Tag Archives: blogginnlegg

Innlenker, markedsføring eller fy-fy?

Kom en fin tilbakemelding på Facebooksida til Karavanseraiet.no. ” Synes alltid det er så interessant å lese det du skriver, det er interessant, tar opp viktige emner og er lett og humoristisk å lese….. :-D” Lindis sa en gang før at hun måtte ha no fornuftig til morrakaffen og det fikk hun på Karavanseriet. Tydelig at det fremdeles er innhold på seraiet som kan leses til morrakaffen hennes. Det er bra, og ikke minst er det trivelig å få en slik tilbakemelding :D

Det er viktig å få slike tilbakemeldinger, på at det man skriver blir lest og satt pris på. Det blir lett at man skriver for en liten menighet, at leserne er folk som er enige i det man skriver, at man ikke kommer lenger ut med det man vil si. Med sine meninger om så mangt. Cybespace og internett er stort og har plass til det mest utrolige av fiksjon og fakta, av fantasi og virkelighet. Som bruker av internettet blir man overfalt av informasjon, en informasjonsmengde som man etterhvert lærer seg å håndtere. Man lager seg filtre av forskjellige slag for ikke å bli helt borte i informasjonen som kommer inn via skjermen og forbindelsen til Cyberspace.

Kamelryttersken vil gjerne komme gjennom så mange filtre som mulig, for å bli lest av flest mulig. Hun vil gjerne få spre sitt glade budskap om respekt og verdighet. At vi som mennesker har et ansvar for å oppføre oss ordentlig overfor hverandre. Kristi læresetning om å gjøre mot sin neste som man vil at nesten skal gjøre mot en selv. Alminnelig folkeskikk rett og slett.

Men så var det å få ut dette budskapet, få folk til å lese og kommentere og anbefale andre å lese Karavanseraiet.no. Seraiets egen Facebookside er allerede nevnt. Er mange som har kobla seg til Karavanseraiet.no ved å bruke Facebooksida slik at de får de nyeste bloggpostene inn på sin egen vegg. Kjapt og enkelt. Andre finner Karavanseraiet ved at de leser Kamelrytterskens kommentarer på andre blogger. Eller via Google eller andre søkemotorer. Noen ramler inn fra ymse blogglister, men en så liten blogg som dette havner sjelden på forsida og får dermed liten trafikk fra slike lister.

Alle bloggere har den utfordringen, at de vil nå ut med budskapet sitt, enten det nå er om respekt og verdighet, om de siste interiørtrendene, leseverdige bøker eller laksefiske i Vorrmolselva. Mest effektive måten å nå ut til mange lesere er å få andre blogger til å anbefale det man skriver. Og lenker til for eksempel en av Karavanseraiets poster om respekt og verdighet. Til selve posten, ikke til bloggen. For det er budskapet og ikke budbringeren som skal fram.

Kamelryttersken fylte femti her for en måneds tid siden, og i den anledning ble hun beæret med å bli Dagens navn i Adresseavisen. Trivelig det, MEN det som gjorde at fruen ble intervjuet og fikk kontrafeien på trykk, var ikke at hun fyllte rundt år, men at hun er aktiv natteravn på motorsykkel. Bæreren av budskapet var Adresseavisen, men budskapet var at det finnes folk som vil bruke av fritida si til å være der. Gjøre helgekveldene til trivelige kvelder, gi ungdommen trygghet og mulighet til å kose seg, uten at jentene må være redde for å bli voldtatt på heimveien.

Blir det samme med en blogg. Bloggen er bæreren av budskapet, den er i utgangspunktet uinteressant hvis den ikke har et innhold. Og at det innholdet blir oppdatert. Er derfor bloggere vil spre lenker til det enkelte innlegget. Fordi da kommer leserne direkte til de ser etter, det budskapet bloggeren har.

Var en diskusjon om dette på Karavanseraiet for en tid siden. Kamelryttersken hadde lenket til en blogg et par ganger i et innlegg, fordi hun mente at dette var leseverdige bloggposter og at bloggeier hadde et budskap som gjerne kunne kom fram til flere. Blogginnlegget var ikke om det samme temaet som de to omtalte innleggene, men innleggene og den omtalte bloggen ble brukt for å underbygge fruens egen tekst. Den aktuelle bloggeieren sa fra i kommentarfeltet at det syns hun ikke var bra, skulle bloggen omtales/lenkes til, skulle det skje ved at man lenket til bloggens forside. Vedkommende beklaget også at det ble mye arbeid med å fjerne lenkene.

I utgangspunktet er alle innlenker bra, de gir mer tyngde når søkemotorene leter etter innhold i Cyberspace. En lenke fra Karavanseraiet.no til BloggX.no er derfor bra for BloggX, fordi den får èn lenke mer å vise for seg overfor søkemotorene. De bruker antall innlenker som et av flere parametre for å vurdere hvor høyt denne bloggen skal rangeres. Karavanseraiet.no på sin side får èn lenke på BloggX, som gir leserne av den bloggen en mulighet til å lese en annen blogg. Det blir en vinn-vinn situasjon hvor begge bloggene får omtale og dermed en større sjanse for å få flere lesere.

Skumles mye om at de mest leste bloggene, at de har script som ligger bak den siden leseren møter. Dette er script som har til hensikt å gi ekstra trafikk til bloggen. En trafikk som ikke er reell, men som registreres av tellerne på blogglistene. Kamelryttersken bruker egne støtteblogger som gir innlenker for at Karavanseraiet.no skal bli registrert av blogglister og søkemotorer. En ikke uvanlig strategi for å generere mer trafikk. Det som er forskjellen er at det er ingen grunn til å benekte at det er markedsføring av budskapet om menneskelig respekt og verdighet. Mens det da har falt kommentarer om at man skal holde sin sti ren, og ikke drive med det noen mener er lureri.

For det er noe med egenreklame, det er ikke bra i følge den norske folkesjela. Men det sies da også at man skal høre på selvros, for den kommer fra hjertet?

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Blogging om egen sykdom og arbeidsforhold

Det er opp til den enkelte hva h*n formidler via nettet, hva og hvordan h*n utrykker seg. Bortsett fra det, er  det er få om ingen filtre på det som blir sagt. Enkelte bloggeiere har lagt inn et filter hvor de kan godkjenne svar på sine blogginnlegg, mest for å holde spam/søppelpost borte, men også for å kunne holde uønskede kommentarer/meninger borte fra bloggen.

Siden sosiale media som blogger har få filtre for hva som legges ut, blir meningsutvekslingen friere og man får mange meningsytringer som man ellers ikke ville fått i det offentlige rom. Noen ser på dette som en utfordring som de ikke vil forholde seg til, andre mener at det å ha slike kanaler for frie meningsutrykk er en styrke for samfunnet.

Flere har tatt opp utfordringene med blogging fra sykesenga. Pasienter som skriver om sine erfaringer med helsevesenet, gjerne usminkede beretninger, kan gi helsepersonellet i den aktuelle saken bakoversveis. Og de vil iallfall ikke ha slike historier ut i det offentlige rom, hvor alle kan se hvordan det er på den enheten. «Nei Takk, vi har ordnede forhold her og vi vil ha oss frabedt å bli hengt ut». Ja, det er en ærlig mening, og den skal selvsagt respekteres. Men er alt i orden på angjeldende enhet, da er det heller ingen grunn til å fare opp om en pasient forteller om sine opplevelser?

Som helsepersonell vet vi at pasienten er sårbar, og at det for mange kan være bedre å bli skjermet, for ikke si beskyttet mot seg selv. Og at slike ufiltrerte meningsutrykk kan virke mot sin hensikt noen ganger. Det gir oss likevel ikke rett til å nekte pasienten å blogge om sine opplevelser.

Èn ting er at en pasientblogg kan gi oss nyttig informasjon som vi kan bruke i behandlingen av pasienten. En annen er at den bloggen kan gi oss mulighet til å nærme oss pasienten fra en annen side. Som helsepersonell/behandlere kan vi ikke forlange at pasienten er der hvor vi er, vi må gå dit han er, og en blogg kan gi oss et bredere bilde av hvor pasienten er og hva han trenger. Er det krenkende beskrivelser på en pasientblogg, har man mulighet til å rydde opp der og da. For eksempel koster det ikke mye å tilby en unnskyldning hvis det er det pasienten vil fram til.

I forhold til arbeidsgiver kan det å gi utrykk for egne meninger på sosiale fora som Facebook eller en privat blogg gi utfordringer som kan påvirke arbeidsforhold og arbeidsmiljøet. Kan være at en arbeidstaker tar opp ting ved forholdet til arbeidsplassen som arbeidsgiver syns er upassende. Tar man ikke tak med en gang og finner fram til hva det er arbeidstakeren vil med sine meningsytringer, kan man raskt få en situasjon hvor arbeidstakerens lojalitet blir et diskusjonstema i firmaet. Uten at arbeidstakeren har mulighet til å bidra, for han vet ikke at han blir diskutert av ledelsen eller andre med synspunkter. Arbeidstakeren har et ansvar for hva han skriver, og at han holder seg innenfor gjeldene regler både på arbeidsplassen, i forhold til ytringsfrihet, yrkesetikk og injurielovgivning. Arbeidsgiver har ansvar for å ta tak i meningsytringer som kan være på kanten av hva som kan tolereres i forhold til lojalitet overfor arbeidsplassen og i forhold til yrkesetiske retningslinjer. Det å ikke ta tak i slike ytringer når man blir klar over dem kan både tolkes som unnfallenhet og som at man er enig i det arbeidstaker sier.

Enkelte kan synes at det er en utfordring å ta opp slike ting. En privat blogg er privat, og den har kanskje ikke så mange lesere slik at eventuell skade ofte er begrenset til bloggeiers nærmeste som ofte er enig med siste taler.

Spørsmålet er om en offentlig tilgjengelig blogg er privat? Alle som bruker internett kan ikke lese alt, alle filtrerer og leser det som er interessant for dem. Men «Blind høne finner også korn» heter det. Et eksempel kan være Informasjonsdirektøren i DnB som på sin private blogg etter Landbruksoppgjøret våren 2010 skrev et innlegg med tittelen «Jævla bønder». I innlegget skrev han sin mening om statlige overføringer til landbruket og at bøndene fikk alt for store subsidier. En av leserne av bloggen sa fra til blant andre Bondelaget om at en ansatt i DnB offentlig hadde brukt mindre pene ord om norske bønder. DnB-sjefen måtte offentlig dementere et blogginnlegg som en av hans ansatte hadde skrevet. Den aktuelle bloggen ble raskt tatt ned, og Informasjonsdirektøren beklaget offentlig, blant annet i Nationen.

Ideelt sett ville noe slikt ikke skjedd fordi Informasjonsdirektøren ville visst at man sier ikke «Jævla bønder» om sine egne kunder, selv ikke på sin egen private blogg.

Noen ganger er det slik at selv de mest omtenkte og bevisste kan komme i en situasjon hvor «Munnen flyter over med det som hjertet er fylt med». Da kan det komme ting på en blogg som vedkommende vanligvis ikke ville skrevet. Er da noen tenker at vedkommende burde vært beskyttet mot seg selv inntil situasjonen er avklart. Det kan skje at slike ytringer kommer fram til arbeidsgiver, og da burde man kanskje ta tak i det som er sagt og få klarhet i hva som egentlig ligger bak. Det å diskutere om vedkommende arbeidstaker er lojal eller ikke, uten å snakke med ham/henne vil bare gjøre ting verre. Kommentarfeltet i vedkommende blogg er kanskje ikke det stedet man vil velge til en slik avklaring, men en uformell samtale kan ofte lette på trykket på begge sider. Uansett er det ikke noe sjakktrekk å la det komme fram i en annen sammenheng lenge etterpå. Eller er det det?

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen

Fem grunner til at hun ikke er farlig for sine omgivelser

Kamelryttersken lurer på hva som gjør at mennesker reagerer som de gjør når de møter et menneske som ikke helt passer inn i samfunnets A4-skjema.

Vi har alle et bilde i hodet vårt av hvordan et menneske skal være for at det skal stemme med våre forventninger. Det A4-skjemaet vi mener samfunnet vårt har laget for oss som samfunnsmedlemmer. Dette skjemaet består av alle våre tillærte/arvede holdninger og de erfaringene vi har gjort oss gjennom livet. + det vi tror “alle”andre mener om den samme saken.

Stegemüller skriver om det ha en langvarig depresjon, og sier også at hun har en “skjult agenda” ved å å være åpen om sine utfordringer. Hun håper at ved å være åpen om dette, at hun kan avmystifisere depresjon som sykdom og vil vise at den kan behandles selv om den kan være langvarig. På det viset er hun ikke helt A4 fordi hun på sitt vis fronter utfordringer som på en måte er tabu i vårt strømlinjeformede samfunn som faktisk ikke har plass til mennesker som ikke passer i vårt bilde av samfunnets støtter.

Selv om den lille, nette Kamelryttersken også vises i bybildet og på arbeidsplassen, vises hun mindre nå enn hun gjorde for et par år siden hvor hun nærmest uvitende kom på forsida på den lokale blekka, Adressa. Ikke bare èn gang, men to ganger. Det mest positive med det, var når hun kom på forelesning den dagen og profesoren hilste henne med “Her kommer forsidepiken” :)

Men det har sine ulemper å være så synlig og ikke passe inn i A4-skjemaet eller en arbeidsgivers bilde av sin nye medarbeider. Det får et menneske til å gå helt ned i sitt innerste for å finne ut

  • Hva er det som feiler meg?
  • Hva er det som gjør at jeg ikke får delta i samfunnet og arbeidslivet med det jeg vet jeg kan og har å gi?

Hva er det som gjør at et oppegående menneske må stille seg selv slike spørsmål, for ikke si skrive et blogginnlegg om det? En blogg er mange ganger veldig personlig og fungerer noen ganger som egenterapi. Karavanseraiet kan nok mange ganger være både personlig, alvorlig og avspeile en hverdag som kan være mer utfordrende enn Kamelryttersken setter pris på. Derfor er hennes foreløpige svar på de eksistensielle spørsmålene over:

  1. Hun biter bare på dager som staves med X på norsk
  2. Hun er relativt luktfri, bortsett fra når hun bruker Salvador Dalis “Ruby lips” eller Khanya of africas body lotion
  3. Hun fører et propert sprog til å være nordlending
  4. Hun er omtenkt, høflig og reiser seg på bussen for eldre, gravide og andre som har mer behov for et sete.
  5. Hun har solid utdannig og kompetanse hun kan bruke til beste for flere

Likevel er spørsmålet hva avgjør hvem som passer inn i A4-skjemaet vårt, og dermed blir godtatt i samfunns- og arbeidsliv?

 

:

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Her på Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om blant annet motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Å for Åse

Å uttales Åse på det militære fonetiske alfabetet og Ågot på den sivile utgaven.

Siste bokstaven i alfabetet og siste innlegget på Petunias ordlek, ABC i ord og bilder. Takk for laget så langt Petunia, skjønner du vil bruke bloggtid på andre prosjekter.

Tiner

Å er en utfordrende bokstav å illustrere. X, Y, Z, Æ og Ø løste alle seg selv, og T ble den mest besøkte bloggposten i Karavanseraiets korte historie. 26. juni i år ble første posten posta og siden har det vært noen hjertesukk og noen gleder på bloggen.

10. oktober hadde Karavanseraiet sitt hittil høyeste antall besøk, med 259 sidevisninger og 40 unike besøkende. Og det er jo hyggelig at folk ikke bare er innom, men at de tar seg tid til å se seg rundt og leser flere poster når de først er her. Tusen takk :)

Nå som Åse (venninna mi) har brukt hele høsten på å lese seg gjennom hele bloggen, blir det vel ikke så hektisk, slik at Kamelryttersken kan fortsette å undre seg over dette og hint. Enten det nå er holdninger, inkluderinglandbrukspolitikk eller verdensproblemer som i all beskjedenhet blir behandlet med et ikke helt politisk korrekt syntinger og tanger.

Karavanseraiet er også preget av gjesteinnleggene som spenner fra motorsykler til helt alminnelige helger. Tusen takk til dere som har bidratt :D

Etterhvert har det tatt seg opp i kommentarfeltet også. Den hittil hyggeligste kommentaren kom fra Lindis, som mente på at hu måtte ha noe fornuftig å lese sammen med morrakaffen…

Derfor ble siste bidrag til denne runden med ABC i ord og bilder, en oppsumering av Karavanseraiets fire måneder på nett. Håper flere har hatt like stort utbytte av bloggen som Kamelryttersken har hatt med å skrive innleggene.

Tinene, laupen og bomma i denne posten er laget av Roald Vinkenes.

Back to basics, sykkelkjøring, jobb og bloggings

Ei uke ferie fra virtuelle og elektroniske nettverk. Istedet ble slekt og venner i mer sentrale deler av Harald Vs kongerike besøkt. Tilogmed mobiltelefonen fikk ferie. Til stor fortrydelse for ynglingen, som opplevde en moderne ungdoms verste mareritt. Strømmen forsvant. Over hele halve byen viste det seg, men det var like traumatisk for en med et overutviklet behov for elektroniske nettverk å ikke vite hvordan en sikringsboks ser ut inni eller finne ut at naboene også var uten elektrisk spenning.

Kamelrytterskens sentrale deler av kongeriket er ikke områdene rundt Løvebakken sør for Sinsenkrysset. Men den delen av landet hu bare kan besøke tre dager èn gang i året. Lengre besøk vil uvergerlig føre til flyttemelding, gråtetokter, tenders gnidsel og en hel måned kortere MC-sesong. Alt ting Kamelryttersken ønsker å unngå, enten for egen del, eller for den nærmeste familie.

Vel tilbake i Stiftsstaden ble det å koble til den moderne verden med internett, mobiltelefon og blogg. Og jobb. Føringsoffiseren på personaltjenesten hadde med alvorlig mine før ferien tilsagt et møte om høstens skolegang. Så det var med litt blandede følelser hu innfant seg i kafeen på Statens hus sist tirsdag. Hu så for seg tap av inntekt og det som verre var. For økonomi er et alvorlig emne, det vet Kamelryttersken fra Norang’ens doseringer om rabies på Svalbard i økonomitimene på Landbruksskolen. Det var i hine hårde dage, den gang jorda var flat og motorsykkel ikke var et aktuelt framkomstmiddel. Hest derimot, var derimot tilgjengelig både som trekkraft og ridedyr.

Alltid no spennende å finne i blogglandet. Dagens store fangst på Bloggedamer 40+ var Pulsvarmerne til Maria på Idèkroken. Kamelryttersken bestilte sporenstreks og med en gang et par :D

Der var det mer å finne enn Idèkroken, men det kan du like godt se på selv

Gratisbloggkurs har masse inspirasjon til en enfoldig blogger, noe som også vises på Karavanseraiet. I dag dukka det på Bloggurat opp en gammel post om bloggkommentarer fra virvarr som egentlig burde vært unødvendig. Men som Maria’s Metode så ettertrykkelig understreker, så er det ikke alle som har skjønt det med å oppføre seg mot andre, som man vil at andre skal oppføre seg mot en selv når man sitter med en skjerm som filter mot utenverdenen.

Er mange som sprer rundt seg med visdom om blogging, Tiril og Christian for eksempel. Men denne dro litt ned. Kamelryttersken er også blond og har skapet fullt av ikke noe å ha på meg. Det er ikke bare frk. Wulff og andre rosa bloggere som har den utfordringen. Men det er visst ingen som vil sponse en bikerbabe wannabe i sin beste alder?

Anja har pussa opp bloggen, hu begynner virkelig å få dreis på tinger og tanger :D

Pikenes Jens, han høye mørke du vet, har visst svelget noen kameler og en del politisk stolthet og bestemt seg for å se på alternativer til stål. Kobber er visst det store i hans verden for tida.

Siste er at stålmastene har tatt til motmæle i følge Opplysningskontoret