Category Archives: Religion

Bilde lånt av Wikipedia

Målet helliger middelet

Bilde lånt av Wikipedia
Machiavelli

er et sitat som oppsto i debatten rundt Niccolò di Bernando dei Machiavelli (1469 – 1527) og hans bok “Fyrsten” (Il Principe). En av de første forfatterne som beskrev makt og maktutøvelse som mer enn bare vold.

Begrepet “Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt” stammer derimot ikke fra Machiavelli og diskusjonen som “Fyrsten” skapte i hans samtid, men fra den britiske historikeren John Dalberg-Acton (1834 – 1902).

En annen som også har ment noe om emnet er Otto von Bismarck (1815 – 1892), prøysisk rikskansler. Han sa at “politikk er det muliges kunst”.

Mens da Kamelrytterskens faderlige opphav påsto at det å være politiker, dèt hadde han ikke mage for.

Forståelig det, tatt i betraktning at det i politikken fra tid til annen hender at kartet ikke stemmer med terrenget kartbrukeren skal navigere i. Mormor anbefaler hodelykt og eget kompass i slike tilfeller.

Kamelryttersken har lest Gandhi i romjula og finner mye hun har vært kjent med som hans tankegods, men ikke fra hans egne skrifter. Er litt slik med tenkere som Gandhi, tankene deres kommer fram likevel. Noen ganger forenklet, noen ganger ikke akkurat helt slik de var tenkt. Men hovedtrekkene er der. Ikkevold og tro på det gode i mennesket og i samfunnet. Askesen, bortsett fra at Gandhi selv ikke ville kalle seg asket. Han mente at hans Sathyagra, (direkte oversatt; å holde seg til sannheten, ofte brukt på hele hans ikkevoldsteori/-bevegelse) gjorde at han ikke hadde behov for jordiske gleder som sex, at han kunne leve vegetarisk og i en enkel jordhytte.

Du gjer eit stort mistak når du trur at det ikkje er nokon samanheng mellom midla og målet. Dette mistaket har fått menneske som var haldne for å være religiøse, til å gjere sørgjelege brotsverk. Tankegangen din er som å seie at vi kan få ei rose når vi plantar eit skadeleg ugras. Dersom eg ønskjer å fare over havet, må eg reise i båt; dersom eg ville bruke ei vogn, låg snart både vogna og eg på botnen. «Som guden er, slik er dyrkaren» – dette er ei grunnsetning som er verd å tenkje på. Meininga i ho har vorte forvrengd, og menneske har fare vill. Midlet kan samanliknast med eit frø, og målet med eit tre; og det er nett den same ubrytelege samanheng mellom midlet og målet som det er mellom frøet og treet. Det er ikkje rimeleg at eg når det resultat som kjem av å dyrke gud, dersom eg leggmeg framfor Satan. Det måtte derfor kallast vitlaus dårskaå om einkvan sa: «Eg vil dyrke Gud; det er det same om eg gjer det med Satans hjelp». Vi haustar nett slik vi sår. (Gandhi, 1999:114)

Alle veit jo det?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Kunskapsformidling, sjikane eller etisk blogging?

Tittelen kunne vært “Kunnskapsformidling eller drittkasting?”, men selv denne blondinen klarer å se forskjell på hummer og kanari, eller som i dette tilfellet, drittkasting og folkeskikk.

Det er det åpenbart ikke alle som gjør når de sitter ved et tastatur foran en skjerm og leser gode blogginnlegg som de ikke er enig i. Helene Drage tok det opp her for en tid siden, dette med bloggtroll eller nettroll som de også kalles. Er ikke så mye å å gjøre med dem. De trives best når man begynner å diskutere med dem.

Nå er ikke nettroll noen stor utfordring på Karavanseraiet, kanskje snarere tvert i mot, hvis vi da ikke tar med spamen, som er nettroll av beste merke. Men her om dagen havna Kamelryttersken oppi et kommentarfelt med ca 1/3 sjikane, 1/3 vrøvl og en 1/3 misforstått vitenskapsformidling. For holde seg til eksakte tall, ellers kommer det et nettroll med matematikkunnskaper trampende. For tramper gjør de. For eksempel som denne kommentaren “Dra bort på motorveien og lek” til en man ikke var enig med. Har sett flere slike seriøse og godt gjennomtenkte kommentarer rundt forbi. For ordens skyld må det presiseres at bloggposten som avfødte kommentarene var godt skrevet, informativ og holdt ellers alle mål man kan sette på en bloggpost.

I evangeliet etter Johannes, kapittel 8 står dette

og Jesus gikk ut til Oljeberget.  2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem.  3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram  4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.  5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»  6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.  7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.  9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Og med det som bakgrunn er det mye man kan si om nettroll, og det er minst like mye man kan si om blogging og kommentarer. Er enkelte som tror at når de har en skjerm mellom seg og den snakker til, da kan de slenge så mye med leppa som de bare vil. Debatten rundt HelseHilde og Trine Grung i blogglandet her i vinter er et godt eksempel. For ja, man skal kunne ha belegg for det man sier, men begynner man snakke om å ha belegg i vitenskapelige arbeider, da skal man holde tunga rett i munnen. Er noe som heter forskningsetikk, og det er flere høyt aktede vitenskapsfolk som har blitt sabla ned fordi de har triksa med dataene sine. Kommer slike saker i media i ny og ne. Vedkommende har bare å pakke snippeska og gå fra stillingen sin.

Men forskningsetikk er mer enn å være pinlig nøyaktig med data. Fordi skal man ha troverdighet, må ikke bare dataene være korrekte, man må også håndtere alt rundt forskningen og formidlingen av det man har forsket fram på samme måte. Det gjelder også for de som formidler dette videre, man behandler også meningsmotsatandere med samme respekt som man vil bli behandlet med selv.

Kamelryttersken vet med seg selv at hun har noen meter å gå langs den veien enda, og at hun langt fra er noen uskyldsren jomfru når det gjelder nettrolling. Men stikker likevel fram hodet for å si at vi kan bli bedre, eller er det bare et fromt håp?

PS Nina Elisabeth har mer å si i posten I hardt vær Stikk gjerne innom hennes tenketank :-)

Tillegg 1/7 – 2011

NRKbeta har en diskusjon om hvordan få bedre samtaler i kommentarfeltene. Den kan følges her og her

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom   :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper på diskusjonen )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

Bruk av andres symboler, er det et tegn på kulturell forståelse?

Blondinen har gått hen og rundet et halvt århundre i sin vandring på jordens overflate. Mest på overflaten, selv om det i steinrøysa hun bor i er slått mange og lange hull gjennom mye av fjellheimen, så en del av de femti årene har blitt tilbragt under jordens overflate. For eksempel må hun gjennom femhundre meter tunnel i tilfelle hun føler behov for å kjøre til Prixen som ligger 2oo meter i luftlinje unna. Derfor hender det relativt ofte at hun kan påtreffes til fots bærende på innkjøpte dagligvarer til heimen.

Bar må vi kunne tro at Hulda Garborg også gjorde. At hun også var en av pådriverne for å utvikle bunader over det ganske land er det kanskje ikke så mange som tenker over i dag. Er vel ikke så mange steder hvor man har utviklet en slik nasjonal stolthet rundt et plagg, som vi nordmenn? Et uttrykk for den norske motkulturen kanskje? At vi fremdeles holder bunaden i hevd?

Da er det kanskje ikke så rart at Sisselfish reagerer på dette bildet?

Litt uvant kombinasjon? Hardangerbunad med hijab?

Bunaden er et nasjonalt symbol, med røtter i gamle norske folkedrakter. Kamelrytterskens Nordlandsbunad for eksempel er satt sammen med elementer fra  flere plagg som var i bruk lokalt. Stakken er slik de brukte den i Nordland rundt 1850, mønsteret til livet er utformet etter en brudekjole fra Vefsn, kysa etter det de kalte “Svarthuva”. Rosene som er brodert på stakken og på vesten  er fra en annen gård i Vefsn. Og slik er alle de andre bunadene satt sammen av elementer fra flere lokale plagg. Går man lenger tilbake vil man nok finne at det er elementer som kommer fra andre land og kulturer, uten at det er noe stort poeng. Hovedsaken er at man ville skape sitt eget stasplagg, for å vise lokal tilhørighet, samtidig som man sto i en nasjonal tradisjon.

Hijaben derimot, er ikke et nasjonalt symbol, men et religiøst symbol. Den bæres for å ære Koranens bud om at kvinnen skal dekke sitt hår når hun er utendørs og hos fremmede.

Det er når disse to symbolene møtes at kulturforskjeller og følelser utfordres. Det har noe med finfølelse å gjøre, noe med respekt for hverandres forståelse av symboler og kultur. Ikke bare andres kulturforståelse, men også ens egen.

Kamelryttersken vil oppfatte en muslimsk kvinne kledd i bunad og med hijab utenpå slik som på bildet over, som i overkant kaut. Kombinasjonen bryter så mye med hennes oppfatning av hvordan man respekterer hverandres kultur og behov for å vise sin tro, at hun reagerer. De fleste bunader, som for eksempel Nordlandsbunaden som Kamelryttersken bærer med stolthet, har et sjal eller skaut som hører til.

Da kan et betimelig spørsmål være om ikke det sjalet eller skautet kunne være like bra for å overholde Profetens bud om at vi kvinner skal dekke håret? Vanligvis bæres sjalet til Nordlandsbunaden rundt nakken med endene stukket ned i vesten foran. Kamelryttersken jukser litt og bruker ei sikkerhetsnål for å sikre at endene ikke glir opp igjen. Men det er ingenting i veien for at ikke sjalet kan brukes som hodetørkle,og draperes slik at det dekker håret i henhold til Koranen.

Dette er bare et eksempel på en praktisk løsning på en innfløkt utfordring. For vi snakker her om sterke følelser, på begge sider. Både hos norske nordmenn og hos muslimer som har et minst like sterkt forhold til religiøse symboler som bunadspolitiet har til hvordan bunaden skal bæres korrekt. Er nok flere som protesterer på sølja til fruen. Den er da ikke original? Jo, original er den, men den er eldre enn søljene som er designet til Nordlandsbunaden. Mindre også.

Står mer om sølja her, men kan kort fortelle at den er arvegods etter fruens farfars tante og som sådan mer verdifull som bunadssølje enn de originale. Og da blir det straks en annen lyd i pipa hos bunadspolitiet, selv om de nok helst så at fruen brukte denne sølja i en annen sammenheng.

Når det gjelder religiøse symboler derimot, er det nok mer utfordrende å utfordre konvensjonene, selv om historien om munken som skulle til Roma og audiens hos paven kan si noe om ikke bare det å utøve sin religion, men også noe om det å ha respekt.

Det hadde seg slik at det var en ung munk som skulle til Roma som sendebud fra klosteret hvor han var. Nå var det slik at i det klosteret holdt de lørdagen hellig, mens de i pavens Roma holdt søndagen som hviledag slik som 1. Mosebok befaler. Den unge munken gikk til en eldre ordensbror og spurt hvordan han skulle forholde seg, siden han mente at lørdag var hviledag, mens da vertsskapet i Roma mente på at søndag var den dagen Gud hvilte etter å ha skapt verden. “Når du er i Roma, gjør som romerne” svarte oredensbroren. Og det har ofte vist seg å være et godt svar, eller?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Skeptisk? Jeg? Langt derifra

Kamelryttersken har en last. Filmer med kjekke menn. Clintern, George Cloney, Bruce Willis, Will Smith for å nevne noen. Og da blir det gjerne mye unødvendig voldsbruk før Gutta Boyz har redda verden og fått prinsessa og iallfall halve kongeriket i belønning. Sånn som i går kveld. “Die Hard 4″ med Bruce Willis på hvert eneste bilde, noe blondinen ikke har noe i mot, snarere tvert om ;) Og siden det var en komersiell kanal som ikke gjør noe gratis, var det reklame så det holdt mellom drapene. Og da swappes det vilt i heimen, alle 20+ kanaler sjekkes for flere manneben. Som sjelden er der, bare mer reklame :evil:

Inntil blondinen havner på et innslag med kjekkaser som viser seg å være reklame for Dove for men. Mannfolk har jo også hud de må ta vare på må vite. Ikke bare vi sylfider

Men sånn reklame kan være så mangt. Fruen driver med det selv, når hun skal ha seg arbeid, gjennomarbeidet CV og søknad med et profesjonelt tilsnitt. For å selge solid kompetanse og profesjonalitet på et fagfelt hvor det er mange om beinet.

Er andre som gjør dèt også. Bruker profesjonalitet og fagkunnskap for å selge et produkt. Men i motsetning til fruens dokumenterbare kompetanse, er det så som så med dokumenterbar effekt når folk med sansen for lettjent kronasje bruker virkemidler som har dokumentert effekt på innholdet i folks lommebøker.

Trua har hjelpt så mange, sier et gammelt ord, og noen ganger må man ha ei sterk tru for å tro at ting fungerer slik salgsapparatet sier det gjør.

Blondinen har vært mye innom alternativer til A4-skjemaet opp gjennom. Alternativt landbruk, det vi i dag kaller økologisk landbruk, alternative behandlingsformer og sånn bort gjennom. Men det som slår fruen er trua som følger med. Enten det nå er maursyre i siloen eller kunstgjødsel. Maursyre er no herk, og det å bruke noe som man ikke kan vaske hendene i byr fruen i mot. Men den har dokumentert effekt på konservering av gras i en silo. Forutsatt at man ellers gjør det som må gjøres under legginga av siloen. Jevn og rask tilførsel av gras, tett silo, godt press på toppen til slutt.

For det er akkurat det, at det er sjelden at ètt virkemiddel har effekt alene. Forholdene må legges til rette for at virkemiddelet skal fungere. Dette vet reklamebransjen alt om. Og bruker for det det er verdt. Og vel så det.

Det er her menneskets evne til å tenke kommer inn. Og vår evne til å bruke kunskapen vår når vi blir utsatt for massiv påvirkning fra storkapitalen og alle de som vil tjene til livets opphold på vår godtroenhet. For det er vi, selv om vi helst ikke vil innrømme det når vi står og kjøper Lurium og Slangeolje.

Skeptikerne som elsker å sette alskens lure duppeditter på dagsordenen har også ei tru, på fakta, at bare alt som kan dokumenteres med doble blindtester er holdbart. Alt annet er humbug. Men er det så enkelt? Blir Kamelrytterskens reklame for seg selv lest og tatt hensyn til på et faglig grunnlag? Eller er det arbeidsgivers magefølelse som avgjør hvem som får jobben? Forskning viser at det i de fleste tilfeller er det siste, at det er arbeidsgivers eget bilde av sin nye arbeidstaker som er avgjørende, ikke faglige kvalifikasjoner.

Det samme gjelder for oss som forbrukere, førsteinntrykket har alt å si, selv om magnetarmbåndet vi kjøper ikke har dokumentert virkning og kanskje også selges med villedene informasjon. Pernille Nylehn har en fin en om akkurat det

Det er sundt å være skeptisk, men er det like sundt å være mer katolsk enn paven?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

 

Beskjeder gis og motas med samme sinn?

Maria Gjerpe snakker om kommunikasjon mellom lege og pasient i et blogginnlegg for en tid tilbake. I et annet innlegg tar hun opp aksjonen Sara Mats Azmeh Rasmussen nettopp gjennomførte for å få oppmerksomhet på behandlingen av homofile og transkjønnede i hennes hjemland, Iran.

Begge innleggene handler om kommunikasjon og om maktutøvelse, to sider av samme sak.

En av fruens tidligere ledere sa noe om at “Det er ikke rart at kommunikasjon er et eget fag på universitetet”. Kamelryttersken bruker ofte å legge til “Ja, men det burde vært et fag i barnehagen”.

For egentlig er det ganske så enkelt. En beskjed er ikke gitt før avsender vet at mottakeren har fått den. Logisk, ikke sant?

Ja, men hvis nå ikke motakeren tar seg tid til å bekrefte at han har fått beskjeden? Uten tilbakemelding vet ikke avsender hva motaker faktisk har tatt i mot. Og da er det ikke like enkelt her i denne vår verden, som kan være ganske så komplisert i blant. På kommandobrua på større skip, gjentar rormannen hva skipper’n har sagt før han utfører ordren. Men gjør vi det i det daglige?

Greit nok, sier fruen “Heisan :)” til en kollega når hun kommer på jobb, er det hyggelig å få et “Hei :)” tilbake. Men det er ikke et Må ha. Men sitter blondinen hos legen og legger ut om alskens plager, da er det veldig greit at legen gir

Er det like sikkert at beskjeder gis og motas med samme sinn?

en adekvat respons på det hun forteller, og ikke bare en eller annen frase som kan tolkes i alle retninger. Det samme hvis sykepleieren på jobb har satt opp prosedyre for et sårstell, da bør Kamelryttersken forholde seg til den prosedyren og ikke begynne å blande rekkefølgen på Mepor og sinksalve. Ei som kom på helgevakt nå på fredag svarte på rapporten på akkurat det spørsmålet, om sårprosedyre? “Jeg leser meg opp”. Og det er betryggende. At den som kommer på neste vakt følger opp det som er gjort på vakta før. Brukerne vet at de får samme oppfølging fra alle, og arbeidsmiljøet blir bedre av at man er lojal og følger opp hverandre. At man utad står for det samme.

Men i andre situasjoner, er det like sikkert at beskjeder gis og motas med samme sinn?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Når personalet må legge vekt på verdighet?

Karavanseraiet har gått inn i et nytt år. Det totusen og tolvte året i vår tidsregning.  I Det Herrens år (Anno Domini (A.D.)) sa man gjerne i den tida kirken var en ledende makt og Høvedsmannen var nest Gud på sjøen. Senere ble det  etter Kristi fødsel inntil man fant ut at han sannsynligvis var litt eldre enn som så, en seks -sju år cirka. Nå sier vi gjerne i vår tidsregning eller noe tilsvarende verdi-/livssynsnøytralt.

Ved et årsskifte er det ofte at man sumerer og dividerer litt om hva som skjedde det siste året. Somalieren gjør det veldig fint her. Hun tar likegodt de siste ti årene med i sin oppsumering. Perpelle har sett på statistikken og besøkstallene sine, noe som også kan være interessant for dem som har sans for telling. Sånn som geitekillingen som kunne telle til ti.

Karavanseraiet som jo er bare ba’nsungen har også en statistikk og de mest leste innleggene ligger ut til høyre på forsida. Mens da dagens mest leste ligger til høyre for den enkelte bloggpost. Tenker litt sånn at når man har lest et innlegg kan det vare trivelig å se hva andre har lest i dag. Og da får man kanskje lyst til å lese det andre har lest for å se om man har samme smak eller no sånt.

Mer interessant er det hvilke søkeord som fører til Karavanseraiet.

Dette for eksempel, “Når personalet må legge vekt på verdighet?“. Google vil gi Karavanseraiets post NAV eller ikke NAV som første søkeresultat hvis du spør den søkemotoren

Dette sitatet

“man har ingen kultur for å følge disse reglene. nyutdannede som begynner i nav blir ikke lært opp i dem – naturlig nok prioriterer man å lære bort det materielle regelverket først, a”

Gir dette resultatet fra Google

Kanskje ikke så rart, for det er et sitat fra bloggeren Krikkerts kommentar på posten NAV, Kinderegg eller skuffelse som er det mest leste innlegget på Karavanseraiet i høst. Sitatet ga støtet til en heftig diskusjon på bloggen Lailand.net hvor også Kamelryttersken ga sine 25 øre.

Andre søkeord som førte fram til karavanseraiet på nyåret, kanskje ikke alltid øverst men ofte på første sida av resultatlista til Google:

Nevnte Krikkert skapte litt diskusjon som sagt, så mye at han så seg nødsaget til å si noe mer når Kamelryttersken fortalte at hun var inspirert av hans kommentar til et blogginnlegg:

Ikke enda et? Jeg håper du har forståelse for at jeg er litt lei av å inspirere til andres blogginnlegg.

Ja,  med den oppmerksomheten som hans andre kommentar (delvis sitert over her) har avstedkommet, kan man forstå at han syns det er mye oppmerksomhet rundt hans kommentarer. Likevel er det bloggens natur at interessante tema taes opp og drøftes. Og med den innsikten som Krikkert har gitt Kamelryttersken (og kanskje andre også) kan han ikke regne med at det han skriver ikke inspirerer til tankeaktivitet og mer blogging. For diskusjonen rundt NAV og hvordan etaten håndterer tinger og tanger er viktig og den må vi ta. Og da er stemmer som Krikkerts viktige for å forstå hvordan NAV fungerer.

Ellers har jo Karavanseraiet tatt opp mangt og mye, og har etterhvert fått en liten leserskare som legger igjen sine meninger i kommentarfeltet til Kamelrytterskens store glede. I dag var faktisk Christine Lövendahl innom med en liten hilsen her. Frk Lövendahl regnes som en av de mest leste bloggerne for tiden, så det var jo litt trivelig, at en heltids blogger ga seg tid til en liten bikers logg :D

For det er ikke til å komme fra at det å blogge litt seriøst, med tanke for å få lesere, og spre sannheten (i henhold til Kamelryttersken) krever arbeid. Det å få leserne til å se lyset og veien, slik at de fortsetter å lese nye blogginnlegg, det krever innsats, mye innsats, selv om ikke Kamelryttersken bruker cafèlatte som drivstoff, slik som førnevnte Frk. Løvendahl.

Bareblogg.no er et bloggerforum som Kamelryttersken ble invitert til å delta på. Og som nok blir frekventert med ujevne mellomrom. Tips, ideer og ikke minst kontakt med andre bloggere utenfor åpningstid kan være godt.

På det mer private plan ser det ut som at det er noen lysninger på jobbfronten. Kom noen signaler denne uken om ny arbeidsplass og litt mer forpliktende uttalelser i forhold til at den også kunne bli fast. Og det hadde ikke gjort noe, er litt slitsomt å være fast ansatt og ha en midlertidig tjenesteplassering på tredje året.

Karavanseraiet er bare ban’sungen som sagt over her. Et halvt år på nett er ikke lange tida. Det har likevel utvikla seg og gitt mye kvalitetstid ved skjermen. Og det er Kamelryttersken veldig så glad for, på tross av at det er flere arbeidstimer som er lagt ned i bloggen, enn fruen vil telle. Er du fornøyd med bloggen, og ikke minst har du forslag til forbedringer, temaer eller annet som kan gjøre Karavanseraiet.no til en blogg du kan tenke deg å fortsette å lese?

 

Julegenet

Karavanseraiet fortsetter med gjesteinnlegg fra skriveføre bloggere. I dag er det JenniKakedeg som forteller at det finnes et julegen.

Kakedeg er en spenstig blogg, med mange gode og ikke minst livsbejaende innlegg, for ikke si innfall. Her er ett av dem :D

Julegenet

Jeg er ei jente som er vokst opp uten å feire jul. Eller bursdag. Eller noe som helst annet, for den saks skyld. Da kan antagelig den oppvakte leser gjette hva slags religiøs overbevisning min familie har. I tillegg er familien min stort sett dansk, så da kan man trygt fastslå at jeg er sørgelig lite informert om hva slags tradisjoner folk har i dette landet jeg oppholder meg i. I tillegg til dette med alle høytidene, har jeg til dømes aldri prøvd å gå på ski og norske kulturelle referanser går meg hus forbi.

Nå er altså jula kommet for fullt, tida er så langt framskreden at sjøl julemarsipanen er akseptert i butikkhyllene, og Oslo City er fullt av paniske mennesker som skal handle julegaver til fjern og nær. Jeg, som nå har et eget liv og kan gjøre hva jeg vil, skal også feire jul, og attpåtil stå for hele julaftenslaberaset i mitt eget hjem. Det sier seg sjøl at jeg er litt forvirra. Jeg har ingen naturlig sans som sier meg når man skal begynne å tenke på julegaver, og glømmer dermed at de skal innkjøpes helt til folk plutselig kommer og leverer sine gaver til meg. I tillegg aner jeg ikke hva man egentlig skal gjøre når man bedriver julefeiring, eller når det er vanlig å sette opp juletreet.

Julaften nærmer seg med stormskritt, og jeg føler dette er årets siste eksamen.

Fordi jeg ikke har så mange penger, har jeg forsøkt som best å unngå mine venner i denne perioden, så de ikke skal finne på å kreve gaver av meg. Jeg har nå greid å presse antall gaver ned til fem stykker, og det sier jeg meg godt fornøyd med. Så gjenstår dette med å rydde og vaske huset. Det er noe man får til. Dernest kommer bakinga. Jeg, som er kjent som kakebakejenta, burde få også det greit til. Jeg har hørt at man skal bake sju forskjellige typer kake til jul. Hvordan kan jeg løse dette enklest mulig, tro? Et par av disse kakesortene må nesten være av den typen man lager svært raskt og enkelt. For folk som har store familier er det sikkert lettere. De kan vel mobilisere alle sammen til å bake samtidig.

En annen ting som trengs til julefeiring, er juletre. Heldigvis har jeg sett mange juletrær i mitt liv, så jeg veit godt hvordan de skal se ut. De setter opp juletrær overalt i desember som den uerfarne kan bruke som mal for sin egen dekorasjon. Fordi jeg ikke synes noe om å kutte ned trær bare for å bruke liket som pynt, har jeg anskaffa et i plast. Det er kjempestort og jeg er ganske liten, så jeg ser fram til en hard kveld med å forsøke å drasse det fra der det nå befinner seg og over til min egen leilighet. Jeg har fått med meg at det skal være en tradisjon at man går rundt juletreet mens man synger sanger. Jeg veit ikke helt hvor i julefeiringsprogrammet man gjør det, eller hvor lenge man skal holde på. Skal man synge én sang, eller skal man ta alle julesangene man kan?

Så har vi dette med mat. Det finnes fire retter å velge mellom. Ribbe (gris, æsj), pinnekjøtt (sau, æsj OG ekstra dyrt!), lutefisk (aldri smakt, æsj ifølge min mor) eller kalkun (blir sett ned på, for amerikansk). Heldigvis har min venninne som jeg skal feire jul med foreslått at vi kan lage noe annet, som fisk (vanlig fisk, ikke lutefisk). Siden det er jeg som kan bake, lager hun maten, takk og lov. Jeg tror ikke jeg hadde greid å takle flere juleutfordringer nå.

Juledrikke finnes det mye av. Vi har juleøl (fordi alkohol alltid settes høyest i det norske samfunn, regner jeg med at juleølet skal være mest prominent i en julefeiring), julebrus (som også er så populært at det til og med er sosialt akseptert å ta med på fest, sjøl om det er alkoholfritt! Tenk noe slikt!) og gløgg. Gløgg har jeg faktisk smakt et par ganger på skolen da jeg var liten. De serverte det på arrangementet som blei holdt for muslimene og meg mens de andre barna dro på julegudstjeneste. Det smaker som varm saft, noe som ikke er så veldig godt, og man legger nøtter og rosiner oppi, noe som gjør hverken gløggen eller nøttene og rosinene noe mer velsmakende. Dessuten synker nøttene og rosinene ned til bunnen, så de kommer ikke med når man drikker uansett. Dermed må man, om man akter å spise dem, rote rundt i de fuktige restene på bunnen av koppen. Jeg antar dette er noe man må vokse opp med for forstå å verdsette. Jeg satser antageligvis på juleølet.

Til sist er det nødvendig med julepynt, sånn utover juletreet. Stjerner som henger i vinduene, kranser som henger på dørene, alt dette har jeg fått god innsikt i bare gjennom å se på husene i nabolaget. I det hele tatt bør visst hele interiøret reflektere at det er jul. Fra å lese bøker har jeg skjønt at denne julepynten kommer fra en boks som ligger enten på loftet eller i boden. Jeg har sett i boden min, men det finnes ingen boks med julepynt der.

Det ante meg. Jul er noe som overføres via gener. Jeg har ikke genet, og kan bare late som.

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

For ordens skyld må det opplyses at juletreet over her står på Kamelrytterskens veranda. Det er lite egnet til å vandre rundt, men det lyser opp både ute og inne.

En dobbel Whiskey. … Takk

Kamelryttersken måtte forsterke kakaoen i kveld. “Canadian Club” sto det på flaska med forsterkning. For hu trengte en styrkedrikk. Obama (han statsmann wanna be-en borte i USA, som noen kanskje har hørt om?) har tydeligvis ikke peiling likevel.

For Israel slipper unna med sitt “vil ikke”. Hadde litt tro for at det denne gangen skulle være mulig å få til no konstruktivt i Midt-østen. Alle konflikters mor som noen sier. Er faktisk no i den påstanden. De (muslimer, jøder og kristne) har holdt på og sloss om Jerusalem iallfall siden korsfarerne slakta seg fram gjennom Sinai på 11 – 1200 tallet. Så de har tradisjon for oppførselen sin der nede i Midt-Østen.

I dag er det Israel som har kontrollen, og ikke om de vil gi fra seg noe som de har oppnådd. At de har okkupert og etterhvert annektert landområder utenfor de grensene Ben-Gurion satte ved etableringen av Isreal i 1948, dèt er ikke så farlig. Hovedsaken er at Israel har kontroll over det området de mener å ha historisk rett på. At det bodde andre mennesker der, dèt har ingen betydning. Nå er det vårt. Og det skal fortsatt være vårt.

Man kan si mye om arabernes oppførsel de snart 66 årene siden de første ble kastet ut av det nåværende Israel. Men det er nokså sannsynlig at hadde de ved etableringen av staten Israel, gjort som de palestinske selvstyremyndighetene gjør nå, og bygd opp statlige organer og sikkerhetsstyrker i det landområdet som Israel ikke la beslag på og som FN og britene hadde satt av til en framtidig palestinsk stat, da hadde mye av konflikten etterpå vært unngått.

Men det er sent å barbere seg når haka er borte, så da ble det som det ble.

Må være litt fortærende for de palestinske selvstyremyndighetene at de har gjort det de har blitt bedt om i sitt eget land. Skapt en sikkerhetssituasjon for Israel som landet selv ikke har klart på over 60 år, og så få høre at “Nei, jeg vil ikke”. Og når Israel sier Nei, da kommer USA og spytter inn enda noen millioner dollar i våpen.

Trodde faktisk at Obama var mer til statsmann. Istedet oppfører han seg som ei snill, veldig snill barnehagetante og gir Israel enda mer godter i form av kampfly og garantier for at alle slags forslag som Israel ikke liker, blir stoppet i FN.

Hva oppnår Onkel Obama med det? Mer av samme sorten. Israel kan trasse seg til hva det skal være fordi de har en ukontrolerbar sikkerhetssituasjon. At de ikke ser at det de oppnår er enda mer usikkerhet?

Gutta boyz i USA er ikke akkurat særlig mindre kortsynte. 60 Minutes bragte nå en reportasje fra Washington (staten altså) om at Bill Gates (han med Microsoft og Windows) var villig til å betale 5 % innteksskatt. De har ikke inntektsskatt i staten Washington, men nå var det satt fram forslag om innføre 5 % skatt på inntekter over $ 500.000. Ville ramaskrik. Kutt statens utgifter, kutt. Kutt. Kutt.

“Vi har ikke mer å kutte på” sier Guvernøren. “Kutter vi mer nå, vil det gå ut over utdanningen til de som skal arbeide hos gutta boyz som vil kutte på statens budsjett. De samme som krever godt utdannete arbeidere.”

Samme nøda i Washington DC (District of Columbia). Onkel Obama vil ikke gjeninnføre skatteletten Onkel George W. innførte. Nei, det er bedre å låne halve statsbudsjettet hos Onkel Kina. For deretter å sutre om at Kina eier halve USA.

Johan Galtung mener på at USA vil kolapse før 2020. Han har forandret mening om den saken, for han sa 2025 inntil for kort tid siden. Obama vil ikke forandre på den saken mener han.

Her hjemme sitter vi og diskuterer så busta fyker om pelsdyroppdrett er etisk forsvarlig. Fakkeltog og greier nå sist helg. Ungdommen må ha noe å engasjere seg i, bare de nå klarer å holde tunga rett i munnen. Et husdyr er et husdyr, uansett hvorfor det er husdyr. En rev i en pelsdyrgård har samme krav på human behandling som ei ku, ei høne eller ei katt. Hverken mer eller mindre. Men den forståelsen sitter visst langt inne hos noen. For spiser vi et dyr har det andre krav til human behandling enn hvis det bare produserer pels. Forstå det den som kan. Den debatten kan du lese her.

Med to tikkende bomber som vil påvirke livet vårt som siviliserte mennesker, diskuterer vi om et dyr har større behov for human behandling enn et annet? Er det rart Jeppe drikker?

Kommentarer på ukjente sosiale nettmedia? Går det an da?

Nettikette er ikke enkelt. Ikke etikk heller for den del. Blondinen har vel gjort de blunderne som kan gjøres i så måte, + noen til. “Sukk hjerte, men brist ikke”, brukte lærerinna vår på ungdomsskolen å si når det gikk for mye over stokk og stein i klassen. Om det var hennes ord, eller om hun hadde det fra et annet sted, vet Kamelryttersken ikke, men det er godt med et hjertesukk innimellom. Også over egne blundere.

Linken over om nettikette starter ganske så friskt med:

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

Er da ikke så vanskelig?

Er det ikke sånn man skal oppføre seg?

Iallfall hvis man skal tro langt de fleste verdensreligionene som vel er det nærmeste vi kommer generell verdensomspennende opplæring i etikk. For internettet er verdensomspennende og lille Karavanseraiet har hatt lesere både fra Moskva og Washington DC, for å ta den kalde krigens to motpoler. World Wide Web som de tre doble v-ene står for. Men nå skal ikke Kamelryttersken bry seg så mye om det som skjer på fremmede språk, men holde seg til morsmålet. For det hender at blondinen roter seg inn på andre blogger og oppfører seg der, slik som hun vil at andre skal gjøre hos henne. Er ikke alltid like enkelt, men med et propert sprog (vanligvis) og et vinnende vesen går det vanligvis bra for fruen :)

For det er noe med Kardemommeloven

Du skal ikke plage andre

Du skal være grei og snill

Forøvrig kan du gjøre som du vil

Man vil jo ikke plage andre, være til sjenanse og lage alminnelig misnøye der man kommer. Enten det nå er i RL eller det er i cyberspace.

• Følg de samme reglene for god oppførsel som du ville fulgt i det virkelige livet.

Står det også i den nevnte nettikettelinken. Gjør man det på sosiale media i cyberspace? Tror da det. Det har skjedd at Kamelryttersken har blitt skjelt ut på åpent sosialt nettmedium, men det har vært mer et engangstilfelle. Men enkelte steder er det en omgangstone som iallfall denne fruen sliter litt med. For det er lett å glemme at det sitter et menneske på andre siden av den skjermen man skriver på, og det mennesket kan ha helt andre etiske normer for hva som går an, enn man selv har.

Ett dilemma er nye blogger man kommer over, hvor det taes opp interessante tema og stilles spørsmål som  oppfordrer til svar. Enten at man vil rive av seg en kjapp kommentar, eller gå inn i en dypere diskusjon.

Blond som a er, fruen, så har a gått rett i den fella et par ganger. For kan en offentlig tilgjengelig blogg oppfattes som privat? Er en blogg i det hele tatt privat? Mange vil oppfatte et åpent kommentarfelt som en invitasjon til meningsutveksling.  Men den er ikke helt beinkløvd den oppfatningen, siden vi da er inne på det med å gjøre mot andre som man forventer at de gjør mot en. For en offentlig tilgjengelig blogg er i utgangspunktet en inivitasjon til diskusjon og kommentarer? Eller er den det?

Var en diskusjon i etterkant av Fritt Ords milde gaver til blogger av ymse slag. Noe av diskusjonen gikk på hva blogger er og på kategorisering av blogger. Virrvarr med det Revolusjonære Roteloftet mener på at det er to typer blogger. Innadvendte blogger som bloggeier skriver for seg selv, og som h*n  egentlig ikke forventer særlig respons på. Og så er det utadvendte blogger, som Virrvarrs Roteloft og Lykkelises Everything happens for a reason, hvor bloggeier skriver fordi h*n har noe h*n vil si og som h*n ønsker respons på. Karavanseraiet som du er på nå, har også som mål å engasjere og inviterer sine lesere til å bruke kommentarfeltet.

Men det er ikke alltid like enkelt å se forskjell på de to typene blogger. Og da kan det bli utfordrende å forholde seg til både Nettikette og Kardemommelov? Eller hur?

For vi er da både greie og snille, bare vi ville?

Ø for Ørnulf

Ø uttales Ørnulf på det sivile fonetiske alfabetet og Østen på den militære utgaven.

Mange koselige kommentarer på Æ for Ærlig, forrige ukes bidrag i Petunias ordlek. Tusen takk :)

Kamelryttersken var på filosofisk kafè i regi av Human-etisk forbund her om dagen. Og da kom ordet Økumenisk opp. Altså mellomkirkelig samarbeid. Noen vil kanskje betegne samarbeid mellom ulike religioner for økumenisk arbeid, men da blir det snakk om interreligøst samarbeid kan Wikipedia fortelle.

I diskusjonen på den filosofiske kafèen kom det opp mange innspill, som det gjerne gjør når assosiasjonene får leve sine egne liv. Etikk for eksempel, som kan forståes som “Hvordan man bør oppføre seg” og på en måte er kjørereglene/teorien bak vår daglige moral.

Satt inn i en økumenisk/interreligiøs sammenheng vil man på et etisk grunnlag måtte godkjenne den enkelte religions forståelse av verden som riktig. For man skal ta hensyn til den enkeltes livssyn og legge til rette for at hans/hennes religion og verdenssyn blir respektert.

Et eksempel på hvor dette synet blir utfordret, er i Midtøsten, hvor tre store religioner som bygger på det gammeltestamentligeEt øye for et øye” møtes med vold for å fremme sitt syn på hvem som har rett til landet og til sannheten. For ut fra et etisk synspunkt har alle tre rett, og da blir det den sterkestes rett som gjelder. At dette er mitt fordi sånn og sånn. Sør-Afrikanske diplomater prøver nå å megle mellom Fatah, de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden og Hamas i Gaza. Israel nekter dem adgang til Gaza og dermed muligheten for å trekke inn Hamas der i samtalene. Enda et eksempel på at interreligiøst arbeid ikke er enkelt, og at det stiller partene overfor etiske vurderinger som de kanskje ikke selv ser i en hektisk hverdag.

Blir det riktig å skille politikk, religion og etikk slik som vi gjerne gjør? Eller er økumenisk/interreligiøst arbeid en nødvendighet for at vi skal komme videre som mennesker? Både personlig og på det mellommenneskelige planet?

U for Uniform

U uttales Uniform på det fonetiske alfabetet

Det var virkelig trivelig at så mange ga seg tid til lese T for Tango :) som var forrige bidrag til Petunias ordlek, ABC i ord- og bilder. Og ikke minst at så mange la igjen en kommentar. Var  ånkli koselig å svare på dem :D Tusen takk til dere alle :D

Hva er det med menn i uniform? Hvorfor syns vi at de er et hakk strammere og kjekkere enn menn i sivil? ;)

Uniformering er en måte å ensrette og kontrolere mennesker. Vanligvis tenker vi på militæret, soldater, krig, vold … når vi sier uniform. Men vi har mange slags uniformer, og uniformering går ikke bare på klærne, men også på oppførsel, hvordan en bestemt gruppe oppfører seg.

Kamellryttersken har tenkt litt på det med uniform/uniformering og nøytralitet, etter at hu leste Somalierens blogg om hijab og hennes argumenter for muslimske kvinner med hijab i politiet.

For hijab, niqab, burka er alle en uniformering og et middel som islam bruker for å ensrette og kontrolere troende kvinner. Iallefall er det slik vi med norsk bakgrunn ser det, vi som vokste opp med tidsskriftet Sirene på stuebordet og hadde ei rødstrømpe i huset som var like mye mor som hun var meningsberettiget om kvinners rettigheter.

Jenter i dag tar det for gitt at de har fritt valg av, utdanning, yrke, hvordan de vil ordne familielivet med barn og partner. Så det blir så fjernt at mange av jentene med innvandrerbakgrunn ikke har denne valgfriheten. Kamelryttersken ser det i klassen med Barne- og ungdomsarbeidere hu underviser i. Mange av jentene med innvandrerbakgrunn har, selv om de er kledd som de andre jentene, en måte å være på som viser at de ikke har den valgfriheten de norske jentene har. Så på den måten er Somalierens stemme utrolig bra, fordi hun klarer å kombinere den moderne kvinnens valgfrihet med sin islamske tro.

Likevel har Kamelryttersken sine betenkeligheter angående hijab i politiet. Som går på å vise religiøs tilknytning kontra det at politiet ideelt sett skal være nøytralt i livssynsspørsmål. Og så var det at hu ikke helt følger dagens liberale holdning til handling og konsekvens.

Men det skal kanskje være sånn? At man ikke trenger å få kjenne en konsekvens av sine handlinger, selv om handlingene er etisk forkastelige og går ut over andre menneskers livsutfoldelse?

Alle er like, men noen er likere enn andre

Det er tankevekkende hvordan de tre religionene som har sitt utspring i gammeltestamentet har utviklet seg, og hvordan de i dag, Moseloven i hånd, slåss om ei landstripe.

Ingen liker Hamas, skrev Norsk Virkelighet i en blogg for en tid siden. Det var en kommentar til at FN-granskere var på plass i Gaza for å etterforske Hamas for påståtte brudd på menneskerettene under Israels “Cast lead”-aksjon i 2008/-09.

Neivel, så er det ingen som liker Hamas, men er det noen som liker noen i den konflikten? Virker som en blanding av religion, forskjellige -ismer og politikk som ikke er særlig likandes.

En av gammeltestamentets avleggere, islam, har faktisk klart å holde troen ren og følger profetens ord den dag i dag. I motsetning til kristendommen. Selv om de begge har utspring i Moselovens et øye for et øye og en tann for en tann. (3. Mosebok, 24/20). Er det derfor islam ses på som den store fare rundt omkring, at den faktisk lever som den alltid har lært? At den ikke tilpasser seg menneskets sosiale utvikling, men krever at det tilpasser seg islam?

Abrebloggen er en stemme som har tatt opp kampen mot islam, Muslimprosjektet har tatt en litt annen vinkel, og vil inn og forstå islam og norske muslimer for å skrive en master om emnet. Begge prosjektene blir ganske så akademiske sett fra salen på ørkendyret, selv om Kamelryttersken innrømmer (om enn noe motvillig) at teoretisk viten er en forutsetning for praktisk handling. Og ikke minst omvendt.

Somalieren har en mer forståelig innfallsvinkel. Som muslim og kvinne mener hu at hu må bruke hijab, altså følge profetens bud om at kvinnen skal dekke håret. Og hu tar konsekvensen av å være muslim i et liberalt, sekulært samfunn, hvor man har full ytrings- og valgfrihet, ved å kreve at hu skal ha tilgang til hvilket som helst yrke hu selv velger. Og da er hu midt i diskusjonen om hijab i politiet. Vårt liberale samfunn har åpnet for den slags dikusjoner, fordi vi vil ha det beste fra alle verdener, men ikke baksiden av medaljen, konsekvensen. Og hvem vil egentlig det?

Men når gammeltestamentet møter dagens liberale tankegang, om at vi har lov til å gjøre hva vi vil, det er da utfordringene oppstår. For Muhammed er ganske så klar på at kvinnens plass er i hjemmet, og at det er mannens oppgave å beskytte henne, også mot seg selv. Og om nødvendig med makt. I allfall er det slik Kamelryttersken forstår det hu har fått med seg av profetens ord i Koranen.

For islam er en religion hvor man tar konsekvensen av en handling. Eksempelvis var det nå nettopp en dommer i Saudi-Arabia som ville straffe en tiltalt ved et kirurgisk inngrep i ryggraden som ville lamme mannen. Dette fordi den tiltalte hadde ødelagt ryggen til en mann og gjort ham lam for livet.

For selv om Kamelryttersken bare er ei enkel sjel, med liten forstand (fritt etter Ole Brum), blir a ikke bare litt i stuss når en troende muslimsk kvinne vil bli politi og bære hijab samtidig. Tar hu da ikke rollen som i Koranen er tildelt mannen?

Kan man ha en definisjon av troen utad, i det offentlige liv, og ha en annen definisjon innad, i det private, i familien? Eller er det noe Kamelryttersken ikke har forstått i sitt sekulære liv, uten en religion som følger opp handling med konsekvens ved sin side?

Har vårt verdslige, liberale samfunn korrumpert oss så mye at selv de som alltid har tatt konsekvensen av sine handlinger, nå bare vil gjøre det når de selv vil? Eller er Orwells ord om at alle er like, men noen er likere enn andre, fremdeles gyldig?

Mens a lurer på dette, gleder Kamelryttersken seg over gladiolene foran Karavanseraiet, og ser knoppene som muligheter til dypere forståelse av et innfløkt tema. Selv om en arkaisk forståelse av Moseloven ikke helt stemmer med hennes forståelse av å ta konsekvensen av egne handlinger. Eller hva tror du?