Tag Archives: øvrighet

Spionasje, fisk og billigsalg

«Spionasje har foregått til alle tider, erklærte Smiley helt enkelt. – Selv om myndighetene kunne greid seg uten, vil de ikke det. De elsker den. Hvis det skulle komme en dag da det ikke var noen fiender igjen i verden ville myndighetene oppfinne dem for oss, vær dere trygge. Dessuten – hvem har sagt at vi nødvendigvis må spionere bare på fiender? All historie forteller at dagens allierte er morgendagens rivaler. Moten kan bestemme hva som skal prioriteres, men vi kan ikke si noe på forhånd. Så lenge skurker blir ledere, vil vi fortsette å spionere. Så lenge det er bøller og løgnere og galninger i verden, så lenge tyrannene setter i gang med erobringer, så lenge forbrukerne trenger råvarer, så lenge de hjemløse ser etter et sted å være, så lenge de sultne leter etter mat, så lenge de rike leter etter rikdom, så vil det faget dere har valgt fortsette å eksistere. Vær dere trygge»

George Smiley i John le Carrè’s «Hemmelig Pilegrim»

le Carrè skriver spionromaner, mange av dem med George Smiley som helt. Le Carrè dikter opp sitt eget parallelle univers, et univers som ligner på vårt. Ligner veldig på den verdenen vi lever i til daglig, men personene han skriver om finnes ikke, selv om problemstillingene han tar opp er hentet fra vår verden. Det gjør at mange tar le Carrè’s romaner for underholdning, uten å legge noe vekt på hva han sier om den verdenen vi lever i.

Smiley/le Carrè er likevel inne på noe. At så lenge makta rår, vil makta gjøre det den kan for å beholde makta.

Noe vi ser daglig. Fram til sist valg, var vi lullet inn i en rødgrønn, sosialdemokratisk drøm. Vi visste at Arbeiderpartiet hadde sin overvåkningssvin på skogen. Haakon Lie var flink slik, selv om det kanskje ikke var meningen at vi skulle vite. I dag, etter at vi har stemt kaptalismens lakeier inn i styrer og ting har vi våknet. Noe. Sosialdemokratiet, med alle i arbeid med by og land hand i hand, var faktisk ikke bare en drøm. Det var en velferdsstat, et godt sikkerhetsnett i tilfelle Anton. Nå har den blåbrune regjeringa dratt oss ut av den Tornerosesøvnen. For som Karin Boye sier:

«Det gør ondt, när knoppar brister»

At sikkerhetsnett er dyrt, er ingen nyhet, spørsmålet er hvor finmasket det skal være, og ikke minst hvor finmasket det skal være for mennesker som oppfyller kravet til statsborgerskap eller ikke bor i fedrelandet.

Landsmoderen gjorde oss ikke akkurat et morsstykke den gangen hun fikk oss inn i EØS. Selv kapitalismens høyborg, NHO, innrømmet at frihandelsavtalen med EU var god nok for eksportindustrien. Men den var ikke god nok for de som var og er villige til å selge Norge AS for knapper og glansbilder. Siden de ikke har klart det helt, er det nå om å gjøre å selge så store deler som mulig. Statens kornforretning ble jo avviklet som forvalter av beredskapslagrene for korn. Kapitalen derfra ble brukt til å investere i norsk lakseoppdrett under navnet Cermaq. Cermaq AS kjøpte seg opp både i norsk og utenlandsk lakseoppdrett, for så å bli solgt. Til japanske Mitsubishi. Som ikke er kjent for bærekraftig forvaltning av resursene de forvalter. Rovhogst i tropiske regnskoger er bare toppen av dèt isfjellet.

Lokal forvaltning av ressursene er alfa og omega for en bærekraftig utvikling. Lokal forvaltning er også et banner som blant andre EU bærer høyt. Beslutningene skal taes på et så lavt nivå som mulig. Er visst ikke mange som er enig i at det er det som skjer i EU. Men det er nå så. Verre er det at man privatiserer fiskeressursene på kysten, og gjør det vanskeligere for ungdomen å starte opp med fiske. Det lokale fiskeoppkjøpsfirmaet i Steigen, Brdr. Aasjord, sa på nittitallet at sjarkene som leverte til dem, var deres trålere. De sikret jevn leveranse hele året. Med sentralisering av kvotene gjennom oppkjøp og med det større og færre båter til å fiske blir det til at det blir færre fiskere. Og med det færre hus med lys i langs leia. Synd for turistene som ikke får se levende lokalsamfunn, minst halvparten av opplevelsen de har av landet. Verre for fedrelandet, som med det får færre båtdekk hvor folk kan hverdagsfilosofere over livet og døden, mens de drar bruket. For vi trenger hverdagsfilosofene, de som har tid til å tenke sine tanker i freden og roden, mens de skjøtter sin daglige dont. I det øyeblikket de går over fra å være produsenter av opplevelser for turistene i form av fiskebåter på vei ut til feltet, til å være konsumenter av ferdigpakkede opplevelser på en skjerm nær seg, i det øyeblikket har vi tapt en nødvendig del av samfunnet. En del som trengs for å holde Norge AS i drift, og i stand til å levere det vi som befolkning trenger av infrastruktur, skoler og helsevesen. Man kan faktisk lure på hvem som bidrar mest til vår felles velstand, fiskeren på Røst eller asfaltsliteren på Karl Johan?

Nummerering, et hjelpemiddel eller trakassering?

I skiløypa er det ganske så greit. Førstemann/-kvinne i mål, blir nummer èn, neste nummer to også videre bakover til alle er i mål.

I Lotto er det også nummer. Treffer man rett nummer, kan man bli million(nesten)nær og kanskje enda litt.

I det virkelige livet, der hvor de fleste av oss oppholder oss mesteparten av tiden, er det også et sjansespill. Om den sædcella som vinner kappløpet til egget er bærer av et X- ellet Y-kromosom. Som om det sjansepillet ikke er nok, så er det også noen hormoner i fosterlivet som helst skal gjøre jobben sin. Til rett tid. Som oftest går det bra, og mor og barn er like velskapte. Men en gang i blant er naturens lotto, nettopp det, et lotteri hvor man ikke kommer ut med førsteprisen. Ikke andre heller, noen ganger.

Historiene om hva det fører til er mange, noen er fortalt her på
Karavanseraiet.no, andre har du sikkert hørt andre steder. Historier handler om uvitenhet, andre om viten og vilje. Uansett har de handlet om trakassering av mennesker som ikke passer i bildet som den enkelte har av et perfekt menneske. Perfekt i den betydningen at de er lik den som trakasserer, uten funksjonshemninger av noe slag.

Funksjonshemming er mye rart, og kan defineres på mange slags vis. Det er ikke så mange som tenker på at en rullestolbruker er funksjonsfrisk, helt til h*n skal på bussen. Eller tenker over hva som gjør at en transkjønnet er sosialt funksjonshemmet, og at det er samfunnets holdning til den transkjønnede som gjør ham/henne ufør i arbeidsmessig forstand. Det er relativt få transkjønnede i fast, lønnet arbeid. Mange går på ytelser fra NAV eller driver eget firma. Nyere forskning tyder på at 70 – 80 % av oss strir med selvmordstanker. Rusmiddelmisbruk og behov behandling for psykiske lidelser er mye høyere blant transkjønnede enn i resten av befolkningen.

Når man så føyer skam til skade ved å nekte transkjønnede deres riktige kjønn ved å forlange kastrering før man kan få et personnummer som passer med eget kjønn. Da er man, det vil si statsmakta, på ville veier. På vei til et sted hvor man godtar trakassering. På tross av lovgivning som forbyr diskriminering på grunnlag av kjønnsuttrykk.

Lønnslippen som blondinen med egen motorsykkel får hver måned, påstår at hun er mann. Påstanden kommer av at statsmakta ikke vil la fruen få endre personnummer. Noe som fører til at data’n tror at fruen er noe hun ikke er. Arbeidsgiver spurte, omtenkt som hun er, om hun kunne gjøre noe. Tusen takk, men dessverre. Norsk lovgivning og dens forvaltere er ikke interessert i å bli sett på som moderne og framtidsrettede. De vil fortsette å trakassere en sårbar, men utrolig oppegående del av befolkningen, på tross av nevnte diskrimineringslov.

Ikke rat at Amnesty International nå kjører en underskriftskampanje for å påvirke regjering og ting til å gi transkjønnede mulighet til å endre personnummer uten å måtte kastrere seg først.

Skriv under på Amnestys appell her

John Jeanette Solstad Remøhar skrevet et innlegg i VG hvor hun oppfordrer Helseministeren til å endre praksis i denne saken NÅ. Det innlegget kan du lese her og gjerne spre videre på de sosiale media du bruker.

Skatteetaten sliter med at de i løpet av få år vil slippe opp for unike personnumre og vil endre dagens system og innføre kjønnsnøytrale personnummer. Det er vel fare for at det blir skatteetaten som redder statsmaktas ære i denne saken. De bruker å få det som de vil. Mer om den saken finner du her

I mens skal Kamelryttersken ordne med boller. For det trengs noen av det slaget, skal alle de korttenkte/-synte menneskene i statsmakta som godtar denne trakasseringen, kunne ta seg. En bolle.

Ikke sant?

Bikerbabena 270907 25x37

Egenterapi

Bikerbabena 270907 25x37
Høsten 2007 hadde ørkendyret kjørt sine første 22.000 terapeutiske km, og var knapt nok innkjørt.

230 mil sier Google maps at det blir de neste fire dagene. Fire dager på to hjul, med bare sykkelen og veien som selskap. Skal også innom gamle og nye bekjente. Ikke så mange kanskje, men det var det med kvalitet kontra kvantitet.

230 mil er kvantitet, terapien som de milene langs veien gir, er derimot kvalitet. Ørkendyret, og den Rosa Pantheren før den, har vært og er den viktigste terapeuten. Sykkelen krever fokus. At man er der, på sykkelen, med øya forbi der veien slutter, og ikke i Kuala Lumpur. Forutsatt at man ikke har lagt veien om Malaysias hovedstad.

En onkel, en av de med uniform og hvit Passat med røde striper, spurte etter å ha stoppet blondinen i en fartskontroll. “Så du radaren?” “Nei” svarte hun med de uskyldsblå, “Jeg holder øya på veien, og ikke i grøfta”.

“Fornuftig” måtte lovens håndhever innrømme. Før han skrev ut forelegg på firetusenogno for 90 km/t i ei 70-sone. Plunder og tidheft spør du Kamelryttersken. Veien var snorebein, ingen trafikk, tørr vei og godt vær. Ingen grunn til at UP skulle bry seg om at ørkendyret holdt passe styrefart nedover Saltdalen. Men det gjorde de, med tre prikker i sertifikatet som resultat, og at ørkendyret knapt klarte å holde styrefart videre nordover. Heldigvis går sånne prikker over, de er datostemplet tre år fram i tid, så hvis UP og andre med samme fartshindrende måleredskaper, holder seg langs andre veier enn den ørkendyret er på. Når han uheldigvis bikker over fartsgrensen, er de prikkene historie i 2015. For hvem er det som innbiller seg at sheriffen er ute på blanke fredagsformiddagen?

Fra spøk til Halvor. Fartsgrensene har sikkert en fornuftig begrunnelse, ut fra Veivesenets forståelse av veiens beskaffenhet, trafikkmengde, antall unger i veien og sånt. Men de har ikke tatt hensyn til at veien også har en terapeutisk verdi. At veikvaliteten også bidrar til folkehelsa.

Noe hverken UP eller andre med ansvar for trafikksikkerhet har tenkt på. Er at fartskontroller i seg selv er et tiltak som setter ned trafikksikkerheten. For ørkendyr og andre doninger med to og flere hjul, flytter oppmerksomheten fra veien, og ned i grøfta. Hvor radaren gjerne står. Uoppmerksomme sjåfører er i følge de samme myndigheter, et faremoment i trafikken. Ikke sant?

For de som gjerne vil lese mer om fartssynderinnens opplevelser med og uten øvrighetspersoner, anbefales Kamelhiet, årgang 2010. God lesing :-)

MC-ravn i kveldssol over Trondheimsfjorden en maikveld i 2010

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

Takk for turen

Kavanseraiet.no, Kamelrytterskens logg om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling”

Er faktisk det. En logg. Om motorsykkelkjøring gjennom et uoversiktlig samfunn med tanke for å bidra til bedre helse og utvikle ikke bare egen personlighet.

Som dagens aftentur til Sveariket. Utenfor Kompisens jobb står en kjent doning når Kamelryttersken tilfeldigvis er den veien.

«Var det i dag vi skulle til Sverige?» spør blondinen med egen motorsykkel sin tidligere kollega. «Hvordan er været den veien?» Svarer Kompis. Han sjekker Yr.no og sier at «Joda, skal bare hjemom først, så møtes vi i Ilakrysset klokka fem?».

Har vært prat om tur hele forsommeren. Men det var det med å si det med Bjørnstjerne Ibsen. Om å. Mene det. Ville det med. Men gjøre det? Til noen sier at «Nå drar vi».

Været var kanskje ikke all verden. Men tanke for regnklær ble det ikke før grensen. Og da er det ikke lange veien til bensinsjappa på Storlien. Om så ikke annet kunne man etterpå påstå at målet for turen var fylle tanken med svensk suppe til 92 norske øre pr liter. For med regnskodda ned på hustakene var det liksom ikke det helt store å fortsette videre inn i Sveariket. Ei regnskodde som fant det for godt å følge med til langt ned i Stjørdalen.

Kompisen ville vise fram Triangelhytta i Meråker. KFUM-speidernes leirsted som han hadde holdt på å restaurere i flere år. Absolutt verdt avstikkeren. Mye dugnad hadde gjort ei heller noe slitt hytte preg av trivsel og mange nye år som tilholdsted for ikke bare Speiderne.

Derfra gikk turen videre ned til Hegra hvor det ble en skarp dreining til venstre og sørsida av Stjørdalselva. Triveligere nedover der, selv om det er fartsbegrensninger til ære for lokalbefolkningen. Den lokale sheriffen var også ute i kveldinga, men hadde ikke noe å utsette på motorsykler i passe styrefart i sekstisona. Videre oppover forbi Lånke og over til Tømra. Grei vei, som kan forseres i akkurat passe styrefart uten å utfordre eventuelle feinschmeckere uti fartskontroll. Likeins utover Selbustranda. Kvelden begynte å nærme seg leggetid for den yngre garde, noe som gjorde at det var akkurat passe fritt for motgående trafikk, som på slike småveier gjerne kan finne på å komme hoppende ut av neste sving. Uten tanke for at langt de fleste veier. For ikke si alle. Har en høyre og en venstre side. Og at motgående trafikk går ut fra at møtende kjøretøy holder seg til sin høyre side. Hvis da veien har vanlig norsk standard uten gul midtlinje. Kan den i tillegg være noe smal. Noe som kan gi litt lite plass for motgående trafikk. Sånn til vanlig. Når begge parter. Passer på sin høyre side. Men som sagt. Trafikken var heller fraværende på Fylkesvei 963.

Derfor drar ørkendyret på opp gjennom lia fra Selbustranda. Helt til han kommer på at kompisen bak, kanskje ikke har samme erfaring med motbakker på svingete fylkesveier? Iallfall forsvinner lyset hans i speilet. Noe kompisen bekrefter ved neste pitstop.

«Kjørte nok på grensen av det jeg kunne opp lia, ja».

«Men det er kanskje ikke så dumt å strekke seg noen ganger. På grensen av hva man mestrer».

«Hadde det gått for fort, kunne jeg bare falt av, og kjørt litt saktere».

Mens da Kamelryttersken på sin side. På vei ned mot Hommelvika. Grusveien over Jervskogen/Jonsvannet ble det ikke. På grunn av grusen. Selv om den blir betraktelig kortere. Derfor fikk fruen god anledning til å reflektere over egen kjøring. For hun kunne tenkt seg grusveien. For å strekke sine grenser. Sin evne til å håndtere doningen på mer utfordrende underlag. Men det var ikke nødvendig. For kompisen sa når de skiltes. «Dette må vi gjøre om igjen». Han hadde fått prøvd sine grenser, Og klart seg godt. I egne øyne.

Det gir blondinen mulighet til å reflektere over at hun faktisk kan begynne å se på egen erfaring og kjøreferdigheter som ikke akkurat viderekommen, men god nok til å tørre å dra på opp lia, og la sykkelen finne veien gjennom svingene, uten å klipe seg fast i styret, gire ned eller slite på bremselyset. Og det var godt for henne.

Derfor kunne både hun og kompisen si «Takk for turen. Dette gjør vi flere ganger.» Ta en kjapp liten aftentur. Fem – seks – syvogtyve mil …

Som kjent er aftenturer hvor man utfordrer seg selv. Bra. For helsa. Halvtimes rask gange. For eksempel. Såpass rask at man kjenner det i beinmuskulaturen og blir en anelse varm.

Karavanseraiets lesere har kanskje prøvd? Eller har ei løype i nabolaget som gir utfordringer til muskler og pust?

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Om blanke stemmer

«Fremskrittspartiets forslag til innstramming i innvandringspolitikken er urealistiske og inhumane, mener justisminister Grete Faremo (Ap)» i Aftenposten sist uke.

100-årsdagen for alminnelig stemmerett i kongeriket, forsvarer Fru Faremo en statlig framferd som vi vanligvis forbinder

Flagget til Geheime Staatspolizei’ («hemmelig statspoliti»), forkortet Gestapo

med Gestapo, Nazi-Tysklands sikkerhetspoliti. Og metodene til politistyrkene i andre regimer vi helst ikke sammenligner oss med i slike sammenhenger. Justisministeren har i følge bloggen «Nett på sak» også karakterisert FrPs innvandringspolitikk for å ha «et menneskesyn det er all mulig grunn til å ta sterk avstand fra».

For er det rart om man blir en tanke skeptisk når man opplever slikt? Ikke bare en gang. Men mange. Og blir en tanke spørrende i sine himmelblå? Når et presumptivt oppegående menneske. Med sine meningers mot. Klarer å gi seg selv en så utrolig godt synlig blåveis? Man kan nesten spørre seg selv om fruen vil vise seg utendørs med en slik blodutredelse i kontrafeien? Det er nesten slik at denne bloggeren begynner å vakle i sitt forsett om å stemme blankt ved førstkommende stortingsvalg.

Årsaken til det er at det å stemme blankt, har sine sider. Ganske så betenkelige sådanne. En blank stemme ved et valg, viser at stemmegiver vil delta i demokratiet og gjøre sin borgerplikt. MEN, vedkommende vil ikke gi sin stemme til noen av kandidatene fordi han eller hun ikke har tillit til at politicusene er i stand til å forvalte tilliten de vises ved å få tillitsvervet de stiller til valg for å få.

Med så få blanke stemmer som avgis ved norske valg, er disse i realiteten stemmer som støtter vinneren av valget. Skal protesten ha noen hensikt, må antallet blanke stemmer opp. Radikalt. Anslagsvis 30 – 40 % av stemmene. Gjentas dette ved flere valg, vil man gi et så sterkt signal til de politiske makthavere og deres lakeier, at selv sveiseblinde maktelskere vil ha en rimelig sjanse til å forstå at de er i utakt. Ikke bare med velgerne, men også med seg selv.

For et valg handler om tillit.

Om stortingsrepresentantene i 1913, som var så modige at de likestilte mann og kvinne ved stemmeurnen, hadde mer tillit blant sine velgere etter den avgjørelsen, vites ikke. Mulig det var noen velgere som var så overbevist om mannens overlegenhet at de ble så skuffet over folkets kårne at de følte seg sveket så mye at de mistet tilliten til valgsystemet og demokratiet.

Det er iallfall en tillit som i dag er noe tynnslitt, og ikke minst misbrukt. Senest av fru Faremo og Arbeiderpartiets holdning til barns rettigheter. «Alle er like, men noen er likere enn andre» sa George Orwell.

Men likevel blir blondinen å stemme blankt. Selv om stemmen i praksis er bortkastet. Noen må si fra. Og så var det den lille detaljen med at et regjeringsskifte ikke vil føre til et mer levelig samfunn eller mer statlig respekt for enkeltmennesket og dets muligheter til å skape seg et liv på egne premisser. Detaljstyringen av hverdagen vår vil fortsette. Derfor må vi si fra, på en måte som gjør at politicusene og deres løpegutter begynner å vise at de har respekt. For seg selv og det de lover. Valgflesket vi så gjerne bruker tid på å diskutere. Mens makta ordner seg på bakrommet. Den mest effektive måten å si fra på er å nekte å samarbeide, denne gang ved å stemme blankt.

 

Kaos

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

 

Tenkende hjørne

Selvkritiske broilere? Med fjær, eller uten

«Working on the Highway», The Boss rocker stua.

Tenkende hjørne
Tenksomt hjørne

Mens blondinen med egen motorsykkel sitter i sitt tenksomme hjørne.

I hine, om ikke så hårde dage, den gang Arbeidernes Kommunistparti (Marxist-Leninistene) sto på krava, tok de også selvkritikk. Indremedisin administrert utvendig. Innad sto man på krava om væpna revolusjon.

«Hardt arbeid adler mannen» er et ordspråk som kom i kjølvannet av Luthers utlegninger av den hellige skrift. Sammen med: «Den gud har gitt et embede, har han også gitt forstand». Selvkritiske kan man kanskje ikke beskylde reformatorene etter salig Martin Luther for å være. Men vi kan være rimelig sikre på at den lutherske kirke har formet samfunnet vårt. På godt, som på vondt.

Mens da sosialdemokratene som overtok etter embedsmannsveldet, nok er selvkritiske (i de tilfellene det passer med indremedisin administrert i passe mengder på utsiden av den politiske pyramiden).

Men det er noe med pendler, som jo dette egentlig er. Motepregede meninger om hvordan samfunnet skal styres. Mest mulig etter det regjerende partis hode.

Med en samfunnsøkonom på toppen må man jo forvente at det er de økonomiske aspektene ved samfunnet som vektlegges av styresmaktene. Og at det er folk med økonomisk bakgrunn som går inn i poltikken. Som det før var de med teologisk embedseksamen som tok på seg den tunge oppgaven å rettlede den gemene hop.

At det er statsvitere i styrer og ting er heller ikke så rart, og da er jo Erna Solberg rett kvinne på rett plass. Med både statsvitenskap og økonomi i fagkretsen. At hun har vært heltidspolitiker siden sin siste universitetseksamen i 1988, tar vi ikke så tungt. Hun tar jo bare mål av seg å overta etter en sosialdemokratisk samfunnsøkonom, og til det trengs det ikke praktisk arbeidserfaring fra den lokale filetfabrikken. Kan man være tilbøyelig til å tro. Det holder sikkert lenge å ha vært broiler. Politisk sådan. Ikke sånn som har fjær på. Før den fortæres med ris og salat ved et av de tusen kjøkkenbord.

Sist uke var Kamelryttersken på kurs sammen med lederen for Opplysningskontoret for egg og fjørfe. Som samme dag var selvsamme opplysningskontor på riksdekkende radio og fjernsyn i anledning at Fremtiden i våre hender kritiserte at de hadde utarbeidet en kokebok for bruk i skolen. Læreverk som miljøvernforkjemperne kalte det. Kristin Halvorsen var også med. Men de hadde begge en tapt sak. Et opplysningskontor av denne sorten har èn oppgave. Statlig pålagt sådan. Å opplyse om egg og fjørfe. Helst også om hvordan dagens høns og kyllinger har det. Men det blir mest om hvordan egg og kjøtt skal tilberedes. Fru Halvorsens oppgave er å se til at skolebøkene holder seg innenfor rammene til læreplanverket.

Tamt. Er nok et dekkende ord om den delen av debatten NRK sendte. «Det er debatten før og etterpå, som er interessant» kunne Lederen for opplysningskontoret fortelle. Og det har hun sikkert rett i.

Kanskje ikke så rart, for broilerne har akkurat plass til seg selv i kyllinghuset sitt. 19 stykker på ei dobbelside av VG. Ikke rart de blir tamme. Sikkert derfor politikere med mange runder rundt nærmeste høyere lærested kalles broilere. For inn på lærestedet kommer de vel ikke, for der har jo ikke en gang studentene armslag. Forhåpentligvis får de bedre plass når de får eget kontor på tinget, og kan bruse med fjæra der.

:oops: Det gjør vi jo ikke lenger. Kamelryttersken iler til med en selvkritisk korreksjon. Det var selvsagt en gang i urtiden politikerspirer uten annen erfaring enn skolebenken ble kalt broilere. I dag har kanskje kyllingen du finner i disken hos den lokale matpusheren, mer erfaring med «The real Life», enn sine skjebnefeller fra den gang? Selvkritikk tar de kanskje også?

 

 

hydro_streikende_arbeidere_mot_politi_pa_menstad_1601

Ny start

MC-ravnan startet høstsesongen i går. Åtte sykler var ute og så etter om ungdommen hadde det bra rundt i byen. Og det hadde de. Traff et helt gjeng som satt ved en av byens mange naturperler og koste seg. Ene ble litt skuffet når ravnene avslo tilbud om både snus og røyk. Men han fikk et takk i handa og bilde på mobilen sin av ham og ravnene. De andre gruppene fortalte om det samme, rolig, og at ungdommen trivdes. For det er jo det vi vil, at ungdommen trives og føler seg trygge når de er ute sammen på helgekveldene.

I Midtbyen var det litt mer liv og røre. Studentene har kommet tilbake fra ferie, og nye har kommet til. Det er fiskerimesse på Nidarøya og PStereo-festival med 7.500 solgte biletter på Marinen. Men likevel rolig nedover Nordre. Folk koste seg og trivdes. Desverre var det et par av den eldre garde som hadde brukt litt for mye på flytende føde. Ble en telefon til 02800, som svarte “Hei, Ragnhild, takk for sist :-)”. Var MC-ravnans kontakt i politiet som hadde vakt på vaktsentralen. Og da går kommunikasjonen lettere når man har et ansikt man kjenner å forholde seg til. Marte, som vi kan kalle henne i denne sammenhengen, fant en fotpatrulje i nærheten som kom og tok over ansvaret for en lett bedugget herremann fra nabobygda.

Kamelryttersken reflekterer over så mangt, også dette med å ha et trygt samfunn, hvor vi tar vare på hverandre. Et smil eller et vennlig nikk kan være forskjellen noen ganger. Denne gangen var det tre politifolk som tok sitt medmenneskeansvar alvorlig, ikke bare den korte, enkle varianten, som vi ofte forbinder med politi i arbeid.

Bloggeren og Journalisten Cathrine, tok i februar et oppgjør med journalistyrket og media noe som bragte tankene tilbake til et innlegg her på seraiet skrevet 23/7 – 2011. Dagen etter den verste ugjerningen i landet i fredstid siden Menstadslaget i 1931.

Streikende arbeidere mot politi på Menstad. Bilde fra Hydros KraftNytt

Menstadslaget? Der ble da bare tre politifolk skadd? Var da ingen ugjerning? Kanskje ikke i denne sammenhengen, men det å sette inn politi og militære styrker mot streikende arbeidere, er og blir en ugjerning, et overgrep mot egen sivilbefolkning. Sett med blondinens himmelblå. Hun har ikke helt forståelsen for å løse uoverensstemmelser med vold. Streik er et lovlig, og noen ganger nødvendig, kampmiddel for en befolkning eller en organisasjon. Streikebryteri som Hydro drev på Menstad, med regjeringens velsignelse, er kanskje ikke ulovlig etter makthavernes syn, men er ikke helt i tråd med hvordan arbeiderbevegelsen ser på solidaritet med andre arbeidere.

Når man er i stand til å sette inn militære styrker mot sivile, da er det ikke rart at enkeltmennesker kan bli forledet til å tro at de kan sette seg over samfunnets spilleregler og drepe barn for åpen scene, som på Utøya 22/7 – 2011.

Look to Norway” sa President Roosevelt da han formelt overrakte et amerikanskbygd marinefartøy til daværende Kronprins Olav i 1942. Roosevelts ord blir ofte tolket som at han mente at nordmenn var et fredelig folkeslag, som burde ses på som et eksempel i den krigen som da raste.

Idag kan vi lure på om vi er et slikt eksempel. Vi har sett/opplevd en ugjerning uten sidestykke. En ugjerning som står som et eksempel til etterfølgelse og overgåelse for nye ugjerningsmenn. Og hvordan møter vi denne ugjerningen? Statsministeren var tidlig ute med de store ordene om mer demokrati, mer åpenhet. Media svarer med mer åpenhet. Ugjerningen ble dekket i alle kanaler, døgnet rundt. Rettsaken likeså. + alle spaltemetrene og sendeminuttene som har vært etterpå. Er det den riktige måten? Journalisten Cathrine mener nei. Et nei Kamelryttersken mener er på sin plass. Er mye triveligere å være ute en helgekveld og snakke med ungdom som ser lyst på livet, og vil noe, sammen. Noe de kan fordi vi lever i et fredelig land, hvor vi kan gi ungdommen mulighet til å vokse og bli det de vil. Vi har ressursene, er bare for oss å bruke dem til beste for hverandre, ikke låse dem ned med enda flere sikkerhetstiltak, som i seg selv fører til umenneskeliggjøring av samfunnet, og dermed av enkeltmennesket.

For vi trenger mer åpenhet, ikke mer opphausing av ugjerninger som vi kunne unngått. For det handler om nok mat, drikke og medmenneskelig forståelse, ikke låste dører, overvåkingskameraer og væpning av politiet, eller?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Truth No. 2

Wimp spiller Dixie Chicks “Truth No. 2″, mens Kamelryttersken prøver å samle tankene rundt RL (real Life) etter en lang høst med studier.

Ute i samfunnet, utenfor fruens boble av studier og familie går det en stor debatt om illgjerningsmannen fra 22/7 og hans psykiske helse. To rettsoppnevnte psyk-er har funnet at mannen har en psykiatrisk diagnose og dermed er strafferettslig utilregnelig. I teorien betyr det at han ikke kan stilles for retten og eventuelt bli dømt til X-antall års fengsel med påfølgende forvaring i ubestemt tid. Men det er det opp til retten å avgjøre, ikke menigmanns forståelse av sakens fakta. Nevnte psykiatriske utredning er dermed bare en del av grunnlaget for hva retten bestemmer seg for.

Retten kan sette de sakkyndiges vurdering til side og gjennomføre en rettsak mot mannen. Eller den bestemmer at han overføres til tvungent psykisk helsevern på ubestemt tid. Noe som løser noen av utfordringene illgjerningsmannen har skapt for statsapparatet, men som ikke leger såret han skapte i vår kollektive bevisthet og som krever å bli bøtt.

Skal man tenke i vår humanistiske tradisjon, er tvungent psykisk helsevern bedre enn fengsel. Mannen kan da få behandling for sin psykiske lidelse på en helt annen måte enn han vil få i et fengsel.

Er det bare illgjerningsmannen som må gjøre bot? For sine handlinger, Ja, helt klart, men de ytre årsakene som han brukte som unnskyldning for å gjennomføre en av verdenshistoriens verste ugjerninger i sitt slag, de krever mer enn bare et enkelt menneskes bot.

Etter ugjerningen sa Statsministeren at en ugjerning som dette må møtes med mer åpenhet og mer demokrati. Fine ord, og de ble sikkert sagt i beste mening. Men hva ligger i retorikk som dette? Mener Stoltenberg at han vil arbeide for et mer åpent samfunn, hvor det er plass til alle slags meninger, og gjerninger, uansett hvor radikale, hvor bestialske de måtte være? Og hva er mer demokrati?

Retorikk kan møtes med mer retorikk, tilslutt diskuterer man i fullt alvor hvor mange engler som kan danse på en nålespiss. Uten at man kommer nærmere sakens kjerne; Hva er det vi vil med samfunnet vårt, og hva er det som har gjort at et menneske oppvokst sammen med oss og dermed opplært i vårt verdigrunnlag, at han så totalt bryter med det vi trodde var våre verdier? Vår humanistiske tradisjon? Nansen tok i 1922 initiativ til å utstede internasjonalt gyldige nødpass for å hjelpe statsløse flyktninger. Assistenten hans, Vidkun Quisling startet Nasjonal samling og ble ministerpresident i 1942. Han ble skutt i 1945 for sine gjerninger i 1940 – 45. Han ble ikke ansett for strafferettslig utilregnelig av to rettsoppnevnte psykiatere. Så mye for vår humanistiske tradisjon.

Eller?

Gro (Harlem Brundtland) sa en gang at det er typisk norsk å være god, hun sa også at alt henger sammen med alt.

Så hva oppnår vi som samfunn og som enkeltmennesker med en rettssak hvor illgjerningsmannen må stå til rette for sin bestialitet? Kontra at han blir tatt i forvaring på en psykiatrisk institusjon, hvor han om noen år kan argumentere seg ut med god oppførsel og at han har blitt frisk av behandlingen? Er en slik sak nå, hvor drapsmannen og forsvareren argumenterer med akkurat det, etter to – tre år med tvungent psykisk helsevern.

Humant ja. På det personlige planet, men er det humant sett i et samfunnsperspektiv? Biskop Kvarme sa noe i forbindelse med saken til de papirløse asylsøkerne som okkuperte Oslo Domkirke i fjor. Han spurte hva sier vår behandling av disse asylsøkerne om oss som samfunn?

Mormor stiller tilsvarende spørsmål, om det å gi illgjerningsmannen en diagnose, om det er for å beskytte ham, eller for å beskytte andre? Andre som kanskje har mer interesse av å gi mannen en diagnose istedetfor en rettsak.

Klarer vi å ta inn over oss at illgjerningsmannens angrep på det han ser som det statsbærende partiet, også var kritikk av vår egen unnfallenhet? Vår vegring mot å innrømme at langt de fleste overfallsvoldtektene utføres av innvandrere, menn med ikkevestlig bakgrunn? At vi godtar at vår egen ungdom går arbeidsledige, og vil sannsynligvis fortsette å gjøre det, fordi billigere importert arbeidskraft gjør jobben om ikke bedre, så iallfall like bra? Se for eksempel forsida på VG 7/12 – 2011? At vi har politikere med beslutningsvegring og sugerør i felleskassa, som ikke klarer å rydde i eget reir såpass at våre utmerkede velferdsordninger begynner å fungere etter hensikten for alle? Ikke bare skaffer mange flinke folk lønn og andre flinke folk bekymringer og nedsatte muligheter til å fungere like godt som førstnevnte lønnsmottakere?

Kanskje vi heller skulle begynne å se mulighetene udåden 22/7 – 2011 gir oss, ikke bare grave oss ned i retorikk og unnskyldninger?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Og bakom står hin onde og hostar så smått

Googlekalenderen kunne melde Send meldekort. Et kort som inneholder følgende spørsmål:

1. Har du vært i arbeid de siste 14 dagene? Nei

2. Har du utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs/utdanning? Ja

3. Har du vært forhindret fra å ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet på grunn av sykdom? Nei

4. Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke kunne ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet? Nei

5. Vil du fortsatt være registrert hos NAV de neste 14 dagene, uke 48-49 (28.11-11.12)? For å få bistand og/eller ytelser må du være registrert hos NAV. Ja

Ja, du gjettet riktig, blondinen leverer meldekort til NAV hver fjortende dag. En rutine som fruen finner heller unødvendig. Nedverdigende, stigmatiserende og hun har sikkert flere ord som kan beskrive negative  reaksjoner på nevnte offentlige etats behandling av brukerne av etatens tjenester. Joda, blondinen får ytelser fra NAV.

Ble en trekantavtale mellom arbeidsgiver, NAV og Kamelryttersken på sensommeren om 75 % lønn mot å ta videreutdanning i Psykisk Helsearbeid. NAV skulle i tillegg dekke studiemateriell etter gjeldene satser. Blondinen neide så pent hun kunne og sa Takk og Amen for slik en service fra en etat hun har hatt noe blandede erfaringer med før i verden. Utpå høsten kom det fra NAV at fruen pent måtte levere meldekort hver fjortende dag, hun var i tiltak må vite.

Javel? Har man ikke større tiltro til folk, enn at man går dem i kortene slik? Avtalen er ganske grei den. Ta videreutdanningen, vis fram vitnemål når utdanningen er slutt og du får 75 % av lønna di fram til da. Lønna utbetales over arbeidsgivers lønnssystem og arbeidsgiver følger opp at fruen studerer flittig og målbevisst med en telefonsamtale i ny og ne.

Slik umyndigjøring av et voksent menneske minner mye om styreformer vi ifølge det statsbærende parti ikke vil innføre her i landet. Blir ikke bare smør på flesk å sende meldekort til NAV, det viser også et menneskesyn som ikke hører hjemme i samrådenes og samhandlingens tid. Hvor selveste Statsministeren maner at vi må ha mer åpenhet og demokrati. Eller er det bare hin onde som hostar så smått, for å vise at han har vilje han òg?

Den norske løve 5x8

Regjeringen flytter

Karavanseraiet.no fikk i dag en pressemelding om at regjeringen skal flytte all sin virksomhet til Sør – Georgia. På grunn av Sør-Georgias spesielle status som kulturminne må det tas hensyn med tanke på miljøet. Den gamle bestyrerboligen som i dag er museum, skal bygges om til statsministerbolig, med den standard den hadde når den sto ferdig i 1916.  Fabrikklokalene som ble brukt til hvalslakting skal restaureres til den standard de hadde når virksomheten ble lagt ned, og skal brukes til åpne kontorlandskap for alle, også statsministeren.

Flyttingen begrunnes med den økende terrorfaren og det generelle trusselbildet i samfunnet.

Regjeringens pressetalsmann Steinar Heimfos forteller i pressemeldingen at også all annen politisk virksomhet skal flyttes til Sør-Georgia, inklusive partipolitikk ned til kommunenivå. Dette for å motvirke eventuelle overgrep og annen uønsket adferd fra politikerne overfor medlemmer av det annet kjønn og mindreårige. Både i lokalmijøet og i internasjonale sammenhenger.

Videre kan skal alle departementer  og  behandling av innvandrersaker flyttes til henholdsvis Bjørnøya og Jan Mayen.

Øyene vil få forsyninger fra fastlandet to ganger i året. I tillegg vil det være tilgang til fiskestenger slik at de har mulighet for fersk mat. Det vil også bli tilgang til et enkeltskudds jaktgevær på hver øy i tilfelle angrep av isbjørn og for å jakte sel.

Regjeringen håper med dette å forebygge flere terrorangrep og effektivisere saksbehandlingen i statsforvaltningen

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Gjør din plikt, krev din rett

Nordens klippes fane

Pikenes Jens, Jensemann, Statsministeren, Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg, kjært barn har som kjent mange navn, har gjennom hele valgkampen oppfordret oss til å bruke stemmeretten vår. Noe hans partifelle Ninna Elisabeth på bloggen Min tenketank også gjør;

Du trenger ikke stemme som meg, bare du stemmer!

Ja, selvsagt. Kamelryttersken siterer gjerne Sir Winston Churchill’s ord om demokratiet;

Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.

Borgerplikten har hun gjort i alle år, også  i år.

Men ja. Selvsagt, men likevel. Når det blir snakk om politikk og valg, kommer også begrepet politikerforakt opp. At man som samfunnsmedlem ikke ser at politikerne holder sine løfter lenger enn til stemmesedlene er talt opp. Da begynner den såkalte politiske tautrekkingen, som i realiten er at den som skriker høyest og klarer å unngå trå på noen ømme tær (så få som mulig iallfall), er den som får bukta og begge endene. Og kan dermed gjøre som h*n vil. Noe den regjeringen vi  har i dag er et eksempel på. Er makta som rår, sa kallen, han kasta ut katta.

Ved forrige kommunevalg var det stor ståhei om bomringen rundt kaupangen ved Nidelva. Den skulle bort, det var alle politikerne skjønt enige om. Iallfall de som satt med makta eller hadde mulighet for å få makt i Bystyret etter valget. Alle visste også at det var på gang en Miljøpakke, med mer veibygging, satsing på buss og det skulle blir enklere for syklistene. All slags kommunikasjon skal bli enklere og bedre i Stiftsstaden. Bare fryd og gammen med andre ord. Det man ikke ville diskutere var at Miljøpakken ville bli finansiert av bompenger. At det ville bli en ny bomring rundt byen.

Slik kan man fortsette med eksempler hvor partienes valgløfter forsvinner i menneskets behov for selvrealisering, for å ha mat på bordet og ørten kanaler på fjernsynet. Politikere er mennesker de òg. Heldigvis.

Et annet ankepunkt Kamelryttersken har til politikernes (og deres respektive partier) er deres behov for å fylle både posen og sekken, uten tanke for konsekvensene.

Vi har et av verdens beste helse- og sosialsystem, med tilbud om behandling av det meste. Det er heller ingen som må gå sultne eller ikke ha tak over hodet i Kongeriket. Vi har vent oss til at det er slik, og derfor er det selvfølge at NAV stiller opp hvis det er noe som feiler et sted. Men vi vil ikke betale for det vi får. Utover våre 7 % i Folketrygdavgift som vi betaler over skatteseddelen. Den vil vi helst ikke betale heller. Men vi gjør det, mer eller mindre uvitende som en del av inntektsskatten.

Nå er det oppe en sak om at Trondheim kommune har hatt 30.000 brudd på Arbeidsmiljøloven og er politianmeldt av Arbeidstilsynet. Javel? Vi vil ha et helsevesen som tar vare på oss fra vugge til grav, og helst enda lenger, men vi vil ikke betale for det. Vi, som samfunn, må ta inn over oss at den standarden vi krever koster. Nytter ikke å skjære ned på personalutfgiftene for å betale dyre lån på sykehus som ikke kan driftes slik de er tenkt, fordi personalet er sagt opp.

Og det er politikernes ansvar å ta opp slike spørsmål og vise oss konsekvensene av at vi vil ha den høyeste standarden på alle tjenestene vi mottar fra det offentlige. Et ansvar de ikke tar, de bruker heller tida på å slå hverandre i hodet med beskyldninger om at det er det partiet som har skylda for ditt, eller at en slik politikk vil føre til datt. + alle personkarakteristikkene som ikke egner seg for sarte ører. Og nå var det surmuling og mistenkeliggjøring av en statlig etat fordi den hadde gjort jobben sin og politianmeldt kritikkverdige forhold ei knapp uke før valget. Konsensus og felles forståelse av hvilke utfordringer som må løses, og i hvilken rekkefølge er fremmede begreper for de som utøver det Otto von Bismarck kalte det muliges kunst.

Derfor vil Kamelryttersken bruke sin rett til å legge en blank stemmeseddel i valgurna.

Gjør du? Stemmer altså.

Ny på Karavanseraiet? Velkommen, hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Blueheartwithwings

Vi har ikke råd

til å miste noen.

Sist helg mistet vi over 70 menneskeliv, langt de fleste av dem engasjert ungdom. Tilsynelatende meningsløst. En enslig politisk villfaren og forvirret person med vilje og evne til å utføre et av de mest skjendige angrep som tenkes kan på landet vårt og det demokratiet vi betalte dyrt nok for under siste krig. Ord blir fattige i en slik situasjon, men vi prøver likevel å bruke de ordene vi har for å beskrive hva vi har opplevd og hva vi føler. Noen av dem blir stående. Som Stine Renate Håheims ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.” Formidlet til en hel verden av CNN. Av alle. Som samtidig har mage til å publisere det reneste visvas om at det er islamistiske terrorister som står bak bombingen av regjeringskvartalet og massakren på Utøya.

Arnulf Øverland  sa i 1937 at

Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Tror du det ikke? Du vet det jo? Ja, vi har visst, men vi har ikke villet tro at samfunnet vårt kan avle slikt hat som vi så på Utøya på fredag.

Stoltenberg vil at vi skal møte denne tragedien med mer demokrati. Ja, det må vi, men vil styringssystemene vi har bygd opp klare det? Beredskapsplanene fungerte, det så vi. Men ingen var forberedt på kaldblodig mord av flere titalls mennesker.

Men var det egentlig så rart? Vi vet at mennesket er i stand til mye rart, når det setter sin vilje til å gjøre noe fremst, og faktisk gjør noe. Denne gangen stoppet det med at illgjerningsmannen gikk tom for skudd til våpenet sitt. Neste gang skal det stoppe før han begynner å planlegge en slik gjerning.

Hvordan skal vi forebygge slike hendelser? Med mer demokrati? Kommer an på hva vi mener med demokrati. Hvis demokrati er å legge en stemmeseddel i urna ved hvert valg, da har man en enkel og lettvint forståelse for hva demokrati er.

Demokrati er å la sin kunnskap og sin forståelse styre sine handlinger, og å være åpen for at andre også har kunnskap og forståelse av omgivelsene som kan være nyttig for en selv.

Desverre ser vi at mange ikke har forstått det at skal man kunne gjøre en god jobb i det daglige, må være åpne for at andre også har meninger og vilje til å forfekte dem. Man kan ikke gjøre som et NAV-kontor nå nettopp sette en tidligere rusavhengig på et hospits i hovedstaden og betale to og en halv gang så mye for det enn den hybelen han selv har organisert og blir tilrådd av lege å bo på. Det er ikke demokrati, det er despoti.

Helt på jordet? Nei, skal vi bygge landet med mer demokrati må vi begynne med oss selv, med våre egne handlinger. Se til at de blir best mulig for den de handlingene berører. Vi kan ikke godta handlinger som gjør det mer utfordrende for andre å leve sine liv. For da var offret ungdommene ga på Utøya forgjeves, og illgjerningsmannen fikk det som han ville likevel.

Ja gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt.

Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.

Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blant dere er kalt.

Rudolf Nilsen, Revolusjonens røst

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må – men:

øk det og styrk det!

Nordahl Grieg, Til ungdommen

Til ettertanke

Hva er det som gjør at ei som er vaksinert mot Arbeiderpartiet bruker deres diktere?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom  :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper på diskusjonen )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

Det smalt. Skikkelig også

21. oktober 1962 forliste hurtigruta “Sanct Svithun” og sank. 42 mennesker omkom. Forliset regnes som et av de mest alvorlige i hurtigrutas mer enn hundre år lange historie. NRK fikk beskjed om forliset like før de avsluttet sendingen kl 23, men valgte å ikke melde om ulykken før ved første nyhetssending kl 6 neste morgen. Av hensyn til de pårørende.

I går, 22. juli 2011 eksploderte det som mest sannsynlig var en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. En time senere blir minst 80 ungdommer massakrert på Utøya. NRK velger å sende kontinuerlig i alle kanaler, bortsett fra barnekanalen, om hendelsene i Oslo og på Utøya.

Det er femti år mellom disse tragediene. Femti år med utvikling av vår forståelse for hva som sømmer seg. Kamelryttersken holder en knapp på NRKs valg i 1962 om ikke å ha en ekstrasending om hurtigruteforliset. At det var bedre for oss og vår kollektive mentale helse, enn dagens massive dekning av en tragedie som rammer samfunnet like hardt.

Første tanken når det ble kjent at samme person var observert både ved regjeringskvartalet og på Utøya, var at dette var en person som ikke likte Arbeiderpartiet. Opplysningene som nå kommer om den antatte gjerningsmannen tyder på at han sliter med at Norge har blitt et multikulturelt samfunn.

Men man kan spørre seg, hva skal en nasjonal mediebedrift gjøre i en slik situasjon? Hvor hele samfunnet blir angrepet? Skal man kjøre kontinuerlige oppdateringer, eller følge oppsatt sendeskjema og heller ha oppdateringer om tragedien hver time? Hva sier det om oss, som nærmest forlanger å bli holdt oppdatert? Og ikke minst hva sier det om vår omtanke for de som har mistet sine kjære, og som gikk i uvisshet, lenge?

Tror ikke at frykten hos den enkelte blir mindre av slik kontinuerlig mediedekning, men at den har bevisstgjort oss, på at fienden ikke er Al-quaida eller innvandrere. Fienden er oss selv, vårt eget samfunn som tillater styringssystemer som fremmedgjør enkeltmennesket i forhold til både stat og multikulturell påvirkning. Vi må bare håpe at den solidariteten og det samholdet som nå kommer til uttrykk blant annet på Facebook og andre sosiale media. At den også fører til at vi blir flinkere til å godta at samfunnet vårt er blitt større, at vi gir plass til alle, ikke bare nordmenn.

Bloggerne Lammelåret og Kristin Oudmayer snakker om hvordan vi skal snakke med barna om denne, og forsåvidt også andre tragedier. Tror det er viktig at vi ikke bare tenker på hvordan vi skal snakke med barna om dette. Men også at vi tenker på hvordan vi snakker med hverandre om det som skjedde i går. Og hva det gjorde med oss som mennesker, som naboer, som nordmenn. Skal vi bli mer mistenksomme, eller skal vi åpne oss og samfunnet mer?

Flere kommentarer om smellen

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom  :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper på diskusjonen )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

Til lykke med dagen

har hun sagt noen ganger i dag, Kamelryttersken. Og med god grunn. 17. mai er en viktig dag, og ikke bare fordi blondinen og alle hennes navnesøstre har navnedag i dag. Heldigvis har vi vett nok til å la ungene leke seg, la korpsene vekke oss på et ukristelig tidspunkt og la bilistene lage ei h… mølje i Midtbyen uten å lage noe nummer av at det tross alt er VÅR dag. Vi bærer tross alt navnet til en av de viktigste personene i norsk historie. Det var Dronning Ragnhilds drøm og visjon som gjorde at sønnen, Harald Hårfagre samlet steinrøysa med alle fjordene til et rike. Vil tro at hun nikket bifallende til Eidsvoldsmennenes signering av Grunnloven i 1814 og deres “Enig og tro til Dovre faller”.

Ivar Bakke, a man of letters, tar opp motkultur og motmakt i sin bloggpost om nasjonaldagen. Han skriver blant annet

“Den norske motkulturen er ikke bare avmektig raseri, den danner sin egen elite og dagsorden, den har trosset den politiske apati og revitalisert demokrati og borgerånd.”

Var det ikke den norske motkulturen som gjorde at stormaktene England og Sverige ikke fikk Norge på et sølvfat i 1814, men måtte godta indre selvstyre i en union med svenskene? Den samme motkulturen som førte til at Norge mobiliserte i 1905 og mer eller mindre høflig ba svensken om å dra en viss plass? Iallfall til den andre siden av Kjølen.

For vi er ikke så flinke på ekspansjon, vi på vestsiden av grensefjellene, når vi ser bort fra i arktiske områder. Må liksom være minusgrader året rundt de stedene nordmannen drar på landnåm. Og da er det helst fordi han har blitt uglesett aldri så lenge i heimen, blitt lyst fredløs og må fly landet.

Anderledeslandet snakka vi om under EU-lampen, og det snakker vi om fremdeles. Vi er flinkest i klassen på alt, bortsett fra på skole, der blir vi slått av Finnene. Som Bakke sier, motkulturen danner sin egen elite og sin egen dagsorden. En elite som er som alle eliter, den hører bare på sine egne. Helt til noen begynner med keiserens nye klær. Som på Arbeiderpartiets landsmøte nå i vinter, Pikenes Jens fikk så øra flagra om pelsdyr og EUs postdirektiv. Motkulturen begynte å lee på seg, nok var nok med enveiskjøring fra sjølingen. Små saker men viktige markeringer.

Det dannes en ny elite og det settes nye saker på dagsordenen, selv om de etablerte systemene har sin agenda. Ikke rart at makta helst så at bermen fortsatte med sin uvitenhet nederst ved døra, med lua i hånda for å be om en almisse slik at veistumpen mellom heimen og Tigerstaden får asfalt en gang i framtida.

For det er prioriteringer og hva vi vil ha tilbake for innsatsen for fellesskapet. Burde kanskje ha flere professorer som kom med nye tanker om bruk av oljepengene. Fremskrittspartiet har snakka om det lenge, og folk blondinen snakker med har mye av de samme tankene som han amerikanske proffesoren som mente på at Norge burde investere i nabolandene, ikke bare salte pengene i våpenaksjer rundt forbi. Det hadde vært motkultur det, kjøpe opp Island, Volvo og Valmet. Dèt hadde gitt oss muligheter når det blir slutt på inntektene fra olja, og vi må begynne å tjene penger på egen hånd igjen. Og da har vi ikke begynt å diskutere opprusting av egen infrastruktur og salg av kompetanse.

Istedet lar vi svenske Wallenberg tjene penger på å selge seg ut av Aker. Må kanskje ha noen flere slike bomskudd før vi begynner å mobilisere våre egen kompetanse på nettopp motkultur?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Takk

Kom en sms i dag med tilbakemelding på Natteravnenes innsats i helga

Fra NN Innsatsleder politi med takk til dere. Send takken videre! Hilsen K.

Takk for Info. Jeg skal ta det med i min evaluering av natta. Ravnene gjorde en utmerket jobb. Jeg er sikker på at de er med på å forebygge konflikt blant unge. Hils alle sammen og fortell dem at de skal være stolt over jobben de gjør :) hilsen NN

Hyggelig med slike tilbakemeldinger :)

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D