Jubileumsmiddag

Grønnsaker med laks, eller var det omvendt?

Fantasifullt kjøkken kan ikke blondinen med egen motorsykkel påberope seg. Sånn av den typen som kvalifiserer til opptil mange stjerner i kokebøkene og ditto applaus fra gjestene. Det går i det jevne. Pølser og potemos, type pose. Ene dagen. Og potetmos. Type pose. Med pølser. Den andre. Og sånn går no dagan …

Derfor er det et lite storhende, når fruen hiver seg rundt med skjærfjøl og skarp redskap. Type kniv. Og med opptil flere ingredienser på kjøkkenbenken.

Som:

  • 1 liten blomkål, noe folemonken etter en heller langvarig. For ikke si traurig tilværelse i en butikkdisk.
  • 1 halv brokkoli. Ikke like folemonken, selv om den også hadde tilbragt et stykke tid i samme disken.
  • 1 halv purre. Ikke bare. Noe. Folemonken. Etter et opphold i kjøleskapet.
  • 1 løk. Akkurat passe stor
  • Smør, type Tine, ditto melk, mel og to egg ble til akkurat passe mengde hvitsaus. Ble sånn i underkant av en liter saus for de som må ha alt inn med teskje…
  • Salt og et godt dryss malt muskatnøtt. Muskaten skal kjennes som en ettersmak bakerst i ganen. Så det er ingen grunn til å være beskjeden når den drysses i hvitsausen.
  • To dl hel bygg, kokt i 4,5 dl vann, til vannet er borte. (Tips: Kok opp kornet. Når det koker godt, sett det i stekeovnen (kald) og la det stå i ca 20 minutter)

Grønnsakene ble dividert i passe små terninger, før de kom opp i en ildfast form. På forhånd var formen smurt med en skvett olivenolje. Som for anledningen kom fra en flaske besjelet med en tanke chili og døpt av Jaime Olivier. Fint ska det vær, sjøl om halve r… heng bærr, som det gjerne sies nordover. Hvitsausen (med egg, salt og muskat) ble helt over. Oppå ble det lagt fire frosne laksefileter (med skinn, men det er ikke noe krav). På med lokket og 40 – 45 minutter i stekeovnen (type varmluft) på 180 – 200º. Laksen var akkurat passe. Kokt tvers igjennom. Noen vil kanskje ha er rårand midt inni de tykkeste filetene. Absolutt ikke ueffent. Sånn smaksmessig. Litt sånn sushi. Ordner seg med litt kortere tid i ovnen. 35 – 40 minutter. Grønnsakene var det italienerne gjerne kaller al dente. Kombinert med byggen. Også den al dente, kunne hun faktisk invitert de mest blaserte gjester. I fruens omgangskrets.

Dette er forresten et slags jubileum. Innlegg nr 375 faktisk, siden 26. juni 2010 som var den datoen Karavanseraiet.no debuterte i cyberspace

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Ikke av brød alene

April 2012 035

Er tittelen på ei bok om hva en sovjetisk ingeniør opplevde under Stalin. Vladimir Dudintsev. Boka står på sine egne ben, og anbefales for de som liker å lese om hvordan revolusjonen spiser sine egne barn.

Et ordtak som dukket opp her for ei stund sia: “Mennesket lever ikke av av brød alene. Det må ha felelet òg” rant Kamelryttersken i hu nå når hun bakte brød for første gang i nytt kjøkken.

Det måtte foreviges. trivelig å endelig komme i gang med brødbaking igjen og kjenne på at “Jo, det ble slik jeg ville ha det”. Både med kjøkken og resten av leiligheten.

Og innse at studiner ikke lever av brød alene, de må ha litt åndelig påfyll også. Eller hur?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Skjer da noe

Påske i Ila 2012 015

“Hva skal du gjøre i Påska?” er et ikke ukjent spørsmål i tida før påske. Hvert år. Kamelryttersken som var livsikker på at nå ble det kjøreføre, har hatt store planer, i hele mars for hva hun skulle bruke påska til. Og svarte kjekt alle som spurte. Vanligvis er det mulig å ta ut sykkelen ei uke eller to før påske i trønderheimen. Noe mange også hadde gjort. Til blondinens store ergrelse. Misunnelse er som kjent en nasjonalsport i Harald Vs kongerike.

For hun har vært en smule opptatt i mars. Med å praktisere sine begrensede kunnskaper udi psykisk helsevern, og med innrette seg i “ny” leilighet. De åtte ukene med obligatorisk praksis ble avsluttet med et samstemmig bestått fra fruens veiledere. Mest fordi hun innviet sin nyanskaffede stekeovn med å bake kringle til sluttevealueringen. Noe veilederne visste å sette pris på. Ikke så rart egentlig.

Noe Kamelryttersken setter pris på, er at det har blitt vindu på kjøkkenet, med utsikt. Vestover. Når hun ser ut av kjøkkenvinduet , og ser køen av biler fra Fosen hver bidige morgen, er hun i sitt stille sinn fornøyd med at apostelhestene hennes fremdeles er inntakte. Og at høgskole og universitet er i gang- og bussavstand fra heimen.

Borgermesterflette

Deig:

25 g gjær

3/4 dl vann

1/2 egg

2 ss sukker

125 g mel (ca 2 dl)

100 g smør

Fyll:

50 g smør

50 g sukker (vel 1/2 dl)

50 g mandler (ca 1 dl)

50 g rosiner (ca 1 dl)

1. Rør gjæren ut i kaldt vann. Tilsett egg, sukker og mel. Elt deigen godt. Sett den kaldt ca. 15 minutter.

2. Kjevle ut deigen på melet benk ttilen firkant, ca 30 x 30 cm. Skjær smøret i tynne skiver (ostehøvel og kjøleskapskaldt smør er en god kombinasjon) og fordel dem over halvparten av deigen. Brett den den andre halvparten over og kjevle ut med lett hånd. Brett deigen sammen igjen i tre lag og sett den kaldt 15 minutter. Gjenta utkjevling og bretting minst to ganger og la den hvile kaldt mellom hver gang.

3. Hakk mandlene (hurtighakker er kjekt å ha)

4. Smelt smøret i en liten kasserolle og bland sammen rosiner, mandler og sukker.

5. Kjevle ut deigen i en firkant ca 25×35 cm (kjevla er et greit amerikansk øyemål) Del deigen i tre like stykker på langs

6. Fordel fyllet på hver deigstrimmel. Brett dem sammen på langs og klem kantene godt sammen så fyllet ikke tyter ut. Legg dem ved siden av hverandre på på smurtplate med skjøtene ned, og flett de tre lengdene sammen ved å legge skiftevis høyre og venstre deigrull over den midterste.

7. Sett Borgermesterfletten til heving i 20 minutter, pensle den med egg og dryss hakkede mandler over. Stekes ved ca 200 grader i ca 20 minutter. Tips ;-) sett den nederst i ovnen, blir gjerne seende litt brent ut hvis den står lenger opp.

Arbeidsomt? Mjain, mest tidkrevende

Verd arbeidet? = Definetively :mrgreen:

Som Karavanseraiets mange leser har forstått, står ørkendyret fremdeles i carporten. Med batterilader. For været i Trønderheimen har vært en smule under pari hele stille uke. Siden før palmehelga faktisk. Noe Hurtigruta tok konsekvensen av og la seg ved Ilakaien opptil flere ganger sist uke.

Derimot har heimen fått enkelte oppgraderinger. Som fritthengende dataskjerm med egen hylle for PC og kikkert

Data’n har ført en kummerlig tilværelse på kjøkkenbordet, og go’stolen har vært nedgravd i sengklessekker og alskens innbo alt for lenge. Fruens studier har “slitt hund” for å si det mildt uten tilgang til en brukbar arpeidsplass. Men etter at det kom noen meter rør og et par bokser av Biltemas spraylakk i hus, kombinert med kreativ omgang med KeeKlamp rørbeslag begynner det å nærme seg arbeidsforhold som studinen kan være fornøyd med. Mangler gardiner, og sofabenken er fremdeles på det samme planstadiet som den har vært siden tidlig i høst. Skyvedørsgarderoben i entrèen har meldt sin ankomst etter påske. Så da er det mulig at fruens garderobe endelig får en standsmessig oppbevaring. Etter en hel vinter i esker og plastsekker. Biblioteket har delvis materialisert seg, og flyttet inn i skyvedørsgarderoben i stua. Allrom er vel mer dekkende, siden det som tidligere var, gang, kjøkken og soverom er slått sammen med stua til et rom.

Bortsett fra fruens gedigne spisebord, kjøkkenstolene og go’stolen er resten av møbler og innbo satt på hjul. Bokhylla til høyre i bildet, fungerer som romdeler og flyttes alt etter behov. Minstemann mener på at det nå er bedre plass til ham og rullestolen. Noe som var årsaken til å slå sammen alt bortsett fra bad og entrè, som har blitt en tanke større av samme årsak. Dørene er også blitt bredere for å lette kjøring ut og inn, og ikke minst inn på badet hvor det nå er plass tilå få inn rullestolen og ikke minst få den plasert riktig i forhold til takheis og badekar. At blondinen har armslag samtidig er heller ikke noe minus. Eller?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Puster, både inn og ut

Der kom vekkerklokka til svars. Den forsvant sist helg. Karavanseraiet har vært under oppussing/renovering siden sist november. Fruens eiendeler har levd et liv på legd i vinter, med noe her og noe der. Vekkerklokka også, den forsvant under flytting fra Nardo til Ila, men dukka opp her i kveldinga. Vinteren på Nardo har vært en heller traurig opplevelse for en Kamelrytterske som setter pris på ha sitt eget tak over sine blonde lokker.

Men nå begynner det lysne. Nytt, moderne og ikke minst fancy kjøkken fra HTH er nesten på plass. Mangler noen småting, som platene på veggen bak kjøkkenbenken og døra til oppvaskmaskinen. Og så lurer fruen på om hun skal få i et ekstra skap for å få stekeovnen opp i arbeidshøyde. Siden demokjøkkenet hun fikk for halv pris har sånn nymotens platetopp og separat stekeovn.

Hun var heller spent når hun fyrte opp platetoppen. Må det nye kasseroller i hus, eller hyrer de gamle? Sånne induksjonsgreier kan være tricky har hun hørt. Men det ble kyllingryte àla spiker uten dikkedarer av noe slag ved første forsøk. Så nå er fryser’n full av porsjonspakker, passe store for en rask lunsj/middag/kveldsmat via en eller annen microbølgeovn som måtte være tilgjengelig. Greit, når man har en slik microsak på eller ved arbeidsplass/studiested. Da kan man stikke en porsjonspakket kyllinggryte i sekken når man er på vei ut døra på morra’n. Mye billigere enn Fjordland og sikkert minst like sunt og næringsrikt.

Gårdagens utgave besto av:

  • En hel grillet kylling, behørig revet i passe biter
  • To bokser hakkede tomater
  • En boks bønner i tomatsaus
  • Tre gulrøtter
  • En løk
  • En halv purre
  • Tre tomater
  • 1/2 kg mandelpoteter
  • Tre dl ris
  • Tre spiseskjeer Maizenamel
  • Salt, pepper, oregano i passe mengder

Et annet pre, er at kjøleskapet nå åpner riktig vei. I det gamle kjøkkenet åpna døra bort fra kjøkkenet, slik at fruen måtte rundt kjøleskapsdøra for hente melk og alskens anna skapet måtte inneholde og som det var behov for i hverdagen. En ulempe som forsvant iogmed at kjøkkenet har flyttet tvers over leiligheten og nå okkuperer halve det som en gang i verden var soverom. At det samtidig ble to meter kjøkkenbenk mer, ser ikke blondinen som noen ulempe. Heller ikke det faktum at Kenwooden har fått eget skap med fancy heve/senkehylle. Nå forsvinner amerikaneren inn under kjøkkenbenken når den ikke er i bruk. Noe blondinen har ønsket seg leenge. Den amerikanske kjøkkenmaskinen har fram til nå levd en nomadetilværelse mellom toppen av kjøleskapet og oppvaskbenken, alt etter hvilken rolle den skulle fylle. Kjøkkenmaskin eller støvsamler. Også ekstra frysekapasitet har vært på ønskelista. Nå ble det. Inni de to ekstra kjøkkenbenkmetrene er det ikke bare amerikansk kjøkkenmaskin, men også  fryseskap og oppvaskmaskin. Ikke rart fruen er fornøyd med investeringen :mrgreen:

Skyvedørsgarderobe har det også blitt. I metervis. Iallefall sju. Selv om fruen er bekymret for om det blir nok. Med sju ,meter skap bak dører på hjul. For hun tenker med gru på stabelen med esker og sekker som er stabla inn på badet i mangel av plass andre steder. På den annen side er det fremdeles like mye plass på badet som det var når Kamelryttersken flytta ut i november. Nesten tre kvadratmeter ekstra merkes selv om de er fullstabla med alskens innbo.

Det gjør dører med meters dørblad også. Merkes. God plass når man skal gjennom dem. Og de krever sitt av armslag når de åpnes.

Fremdeles mangler det tinger og tanger. TV’n skal henge i taket, samme med data’n, men på grunn av sent ankommende deler har hjernecella mye igjen å bruke sin kreative evne på. Kanskje hun klarer å få data’n til å forstå at det hadde gjort seg å ta i mot bilder fra kameraet også?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Funderinger over ei julesteik

img_6077 30x20

Som kjent har alle karavanserai kjøkken. Var ikke bare en mødig kropp som trengte hvile, den trengte også næring for å kunne fortsette reisen mot sitt neste mål, kanskje sitt ultimate mål. Hvem vet hvor de reisende skulle og hva de ville med livet sitt? Kanskje var de fornøyde med tilværelsen, og bare brukte seraiet som et nødvendig stopp for hvile og næringsopptak. Kanskje var det noen som hadde større eller høyere mål enn akkurat det, og som så på reisen som et mål i seg selv. Er mange grunner til at folk reiser, noen av dem har vært diskutert på dette karavanseraiet før, andre kommer til å bli tatt opp og diskutert senere. En ting er iallfall sikkert, at etter halvannet år i cyberspace og med 50.000 + sidevisninger på den tida, har Karavanseraiet.no utviklet seg til det Kamelryttersken ville. Et treffsted i interettvrimmelen hvor det føres gode diskusjoner, hvor gode tanker blir luftet og ikke minst har bloggen gitt mange gode bekjentskaper og også vennskap, hvis Kamelryttersken kan få lov å si det? Tusen takk til alle som har bidratt til at Karavanseraiet.no har blitt det møtestedet Kamelryttersken ville skape :-)

Det er jul, og de fleste holder seg til tradisjonene i jula. Men fler og fler ser på jula som en ferietid, en tid hvor de kan slappe av fra alt kjaset og maset i en hektisk hverdag. Og vil gjerne ha mange fridager i romjula. Trivelig det, at folk vil roe ned, men hvorfor ikke ta det litt roligere i hverdagen? Glemme mobiltelefonen på kjøkkenbordet om morgenen, og føle på hvor mye roligere man blir når man har godtatt at mobilen ikke er der. Sånn kan Kamelryttersken fundere over grytene i karavanseraiets kjøkken. Denne jula over lammesteik. Ribbe, pinnekjøtt og slikt ble det ikke denne gangen. Delte litt på oppgavene i år. Er ikke så mange juletradisjoner i Kamelrytterskens heim, bare en god middag julaften og masse ingenting fram til nyttår. Ingenting som denne romjula blir fyllt med pensum og oppgaveskriving om skolen i samfunnet. RL har en tendens til å ta tak og si fra om at nå er det nok ingenting.

Kamelryttersken tar ikke mål av seg til å tilby mer enn alminnelig god mat, basert på tilgjengelige råvarer. Hun hadde  funnet et stort lammelår i en av COOPs frysedisker som hun skar ut beinet av. Egentlig ikke så vanskelig, krever en skarp kniv og evne til å la den følge beinet. Noe de fleste som spiser med kniv og gaffel har. Evne til å la en kniv følge et bein. Etterpå skar hun opp to mellomstore løk og fire fedd hvitløk i passe små biter. Løken la hun oppi det utbeinede kjøttet, krydra med oregano, estragon, salt og pepper. Kjøttet skal være nærmest grønt av krydder. Oregano mister ikke aromaen når den varmes opp på samme måte som mange andre grønne krydder, som man gjerne har på til slutt. Etter det var det å surre steika. Hyssing var behørig hentet fra Kamelhiet, og Kamelryttersken fant ut at akkurat der og da ville hun hatt fire hender. Steika kom da sammen omsider etter noen ukvemsord. Lønner seg å slå ei løkke på hyssingen først: Da får man samla det meste med en gang. Hege anbefaler et nett til slike utfordringer, er skrevet en Note to self om akkurat det i hjernecellas arkivskap.

Beina ble lagt i ei jerngryte som var akkurat passe stor til oppgaven, steika ble lagt oppå beina, og all overflødig løk og krydder havna oppi. Kamelryttersken bruker å ha en skvett olje stående i jerngryta. Fettet bevarer gryta mot rust og man får ei god hinne som gjør at maten ikke fester seg og svir seg så lett. Slo litt mer olivenolje oppi og et halvt glass vann, slik at det var litt fuktighet i gryta. Brettet aluminumsfolie over gryta og la lokket over for å holde folien på plass. Inn i steikeovnen som står på 60 – 70 grader i elvetida dagen før steika skal nytes. Når fruen står opp om morgenen lukter hele huset av krydder. Behagelig.

Ut på dagen tas steika opp og danderes som man vil, for eksempel som over i ei serveringsgryte. Sjyen ble denne gangen jevna med Toros peppersaus. Slik sjy er jo utmerket grunnlag for saus, ferdig krydret som den er.

Det var halvparten av Kamelrytterskens julemiddag, steika er prekevert i gryta. sausen står på en termos. I vente på transport bort til grønnsakene, potetene og desserten på andre siden av byen. Bon appetit! :-)

 

 

 Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Jegersmenn, gjess og passende tidspunkt

funny-cartoon-female-brain-site-size-1

Søndagen kom Jeger Nabo med ei gås. Anser anser kalte han den. Helt sånn ut av det blå. Kamelryttersken hadde avskrevet Nabo som gåsejeger for lenge siden. Er da bare sånne uskyldige tefat han skyter på? Norgesmesterskap i leirdueskyting. Ligger på skytebanen både seint og tidlig. Det at han skryter på seg gåsejakt er bare skryt. Har hun tenkt langt ned og til venstre, i hjernekassen. Litt sånn gjemt bak sjokoladesenteret. Inni sagflisa. Når førstnevnte ikke har fått sin daglige dose av frøene til Theobrama cacao og husnøklene har forlagt seg. Igjen.

Og som mannfolk flest kom Jeger Nabo med gåsa akkurat når fruen var som mest opptatt av andre nødvendige huslige sysler. Altså på det mest upassende tidspunkt som tenkes kunne. Fjærkreet var jo forlengst avskrevet. Her hadde blondinen i de siste tre åra. Minst. Prøvd å få gjort den bolde jegersmann forstått at hun kunne tenke seg ei gåsesteik. Siste forsøket var å tilby at hun kunne tilberede gåsa, så kunne han få seg en utmerket middag. Eller fruen kunne tilberede den til styret i borettslaget, hvor den samme jegersmann også er medlem. Men neida, bare humring i sjegget.

Men nå henger de der, to gjess. Jegersmannen forsto da til slutt at styrelederen mente alvor med at ei lita unnskyldning for ei gås ble for lite. Til et helt borettslagstyre. Så han kom med ei til på tirsdagskvelden. Og hvem var det som måtte prekevere fjærkreet? Joda, du gjettet riktig. Kamelryttersken måtte til. Bevæpnet med søppelsekk og Hunter tollekniv. Nyslipt for anledningen. Man har da håndtert fjærkre før. Jeger Nabo trodde kanskje at ei gammel gardkjerring ikke klarte såpass?

Tenkte å skjære ned fjærkreet og marinere stykkene i ei flaske rødvin. For deretter å langsteike dem i noen timer med det som måtte falle inn av krydder, som salt og pepper. Kunne lage en grønn salat og ha mandelpoteter ved siden av. Kunne nesten bli godt. Men kanskje Karavanseraiets lesere har noen opphevelser? I form av forslag til andre måter å tilberede gjess?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

To spikersuppe or not to

Eller no sånt sa visst Hamlet, iallfall blir han sitert på det i tide og utide.

Det er ikke helt ukjent i blondinens omgivelser at det skrives lister over hva som skal gjøres, såkalte To-do-lister. En øvelse som ikke helt faller sammen med fruens løsningsorientere innfallsmetode for hverdagens alskens utfordringer. Noe gjestene fikk sanne nå sist fredag. Det eneste som var under kontroll var maten. En hel kjele med “Ragnhilds spesial spikersuppe uten spiker” inneholdene

  • 1 pose fårikålkjøtt av lam
  • 1/2 selleri
  • 4 – 5 gulrøtter
  • 1 stor løk
  • 1 ikke fullt så stor purre
  • 1 passe stor brokkoli
  • 1 glass ris
  • 1 liten kålrot
  • 2 buljongterninger
  • kraft kokt på de renskjærte benene
  • salt
  • passe mye oregano
  • revet fersk ingefær

Når Fruen kom hjem fra arbeid litt over fire var suppa fremdeles i sine enkelte bestandeler. Kjøttet hadde hun husket å ta opp før hun gikk på arbeid, så det var tint. Første som måtte gjøres var å slå på PC’n og få Spotify opp og gå. Neste var å få den amerikanske hverdagsfilosofen Dolly Parton på høytalerne. “9 to 5” ble passe akompagnement til de huslige syslene ved kjøkkenbenken. Noen dansetrinn er det alltid tid til  selv om man er opptatt med å renskjære kjøtt.

Kjøttet fikk et opphold i stekepanna. Støpejerns sådan. Blondinen skjønner lite og ingenting av sånne nymotens aluminiumsbelagte teflonpanner, selv om hun faktisk klarte å steke både speilegg og kjøttdeig i en slik tidligere på dagen. En Miljøterapeut må også takle slike utfordringer må vite.

Mens bena kokte til kraft i en liten kasserolle og kjøttet surra i svartpanna, kom husets største kjele fram og ble fylt med passe mye vann. Må jo være plass til grønnsakene også, såpass har a da lært i sin tid som suppekoker.

Ble litt att og fram med alskens huslige sysler, Kamelrytterskens heim er preget av hjemlig hygge og at det bor folk der. Hybelkaninene trives rimelig godt der de sitter og knurrer bak stolben, under sofaer og ellers hvor de finner det opportunt å oppholde seg. De fikk være i fred. Var en større kaninjakt sist helg, slik at det var få av slagsen som var i stand til å hoppe opp og bite noen i nærmeste kne. Der går genseren mener fruen. Litt kustus må man tross alt ha på husdyra.

Suppa kokte opp, tilsatt kjøttet og  krafta fra bena, og ble rundt halv seks satt kokende i stekeovnen. Snekkermesterinnen som kom rundt halv åtte ble over seg av glede når hun ble betrodd å smake til suppa med hva huset hadde å tilby av salt og pepper. Husets frue hadde også fått i en potte rosmarin og klasetomater som ble betrodd i den tidligere Haushaltwirtschaftleiterins varetekt. Som kunne betro Kamelryttersken at hun hadde tatt i bruk blondinens metode for å koke risgrøt. Kok opp dobbelt så mye vann som ris, sett den kokende risen i stekeovnen (uten varme), glem hele greia til ti minutter før den skal serveres. Kok opp og spe med melk til det blir passe grøt. Greit i en hektisk hverdag.

Gjestene innfant seg før spisebordet var rydda for siste måneds korrespondanse, studier og tidsskrifter slik at Logistikkingeniøren fikk æren av å bytte telysa i glassene rundt forbi. I det hele tatt er det trivelig med slike gjester som gjerne tilbyr seg å bidra med praktiske oppgaver før de setter seg ned og lar seg beverte. Bevertningen var ellers ganske så enkel, masse god suppe, eplejuice og Farris. Etterfulgt av frukt, nøttemiks og chips. Som vanlig dukka det opp både rødvin og øl. Akkurat passe av alt.

Flere bidrag til ordleken ABC scandinavia finner du her

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Kyllingsalat

Matlaging har mer med interesse å gjøre, enn det har med tid å gjøre. Merker ofte at det er fantasien som setter grenser for hva som serveres, ikke tilgang til råvarer eller den tida som kan brukes over grytene.

Nå er jo blondinen i den situasjonen at hun ikke må ha mat på bordet til klokka da og da. Og Ynglingen spiser det som blir satt på bordet. Det gir rom for både fantasifulle kreasjoner i grytene og mulighet for prioriteringer og omrokkeringer av tidspunkt for måltidene som andre kansje ikke har.

Likevel er det ofte et ork å tenke på “Hva skal jeg lage til middag i dag?” En mulighet er å sette opp en ukesmeny, men det er ikke akkurat blondinens tekopp, det med lister over gjøremål. Men denne uka har kyllingsalat hvert en målsetting, selv om det ble lasagne i går. Lasagne er egentlig ganske så grei mat, for resten forsvinner i Ynglingen i løpet av kvelden. Samme med Risotto. Noen ganger kan faktisk kvaliteten på fruens matlaging måles i hvor fort restene forsvinner ;)

Minstemann er hjemme med influensa, noe som ikke er av det enkleste slaget for en aktiv guttunge. “Det er kjedelig å være hjemme” har vært mantraet de siste dagene. Enklere med Eldstemann, han går og legger seg på ordet feber, og står ikke opp før han er feberfri. Minstemann derimot skal ikke ligge mer enn absolutt nødvendig, og da blir det laange dager når man ellers er nokså slakk i strikken. I dag kom spørsmålet om hva som ble til middag? “Kyllingsalat”.

“Liker bare kylling, ikke salat” svarer det borte i stolen. “Da blir det mer på oss” var svaret han fikk.

Dagens utgave av fruens Kyllingsalat inneholder

  • 1/2 kylling (ferdig grillet)
  • 1/4 Kinakål
  • 2 – 3 små gulrøtter, revet, kan også skjæres i terninger
  • 1 liten purre
  • 1/2 liten kålrot, revet, kan også skjæres i terninger
  • 1 rød paprika
  • 2 dl fusili pasta (kokt)
  • Søt chilisaus for kylling (Thailand in a bottle)

Verste arbeidet er å plukke kjøttet av kyllingen. Legger det gjerne i ei skål med sausen ei stund før det blandes i grønnsakene. Resten går av seg selv, men fruen liker ikke å bli grisete på fingrene, for eksempel som når hun plukker av kyllingkjøttet. Pastaen kan gjerne kokes på forhånd. I en travel hverdag kan man koke opp pastaen i morgenrushet og sette den kokende kasserollen i stekeovnen (kald ovn, uten varme på). Når man kommer hjem er pastaen kokt. Kyllingen kan plukkes kvelden før og legges i sausen over natta. Marinering og fordeling av arbeidsoppgaver i samme slengen. Eller man kan lage ferdig salaten dagen før.

Kokebøker har fruen flust av, men de blir heller sjelden brukt. Denne salaten lærte hun seg på faktisk på jobb, og har også hatt suksess med den andre steder.

Flere mattips for en travel hverdag finner du på Karavanseraiets kjøkken Velbekomme :)

Har du noen tips du vil dele med flere, bruk gjerne kommentarfeltet :)

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Det moderne kjøkkenet

VG har en artikkel om det moderne kjøkkenet fra ei kjøkkenmesse i Køln

Bloggeren Mr Green mener han klarer seg med ei intelligent kjerring

Kamelryttersken som forleste seg på 50-tallets danske utgaver av Populær Mekanikk i sin barndom, skjønner ikke hva karen snakker om. Èn ting er at tenkende kjøkken var et faktum allerede på nevnte 50-tall ifølge samme Populær Mekanikk, noe helt annet er at uten intelligente kjerringer hadde karfolka sulta ihjel foran kjøleskapet med boksåpner’n i handa.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du kan følge Karavanseraiet på Facebook og få oppdateringene direkte på din profil ved å trykke på likerboksen.

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Mat, handelsvare eller livsnødvendighet?

Den lokale blekka, Adresseavisen hadde her før i uka på førstesida “Posesuppe er omsorgssvikt“.

Noe som fikk ellers så omtenkte “Vett og uvett” til å frabe seg moralisme, mens “Lykkelig som liten” var mer pragmatisk.

Argumentene for at posesuppe er omsorgssvikt er greie nok de. Dårlig mat påvirker kroppen, og barn trenger god mat for å vokse og ikke utvikle sykdommer som Diabetes 2, hjerte/karlidelser, i voksen og kanskje ikke alltid så voksen alder. Fedme er heller ikke særlig helsebringende på sikt. Og vårt digitale liv gjør at det blir mer stillesitting og mindre lek i gata og i skogen på både barn og voksen.

Men så var det maten da. Tror det er sunt å være skeptisk til mat som har vært gjennom industrielle prosesser. Selv om næringsverdien fremdeles er inntakt, må da noe av livskvaliteten i maten bli borte på veien fra åkeren eller fjøset, til matbordet? Når den veien består av alskens fabrikker som behandler matvarene som livløse, mens de da egentlig skal opprettholde liv? Og alle tilsetningsstoffene er kanskje heller ikke det mest helsebringende vi får i oss?

På et litt mer globalt plan vet vi at mye av såvarene er avlet med øye for å ikke bare gi store avlinger, men også for å kunne motstå kjemiske sprøytemidler som skal ta livet av skadedyr og såkalt ugress. En ting er at det setter den enkelte bonde i skvis. Såvarefirmaet leverer også gjødsel og plantevernmidler, og i noen tilfeller også kreditt, slik at bonden også blir økonomisk avhengig av multinasjonale firma (som såvarefirmaene ofte er). En annen ting er at det kan stilles spørsmål ved om dette er et bærekraftig jordbruk som vil gi oss nok mat også på litt lengre sikt (til neste år for eksempel)?

Det vi på 70-tallet kallte alternativt jordbruk, og som etterhvert har fått navnet økologisk landbruk, har hele veien fokusert på dette. Slagordet fra “Agenda 21”, “Tenk globalt. Handle lokalt” handler om akkurat dette, at det vi gjør lokalt, har innvirkning på det som skjer globalt.

Er det på en slik bakgrunn vi får dårlig samvittighet av moralistenes pekefingre? At vi vet at kjappmat belaster miljøet, både lokalt og globalt, og at mye av den ikke er helsebringende hverken på kort eller lang sikt?

I dag bruker vi en god tier av hver hundrings vi tjener på mat. For femti – seksti år siden var matbudsjettet mellom 40 og 50 % av inntekta. 40 % av avfallet fra en vanlig husholdning er mat, og halvparten av det kunne vært spist. Og nå skal det forskes på hvorfor vi kaster så mye mat?

Har mat gått fra å være en livsnødvendighet, som vi tok vare på fordi det var det som holdt liv i oss?  Til å være en bruk-og-kast vare som vi har for mye av? Men da trenger vi vel ikke ha dårlig samvittighet?

Kamelryttersken har sine meningers mot om økologisk kontra konvensjonelt landbruk, matvaresikkerhet og det å fø en stadig voksende menneskemengde på et stadig minskende dyrkbart areal, Men det får bli etterhvert. Karavanseraiet vil holde deg oppdatert.

Nedvurdering og offerrolle, to sider av samme sak?

Tirsdag er det Tirsdagsvafler. Dagens utgave var absolutt godkjente, selv den utlærte husmora (Haushaltwirtschafterin) var fornøyd med produktet av tre egg, seks spiseskjeer vaniljesukker, hvetemel, helmelk, smelta smør og kardemomme. Kamelryttersken har et litersglass med sukker på kjøkkenet, hvor det svømmer to vaniljestenger. Alt etter humør blir det porsjonert ut i passe mengder i alskens bakverk som inneholder sukker.

Forfatterinnen var på telefonen på ettermiddagen og var ikke bare lettere irritert over NAV. Telefonen kunne trygt holdes på en armlengdes avstand fra øret uten at fruens budskap ble overhørt. Ikke så enkelt å forklare innloggingsprosedyren for MinSide på NAV over telefon når mottakeren helst føler at Mac-en heller bør få en lengre luftreise i retning nærmeste vegg. Etter litt akkordering og palaver ble det enighet om at hun heller tok nevnte stykke amerikansk elektronikk i sin favn og kom ned til vafler. Etter å ha fått parkert avkommet ankom hun medbringende Mac og en bunke papirer som skulle legges inn. Og siden Informatikkstudøsen in spe var på vei og med Ynglingen som back-up følte Kamelryttersken seg godt rustet til å løse Forfatterinnens utfordringer med NAVs hjemmeside. Og det gikk strålende, Informatikkstudøsen loste fruen gjennom innlogging og innlegging av data som om frøkna aldri skulle gjort annet. Og Forfatterinnen var nesten tilsnakkende før hun gikk. Selv om hun hadde gjort alvorlige forsøk på å strekke vertinnens gjestfrihet litt lengre enn et alminnelig vennskap. Hu klarte faktisk å fortelle på telefon til et eller annet obskurt bekjentskap at hun var på strafferunde i by’n. Akkurat som om Kamelrytterskens stående vaffelinvitasjon på tirsdagene var straff for utførte synder. Makan! ;)

Informatikkstudøsen in spe hadde en sak med at hu ikke fikk delta i et prosjekt hos arbeidsgiveren. Gikk på at hennes utseende ikke var nøytralt nok overfor klientene som skulle delta i prosjektet. Hu hadde tatt kontakt med fagforening og andre organer med kompetanse på slikt, og var litt forbandet for å si det på norsk. At dama var forbigått er det ikke tvil om, men det er tankevekkende ting ved en slik sak. Både etikken i å gå forbi en kompetent arbeidstaker, og også det underliggende som går på selvrespekt og stigmatisering. Er alltid en vurdering når man skal stå på sine rettigheter, og når man heller skal la være. Hvis man står på sine rettigheter fordi man føler seg underlegen, men har en god sak, er det et annet utgangspunkt, enn hvis man er nedvurdert som menneske. Spørsmålet er hvem som utfører nedvurderingen. Er det, som i dette tilfellet, arbeidsgiver som nedvurderer fordi han har negative meninger om arbeidstakeren har man objektivt sett en god sak. Spørsmålet blir om arbeidstakeren sier seg enig og nedvurderer seg selv, eller føler at h*n blir nedvurdert og tar på seg offerrollen. Man kan fremdeles ha en god sak, men den må føres på flere plan. Ikke bare på det ytre, praktiske planet, sammen med fagforening og eventuelt andre organer. Men også på det indre, personlige planet må vedkommende gjøre et arbeid med å frigjøre seg fra rollen som offer. “Jeg tar denne saken for at andre som kommer etter meg ikke skal bli utsatt for det samme” sa studøsen. Og da har hun flyttet saken ut fra sine egne følelser, og til det universelle planet, hvor det hun gjør er til beste for flere. Hadde fokuset vært “Å det er så synd på meg, de har såret meg så fryktelig” da er det en offertenking som vil gjøre arbeidet på det ytre planet mye mer utfordrende for de som står rundt. De som ser at det er gjort urett, og som ser at den som har kjent på uretten ikke klarer å stå opp for seg selv, på tross av at alt ligger tilrette for det.

Kamelryttersken var på praksisbesøk sammen med veilederen i dag. Av fire elever som skulle ha besøk, var tre borte uten å varsle til praksisstedet at de ikke kom. Den fjerde derimot var veldig motivert for praksisen og veiledning. H*n hadde alt klart over hele fjøla. På vei tilbake tenkte Kamelryttersken på de utfordringene dette gir for læreren. Å gjøre elevene ansvarlige for sine handlinger. Få dem til å se at de må stille opp og gjøre det de har tatt på seg. Og at man i arbeidslivet har regler for fravær som må følges.

Det med å se seg selv som en ansvarlig person kan være en utfordring for noen og enhver. I dag har langt de fleste  fritt hus og mat og lommepenger fram til i allefall de er 18. Og de må ikke arbeide før de er ferdig med en utdanning. Og det er omtrent ikke plikter som må gjøres i heimen, bortsett fra holde sitt eget rom sånn ca rent og ryddig. Man kan diskutere om dette er godt eller dårlig, om det er slik vi mener at ungdommen skal ha det. En annen diskusjon er hvor dette fører samfunnet vårt. Hvordan den oppvoksende slekt som er vant til å få alt opp i henda, hvordan den vil påvirke samfunnet vårt når de etterhvert kommer ut i arbeid og skal yte på det nivået arbeidslivet krever?

Jens Bjørneboe sa en gang at”Ungdomen krever å bli satt krav til”. Gjør den det? Har den mulighet til å vokse ut av offerrollen de gjerne setter seg selv i når man utfordrer dem?

Kamelryttersken lurer

(som a vanligvis gjør)

Helt vanlig helg

Er litt koselig med blogger. Plutselig dukker det opp noen fra det store ukjente cyberspace som henger seg på Karavanseraiet. Sånn helt uten at Kamelryttersken helt skjønner at der er det noen som leser det a skriver. Bente var en slik overaskende gjest som viste seg å være en trivelig gjest. Gjester er vanligvis det, bare kanskje ikke Kamelryttersken, men de andre gjestene.

Bente forteller om seg selv på bloggen sin:

Trettiseksåring som begynte som litt redd og trist blogger, som nå er glad og trygg .. Ms-rammet..og vikar..venn og kjæreste..

Og så har Bente en sånn utrolig fin poetisk prosa, som Kamelryttersken falt pladask for og bare måtte ha litt av. Og det fikk hu. Her. Nå.

Helt vanlig helg..

Det lukter Trygt i Bentebo idag. Nabokjæresten som heller vil kalles Gisle lager Pizza. Jeg sitter i det som vi kaller sofa. Men som er en seng. Noen ganger Gjesteseng. Noen ganger seng til meg som ikke får helt til å sove. I min seng. Som egentlig er akkurat passe stor.
Jeg  har solgt alkohol idag. I fem timer. Fem timer fordi jeg ikke er så pigg om morgenen. Og fordi sjefen min vet det. Derfor får jeg begynne kvart på ti. Når det blir november får jeg komme kvart på elleve. Da rekker jeg å jage Enkefru Smerte på avstand før jeg skal smile til kunder. Idag har vært en fin dag på jobben. Blide kunder. Ingen sure. Ikke jeg heller. Jeg pleeiieer ikke være så sur på jobben. Noen ganger kan kunder være litt sure. Jeg kan ikke være sur på jobben. Det får vi ikke lov til. Det er uansett vanskelig å være sur. På jobb.
Nå lager Gisle pizza. Det lukter godt. og trygt. Når Gisle lager mat blir hele han så fin. Han vet hva han gjør. Det kan jeg se. Kroppen hans er sikker. Når han steker. Henter ting i skap. Bøyer seg for å finne noe. I kjøleskapet. Noen ganger ser han på meg. Og smiler litt. Jeg kjenner at jeg liker ham skikkelig godt. Generelt. Kanskje spesielt når han lager mat. På mitt kjøkken.
Frøya sover. Hunder gjør mye det. Hun kikker også på meg. Og smiler. De som ikke vet at hunder smiler kjenner ingen hunder. Iallfall ikke så godt.
På veggen over Frøya henger det et skilt. Der står det ” Home is where your story begins” Jeg fikk det av Storsøster. Første gang hun besøkte meg i Bentebo. Det passer. Det er sant. Og hjemme hos meg lukter det trygt idag. Og Helg. Gisle er ferdig med deig, Kjøttdeig også. Jeg tror det blir en god pizza. Gisle er flink å lage mat selv om han har krystallsyka. Dette blir egentlig Svimmelpizza. Men god. Jeg synes mat andre lager er bedre. Enn min mat. Kanskje alle synes det. Egentlig. Senere skal vi spise Svimmelpizza. Kanskje skru på Tv. Vi har flyttet Gisles tv inn i Bentebo. Fordi den er større. Og har fjernkontroll. Min tv er liten. Med ødelagt fjernkontroll. Etter at den store Tv`en kom til Bentebo har jeg blitt litt for glad i å se på tv igjen. Kanskje tv ødelegger for kommunikasjon i verden. Jeg liker tv spesielt godt når jeg er sliten. Bare lulle meg inn. I Tv verden. Med fjernkontroll. Da kan jeg bytte når det kommer seriøse ting. Jeg må ta stilling til. Jeg orker ikke ta stilling til noe hvis jeg er SlitenBente.
Nå er jeg ikke sliten. Noen lager mat. Og smiler. Frøya har fått tur. Og smiler. Jeg skriver. Og smiler. Og tenker. Litt overrasket. At slike gode. Trygge helger. Begynner å bli Helt Vanlig helg….

Husmødre og strategier for en trivelig heim, finns det en prototype?

Wikipedia er min venn, sier Kamelryttersken noen ganger, selv om hu nok oftere har sagt “Selv en Rolls-Royce kan gjøres bedre ;)”

Det kan ha sammenheng med at Kamelryttersken har vandret denne livets jammerdal lengre enn Wikipedia har vært tilgjengelig. Hu har dermed hatt flere muligheter for å mene på at Rolls-Royce, selv om den etter sigende er det ypperste av det ypperste av biler som er produsert på de britiske øyer, har et forbedringspotensiale. Det har ingenting med at fruen sjøl har et forbedringspotensiale, neida *himler med de himmelblå, at noen kan tenke en slik formastelig tanke”

I Wikipedia leser fruen at en “prototype (av gresk) er en foreløpig utgave av et produkt. Prototypen lages før en starter en produksjon av en vare. Formålet med en prototype er å demonstrere og teste funksjon og design.”

At fruen i det hele tatt begynte å tenke på prototyper kommer av at hennes faderlige opphav ble 90 nå. En anseelig alder, selv i våre dager. Sånn sett lever han opptil flere år på overtid, men det skulle man nesten ikke tro. For kallen feirer sine 90 år med en rundreise gjennom deler av Harald Vs rike som han i motsetning til nevnte monark, ikke har sett, eller har vært lite. Monarken har som vi vet gjestet det meste av riket sitt, og burde derfor være vel bevandret. Fruens faderlige opphav derimot har som dattera ikke vært så my nedover fra Bergen, så han kom på hurtigruta “Trollfjord” nå sist fredag på tur til Hansestaden under de syv fjell. Defra er ruta hurtigbåt til Stavanger og tog rundt Sørlandet til Tigerstaden, før han setter nesen nordover langs Dovrebanen og Nordlandsbanen. Rimelig sprekt for en som vokste opp før radioen var allemannseie og TV’n ikke var så langt som på prototypestadiet.

Og siden Hurtigruta har et lengre opphold ved kai i Stiftsstaden, var dattera med Eldstemann og X ombord for om ikke annet å spise frokost med jubilanten. Siden det ikke blir noen annen markering av dagen lizzom. Selv om det nok er noen nabokjerringer i heimbygda som har noen små planer om et lite kaffelag når kallen kommer heim, kjenner Kamelryttersken dem rett :) Og det er bra, for man skal markere slike dager, enten det nå er opphavets 90 eller Scooterførerens 46, som ble markert sammen med Kamelryttersken med plankebiff på Kaktus nå lørdag.

Over frokosten hin fredag ble det prata om så mangt, og bestefedre lurer jo på hvordan det står til med barnebarna, de to yngste glimret med sitt fravær siden de var på skola. Og da kom det fra en at “Minstemann er nok ikke prototypen på en med CP” (Cerebral Parese). “Hva legger du i det?” spør bestefaren, den gamle skolemesteren. Han er orientert og har stadig spørsmål til det som skjer rundt ham. Opphavet har ikke gitt opp å prøve å forstå omverdenen og sin egen oppfatning av den.

Ja, hva legger Kamelryttersken i det at Minstemann ikke er en prototype på unger med CP? En prototype er som Wikipedia sier en førproduksjonsutgave, men ofte mener vi at det er en mal for hvordan noe skal være. Vi mennesker setter andre mennesker i bås, og tillegger dem egenskaper ut fra vår forståelse for hvordan mennesker i den båsen er. Men vi _vet_ ikke om de menneskene vi setter i den eller den båsen, om de faktisk har de egenskapene eller de meningene. Er noe med det Kierkegaard kaller merforståen, som man må ta hensyn til, ikke bare i en rehabiliteringssituasjon, hvor hans ord om hjelpekunst er mye brukt, men også i vår daglige omgang med hverandre.

Etter frokosten på “Trollfjord” var det opp på skola til minstemann. Gruppa hans hadde samlingsstund og inviterte foreldrene til å være med. Først hadde de en liten forestilling i allrommet, hvor også andre grupper og klasser var invitert. Og der sto de, E-gruppa, spente og forventningsfulle til at de skulle framføre sine ting for en stor forsamling. Åtte tretten/fjortenåringer. Og ikke èn var lik, eller hadde det minste preg av å være et uferdig menneske, som en prototyp nødvendigvis er. Alle hadde de sine utfordringer i forhold til at kropp eller hode ikke helt var etter vårt vanlige A4-skjema for hvordan en ungdom i begynnelsen av tenårene  er. Samtidig så er de jo akkurat det, tenåringer med hormoner og meninger om dumme foreldre og en ubendig lyst på livet.

Har opptatt fruen litt nå i helga, dette med prototyper. For hu er ikke akkurat prototypen på en vellykket husmor, snarere tvertimot. Men hu har da lært seg noen knep. For eksempel at badet skal være rent når det kommer gjester, da ser de ikke at det ikke var dradd over stuegolvet sist uke. Har noe med at vi syns det er godt å komme inn på rent bad, sette oss på ei rein skål og se i et skinnende rent speil. Tar fem minutter med ei sprayflaske, en klut og en nal til å dra av speilet.

Og en ren kjøkkenbenk. Stikk oppvasken unna i skapet under eller i oppvaskmaskinen (som jo egentlig bare er et oppbevaringssted for skitne tallerkener).

Da kan stuebordet flyte med aviser, bøker, papir osv. “Ser ut som at det bor folk her” sa venninna en gang fruen beklaga seg over rotet. Hyggelig sagt, men det er jo sant også.

Rot har noe med å ikke vite hvor tingene skal være. Tallerkenene står i i nederste hylle i skapet over oppvaskbenken, glass og kopper i hylla over. Bestikket ligger i andre skuffa ovenfra, mens de hos mamma ligger i fjerde. Sånt husker man og da er det ikke fullt så rotete lenger.

Er noe med å ha det så rent at det er hygienisk og så ryddig at det er trivelig. Og da er det ikke så farlig om heimen ikke har samme prototypepreg som en IKEA-katalog, eller var det Skeidar?

Er det egentlig sånn at prototypen på ei husmor er en hjemmeværende kvinne med støv på hjernen? Er det ikke mer sånn at det støvet på hjernen er et utslag av et udekket aktivitetsbehov?

Kyllinggryte

m/ris i heimen i dag.

Minstemann lurte på hva som ble til middag?

“Risotto” svarer Kamelryttersken

“Liker ikke risotto” repliserer jyplingen.

“Du spiste da risotto sist vi hadde?”

Ikkeno svar.

Risotto ble det, om enn i form av kyllingryte med MYE ris.

“Liker ikke kyllinggryte” kommer det fra Minstemann.

Kamelryttersken blir bøs, og svarer at dèt kan han si etter at han har spist en tallerken. Noe han også gjorde uten protester.

Er en utfordring å sitte i rullestol hele dagen, totalt avhengig av at omgivelsene kan gi deg den hjelpa du trenger. Til alt.

Så det er ikke rart at han prøver seg og vil styre det han kan. For språk har han, og etterhvert har han lært at han må bruke det skal han få det som han vil.

Fant denne i blogglandet i dag. Om noen lurer på hva jeg gjorde? Det kan dere fortsette med, for bedre reklame for våre barn med spesielle behov finns vel ikke?

Kyllinggryte ble det som sagt, bestående av en hel løk, olivenolje (sånn akkurat passe mye), en halv purre, en snackspaprika, en grillet kylling uten lår, fire fedd hvitløk, et glass COOP Taco-saus og masse ris.

Risen var kokt på forhånd, så den havna oppi til slutt sammen med litt vann for å få sånn passe konsistens.

Litt skarp smak for noen kanskje, men det ble ikke sagt noe fra hverken Ynglingen eller Minstemann så da var den nok brukbar.

Liker du Kyllinggryte? Da liker du kanskje Kyllingsalat òg?

Pidebrød

Er en innvandrerbutikk på Heimdal som har Tyrkisk Pidebrød. Og i dag fikk jeg med meg en leiv. Er ikke alltid de har når jeg er ferdig på jobb, og kan jo ikke ta med brukerne på tur dit hver gang jeg har lyst på pidebrød.

Fant en pakke ferdig tacokjøttdeig på Prix’n, blanda oppi no frosne grønnsaker, en squash, en løk, en snackpaprika og et glass tacosaus. Skar opp pidebrødet og fyllte med tacovellingen. Forsvant rett ned i ynglingens gap, så spiselig ble det iallfall.

Hvis tacovellingen overlever fram til i morra, blir det å koke ris og spe ut med, så blir det en slags risotto til middag i morra. Ynglingen er ram til å ta slike rester, så det er mulig at han blir utsatt for en annen middag i morra, enn den jeg planlegger i dag.

Ris er en enkel ingrediens i matlaginga mi. Koker gjerne opp risen på morran før jeg går på jobb, når den koker godt setter jeg den i stekeovnen. Da er den kokt nå jeg kommer hjem. Slipper å koke ris også i hattfokket som man vanligvis står i når man kommer hjemfra jobb.