg, for å vise lokal tilhørighet, samtidig som man sto i en nasjonal tradisjon.

Hijaben derimot, er ikke et nasjonalt symbol, men et religiøst symbol. Den bæres for å ære Koranens bud om at kvinnen skal dekke sitt hår når hun er utendørs og hos fremmede.

Det er når disse to symbolene møtes at kulturforskjeller og følelser utfordres. Det har noe med finfølelse å gjøre, noe med respekt for hverandres forståelse av symboler og kultur. Ikke bare andres kulturforståelse, men også ens egen.

Kamelryttersken vil oppfatte en muslimsk kvinne kledd i bunad og med hijab utenpå slik som på bildet over, som i overkant kaut. Kombinasjonen bryter så mye med hennes oppfatning av hvordan man respekterer hverandres kultur og behov for å vise sin tro, at hun reagerer. De fleste bunader, som for eksempel Nordlandsbunaden som Kamelryttersken bærer med stolthet, har et sjal eller skaut som hører til.

Da kan et betimelig spørsmål være om ikke det sjalet eller skautet kunne være like bra for å overholde Profetens bud om at vi kvinner skal dekke håret? Vanligvis bæres sjalet til Nordlandsbunaden rundt nakken med endene stukket ned i vesten foran. Kamelryttersken jukser litt og bruker ei sikkerhetsnål for å sikre at endene ikke glir opp igjen. Men det er ingenting i veien for at ikke sjalet kan brukes som hodetørkle,og draperes slik at det dekker håret i henhold til Koranen.

Dette er bare et eksempel på en praktisk løsning på en innfløkt utfordring. For vi snakker her om sterke følelser, på begge sider. Både hos norske nordmenn og hos muslimer som har et minst like sterkt forhold til religiøse symboler som bunadspolitiet har til hvordan bunaden skal bæres korrekt. Er nok flere som protesterer på sølja til fruen. Den er da ikke original? Jo, original er den, men den er eldre enn søljene som er designet til Nordlandsbunaden. Mindre også.

Står mer om sølja her, men kan kort fortelle at den er arvegods  og som sådan mer verdifull som bunadssølje enn de originale. Og da blir det straks en annen lyd i pipa hos bunadspolitiet, selv om de nok helst så at fruen brukte denne sølja i en annen sammenheng.

Men hvis man ser nærmere på Koranen, og dens ordbruk om påkledning, både for kvinner og menn, noe man må tro forfatteren av denne artikelen i Wikipedia har gjort, vil man få et litt skarpere bilde av utfordringene. Og av diskusjonen om bunad og hijab. I nevnte artikkel sies det at man i følge Koranen bør ikke bruke klær som viser kroppens form. Bortsett fra i familiens skjød. Mange bunader vil kanskje ikke helt oppfylle dette kravet. Hverken fro kvinner eller menn. Iallfall blir Kamelryttersken veldig så klar over sine fordeler, de på siden og bak når hun tar på seg sin bunad. Og i en Beltestakk hadde hun blitt enda mer klar over at hun har sine sider hun òg ;-)

Når det gjelder religiøse symboler derimot, er det nok mer utfordrende å utfordre konvensjonene, selv om historien om munken som skulle til Roma og audiens hos paven kan si noe om ikke bare det å utøve sin religion, men også noe om det å ha respekt.

Det hadde seg slik at det var en ung munk som skulle til Roma som sendebud fra klosteret hvor han var. Nå var det slik at i det klosteret holdt de lørdagen hellig, mens de i pavens Roma holdt søndagen som hviledag slik som 1. Mosebok befaler. Den unge munken gikk til en eldre ordensbror og spurt hvordan han skulle forholde seg, siden han mente at lørdag var hviledag, mens da vertsskapet i Roma mente på at søndag var den dagen Gud hvilte etter å ha skapt verden. “Når du er i Roma, gjør som romerne” svarte oredensbroren. Og det har ofte vist seg å være et godt svar, eller?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Det har vært mange treff på denne bloggposten nå etter nasjonaldagen. Den er derfor oppdatert med noen flere argumenter for å tenke seg om i sin bruk av symbolske plagg.

Som ringer i vann

Cyberspace er stort, internettet, verdensveven har gjort at det gamle ordet om at “The sky is the limit”, er litt utdatert. Grensene er flyttet tilbake til mellomrommet mellom ørene til de som bruker verdensveven, ikke et eller annet obskurt sted på himmelen.

Fordi veven går mellom mennesker, vil også mangfoldet bli stort, like stort som antall tilknyttingspunkter, + litt. Sånn ca like mye mer. + kanskje enda litt. Rett og slett fordi ny kunnskap og forståelse oppstår og formidles i samspillet mellom mennesket og omgivelsene. Og mennesket bruker den nye kunnskapen det har tilegnet seg i èn sammenheng, i de andre sammenhengene det står i.

Derfor blir spørsmål om hvordan fremme kvalitetsblogger litt irrelevante. Selv om spørmålsstillerne har et engasjement og er motivert for å fremme både sin og andre kvalitetsblogger, vil verdensveven over tid sile ut de bloggene, de tilknyttningspunktene som har størst påvirkningskraft. Rett og slett fordi de over tid bygger opp flere lenker inn, som gir mer trafikk over tid. Og dermed flere lesere.

Det gjør at vil man fremme blogger man liker, som man mener har noe å tilføre debatten rundt forbi, utviklingen av menneskelig forståelse, så er det mest effektive å lenke til de bloggene. Legge dem til på lista over blogger man leser/anbefaler. Og skrive et kort innlegg med lenke til gode innlegg rundt forbi. Det har en kumulativ effekt, altså at det blir flere lenker, som igjen bygger flere lenker. Lenker vil her si forbindelser mellom nettsteder. Og de som er mest effektive er de som går direkte til den enkelte bloggpost. Kamelryttersken har skrevet mye om dette emnet. Se gjerne her, her og her. Ikke glem at det også gjelder lenker til egne bloggposter. En eller to i hver post man skriver. Og skaff gjerne en pluginn til bloggen som viser beslektede poster nederst i innlegget.

Mormor (som jo er enig med Kamelryttersken i mye ;-) eller var det omvendt , hjernecella sliter litt med rekkefølgen her, schummelt :twisted: ) skrev her om dagen at hun er lystblogger. Som respons på diskusjonen om hvorfor det er forskjell på menn og kvinners blogger. Kvinner skriver mer om dagligdagse ting, mens menn er ute med de stor ordene om samfunnet og hvordan det skal styres. Begge deler er viktige, og bloggingen avspeiler hva vi er opptatt av. Akkurat nå. Det er dette mangfoldet som gjør at det er spennende i bloggverdenen, at vi får utfordret vår naturlige nysgjerrighet og også lekelyst. Den dagen vi trenger å samordne bloggene om en ting, da gjør vi det. Denne gangen var det et innlegg på Mammadamens Bloggspotting som fikk frk. Makeløs og Helene Drage til å ta opp temaet forskjellen på menn og kvinners blogging i samfunnsdebatten. Noe som inspirerte andre til å ta opp og diskutere en sak de var opptatt av. I en annen sammenheng kan det gjøres mer målbevisst av en eller to stykker som sprer lenker om ting som mange bør vite noe om. trengs ikke mer organisering. Det å surfe på nettet og finne nye blogger er en del av dettte. Bloggportaler som Blopp, Überst og Bloggurat er andre måter å finne fram til andre bloggere med tilsvarende interesser.

Men hovedsaken er at man bruker engasjementet sitt til å vise fram andre, gode blogger ved å lenke til det de skriver fra egne blogginnlegg.

Hjernecella er passe utslitt etter så mye arbeid, og ser seg rundt i den tomme hjerneskallen, “Hva gjør jeg nå?”

Ble til at hjernecella stakk innom Villkatta for å se om hun hadde no glupt å tilføre, og det hadde hun gitt :-)

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Yrkesstolthet og blogging

Adventa/førjula er tid for så mye. Studiner, både voksne og ikke fullt så voksne strever med eksamen og tentamen og skriftlige oppgaver og gudene vet ellers hva skoler og universiteter finner på for å kunne si at studinene har forstått og tatt til seg lærdommen som nevnte lærdomsseter deler ut med rund hånd.

Slik har det vært, og slik må vi regne med at det fortsetter. Mennesket vil gjerne ha et bevis for at det kan noe, som det kan vise for seg rundt om kring. Et fagbrev for eksempel er godt å ha. Det viser at innehaveren har avlagt en prøve i faget og på den måten vist at h*n har et minimum av kunnskap om hvordan faget utøves. Fagbrevet er dermed en bekreftelse på faglig dyktighet, En bekreftelse og også en spore til yrkesstolthet og tro på egen verdi. En ting er fagprøven, som mange gruer seg til, men det var likevel en mektig stolt kar som ringte hjem etter avlagt fagprøve og kunne fortelle at han sto. Det var også Kamelryttersken på sin sønns vegne, på samme måte som hun er stolt av sitt eget Fagbrev. En håndverkerstolthet hun har med seg fra den fedrene heim hvor det henger et Svennebrev i møbelsnekkerfaget. Noe fruen har dratt nytte av mang en gang, å ha en far som har eget verksted og som har lært henne å behandle verktøy og redskaper tilhørende dèt faget. Annet verktøy har hun lært å bruke andre steder, av andre flinke fagfolk som har vært stolte av faget sitt og den kunnskapen de kunne dele med andre.

For det er den andre siden av yrkesstoltheten, man vet man kan, og man vil gjerne vise det. Som han rørleggeren som monterte badekar med hev/senkmekanisme hjem til blondinen sist høst. Det var det første badekaret av den typen karen hadde montert, så det ble litt ekstra. Blant annet måtte han lese monteringsanvisningen. Eller rettere han ba lærlingen om å gjøre det. “Les her” sa Mesteren og ga lærlingen heftet mens han pekte hvor han skulle lese. Lærlingen til å lese, i et halvt minutt, før Mesteren tar bruksanvisninga, blar litt, finner et nytt avsnitt han ber lærlingen lese. Ikke før var lærlingen i gang med å lese, så tar Mesteren bruksanvisninga og blar videre. Dette gjentok seg noen ganger, før Mesteren er fornøyd med hva han har funnet fram til, slik at lærlingen får ro til å sette seg inn i skriften om montering av et badekar som kan heves og senkes til passe arbeidshøyde.

Fruen måtte jo trekke litt på smilebåndet over seansen, men hun skjønte at det var kanskje ikke så enkelt å både styre lærlingens opptak av visdom samtidig som man selv skulle tilegne seg samme.

Noe helt annet som skjer i adventa, men som henger sammen med at mennesket liker å bevise at det kan, er at det kåres blogger i alskens farger, valører og kategorier. Om de er smale, brede, høye, tynne eller laangtekkelige. Kamelryttersken har gjort sin borgerplikt også her og har nominert (som det så fint heter i slike sammenhenger) blogger hun liker å lese til Ege Dennes “Gulrot bertas bloggaward“. Det er hele 20 kategorier, så man føler seg hensatt til “Oscar”- eller “Emmy” tildelinger hvor celebritetene bruker hele dagen på å gi hverandre en eller annen award for “Outstanding performance”. Om det nå er som beste hovedrolle, birolle, sang eller  ryggstryker med og mot hårene.

Bloggsfærens og cyberspaces beste karavanserai er også med, ikke i alle 20, men i et skjønnsomt utvalg. Interiør for eksempel, er ikke blondinens sterkeste side, så hun kan forstå (til nød) at Karavanseraiet.no ikke er nominert i den kategorien. Seraiet er likevel nominert i mange nok andre kategorier til at selv en Hollywood-celebritet burde være mer en gjennomsnittet fornøyd. Nemlig i:

1. Beste blogg (Selvsagt, skulle da bare mangle egentlig)

3. Beste blogg med KVINNE bak tastaturet (Like selvsagt)

7. Beste seriøse, men allikevel med humor, blogg (Har man selvironi, så har man. Sånn er det bare med den saken)

15. Beste samfunns engasjerende blogg (Se ovestående kommentarer og legg merke til formuleringen “samfunsengasjerende”)

Fire av tyve vil si at Karavanseraiet.no er nominert i tyve prosent av kategoriene, noe som skulle gi deg som leser en god mulighet til å stemme på din favorittblogg fire ganger. Èn gang for hver kategori. Og det gjør det hele enklere for deg som leser, siden Karavanseraiet.no ikke er med i de andre kategoriene trenger du jo ikke bry deg med dem. Ikke sant? :-) *Blondinen smiler sitt peneste smil, og himler teatralsk med sine himmelblå, mens hun siterer Kumbells gruk:*

Den som kun
tar spøg for spøg
og alvor kun alvorlig
han og hun har faktisk
fattet begge deler dårlig.

Stemme gjør du nederstdenne siden

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Enda mer om lenker og komplimenter

Mormor sa en gang i verden noe om at bloggere liker å ha lesere, og i går delte hun likegodt ut komplimenter i øst og vest til blogger hun liker å lese.Hun har jo flere ganger sagt at hun liker å lese her på Karavanseraiet.no , så det var jo litt ekstra trivelig å få en slik kompliment. Og i dag fikk Karavanseraiet.no to til. Fra Fjellcoachen og fra Drosseldaisy. Tusen takk til dere begge Håper dere bærer over med at fruen allerede har sendt sine komplimenter og lenket til de bloggene hun setter pris på og vil anbefale til andre.

Trivelig med komplimenter :D Ikke minst når de kommer fra hjertet og er ment som en påskjønnelse :-) Godt å få tilbakemelding på at man har gjort en god jobb, at det er noen som setter pris på det man skriver i sitt ansikts sved, eller hva man nå si om den prosessen som fører fram til gode, lesbare blogginnlegg som man er stolt av å legge ut.

Når da noen forteller at de ikke liker slike awarder som det heter i blogglandet, da blir blondinen litt spørrende i uttrykket og hever sitt velformede øyenbryn en tanke. For slik nettverksbygging er jo ikke bare en honnør for arbeidet som allerede er lagt ned i bloggen. Det er også en gave til å bloggen i form av gratis innlenker. Innlenker som søkemotorene finner og bruker til å sende mer trafikk til bloggen/nettsiden.

Men det handler også om respekt. Respekt for deg som blogger, for ditt bidrag til å gjøre dagen et lite hakk bedre for leserne av bloggen. En respekt som iallfall Kamelryttersken setter pris på, og sier Tusen takk for å få. For det er godt å få en slik påskjønnelse, for det er ikke få arbeidstimer som er lagt ned i Karavanseraiet.no, i form av skriving av innlegg, i form av vedlikehold av bloggen og i arbeid med å utforme utseendet som møter deg som leser.

 

For det er jo hyggelig å få komplimenter, ikke sant?

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Egentlig skulle hun bare

planlegge to timer undervisning om velferdssamfunnet og hvordan det virker. Eller no sånt.

Men så kom Mormor med denne

Og da var fruen solgt. For egentlig liker hun å få komplimenter sånn helt ut av det blå. Så da skal blondinen bare

Linke tilbake til den du fikk komplimenten fra? Done. Dobbelt opp når blondinen først var i farta

Fortelle sju ting som du liker ved deg selv? 8O Woooups, :oops: det var det da

  1. En god samtale
  2. Kjøre motorsykkel (Var kanskje ikke noen bombe for seraiets lesere)
  3. Trives utmerket i go’stolen med tastaturet på fanget
  4. Tre flotte sønner som Kamelryttersken kan være (og er) stolt av :D
  5. At blondinen står han a, på tross av utfordringer som ikke ligner i det hele tatt
  6. At hun ikke drikker kaffe. Til denne bruker fruen gjerne å fortelle fra et møte med to eldre fruer fra byens bedre strøk som bød på kaffe. Når de oppfattet at gjesten ikke drakk kaffe, kom det: “Men hvis vi har i litt blank fløte?” Blondinen som var i studentpraksis på eldresenteret hvor dette skjedde, og også ganske ny i Trondheimsbyen, måtte skynde seg med et “Jeg kjører” og et av sine penere smil. Det som matcher Marilyn Monroes…
  7. Fruen er en god lytter (liker hun å tro selv)

Fortell om mellom fem og femten blogger du liker? (med lenker) Mormor har jo tatt med alle de bloggene Kamelryttersken vil gjøre stas på med en slik kompliment, iallfall mange av dem. Derfor blir Kamelrytterskens Bør-lese-blogger liste slik:

  • Marias metode, Definetively
  • Lammelåret, akkurat like Definetively
  • Hege på Livet leker.
  • Ellen med sine beskrivelser fra det danske, og svenske og engelske. Og tror du ikke hun har vært i Unaiten også?
  • Jenni med Kakedeg. Godt skrevet om mangt og mye
  • Mihkkus reise, Åpent og ærlig
  • Nina Elisabeth med sin tenketank som ikke har meninger for tida
  • Marit Elisebets Ut av uføre(t) Må  være litt politisk balanse i hverdagen. Mormor har jo våndet seg grovt over han svenske sosialdemokratiske politicusen som hever full husleiedekning når han bare har krav på halv dekning.
  • Somalieren med sine blikk inn i somalisk eksil og inn i Islam
  • Vilt og vakkert med sine innsiktsfulle innlegg om hager, blomster og lokalhistorie
  • Catalyzators vlågg fra garasjen i Huttaheitiskogen
  • Og til slutt en nykommer på lista Fjellcoachen

Tror det ble ei bra liste over gode, lesbare blogger?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

 

Komplimenter, med vafler, på en tirsdag

 

Kamelryttersken fikk ikke bare litt bakoversveis her på ettermiddagen etter at hun hadde fyrt opp PC’n og fått sjekka e-posten.

“Please moderate Karavanseraiet.no” eller no sånt sto det på en e-post. Ikke så uvanlig det. Hender da at der noen nye som tar seg tid til å skrive noen ord, og de må godkjennes før de slippes løs på de andre leserne. Kan jo hende at det er en useriøs kommentar og den vil blondinen spare sine lesere for. Hun vet jo at det er mange sarte sjeler der ute og alt sånt med sæ, som trønderne gjerne sier.

Kommentaren kan du lese her. Den er langt fra useriøs, tvertimot utrolig trivelig å få slike tilbakemeldinger. Det har Kamelryttersken lært på den harde måten. I mange år gikk komplimenter inn ene øret, landet på ei teflonbelagt sklie og ut det andre øret, hvor de landet i en stor haug. Hvor stor har fruen ingen anelse om, for hun ville ikke tro at noen kunne tenke seg, i sin villeste fantasi, å gi henne en kompliment. Fortelle blondinen at hennes bidrag, tilstedeværelse eller oppførsel kunne være til glede eller nytte for andre. Den veien har vært lang å gå, fram til i dag, hvor komplimenter blir verdsatt for det de er. Andres anerkjennelse av det man gjør.

For med en slik hyggelig tilbakemelding var det jo naturlig med en kikk inn til Karl og se på hans blogg. Var da bakoversveisen kom. For Karl har skrevet en utrolig hyggelig anbefaling. Fruen ble rent rørt av alle godordene og må bare innrømme at hadde bloggposten vært lengre, hadde hun spasert rett inn i solnedgangen på rosenrøde skyer. Heldigvis var den ikke det, for sånne rosenrøde skyer har det med å føre til buklanding på steingrunn. Så derfor Tusen takk Karl, og velkommen som bidragsyter på Karavanseraiet. Håper det blir flere bidrag i kommentarfeltet etterhvert.

Det er oktober og det har vært spørsmål om ikke det blir tirsdagsvafler snart? Joda, det blir. Første tirsdagen i måneden. Første gang 4. oktober. Kl 19, som før. Velkommen :-)

Tema for denne første kvelden i høst. “Var det verdt det?” En mulighet for bearbeiding av de påkjenningene illgjerningsmannen 22/7 har påført vår kollektive bevisthet om å være et uskyldsrent folk.

For nye lesere så er Tirsdagsvaflene at  Kamelryttersken har åpent hus og serverer vafler og kakao/kaffe/te. Målet er å få en god samtale om tema som man kan tenke seg å snakke om, men som vi i vår travle hverdag ikke tar oss tid til å reflektere over. På de de siste tirsdagsvaflene før sommeren var temaet “Er tusen liv mer verdt enn ett?”. Det ble en fin og god samtale mellom engasjerte mennesker. Et engasjement og en stemning som Kamelryttersken gjerne vil ta opp og fortsette i høst og vinter. Og som sagt er det åpent hus fra kl 19 første tirsdagen i måneden. Er bare å komme om man føler for det. Du rissikerer bare å treffe trivelige, reflekterte mennesker og at du går hjem med noen flere tanker og kanskje et svar eller to. Og kanskje noen gode spørsmål, som du kan få svar på neste gang?

 

Først blir du ignorert

Blueheartwithwings

First they ignore you
Then they ridicule you
Then they fight you
Then you win

Mahatma Gandhi

Gandhis ord er et apropos til debatten om mobbing som går i bloggverdenen. Kristin Oudmayer har på bloggen A curly life tatt opp flere sider ved mobbing, og det er ikke alltid offerets versjon som kommer fram.

Også Karavanseraiet har hatt poster om hvordan det føles å ha opplevd offerrollen i mange av dens tilskikkelser. Og har kanskje vært tøffere enn toget i trynet noen ganger. Både i cyberspace og i RL. Og har nok ved mer enn en anledning opplevd at det Ikke alltid er like lurt å være karavorrin…

Ei som også har en stemme som bærer i bloggverdenen er Bente på Hm. Karavanseraiets lesere kjenner henne fra posten om ei helt vanlig helg. Og nå inviterte hun Kamelryttersken til å skrive hos henne. Noe som var virkelig hyggelig å bli spurt om, samtidig som ydmykheten for Bente og Hm var til å ta og føle på. For hun har en stemme og et språk som bærer det hun vil si. Men gå gjerne innom hos Bente og døm selv, ikke bare Kamelrytterskens bidrag, men også det som Bente selv skriver. Det kan gjøre godt i en hverdag med mye som skal og må gjøres.

For det er jo det vi snakker om, å vinne over andres mangel på respekt for menneskets egenverdi, ikke sant?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Blondiner og rosa negler

Kan være interessant å se på hvilke søkeord folk har brukt for å finne bloggen din. “Blondine utvikling” sto på lista over søkeord i dag. For morro skyld prøvde blondinen som skriver Karavanseraiet å søke på det begrepet og fikk til sin store glede treff. På Karavanseraiet. De tre første postene på lista til Google var innlegg på et av bloggverdenens mest berømte karavanserai. “Makes my day” sier blondinen og smiler et av sine peneste smil. Det som nesten kan konkurere med Marilyn Monroes smil, på en av hennes bedre dager.

Litt lenger ned kom ei nettside om blondinevitser. Trodde blondinen, som liker tørre vitser om blondiner som ikke er like raske i hodet alltid. Omtrent som hun selv. Selvironi kalles det på fint.

Men neida. Opp kom en tekst om at vitser gjør blondiner dummere? Hørt slikt vås. Teksten henviste til vitenskapelige undersøkelser og kom med forslag om å forby vitser som hetser jøder/pakkiser/negre. Fordi det ikke fins vitser som hetser hvite europeere.

Da burde Prinsipp som de kaller seg de som står bak denne nettsiden se litt på vitsekrigen med svenskene og forsåvidt også alle Molbovitsene som florer rundt forbi. Hvis ikke svensker og Molboer (innbyggerne på den danske øya Mols) er å regne for hvite europeere, da er ikke Kamelryttersken det heller.

Men hun er tross alt blond, Kamelryttersken, kanskje derfor hun ikke skjønner at ei side som Prinsipp-vitser.net har med dårlige vitser om jøder/pakkiser/negre, men ikke har med ditto om blondiner/svensker/molboere? Kan det ha noe med at blondiner som ørkendyrførersken er blonde, at hun ikke skjønner det, tro?

*Blondinen sukker og  himler med sine himmeblå i ren utmattelse etter all den indignerte tankevirksomheten, og ser på sine rosa fingernegler som har slitt vondt inni motorsykkelhanskene. “Jeg som skal begynne på skolen på mandag, kan da ikke gå med negler som ser ut som at dette! Folk vil jo tro jeg er dum”*

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Sommerminner

Stabburet

Lammelåret oppfordrer til å dele sommerminner

De er det mange av, et som står langt fram i minneboka er barndommens somre på Gamlestua

Gamlestua i august 2011

Var besteforeldrene som bodde her om sommeren. De overtok stua rundt 1930 og restaurerte og bygde flere hus på tomta. Som man gjerne gjør når man trenger plass.

Først “Skjulet” eller “Loftet” som det også kalles. Det er soverom på loftet og garasje, vedskjul og utedo nede. Akkurat passe, eneste aberet var å springe over plenen og på do før man skulle tilsengs om kvelden. For på Østlandet er det mørkt om natta på sommeren. En uting, Kamelryttersken skjønner ikke hvordan noen kan leve et sted hvor det er mørke sommernetter?

Skjulet

Er liksom stabbursloftet Kamelryttersken ser på som “sitt”. Var der hun og foreldrene holdt til når de var på besøk. Under stabburet var det sandkasse, akkurat passe på varme sommerdager og regntunge ditto. Iallfall syntes ungene det da. Nå er det materiallager og iallfall ikke noen lekeplass lenger.

Stabburet

Mellom Skjulet og Stabburet hadde Bestefar hundegård. Var barnebarna som hadde som arbeid å lufte elghunden når bestefaren var på kontoret. Ble mange turer opp i åsen med “Brann” i løpet av en sommer. Med blåbærspann og uten.

Trammen

Trammen ble brukt som dagligstue, det var ettermiddagskaffe der og gjester fikk også servering på trammen.

Hvor gammel Gamlestua er, er det ingen som er sikre på. Men årstallet 1696 er hugd inn i en av bjelkene. Dette var den tids “Husbankhus” med ei stor stue og et mindre kammers, gjerne med en hems over kamerset. På Glomdalsmuseet er det stuer flere av samme sorten. På større gårder var gjerne to slike stuer bygd sammen.

Var Kamelrytterskens tippoldemor og navnesøster som var den siste som holdt helårshusholdning på Gamlestua. Rundt 1900 flyttet de hele gården og bygde ny “våning” og nytt fjøs et stykke unna. Låven flytta de etter. Hun var ei drivende kjerring og har fått etterkommere oppkalt etter seg i hver generasjon siden.

Sist Kamelryttersken var på Gamlestua ble det snakk om felles interesser og yrkesvalg i slekta. Da kunne tante G fortelle at i den amerikanske greina av slekta ble det sagt at “the H…-girls, they were all teachers”. Og nå kan man snart si det samme om den norske greina òg fant de ut.

Før kveldsmat måtte ungene gå opp på nabogården og hente melk. De hadde melkekyr og griser. Melkemaskinen bråkte såpass at det var ikke behov for klokke for å vite når det var fjøstid. Var fast sommermat med “Melkeringe” eller “Røm’kolle” som det heter nordafor. Og den må settes opp på upasteurisert fersk melk, skal den surne og få riktig kosistens. Sto en hel stabel med tallerkener med trefjøler mellom på kjøkkenbenken med melkeringe.

Når Besteforeldrene overtok hadde stua stått tom i nærmere tredve år, og hadde blitt brukt til blant annet forsamlingslokale. De pusset opp og malte så godt det lot seg gjøre , satte inn ny kjøkkenbenk og fikk tak i møbler som sto i stil. Er bare skiva som brukes som spisebord til hverdags som er tilbake av det originale inventaret. Den er veggfast, så den gikk ikke sin vei. Og så grua, eller peisen som vi gjerne sier nå.

På regnværsdager var “Ferdaskrinet” godt å ty til. Oppi der var det tegneseriehefter, tegnesaker og leker. Et ferdaskrin, var som navnet sier et skrin man hadde med på ferda, reisen om man vil.

Porten

Når det kom biler var det ungene som sprang og åpna, hvis de var i nærheten. Hendte de var Odden og badet, eller på Bærja og plukket blåbær eller hvor de nå var.

Har du noen sommerminner du vil dele med Lammelåret og bloggverdenen? Legg igjen en link hos Lammelåret og gjerne her også til dine minner :-)

Omtenkt mormor og originaler

Mormor på bloggen Mormors klagemur hadde et gjesteinnlegg her på Karavanseraiet for noen dager siden :-) Og som man ofte gjør ble det snakk om gjengjeld i form av et blogginnlegg på hennes blogg.

Og for en motakelse :-) Kamelryttersken ble både rødmende og unselig og vet ikke helt hvor hun skal forsvinne seg :oops: For hør bare hva Mormor kan fortelle

Alle som har vært innom Karavanseraiet vet hvor flink hun er. Gjestfri og skrivefør er damen også.

Kamelryttersken bukker og neier og

Ørkendyret har sagt at han skal bekvemme seg til å ta med noen når han skal nordover neste gang. Sånn i tilfelle Kamelryttersken kom seg til skogs

NÅ må han, for Kamelryttersken må i molt’bærskogen. Hun har en Mormor som skal få en liten oppmerksomhet når de når sammen.

For han hadde da rett salig Ibsen når han sa Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest ?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Trur dåkk ho va bli’spent, kjerringa?

img_5848 30x20

Nei, ho va rimelig opp i da, og lite telsnakkan der ho sprang tuilling mellom bua med verktøyet og stua. Før hu sku fløtte klokk’kassen frå eine veggen tel ander veggen. Og den kassen ha ho då fløtta på før? Aleina?

Men denne gången då sku han ikkje. Ikkje førpint om ho fann hollan tel skruvan med eine handa, mens den andre gjorde sett beste med å holde kassen bein og på plass. No va gode råd dyr, før klokka va kvart på halv kveldsvakt og ho ha førbainna se på at klokka og kassen sku på plass før ho sprang på jobb.

Ner i bua og tel med skjærfil og anna fil. Her sku den skruvjæveln te pers. Opp igjen med to skruva uten hau som sku inn i hollan i veggen, sånn at kassen kunne henge på dem. Nei men trur du ikkje f… at det va femmillimetra ho ha skjært hauet a, og hollet va fire? Ner igjen. Der fann hu en firemillimetring som hadde lura seg godt ner i eska, Han ville ikkje bi haulaus i så ung alder meinte han. Optimisten.

Opp igjen, jau, den her gongen gjekk det, så ho kunne spenne på se et telfreds smil og være sett vanlige bli’spente jeg på jobb den dagen òg :-)

Ei anna som kanskje ikkje e så bli’spent før tida e Mirasipani, Ho vart tapt attom en port, med han som ville antastes på hi sia. Så no sett ho der og lure på “Ka no?” Kamelryttersken reste berre på hauet a ungdommen og sei at “E da sånn laga, då bi da sånn”.

Nån som kan hjelpe tøtta sånn at ho bli’spent og trivelig å ha i husan? Og sånn at ho unngår fleire katastrofe?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Kunskapsformidling, sjikane eller etisk blogging?

Tittelen kunne vært “Kunnskapsformidling eller drittkasting?”, men selv denne blondinen klarer å se forskjell på hummer og kanari, eller som i dette tilfellet, drittkasting og folkeskikk.

Det er det åpenbart ikke alle som gjør når de sitter ved et tastatur foran en skjerm og leser gode blogginnlegg som de ikke er enig i. Helene Drage tok det opp her for en tid siden, dette med bloggtroll eller nettroll som de også kalles. Er ikke så mye å å gjøre med dem. De trives best når man begynner å diskutere med dem.

Nå er ikke nettroll noen stor utfordring på Karavanseraiet, kanskje snarere tvert i mot, hvis vi da ikke tar med spamen, som er nettroll av beste merke. Men her om dagen havna Kamelryttersken oppi et kommentarfelt med ca 1/3 sjikane, 1/3 vrøvl og en 1/3 misforstått vitenskapsformidling. For holde seg til eksakte tall, ellers kommer det et nettroll med matematikkunnskaper trampende. For tramper gjør de. For eksempel som denne kommentaren “Dra bort på motorveien og lek” til en man ikke var enig med. Har sett flere slike seriøse og godt gjennomtenkte kommentarer rundt forbi. For ordens skyld må det presiseres at bloggposten som avfødte kommentarene var godt skrevet, informativ og holdt ellers alle mål man kan sette på en bloggpost.

I evangeliet etter Johannes, kapittel 8 står dette

og Jesus gikk ut til Oljeberget.  2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem.  3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram  4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.  5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»  6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.  7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.  9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Og med det som bakgrunn er det mye man kan si om nettroll, og det er minst like mye man kan si om blogging og kommentarer. Er enkelte som tror at når de har en skjerm mellom seg og den snakker til, da kan de slenge så mye med leppa som de bare vil. Debatten rundt HelseHilde og Trine Grung i blogglandet her i vinter er et godt eksempel. For ja, man skal kunne ha belegg for det man sier, men begynner man snakke om å ha belegg i vitenskapelige arbeider, da skal man holde tunga rett i munnen. Er noe som heter forskningsetikk, og det er flere høyt aktede vitenskapsfolk som har blitt sabla ned fordi de har triksa med dataene sine. Kommer slike saker i media i ny og ne. Vedkommende har bare å pakke snippeska og gå fra stillingen sin.

Men forskningsetikk er mer enn å være pinlig nøyaktig med data. Fordi skal man ha troverdighet, må ikke bare dataene være korrekte, man må også håndtere alt rundt forskningen og formidlingen av det man har forsket fram på samme måte. Det gjelder også for de som formidler dette videre, man behandler også meningsmotsatandere med samme respekt som man vil bli behandlet med selv.

Kamelryttersken vet med seg selv at hun har noen meter å gå langs den veien enda, og at hun langt fra er noen uskyldsren jomfru når det gjelder nettrolling. Men stikker likevel fram hodet for å si at vi kan bli bedre, eller er det bare et fromt håp?

PS Nina Elisabeth har mer å si i posten I hardt vær Stikk gjerne innom hennes tenketank :-)

Tillegg 1/7 – 2011

NRKbeta har en diskusjon om hvordan få bedre samtaler i kommentarfeltene. Den kan følges her og her

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom   :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper på diskusjonen )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

Karavanseraiet… OMG!

Må bare få dele denne som lå i spamfilteret i dag :mrgreen:

Karavanseraiet.. OMG! :-)

Er vel ikke mer å si om den saken?

For de som lurer er OMG en mye brukt forkortelse for det engelske kraftuttrykket Oh My God

Flere gode kommentarer fra spamfilteret finner du her, her og her

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom   :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)