Tag Archives: arbeidsgiver

Skeptisk? Jeg? Langt derifra

Kamelryttersken har en last. Filmer med kjekke menn. Clintern, George Cloney, Bruce Willis, Will Smith for å nevne noen. Og da blir det gjerne mye unødvendig voldsbruk før Gutta Boyz har redda verden og fått prinsessa og iallfall halve kongeriket i belønning. Sånn som i går kveld. “Die Hard 4″ med Bruce Willis på hvert eneste bilde, noe blondinen ikke har noe i mot, snarere tvert om ;) Og siden det var en komersiell kanal som ikke gjør noe gratis, var det reklame så det holdt mellom drapene. Og da swappes det vilt i heimen, alle 20+ kanaler sjekkes for flere manneben. Som sjelden er der, bare mer reklame :evil:

Inntil blondinen havner på et innslag med kjekkaser som viser seg å være reklame for Dove for men. Mannfolk har jo også hud de må ta vare på må vite. Ikke bare vi sylfider

Men sånn reklame kan være så mangt. Fruen driver med det selv, når hun skal ha seg arbeid, gjennomarbeidet CV og søknad med et profesjonelt tilsnitt. For å selge solid kompetanse og profesjonalitet på et fagfelt hvor det er mange om beinet.

Er andre som gjør dèt også. Bruker profesjonalitet og fagkunnskap for å selge et produkt. Men i motsetning til fruens dokumenterbare kompetanse, er det så som så med dokumenterbar effekt når folk med sansen for lettjent kronasje bruker virkemidler som har dokumentert effekt på innholdet i folks lommebøker.

Trua har hjelpt så mange, sier et gammelt ord, og noen ganger må man ha ei sterk tru for å tro at ting fungerer slik salgsapparatet sier det gjør.

Blondinen har vært mye innom alternativer til A4-skjemaet opp gjennom. Alternativt landbruk, det vi i dag kaller økologisk landbruk, alternative behandlingsformer og sånn bort gjennom. Men det som slår fruen er trua som følger med. Enten det nå er maursyre i siloen eller kunstgjødsel. Maursyre er no herk, og det å bruke noe som man ikke kan vaske hendene i byr fruen i mot. Men den har dokumentert effekt på konservering av gras i en silo. Forutsatt at man ellers gjør det som må gjøres under legginga av siloen. Jevn og rask tilførsel av gras, tett silo, godt press på toppen til slutt.

For det er akkurat det, at det er sjelden at ètt virkemiddel har effekt alene. Forholdene må legges til rette for at virkemiddelet skal fungere. Dette vet reklamebransjen alt om. Og bruker for det det er verdt. Og vel så det.

Det er her menneskets evne til å tenke kommer inn. Og vår evne til å bruke kunskapen vår når vi blir utsatt for massiv påvirkning fra storkapitalen og alle de som vil tjene til livets opphold på vår godtroenhet. For det er vi, selv om vi helst ikke vil innrømme det når vi står og kjøper Lurium og Slangeolje.

Skeptikerne som elsker å sette alskens lure duppeditter på dagsordenen har også ei tru, på fakta, at bare alt som kan dokumenteres med doble blindtester er holdbart. Alt annet er humbug. Men er det så enkelt? Blir Kamelrytterskens reklame for seg selv lest og tatt hensyn til på et faglig grunnlag? Eller er det arbeidsgivers magefølelse som avgjør hvem som får jobben? Forskning viser at det i de fleste tilfeller er det siste, at det er arbeidsgivers eget bilde av sin nye arbeidstaker som er avgjørende, ikke faglige kvalifikasjoner.

Det samme gjelder for oss som forbrukere, førsteinntrykket har alt å si, selv om magnetarmbåndet vi kjøper ikke har dokumentert virkning og kanskje også selges med villedene informasjon. Pernille Nylehn har en fin en om akkurat det

Det er sundt å være skeptisk, men er det like sundt å være mer katolsk enn paven?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

 

Kvarme sier noe om verdighet

Til en avveksling er Kamelryttersken enig med Biskopen. For det sier noe om det samfunnet vi lever i, hvordan vi behandler hverandre. Hvordan vi som enkeltmennesker lar systemet behandle andre enkeltmennesker. VG kobler Kvarmes synspunkter til Marie Amelies sak som har vært vinterens snakkis. Men det blir bare en tabloid vinkel for å få solgt enda et VG eller to.

NRK kunne her om dagen fortelle at Ammerudlunden sykehjem som er drevet av Adecco Helse bryter arbeidslivets regler så det holder. Doble vakter uten overtidsbetaling og ansatte som overnatter i kjelleren mellom vaktene er to av tingene NRK og fagbevegelsen har fokusert på.

Nå er jo doble vakter ikke noe nytt i helsevesenet, og at ansatte bruker ei ledig seng mellom ei kveldsvakt og ei dagvakt er heller ikke noen nyhet. Som ansatt i norsk helsevesen har man jo kjent på kroppen endel, og mer får man høre på vaktrommet mellom slagene. Men det er liksom ikke vanlig at arbeidsgiver ikke betaler overtid og bruker et tilfluktsrom som sovesal for de ansatte på regelmessig basis. Vanligvis er det ei ledig seng som er litt bortgjemt eller en sofa som blir åstedet når en ansatt en sjelden gang velger å overnatte mellom to vakter.

Nicket Peter sier i kommentarfeltet på bloggen Livet leker: “So what? Alle er jo fornøyde?”

Spørsmålet er heller, er alle fornøyde?

Tillitsvalgt på Ammerudlunden forteller at det er et etisk dilemma å arbeide på dette sykehjemmet. For som helsepersonell vil man gjøre alt for at pasientene har det bra. Man forskyver eller hopper over egne matpauser, strekker arbeidstida en halvtime eller to og “glemmer” å skrive timer for den tida. Men det er liksom ikke like vanlig med 84 timer i turnusen på ei uke, det er heller ikke vanlig at turnusen blir satt i verk uten godkjenning av tillitsvalgt eller at fagforeninga ikke får innsyn. Fri fagbevegelse kan fortelle at Fagforbundet har kjent til forholdene ei stund men ikke fått snakke med ledelsen av sykehjemmet for å ta opp saken på en forsvarlig måte. Er fremdeles fri organisasjonsrett her i landet, noe NHO ikke er helt så fornøyd med. Da må de jo inngå tariffavtale med arbeiderne. For med en slik avtale kan de ikke la ansatte arbeide 84 timer/uke uten overtidsbetaling.

Kunne vært et interessant tankeeksperiment å satt arbeidsmiljølovgivningen ut av kraft for ei stund. Lurer på hva gratispassasjerene på tariffavtalene hadde sagt i det øyeblikket de ikke var beskyttet av lovpålagt 37,5 timers arbeidsuke, må levere sykemelding fra dag 1, ikke sykepenger, ikke anledning til avspasering eller betalt overtid. + alt det andre vi i dag ser på som en selvfølge i arbeidslivet, og som fagbevegelsen har kjempet fram de siste 120 – 30 åra.

Kan være uenig i mye av det LO og fagbevegelsen styrer med. Samrøra med AP for eksempel. Likevel har denne blondinen alltid vært organisert, og mener som arbeidstakere må vi stå sammen om de godene fagbevegelsen har fått til over årene. Er makta som rår som han sa kallen, han kasta ut katta. Det har den samme blondinen også kjent på kroppen, men det er en annen historie som nok blir fortalt på bloggen her en gang.

Vi har å gi, men kanskje vi noen ganger ikke skulle tåle så inderlig vel?

For det er noe i det Biskop Kvarme sier. Det forteller noe om samfunnet vårt når vi ikke vil gi papirløse utlendinger et verdig liv den tida de oppholder seg i landet vårt. Eller gi helsepersonell likeverdige arbeidsvilkår. Nordafor sier vi gjerne når vi byr gjester inn på kaffe: “E har å gje, men ikkje å nø'” (Jeg har at byde, men ikke at nøde, sier de her i Stiftsstaden).

Vi har å gi, men kanskje vi noen ganger ikke skulle tåle så inderlig vel?

Lagt til 21/2 – 2011

Telemarksforskning har funnet ut at faglært arbeidskraft gir mer effektive helsetjenester. Ikke noen stor nyhet akkurat, men kanskje det gir politikerne noe å tenke på, og et argument fagbevegelsen bør utnytte for alt det er verdt.

 

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken
Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Blogging om egen sykdom og arbeidsforhold

Det er opp til den enkelte hva h*n formidler via nettet, hva og hvordan h*n utrykker seg. Bortsett fra det, er  det er få om ingen filtre på det som blir sagt. Enkelte bloggeiere har lagt inn et filter hvor de kan godkjenne svar på sine blogginnlegg, mest for å holde spam/søppelpost borte, men også for å kunne holde uønskede kommentarer/meninger borte fra bloggen.

Siden sosiale media som blogger har få filtre for hva som legges ut, blir meningsutvekslingen friere og man får mange meningsytringer som man ellers ikke ville fått i det offentlige rom. Noen ser på dette som en utfordring som de ikke vil forholde seg til, andre mener at det å ha slike kanaler for frie meningsutrykk er en styrke for samfunnet.

Flere har tatt opp utfordringene med blogging fra sykesenga. Pasienter som skriver om sine erfaringer med helsevesenet, gjerne usminkede beretninger, kan gi helsepersonellet i den aktuelle saken bakoversveis. Og de vil iallfall ikke ha slike historier ut i det offentlige rom, hvor alle kan se hvordan det er på den enheten. «Nei Takk, vi har ordnede forhold her og vi vil ha oss frabedt å bli hengt ut». Ja, det er en ærlig mening, og den skal selvsagt respekteres. Men er alt i orden på angjeldende enhet, da er det heller ingen grunn til å fare opp om en pasient forteller om sine opplevelser?

Som helsepersonell vet vi at pasienten er sårbar, og at det for mange kan være bedre å bli skjermet, for ikke si beskyttet mot seg selv. Og at slike ufiltrerte meningsutrykk kan virke mot sin hensikt noen ganger. Det gir oss likevel ikke rett til å nekte pasienten å blogge om sine opplevelser.

Èn ting er at en pasientblogg kan gi oss nyttig informasjon som vi kan bruke i behandlingen av pasienten. En annen er at den bloggen kan gi oss mulighet til å nærme oss pasienten fra en annen side. Som helsepersonell/behandlere kan vi ikke forlange at pasienten er der hvor vi er, vi må gå dit han er, og en blogg kan gi oss et bredere bilde av hvor pasienten er og hva han trenger. Er det krenkende beskrivelser på en pasientblogg, har man mulighet til å rydde opp der og da. For eksempel koster det ikke mye å tilby en unnskyldning hvis det er det pasienten vil fram til.

I forhold til arbeidsgiver kan det å gi utrykk for egne meninger på sosiale fora som Facebook eller en privat blogg gi utfordringer som kan påvirke arbeidsforhold og arbeidsmiljøet. Kan være at en arbeidstaker tar opp ting ved forholdet til arbeidsplassen som arbeidsgiver syns er upassende. Tar man ikke tak med en gang og finner fram til hva det er arbeidstakeren vil med sine meningsytringer, kan man raskt få en situasjon hvor arbeidstakerens lojalitet blir et diskusjonstema i firmaet. Uten at arbeidstakeren har mulighet til å bidra, for han vet ikke at han blir diskutert av ledelsen eller andre med synspunkter. Arbeidstakeren har et ansvar for hva han skriver, og at han holder seg innenfor gjeldene regler både på arbeidsplassen, i forhold til ytringsfrihet, yrkesetikk og injurielovgivning. Arbeidsgiver har ansvar for å ta tak i meningsytringer som kan være på kanten av hva som kan tolereres i forhold til lojalitet overfor arbeidsplassen og i forhold til yrkesetiske retningslinjer. Det å ikke ta tak i slike ytringer når man blir klar over dem kan både tolkes som unnfallenhet og som at man er enig i det arbeidstaker sier.

Enkelte kan synes at det er en utfordring å ta opp slike ting. En privat blogg er privat, og den har kanskje ikke så mange lesere slik at eventuell skade ofte er begrenset til bloggeiers nærmeste som ofte er enig med siste taler.

Spørsmålet er om en offentlig tilgjengelig blogg er privat? Alle som bruker internett kan ikke lese alt, alle filtrerer og leser det som er interessant for dem. Men «Blind høne finner også korn» heter det. Et eksempel kan være Informasjonsdirektøren i DnB som på sin private blogg etter Landbruksoppgjøret våren 2010 skrev et innlegg med tittelen «Jævla bønder». I innlegget skrev han sin mening om statlige overføringer til landbruket og at bøndene fikk alt for store subsidier. En av leserne av bloggen sa fra til blant andre Bondelaget om at en ansatt i DnB offentlig hadde brukt mindre pene ord om norske bønder. DnB-sjefen måtte offentlig dementere et blogginnlegg som en av hans ansatte hadde skrevet. Den aktuelle bloggen ble raskt tatt ned, og Informasjonsdirektøren beklaget offentlig, blant annet i Nationen.

Ideelt sett ville noe slikt ikke skjedd fordi Informasjonsdirektøren ville visst at man sier ikke «Jævla bønder» om sine egne kunder, selv ikke på sin egen private blogg.

Noen ganger er det slik at selv de mest omtenkte og bevisste kan komme i en situasjon hvor «Munnen flyter over med det som hjertet er fylt med». Da kan det komme ting på en blogg som vedkommende vanligvis ikke ville skrevet. Er da noen tenker at vedkommende burde vært beskyttet mot seg selv inntil situasjonen er avklart. Det kan skje at slike ytringer kommer fram til arbeidsgiver, og da burde man kanskje ta tak i det som er sagt og få klarhet i hva som egentlig ligger bak. Det å diskutere om vedkommende arbeidstaker er lojal eller ikke, uten å snakke med ham/henne vil bare gjøre ting verre. Kommentarfeltet i vedkommende blogg er kanskje ikke det stedet man vil velge til en slik avklaring, men en uformell samtale kan ofte lette på trykket på begge sider. Uansett er det ikke noe sjakktrekk å la det komme fram i en annen sammenheng lenge etterpå. Eller er det det?

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen

Fem grunner til at hun ikke er farlig for sine omgivelser

Kamelryttersken lurer på hva som gjør at mennesker reagerer som de gjør når de møter et menneske som ikke helt passer inn i samfunnets A4-skjema.

Vi har alle et bilde i hodet vårt av hvordan et menneske skal være for at det skal stemme med våre forventninger. Det A4-skjemaet vi mener samfunnet vårt har laget for oss som samfunnsmedlemmer. Dette skjemaet består av alle våre tillærte/arvede holdninger og de erfaringene vi har gjort oss gjennom livet. + det vi tror “alle”andre mener om den samme saken.

Stegemüller skriver om det ha en langvarig depresjon, og sier også at hun har en “skjult agenda” ved å å være åpen om sine utfordringer. Hun håper at ved å være åpen om dette, at hun kan avmystifisere depresjon som sykdom og vil vise at den kan behandles selv om den kan være langvarig. På det viset er hun ikke helt A4 fordi hun på sitt vis fronter utfordringer som på en måte er tabu i vårt strømlinjeformede samfunn som faktisk ikke har plass til mennesker som ikke passer i vårt bilde av samfunnets støtter.

Selv om den lille, nette Kamelryttersken også vises i bybildet og på arbeidsplassen, vises hun mindre nå enn hun gjorde for et par år siden hvor hun nærmest uvitende kom på forsida på den lokale blekka, Adressa. Ikke bare èn gang, men to ganger. Det mest positive med det, var når hun kom på forelesning den dagen og profesoren hilste henne med “Her kommer forsidepiken” :)

Men det har sine ulemper å være så synlig og ikke passe inn i A4-skjemaet eller en arbeidsgivers bilde av sin nye medarbeider. Det får et menneske til å gå helt ned i sitt innerste for å finne ut

  • Hva er det som feiler meg?
  • Hva er det som gjør at jeg ikke får delta i samfunnet og arbeidslivet med det jeg vet jeg kan og har å gi?

Hva er det som gjør at et oppegående menneske må stille seg selv slike spørsmål, for ikke si skrive et blogginnlegg om det? En blogg er mange ganger veldig personlig og fungerer noen ganger som egenterapi. Karavanseraiet kan nok mange ganger være både personlig, alvorlig og avspeile en hverdag som kan være mer utfordrende enn Kamelryttersken setter pris på. Derfor er hennes foreløpige svar på de eksistensielle spørsmålene over:

  1. Hun biter bare på dager som staves med X på norsk
  2. Hun er relativt luktfri, bortsett fra når hun bruker Salvador Dalis “Ruby lips” eller Khanya of africas body lotion
  3. Hun fører et propert sprog til å være nordlending
  4. Hun er omtenkt, høflig og reiser seg på bussen for eldre, gravide og andre som har mer behov for et sete.
  5. Hun har solid utdannig og kompetanse hun kan bruke til beste for flere

Likevel er spørsmålet hva avgjør hvem som passer inn i A4-skjemaet vårt, og dermed blir godtatt i samfunns- og arbeidsliv?

 

:

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Her på Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om blant annet motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Avviksmelding fra ei blondine

Kamelryttersken skrev avviksmelding på systemfeil til arbeidsgiver nå tidligere i uka.

Ei som er sykemeldt trenger vel ikke skrive avviksmelding? Dèt gjør man da i arbeidstida?

Joda, men med noen års erfaring på arbeidsmarkedet, har fruen lært at det er trangt på det markedet. Veldig trangt, så trangt at det kan se ut som at det ikke er plass til små, nette blondiner med pene smil. At akkurat denne blondinen har solid utdanning på masternivå og erfaring innenfor et felt hvor det tydelig trengs flere hender, helsevesenet, er visst ikke så interesant. Det faktum at hun er lita og nett, er èn meter og åttiseks høy og har mørk stemme, gjør at det er mer utfordrende å passe inn i mange arbeidsgiveres bilde av sin nye arbeidstaker. At hun slenger med leppa i tide og utide hjelper på det òg ;)

Var ikke fordi hun ikke fikk den jobben heller, at Kamelryttersken skrev avviksmelding, men fordi arbeidsgivers system for oppfølging av overtallige ikke fungerte denne gangen. En annen erfaring fruen har gjort, er at hun må gi slike opplysninger inn med teskje, for det er  ikke alle som skjønner/godtar at et menneske kan sette seg over sine egne behov og se sammenhenger til beste for flere, ikke bare seg selv.

Kamelryttersken er flink på tilrettelegging slik at andre får gjort det de skal, enten det er en jobb som kan gjøres mer effektivt, eller det er en pasient med en funksjonsnedsettelse som trenger en tilrettelagt bolig. Det gjør at hun ser systemfeil, og kan foreslå forbedringer slik at systemet fungerer for de andre overtallige i poolen. Det at fruen har utfordringer med å passe inn i det bildet som arbeidsgiver har skapt av sin nye ansatte, selv om hun har de omsøkte kvalifikasjonene, gjør henne sårbar. Selv om hun arbeider hardt med å heve seg over det og sier at “Det er deres tap”.

Systemavviket går på at arbeidsgiver har en enhet som skal få overtallige over i annet arbeid hos andre enheter. Er det ledige stillinger, blir disse meldt inn og det sjekkes mot overtallighetspoolen om det er noen med ønsket kompetanse. Hvis ikke lyses stillingen ut.

I dette tilfellet ble det lyst ut en stilling, hvor Kamelrytterskens kompetanse ble nevnt som aktuell. Blondinen søker på vanlig måte, selv om hun er i stuss siden hennes kompetanse nevnes i utlysningen. Sikkert bare en glipp et sted. I sin enfoldighet tror hun at som overtallig vil hun få tilbud om jobbintervju siden hun ble oversett i første runde. Èn og en halv måned etter at søknaden ble sendt ligger det brev i fruens postkasse om at de har funnet en overtallig med nødvendige kvalifikasjoner i overtallighetspoolen. Tilsettingsprosessen er derfor stoppet.

Det er her det blir krøll i fruens tankeganger. I godt lag innrømmer hun glatt at ørene henger i en tråd som er spent tvers over tomrommet mellom dem, og at det som er av sagflis er kostet pent sammen i en haug bakerst i det ellers tomme kraniet. Fruen tror likevel at noen tankeganger må det da være der inne, for på et eller annet vis har blondinen klart å komme seg gjennom opptil flere år på både høgskole og universitet. Hun har iallfall vitnemål og autorisasjonsbevis i fleng hun kan tapetsere stueveggen med.

Siden det var minst to kvalifiserte i arbeidsgivers tjeneste som var overtallige, ville en enfoldig sjel som Kamelrytterskens tro at begge ble tatt inn til intervju, for deretter ansette den som er nærmest arbeidsgivers bilde av sin nye medarbeider. Ikke at man bare ser på èn, og glemmer/overser (stryk det som ikke passer) at det er flere søkere som har samme krav på stillingen. Ikke mer krav på, men samme. (Teskjeer, teskjeer kjære leser er en dyd av nødvendighet når man skriver avviksmelding).

Nå begynner som sagt Kamelryttersken å innse at arbeidsmarkedet er for trangt for små, nette blondiner, så hun blir å ta med seg sine opplevelser og nakkeskaden sin til fastlegen, for å begynne prosessen med å søke yrkesrettet attføring av medisinske årsaker. For som hun sier “Jeg vil ikke bo i et samfunn hvor motorsykkelen min ikke får stå i fred. Og jeg vil heller ikke måtte forholde meg til et system som ikke ser/godtar at også jeg har en legitim rett til å gjøre rett for lønna mi”.

Er kanskje fordi fruen er blond at hun lurer på om det er flere overtallige i et eller annet system som opplever at de ikke blir sett/tatt hensyn til? Er no med verdighet og selvrespekt som blir utfordra når man møter et arbeidsmarked med holdninger som kanskje var gangbar vare en gang i middelalderen?

Selv om arbeidsmarkedet er trangt, er det vafler i heimen på tirsdagene til hyggelige mennesker som kommer innom for en god samtale. Velkommen :D

Ble en alvorlig A i ordleken ABC Scandinavia denne gangen, men fruen er alvorlig og ettertenksom for tiden, så da ble det som det ble.

Back to basics, sykkelkjøring, jobb og bloggings

Ei uke ferie fra virtuelle og elektroniske nettverk. Istedet ble slekt og venner i mer sentrale deler av Harald Vs kongerike besøkt. Tilogmed mobiltelefonen fikk ferie. Til stor fortrydelse for ynglingen, som opplevde en moderne ungdoms verste mareritt. Strømmen forsvant. Over hele halve byen viste det seg, men det var like traumatisk for en med et overutviklet behov for elektroniske nettverk å ikke vite hvordan en sikringsboks ser ut inni eller finne ut at naboene også var uten elektrisk spenning.

Kamelrytterskens sentrale deler av kongeriket er ikke områdene rundt Løvebakken sør for Sinsenkrysset. Men den delen av landet hu bare kan besøke tre dager èn gang i året. Lengre besøk vil uvergerlig føre til flyttemelding, gråtetokter, tenders gnidsel og en hel måned kortere MC-sesong. Alt ting Kamelryttersken ønsker å unngå, enten for egen del, eller for den nærmeste familie.

Vel tilbake i Stiftsstaden ble det å koble til den moderne verden med internett, mobiltelefon og blogg. Og jobb. Føringsoffiseren på personaltjenesten hadde med alvorlig mine før ferien tilsagt et møte om høstens skolegang. Så det var med litt blandede følelser hu innfant seg i kafeen på Statens hus sist tirsdag. Hu så for seg tap av inntekt og det som verre var. For økonomi er et alvorlig emne, det vet Kamelryttersken fra Norang’ens doseringer om rabies på Svalbard i økonomitimene på Landbruksskolen. Det var i hine hårde dage, den gang jorda var flat og motorsykkel ikke var et aktuelt framkomstmiddel. Hest derimot, var derimot tilgjengelig både som trekkraft og ridedyr.

Alltid no spennende å finne i blogglandet. Dagens store fangst på Bloggedamer 40+ var Pulsvarmerne til Maria på Idèkroken. Kamelryttersken bestilte sporenstreks og med en gang et par :D

Der var det mer å finne enn Idèkroken, men det kan du like godt se på selv

Gratisbloggkurs har masse inspirasjon til en enfoldig blogger, noe som også vises på Karavanseraiet. I dag dukka det på Bloggurat opp en gammel post om bloggkommentarer fra virvarr som egentlig burde vært unødvendig. Men som Maria’s Metode så ettertrykkelig understreker, så er det ikke alle som har skjønt det med å oppføre seg mot andre, som man vil at andre skal oppføre seg mot en selv når man sitter med en skjerm som filter mot utenverdenen.

Er mange som sprer rundt seg med visdom om blogging, Tiril og Christian for eksempel. Men denne dro litt ned. Kamelryttersken er også blond og har skapet fullt av ikke noe å ha på meg. Det er ikke bare frk. Wulff og andre rosa bloggere som har den utfordringen. Men det er visst ingen som vil sponse en bikerbabe wannabe i sin beste alder?

Anja har pussa opp bloggen, hu begynner virkelig å få dreis på tinger og tanger :D

Pikenes Jens, han høye mørke du vet, har visst svelget noen kameler og en del politisk stolthet og bestemt seg for å se på alternativer til stål. Kobber er visst det store i hans verden for tida.

Siste er at stålmastene har tatt til motmæle i følge Opplysningskontoret