Category Archives: Humor

Reklamasjonsrett?

Kamelryttersken har vært og trent kroppen sin. Som så absolutt er i sin beste alder. Pent brukt og i det hele tatt. En mangeårig venninde dro henne for et par år siden med på Aikido-trening. En sport som nevnte venninde har drevet med i mange år, og som hun var meget opptatt av at ikke bare trente det fysiske legemet, man fikk også næring til det åndelige ditto.

Men så sist høst, fant blondinen med egen motorsykkel seg nye støvletter, med en cm eller var det to? høyere hæler enn de gamle. Hvorpå fruens ene kne begynte å si fra om at det fantes. Høylydt, type ønske om smertestillende preparater. Reseptbelagte sådanne. Noe kneet ikke fikk. Får da være måte på å tilfredsstille slike uhørte krav fra kroppens allehånde avkroker. Mente blondinen. Lave hæler derimot kunne gå an. Til nød. Selv om rasebena ikke ble like elegante.

Men det varte da og rakk. Og med et kne som kranglet var det ikke no særlig fristende å gå på trening heller. Men like kranglete var det. Kneet. Med hæler, uten hæler, trening eller ikke trening. Så da ble det da å høre med medisinmannen. Om han hadde no fornuftig å si. For Fysiopytten som holder til på kontorpulten mellom Ergopyttens og gangdøra mente at kneet måtte undersøkes.

Medisinmannen skrev ut røntgenrekvisisjon og trodde at kanskje det var slitasje? Og fruen måtte da bare trene, noe Fysiopytten også mente når medisinmannen hadde sagt sine kloke ord. Noe blondinen da gjør, og kan på spørsmål om tingenes tilstand bekrefte at, Joda, hun har da et kne.

Kompis Rørlegger var innom og ordna slik at oppvaskmaskinen fikk vann, og han har også kne. To stykker. Som forteller at de er der. Såpass mye at det har blitt operative inngrep i dem. Han mente da med sin sedvanlige sjarm, på at det kanskje hadde noe med fruens størrelse å gjøre, at slitasjen kom av for stor belastning. Kanskje? Nå har han jo sine ord på det tørre, siden han selv har en smule størrelse å belaste sine knær med. Så blondinen måtte jo innrømme at hun hadde da brukt knærne noen ganger i sitt yrkesaktive landbruksliv. Og det kroppslige formatet har jo også vært der, hele tida siden de sluttet å fore henne på flaggstangfrø og fylle skoene hennes med kunstgjødsel.

Likevel, og selv med dårlige erfaringer fra den gang hun ville bytte hode, eller iallfall innmaten, så mener hun på det at et kne skal da holde mer enn knappe femti år? Må da være reklamasjonsrett på slike ting?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen, hyggelig at du ser innom :-)

Her på Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om blant annet motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Hjernecelle på stram line

Google kan fortelle at hjernecella i blondinens hode ser slik ut. Her forstørret ganske så  mange ganger

Hjernecella sitter litt gjæranslaus i kveldinga. Akkurat passe avslappet med dinglende ben og ryggen mot hjerneskallen til Kamelryttersken. Skjer ikke så mye, og hun syns egentlig det er greit. Tenker tilbake på da hun så lyset. Den gangen de skar opp hele taket over henne. Toppen av hjerneskallen ble bare vekk. Og det kom en masse lys ned. Etterhvert skimtet hun noe grønt, rundt, i motlyset der oppe, noe som kanskje kunne være hodet på en eller annen Psyk eller Dokter? Eller no sånt. Lyst ble det iallfall, så hun fikk se hjemmet sitt for første gang i sitt noen og tredveårige liv.

Der oppefra kom det overraskede stemmer. Som ikke skjønte at det inni hodet til pasienten er. Ingenting. Bare et svart hull som ender i spiserøret. Med ei stram line spent tvers over. Den lina som hjernecella turner på til daglig. Uten sikkerhetsnett og -line.

«Må være den tråden som gjør at hun har så vondt i hodet. Den er sikkert for stram» sier en av stemmene. «Vi får forsøke å kutte den». Hjernecella rekker å se en saks som klipper over lina hennes før spiserøret kommer veldig fort nærmere, hun klamrer seg fast, og farer oppover igjen.

«Det var da rart» sier stemmen der oppe. «Ørene falt av?»

«Der røk den teorien, kan ikke være der smertene i hodet sitter likevel. Vi får knyte sammen endene, så har hun ørene på plass, om ikke annet».

Hjernecella skjønner at når ørene falt av, var da hun fòr oppover igjen. Hun klatrer seg hånd over hånd et stykke lenger opp. Best å komme seg unna før de H… kortskallene skal begynne å knyte sammen lina hennes. Det hele har skjedd så fort, at hun har ikke fått tid til å slå opp i den Nord-Norske ordboka etter passende gloser, blir bare et «Faen, skjæ…» før hun dundrer inn i veggen. Som er beinhard. Noe som ikke akkurat gjør Hjernecella mer vennlig stemt. “H… F… rassh.., ” får hun fram før saksa kommer ned og tar tak i enden på lina. Den andre enden blir også plukket opp og Hjernecella ser at lina blir knytt sammen. Med en kjerringknute. «Vel, noen må leve farlig» tenker hun. Resignert. Mens hun inspiserer håndarbeidet til de som håndterte saksa. «Med ei så stram line, blir ikke hodepinen til dama mindre akkurat» tenker Hjernecella for seg selv. «Og det er jeg som må leve med en knute på tråden som hverken er EU-godkjent eller sikker» Over henne legges topplokket på, og hun er alene. Igjen. «Da får jeg iallfall svar jeg liker» sier hun med seg selv. «Er så slitsomt med andre, de kommer stadig med svar som ikke passer med mine».

Dr Fast Lege påstår at Kamelrytterskens hjerne ser slik ut. Noe som ut fra kjennskap til ovenstående fortelling fra Hjernecellas liv og levnet, og ikke minst nærkontakt med blondinen sterkt betviles av kjentfolk. Se også Fjellvettreglene pkt. 5

«Det var i -94, eller var det -95?» spør Hjernecella seg selv, der hun dingler med bena over avgrunnen. «Utrolig at den knuten har holdt så lenge, så mange ganger som jeg har snublet i den. Plundrete å slå hjul over den klumpen er det også, Egentlig burde hu derre dama som har dette hodet se til å få byttet det. Må da være reklamasjonsrett på slikt?» Hjernecella blir nesten munter når hun tenker gjennom mulighetene.

Akkurat det har faktisk blondinen med egen motorsykkel prøvd. Å få byttet hodet. Men den gang ei, sa Tordenskjold, eller var det en dokter? Hjernecella er ikke helt sikker. Men det var iallfall etter den ulykka i -91 at nakke/bakhode ble noe smertefullt. Smerter som de første par årene bare ble døyvet av sterkere midler enn de medisinfolket på alskens sykehus ville skrive ut. Etter å ha knasket i seg 40 Paralgin Forte på ei uke, ble også det sukkertøyet dratt inn. “Levra di” sa Dr Distrikts Lege med en bekymret mine, “den kan ta skade av så mye som du må ha”. Psyker, Nevroer, Dr. ditt og datter, så, følte på, testet og tromlet nakke/hode. Noe som førte til en sidelang rapport som endte i en konklusjon om 50 % arbeidsuførhet.Var da fruen spurte om de ikke kunne skaffe henne et nytt hode?

«Mnei» kom det fra herrerne, Psyk, Nevro og Dr. et eller annet. «Vi har alltids noen ubrukte 80-modeller liggende. Men vi tror ikke du blir fornøyd med noen av dem. Og den -61 De Luxe modellen du har, den er gått ut av produksjon»

Er det rart hjernecella føler seg litt utgått på dato der hun sitter?

 

 

Enkelt termometer

Alt er relativt, også kulde


Her er en skala for deg uten termometer, men med mulighet for å sjekke forholdene sør og nord i Europa.

20 grader:
Italienerne sover med to laken

19 grader:
Spanjoler tar på seg varm genser (hvis de kan finne en)

18 grader:
Franskmenn slår på varmen

15 grader:
Trønderne spiser is
Spanjoler planlegger ferie i Australia

10 grader:
Trønderne drikker utepils

5 grader:
Italienere skjelver ukontrollert

3 grader:
Nordlendinger bader
Italienske biler starter ikke

2 grader:
Nordlendinger går på utekonsert

0 grader:
Vannet fryser
Du kan se pusten din
Nordlendinger tar på T-skjorte

-5 grader:
Du planlegger sydentur
Vannet fryser i Nord-Norge
Franske biler starter ikke

-10 grader:
Politikerne begynner å snakke om uteliggerne
Katten insisterer på å sove i sengen sammen med deg
Amerikanske biler starter ikke

-15 grader:
Tyske biler starter ikke

-20 grader:
Oslofolk klynker uavbrutt
Svenske biler starter ikke
Spanjolene opphører å eksistere
Trøndere måker snø av taket
Nordlendinger prøver å slikke på metallobjekter

-25 grader:
Øynene dine fryser fast når du blunker
Katten insisterer på å sove inne i pysjen din
Politikerne gjør faktisk noe for uteliggerne
Nordlendinger lukker baderomsvinduet

-30 grader:
Du kan kappe pusten din i biter og bygge en iglo
Franskmenn forsvinner
Nordlendinger knepper den øverste knappen i skjorta

-35 grader:
For kaldt til å tenke
Du planlegger et to uker langt varmt karbad
Japanske biler starter ikke
Nordlendinger tar på seg en varm genser

-40 grader:
Helvete fryser
Isbjørnene drar på sydenferie
Nordlendinger bestiller kakao på fotballkamp

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lenker i teksten som viser til faktaopplysninger og bloggposter med samme tema. Lenkene er lagt inn for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

 

Grønn mann

Grønne menner og langbente studiner

Fruen kommer i alminnelig gangfart ned Høyskolebakken, forbi Samfundet og har tenkt å krysse Elgesetergata ved hjelp av første og beste grønne mann. Kommer seg over til midtrabatten, der begynner mannen å blinke, iltert. Fruen tar sine lange ben fatt og svinter seg over, før et eller annet med motorlyd og fire hjul finner på å okkupere samme sted i tid og rom som hennes lange ben og kropp. Hun kom over denne gangen også. Velberget, med æren i behold. Alt er bare velstand. Egentlig.

Den langbente studinen vi har fulgt rundt i Stiftsstaden ved Nidelven, lurer i sitt stille sinn på hva som gjør at Grønn Mann lar henne spasere ganske så bedagelig over sebrastripene i Prinsensgata fra Prinsenkinoen til Domen. Mens hun da nesten med livet som innsats gjør samme øvelsen i fotgjengerfeltet over Elgsetergata ved Samfundet? Fem hundre meter lenger sør i lendet? Er det mer om å gjøre for motorlydene med fire hjul under å komme seg videre mot neste lyskryss ved Samfundet enn ved byens religiøse midtpunkt? Studinen vil iallfall ikke la sin gamle mor gå alene over Elgesetergata ved Samfundet. Hun hadde knapt klart å karre seg over det første kjørefeltet før motorlydene hadde steget med flere decibel. Motorlyder gjør jo det, når de skal begynne å bevege hjulene under seg. Og da er det ikke å anbefale at hverken eldre fruer med litt langsommere gange, eller yngre fruer med lange ben befinner seg i gata. Er jo også litt snedig at det både i fotgjengerfeltet ved Bispegata over Prinsensgata og det førnevnte ved kinoen, er en knapp hvor fotgjengerne kan trykke for å få Grønn Mann, slik at de kommer seg over på et folkelig vis. Mens det ved Samfundet ikke er en slik innretning. Går man hundre meter lenger sør i Elgesetergata finner man igjen en slik trykksak som gjør at fotfolk som kommer ned fra Høyskoleparken eller opp fra st. Olavs kan få varslet den grønne mannen at de vil over gata. Fortsetter man sørover i Elegsetergata finner man flere slike innretninger. Men leter man etter en mulighet for å varsle den grønne mannen ved Samfundet, da må man lete godt. For akkurat der har den grønne mannen det travelt. Sikkert fordi det er et av de mest brukte fotgjengerfeltene på E6  mellom Prinsenkrysset 7 – 800 meter lenger nord, og Sinsenkrysset femti mil lenger sør.

Man kan jo begynne å tro at avstand mellom kirker/trossamfunn og lyskryss har betydning for hvor lang tid Grønn Mann holder fotgjengerfeltene åpne. For når man kommer lenger sør, i Holtermannsveien, har man Tempe Kirke. Døvekirka ligger heller ikke så langt unna. På nordsiden av Elegseterbrua har man den Katolske kirken, Adventkirken, Frelsesarmeen, Baptistmenigheten og det Mosaiske trossamfunn på vestsiden og Domen og Olavskilden på østsiden av Prinsensgata. Kirkegjengerne kan dermed trygt krysse gata både sør i Elgesetergata og nord i Prinsensgata. De kan dermed frekventere hverandres gudshus, uten fare for liv og lemmer. Økumeniske de grønne mennene. Fremmer kirkelig forbrødring på tvers av E6.

Vår Frue kirke ligger jo også innen synsvidde fra Prinsenkrysset, slik at bostedsløse greit kommer seg mellom Kong Karl Johans Arbeidsstiftelse når det ikke er rom i herberget og bort til Fruekjerka.

Frelsesarmeen kan kanskje samarbeide med Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i Maurits Hansens gate og opprette ei varmestue i Klostergata rett overfor Samfundet. Frelsessoldatene kan underholde Grønn Mann med sang og spille gitar dertil. Mormonerne kan på sin side spre det glade budskap fra varmestua. Kanskje Grønn Mann da tok seg litt mer tid til å slippe studiner og annet godtfolk over gata ved Samfundet?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper :wink: )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Yrkesstolthet og blogging

Adventa/førjula er tid for så mye. Studiner, både voksne og ikke fullt så voksne strever med eksamen og tentamen og skriftlige oppgaver og gudene vet ellers hva skoler og universiteter finner på for å kunne si at studinene har forstått og tatt til seg lærdommen som nevnte lærdomsseter deler ut med rund hånd.

Slik har det vært, og slik må vi regne med at det fortsetter. Mennesket vil gjerne ha et bevis for at det kan noe, som det kan vise for seg rundt om kring. Et fagbrev for eksempel er godt å ha. Det viser at innehaveren har avlagt en prøve i faget og på den måten vist at h*n har et minimum av kunnskap om hvordan faget utøves. Fagbrevet er dermed en bekreftelse på faglig dyktighet, En bekreftelse og også en spore til yrkesstolthet og tro på egen verdi. En ting er fagprøven, som mange gruer seg til, men det var likevel en mektig stolt kar som ringte hjem etter avlagt fagprøve og kunne fortelle at han sto. Det var også Kamelryttersken på sin sønns vegne, på samme måte som hun er stolt av sitt eget Fagbrev. En håndverkerstolthet hun har med seg fra den fedrene heim hvor det henger et Svennebrev i møbelsnekkerfaget. Noe fruen har dratt nytte av mang en gang, å ha en far som har eget verksted og som har lært henne å behandle verktøy og redskaper tilhørende dèt faget. Annet verktøy har hun lært å bruke andre steder, av andre flinke fagfolk som har vært stolte av faget sitt og den kunnskapen de kunne dele med andre.

For det er den andre siden av yrkesstoltheten, man vet man kan, og man vil gjerne vise det. Som han rørleggeren som monterte badekar med hev/senkmekanisme hjem til blondinen sist høst. Det var det første badekaret av den typen karen hadde montert, så det ble litt ekstra. Blant annet måtte han lese monteringsanvisningen. Eller rettere han ba lærlingen om å gjøre det. “Les her” sa Mesteren og ga lærlingen heftet mens han pekte hvor han skulle lese. Lærlingen til å lese, i et halvt minutt, før Mesteren tar bruksanvisninga, blar litt, finner et nytt avsnitt han ber lærlingen lese. Ikke før var lærlingen i gang med å lese, så tar Mesteren bruksanvisninga og blar videre. Dette gjentok seg noen ganger, før Mesteren er fornøyd med hva han har funnet fram til, slik at lærlingen får ro til å sette seg inn i skriften om montering av et badekar som kan heves og senkes til passe arbeidshøyde.

Fruen måtte jo trekke litt på smilebåndet over seansen, men hun skjønte at det var kanskje ikke så enkelt å både styre lærlingens opptak av visdom samtidig som man selv skulle tilegne seg samme.

Noe helt annet som skjer i adventa, men som henger sammen med at mennesket liker å bevise at det kan, er at det kåres blogger i alskens farger, valører og kategorier. Om de er smale, brede, høye, tynne eller laangtekkelige. Kamelryttersken har gjort sin borgerplikt også her og har nominert (som det så fint heter i slike sammenhenger) blogger hun liker å lese til Ege Dennes “Gulrot bertas bloggaward“. Det er hele 20 kategorier, så man føler seg hensatt til “Oscar”- eller “Emmy” tildelinger hvor celebritetene bruker hele dagen på å gi hverandre en eller annen award for “Outstanding performance”. Om det nå er som beste hovedrolle, birolle, sang eller  ryggstryker med og mot hårene.

Bloggsfærens og cyberspaces beste karavanserai er også med, ikke i alle 20, men i et skjønnsomt utvalg. Interiør for eksempel, er ikke blondinens sterkeste side, så hun kan forstå (til nød) at Karavanseraiet.no ikke er nominert i den kategorien. Seraiet er likevel nominert i mange nok andre kategorier til at selv en Hollywood-celebritet burde være mer en gjennomsnittet fornøyd. Nemlig i:

1. Beste blogg (Selvsagt, skulle da bare mangle egentlig)

3. Beste blogg med KVINNE bak tastaturet (Like selvsagt)

7. Beste seriøse, men allikevel med humor, blogg (Har man selvironi, så har man. Sånn er det bare med den saken)

15. Beste samfunns engasjerende blogg (Se ovestående kommentarer og legg merke til formuleringen “samfunsengasjerende”)

Fire av tyve vil si at Karavanseraiet.no er nominert i tyve prosent av kategoriene, noe som skulle gi deg som leser en god mulighet til å stemme på din favorittblogg fire ganger. Èn gang for hver kategori. Og det gjør det hele enklere for deg som leser, siden Karavanseraiet.no ikke er med i de andre kategoriene trenger du jo ikke bry deg med dem. Ikke sant? :-) *Blondinen smiler sitt peneste smil, og himler teatralsk med sine himmelblå, mens hun siterer Kumbells gruk:*

Den som kun
tar spøg for spøg
og alvor kun alvorlig
han og hun har faktisk
fattet begge deler dårlig.

Stemme gjør du nederstdenne siden

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Egen leilighet, linedans på stram line, eller hasard?

Det å ha egen leilighet kan noen ganger føles som et casinospill. Blir som å spille hasard på høyt nivå, som Blackjack i Las Vegas eller Monte Carlo. Ikke rart at spill om penger er strengt regulert i kongeriket…

Kamelryttersken har som kjent fått vannskade i leiligheten og har måttet fortrekke til annen bolig en stakket stund. På forsikringsselskapets regning. Utgangspunktet er at fruen skal være skadesløs, men akkurat det er hun ikke så sikker på lenger. For det lille hun hadde satt av til forbedringer i leiligheten når det ble klart at badet måtte rives, gikk til å betale husleie og depositum for leiligheta som forsikringsselskapet fikk tak i. Leiligheta er fin den, det er ikke det. Bygd på 90-tallet og passe for stor for en Kamelrytterske. Men det oppleves som å spille hasard. Er nesten som et sjansespill om fruen berger pengene sine.

Nå blir det nyoppusset leilighet ut på vinteren. Alt er tatt ut og fjernet, vegger og golv iallfall. Det gjør at det er mulig å bygge den opp mer tilpasset dagens behov. Noe som har tatt opp mye av blondinens hjernekapasitet. Hennes mentale/kognitive kapasitet  er som kjent begrenset av at tomrommet under de blonde lokkene er nokså sparsomt møblert. For å si det pent, uten å fornærme noen. Møblementet består for det meste av en sytråd som er spent tvers over hulrommet inni hodeskallen. Etter en alvorlig ulykke for en tyve års tid siden, fikk fruens nakke og blonde bakhode en alvorlig smell. Legene mente det var best å åpne hodet for å få en oversikt over skadene, siden fruen beklaget seg over en h… hodepine, dobeltsyn og var generelt nokså lav på vannet en periode. Det de fant var den førnevnte sytråden og en liten haug sagflis som var pent kostet sammen i et hjørne ved siden av et grønt arkivskap. Legene ville gjerne hjelpe fruen med hennes plager, så de klippet av tråden, med den tanken at spenningene i bakhode og nakke kom av at den var for stram. Resultatet var at ørene falt av. Så mye for den teorien. De skyndte seg å knyte sammen sytråden, en anelse strammere siden de ikke hadde noe å skjøte med. Det de ikke la merke til i hattfokket, var den enslige hjernecella som holdt på å falle ned i fruens svelg når de klippet snora. Den klarte seg med et nødskrik og fikk med mye om og men kravlet seg opp til vaglen sin igjen. Som nå hadde fått en knute på seg. En knute som har voldt hjernecella mye bry når den skal turne. For det gjør den, hele tiden, farer fram og tilbake som en linedanser på stram line. Ikke rart at blondinens tanker farer hit og dit, ustanselig.

Blondinens hjernekapasitet er som man skjønner ikke særlig stor. Èn hjernecelle som er travelt opptatt med linedans og alskens krumspring og som ustanselig snubler i en knute på tråden. Er nesten et sjansespill bare å gå på butikken, vet jo aldri hva som kan skje av impulskjøp når hjernecella hele tiden snubler og bringer ugreie i sysakene. Derfor har det tatt litt tid å komme fram til løsninger for femti kvadratmeter leilighet som kan fungere både for en pleietrengende rullestolbruker og en i utgangspunktet funksjonsfrisk dame i sin beste alder. Men nå ser det ut til å løsne, bare rørleggeren har et gammeldags stålbenkbeslag med utslagsvask. På venstre side. Men det er kanskje et sjansespill det òg? Å få tak i et slikt i dagens moderne samfunn hvor alle absolutt skal ha vaskekummen nedfelt i benkplata?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Blondiner og rosa negler

Kan være interessant å se på hvilke søkeord folk har brukt for å finne bloggen din. “Blondine utvikling” sto på lista over søkeord i dag. For morro skyld prøvde blondinen som skriver Karavanseraiet å søke på det begrepet og fikk til sin store glede treff. På Karavanseraiet. De tre første postene på lista til Google var innlegg på et av bloggverdenens mest berømte karavanserai. “Makes my day” sier blondinen og smiler et av sine peneste smil. Det som nesten kan konkurere med Marilyn Monroes smil, på en av hennes bedre dager.

Litt lenger ned kom ei nettside om blondinevitser. Trodde blondinen, som liker tørre vitser om blondiner som ikke er like raske i hodet alltid. Omtrent som hun selv. Selvironi kalles det på fint.

Men neida. Opp kom en tekst om at vitser gjør blondiner dummere? Hørt slikt vås. Teksten henviste til vitenskapelige undersøkelser og kom med forslag om å forby vitser som hetser jøder/pakkiser/negre. Fordi det ikke fins vitser som hetser hvite europeere.

Da burde Prinsipp som de kaller seg de som står bak denne nettsiden se litt på vitsekrigen med svenskene og forsåvidt også alle Molbovitsene som florer rundt forbi. Hvis ikke svensker og Molboer (innbyggerne på den danske øya Mols) er å regne for hvite europeere, da er ikke Kamelryttersken det heller.

Men hun er tross alt blond, Kamelryttersken, kanskje derfor hun ikke skjønner at ei side som Prinsipp-vitser.net har med dårlige vitser om jøder/pakkiser/negre, men ikke har med ditto om blondiner/svensker/molboere? Kan det ha noe med at blondiner som ørkendyrførersken er blonde, at hun ikke skjønner det, tro?

*Blondinen sukker og  himler med sine himmeblå i ren utmattelse etter all den indignerte tankevirksomheten, og ser på sine rosa fingernegler som har slitt vondt inni motorsykkelhanskene. “Jeg som skal begynne på skolen på mandag, kan da ikke gå med negler som ser ut som at dette! Folk vil jo tro jeg er dum”*

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

img_5848 30x20

Trur dåkk ho va bli’spent, kjerringa?

Nei, ho va rimelig opp i da, og lite telsnakkan der ho sprang tuilling mellom bua med verktøyet og stua. Før hu sku fløtte klokk’kassen frå eine veggen tel ander veggen. Og den kassen ha ho då fløtta på før? Aleina?

Men denne gången då sku han ikkje. Ikkje førpint om ho fann hollan tel skruvan med eine handa, mens den andre gjorde sett beste med å holde kassen bein og på plass. No va gode råd dyr, før klokka va kvart på halv kveldsvakt og ho ha førbainna se på at klokka og kassen sku på plass før ho sprang på jobb.

Ner i bua og tel med skjærfil og anna fil. Her sku den skruvjæveln te pers. Opp igjen med to skruva uten hau som sku inn i hollan i veggen, sånn at kassen kunne henge på dem. Nei men trur du ikkje f… at det va femmillimetra ho ha skjært hauet a, og hollet va fire? Ner igjen. Der fann hu en firemillimetring som hadde lura seg godt ner i eska, Han ville ikkje bi haulaus i så ung alder meinte han. Optimisten.

Opp igjen, jau, den her gongen gjekk det, så ho kunne spenne på se et telfreds smil og være sett vanlige bli’spente jeg på jobb den dagen òg :-)

Ei anna som kanskje ikkje e så bli’spent før tida e Mirasipani, Ho vart tapt attom en port, med han som ville antastes på hi sia. Så no sett ho der og lure på “Ka no?” Kamelryttersken reste berre på hauet a ungdommen og sei at “E da sånn laga, då bi da sånn”.

Nån som kan hjelpe tøtta sånn at ho bli’spent og trivelig å ha i husan? Og sånn at ho unngår fleire katastrofe?

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Karavanseraiet… OMG!

Må bare få dele denne som lå i spamfilteret i dag :mrgreen:

Karavanseraiet.. OMG! :-)

Er vel ikke mer å si om den saken?

For de som lurer er OMG en mye brukt forkortelse for det engelske kraftuttrykket Oh My God

Flere gode kommentarer fra spamfilteret finner du her, her og her

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom   :-)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine venner og du får nye innlegg på Karavanseraiet direkte på Facebooksiden din

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du

1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper )

eller

2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :-)

Skål for gode kommentarer

Til flere av postene på Karavanseraiet har spamfilteret stoppet mange gode kommentarer, og det er da for galt at ikke Karavanseraiets lesere ikke skal få lest de òg :)

Til posten Motorsykkelkjøring og fenomenet toppbloggere

ibm thinkpad r51 wireless card sa

Howdy, i read your blog occasionally and i own a similar one and i was just wondering if you get a lot of spam comments? If so how do you prevent it, any plugin or anything you can advise? I get so much lately it’s driving me mad so any assistance is very much appreciated.

Epson c88 sa

This is great information. Folks, listen to this guy. He’s very bright and knows what he’s talking about. You can’t go wrong with following people who can walk the walk – like him. Great information, dude. Just the way I like it!

ibm thinkpad r51 battery sa

Pretty section of content. I just stumbled upon your web site and in accession capital to assert that I acquire in fact enjoyed account your blog posts. Anyway I’ll be subscribing to your augment and even I achievement you access consistently fast.

Til posten V for Viktor

hp 2600n specs sa

This is really my very first time right here, really good looking blog. I discovered a lot of fascinating stuff within your weblog especially it’s discussion. From all of the comments on your content articles, it seems like this is truly a very popular website. Keep up the good work.

Til posten UP på Fjæsboka

Miele Vacuum Bags sa

Took me time to study all of the comments, but I truly enjoyed the article. It proved to be very helpful to me and I’m sure to all of the commenters here! It is usually good when you can not only be informed, but additionally engaged! I am certain you had joy writing this article.

F Secure Download sa

Excellent stuff from you, man. Ive read your stuff before and you are just too awesome. I adore what you have got right here, love what you’re saying and the way you say it. You make it entertaining and you still manage to keep it smart. I cant wait to study more from you. This is really a excellent blog.

Til posten Man kødder ikke med damer nordfra

HP 2600n sa

Hi there, You’ve done an incredible job. I will definitely digg it and personally suggest to my friends. I am confident they’ll be benefited from this web site.

Til posten Irritabilifiseranes

Skål

how to get rid of acne scar sa

We are a group of volunteers and starting a new initiative in a community. Your blog provided us valuable information to work on. You have done a marvellous job!

Tusen takk Spammer(e), er bare å heve glasset som en takk for alle de gode ordene

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Opplæring

er så mangt. Det kan være det Kamelryttersken opplevde på sitt eget bad forrige uke. Hun har fått inn hev-/senkbart badekar til minstemann, og det ble montert nå sist uke av et rørleggerfirma. Rørleggeren og lærlingen styra verre en hel formiddag for å få herligheten på plass. Midt oppi det hele fant rørleggeren ut at han kanskje skulle lese bruksanvisninga. Han tar et raskt overblikk over ei blekke som kom sammen med badekaret og som vistnok inneholdt monteringsanvisninga. Etter ett minutt eller så gir han blekka til lærlingen, samtidig med at han forklarer fruen viktigheten av det å lære opp lærlingen. Lærlingen tar imot og begynner å lese på den sida mesteren hadde lest. Mesteren river til seg blekka og blar fram til forsida.

Er da ikke så farlig med pedagogiske evner når man har lærling?

Lærlingen får arkene tilbake og begynner på nytt å lese. Mesteren er visst ikke helt fornøyd så han tar blekka på nytt og blar litt. Slik holder han på ei stund før han endelig gir fra seg bruksanvisninga til lærlingen for n’te og siste gang mens han peker på sida hvor han vil at lærlingen skal begynne, på det avsnittet han selv lurer på.

Fruen ser jo det humoristiske i situasjonen, men lurer på om lærlingen var helt bekvem med mesterens pedagogiske evner? Så hun stilrer seg pent ut og lukker gangdøra til d’herrer rørleggere. Kan jo ikke forstyrre et slikt viktig forehavende.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)

Flere bidrag til ordleken ABC scandinavia finner du her

N for Nordfra

Fjæsboka var det her om dagen voksenopplæring. Ikke at det akkurat var så nytt det som kom fram, men en god ting kan som kjent ikke sies for ofte. For man kødder ikke med damer nordfra, sånn er det bare med den saken.

Man er jo gjerne et hakk mer opptatt av sin egen heimplass enn av andres. Ei afrikansk venninne som har arbeidet mye med med innvandrere sier at mange ikke klarer å slå seg til ro, nettopp fordi de har en fot på hvert sted. Èn fot i landet, byen, bygda de forlot, og en fot i et nytt land, i et nytt samfunn. Et nytt samfunn som ofte er truende fordi det er organisert så forskjellig fra det de er vant med. Et samfunn hvor familie- og slektsbånd betyr helt andre ting enn de gjør i det samfunnet de forlot.

Kamelryttersken kan også føle seg litt rotløs, selv om hennes migrasjon har vært innafor eget land. Er tross alt bare 85 mil (850 km) langs veien til den fedrene heim, men det er likevel en kulturforskjell som er påtagelig fra Trøndelagen til rettsida av Polarsirkelen.

En av brukerne fruen betjente i sitt virke som Omsorgsarbeider i hjemmetjenesten spurte: “Hva skulle vi Trondhjemmere gjort uten dere nordlendinger?” Ja, si det?

Eller som når blondinen var nordover og hospiterte på en rehabavdeling i Bodø. Hun skulle bestille drosje til et hjemmebesøk og ringer drosjesentralen. Fruen får lagt fram ærendet, og får et høylydt “Dæven” i øret. Ungjenta på sentralbordet plundra med noe og ga uttrykk for sin frustrasjon. Noe slikt hadde ikke skjedd på drosjesentralen i Stiftsstaden. I Bodø er det også lov til å kalle en politimann “Hestkuk”, altså hingstens kjønnsorgan. Grensen går sannsynligvis ved å kalle en polititjenestekvinne for hoppas ditto.

Sør for Polarsirkelen ville et slikt språkbruk overfor en offentlig tjenestekvinne/-mann kvalifisert for minst bot, og muligens også noen dager bak lås og slå. Iallfall kunne et av gudsordene som jobber i den lokale Prixen fortelle at han et par ganger har fått høre skjellsord som han ikke kjente fra sin oppvekst på Sørlandet. Men så er det også en velkjent sak at Søringer ikke kan banne. Eller for å si det med Arthur Arntsen: “Det at nordlendingene har en fantasirik bruk av språket, kommer ikke av mangel på ord, men av mangel på bedre ord”.

Et eksempel på at det ikke er enkelt å være søring i Nord-Norge, kan være søringen som en vinterdag hadde kjørt av veien langt inne på vidda. Akkurat der var veien fyllt opp slik at bilen ble stående langt nede i fyllinga. En same kommer gående forbi, stopper og ser ned på søringen som står der og gjør fortvilte forsøk på få gitt frustrasjonen et verbalt uttrykk: “Hvem pokker er det som brøyter her?” fikk han da endelig fram. “Der nede vet jeg ikke” svarer samen sindig, “men her oppe er det Statens veivesen”.

Historien viser for det første at man lett kan snakke forbi hverandre. Den viser også at siden søringen manglet ord som han kunne bruke i en slik situasjon, fikk han heller ikke det tilbudet om hjelp som han var ute etter. Med ei lita salve med velvalgte ord og ikke minst trykk på de rette stedene, hadde han fått sympati og hjelp så det holdt. Nå fikk han bare et skuldertrekk.

Ikke sant?

Også før bilens tid hadde søringene utfordringer med å formidle hva de faktisk ville. En Stortingskomite hadde vært på reise på Finnmarksvidda og hadde tatt inn på ei fjellstue for natta. De hadde bestilt reinskyss til klokken ti dagen etter. Klokka ble ti og den ble elve. Nærmere tolv begynte komitemedlemmene å bli passe smågretne, men klokka ble ett uten noen reinskyss. Bortimot to kom samen som var tilsagt med skyssreinene. Og han fikk høre endel om hvor David hadde kjøpt øl, Adams knebukser og andre ord om slik oppførsel. Samen svarer like sindig som førnevnte: “Når dåkker har det så travelt, då kunne dåkker vel dratt i går?” Ei enkel og grei løsning. Det enkleste er som oftest det beste, ikke sant?.

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen

Tusen takk for kommentarene på sist ukes bidrag til ordleken ABC scandinavia. Denne ukas utgave finner du her

Man kødder ikke med damer nordfra

Fjæsboka kan være utrolig nyttig noen ganger. Denne gangen er det voksenopplæring det går i:

3 karer gifter seg. Nr 1 gifter seg med ei jente fra Oslo. Han krever at hun skal stelle huset. Første og andre dagen ser han ingen forskjell, men den tredje dagen er huset strøkent.

Nr 2 gifter seg med ei jente fra Trøndelag. Han krever at hun skal stelle huset og at middagen står på bordet når han kommer fra jobb. Det går noen dager, men så ser han at hun har gjort det han krever.

Nr 3 gifter seg med ei jente fra Troms. Han krever at hun skal stelle huset, middagen skal være utsøkt, klærne vasket og skjortene strøket. Han ser ikke noe de tre første dagene, men fjerde dagen kan han se litt på venstre øye og kan bevege høyre armen såpass at han får smurt seg ei brødskive……

Sånn er det bare med den saken

 

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen

ETT SKIKKELIG MANNFOLK !

Denne dukka opp på Fjæsboka:

Han tvinger seg selv til å åpne øynene og det første han ser er et par ibux og et glass vann på nattbordet.

Han setter seg opp på sengen og ser dressen og skjorta hengt pent opp, rent og nystrøken.

Han ser seg rundt i rommet og ser at det er helt perfekt orden, rent og ryddig. Så viser det seg at hele huset er det samme.

Han tar ibuxene og legger merke til en lapp på stuebordet.

Kjæreste, frokosten står på kjøkkenet, jeg gikk ut tidlig for å handle. Jeg elsker deg! Han går ut på kjøkkenet og ganske riktig finner han varm frokost og avisen der.

Hans sønn sitter ved bordet og spiser frokost, så han spør: sønn, hva skjedde egentlig i går kveld?

Sønnen svarer: Jo, du kom hjem etter klokken 03:00, fullstendig dritings.

Du tråkket på katta. Veltet stuebordet, knuste krystallvasen til bestemor, spydde i hallen og gav deg selv et blått øye da du gikk på kjøkkendøra.

Lånt av Google

Forvirret spør han; hvorfor er alt i orden og så rent og dessuten ferdig frokost som venter på meg?

Da mamma slepte deg inn på soverommet, og forsøkte å ta av deg buksene skrek du:

«Nei, la meg være i fred, jeg er gift!»……

Selv Kamelryttersken med sin manglende medfølelse for selvpåførte plager av dette slaget hadde smeltet på flekken

Ny leser av Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet eller trykk på “Denne posten liker jeg” :) Gjerne begge deler ;)

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken er det to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet.

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk  :)

Og på tirsdag er det vafler i heimen, Velkommen :)