Skeptisk? Helt greit, når man vet hva man er skeptisk til

Nå har hun klart det. Igjen. Blondinen med egen motorsykkel. Å rote seg inn. Og bort. I en av skeptikernes 

høyborger.

Bloggen «Saksynt». Hun klarte ikke å holde tunga bak tennene. Og la ut om sin skepsis til Monsanto og GenModifiserteOrganismer (GMO). Hun la også ut om plantevern, DDT i morsmelk, næringskjeder, alligatorer med forandringer i kjønnsorganene på grunn av miljøgifter i Floridas sumper, og om Loven om avtakende utbytteauke.

Fruen regner med at det var sistnevnte som fikk det til å flyte over for de ellers så sindige skeptikerne. For det kom spørsmål om hun kunne dokumentere sine påstander? Når hun da tar seg den frihet å spørre hva slags dokumentasjon vedkommende spørsmålsstiller ønsket, får hun ett svar som kan tyde på at vedkommende kanskje ikke var så sindig som fruen trodde. Ham om det.

Selv om blondinen er litt skuffet over at hennes agronomiske kunnskaper trekkes i tvil. Loven om avtakende utbytteauke var tross alt en bærebjelke i økonomiundervisninga på Vefsn Landbruksskole den gang da. På Agronomkurset 1981/-83. Sjekker man lenkene over her vil man se at loven fremdeles er god latin i økonomkretser rundt forbi i Mor Norge.

Når det gjelder DDT og lagring av plantevernmidler og miljøgifter i næringskjeden, var dette også tema i undervisninga på Landbruksskolen. I tillegg var det pensum i biologiundervisninga i ungdomsskolen. Det at DDT kan spores i morsmelk og at det ble forbudt i fedrelandet i 1970, var også pensum. Stoffet er fremdeles i bruk i enkelte Afrikanske land til bekjempelse av malariamygg. Sistnevnte er hentet fra Wikipedia, som etter sigende blir brukt som dokumentasjon i halvparten av avgjørelse i USAs høyesterett. Uten at det er et kvalitetsstempel i seg selv.

Avisa Nationen har denne uka et oppslag om at studier på fjellrev på Svalbard viser at reven har fått i seg miljøgiften Perfluoroalkylerte sambindingar (PFAS). Kamelryttersken tror at denne kjemiske substansen ikke finnes naturlig på Svalbard, og at den har kommet inn i fjellrevens økosystem via luft og vann, og at den har blitt konsentrert til målbare kvanta etterhvert som den har vandret oppover i næringskjeden. Det rapporteres også fra annet hold at sel og isbjørn inneholder målbare mengder med miljøgifter som ikke finnes naturlig deres habitat.

Nationen har også et oppslag om at gatekjøkkenkjeden McDonalds ikke vil bruke genmodifiserte poteter. Poteten er modifisert for blant annet å være bedre egnet til frityrsteking. Likevel vil ikke McDonalds bruke denne poteten. I USA.

Så var det disse GMOene. Og hva har den førnevnte Loven om avtakende utbytteauke med genmodifiserte planter å gjøre? Kanskje mer enn man skulle tro.

Norman Borlaug og hans «Grønne revolusjon» var ikke den suksessen som man skulle forvente. Blant annet på grunn av utfordringene med avtakende utbytteauke. For det har seg slik at når man dyrker for eksempel ris eller mais for den del, så har man en del økonomiske innsatsfaktorer som skal betales. I tillegg til lønn for strevet. Kjøper man mer gjødsel, som Borlaug anbefalte, vil plantene gi bedre avling. Men ikke i det uendelige. Setter man dette opp matematisk i en kurve vil man se at kurven for avling etter hvert vil flate ut, uansett hvor mye mer gjødsel man gir plantene. Kurven for utgifter til gjødsel vil stige og etterhvert vil kurvene krysse hverandre og man får et negativt resultat. Bonden må derfor finne balansepunktet mellom hvor mye gjødsel han kan kjøpe for å få en avling som gir ham fortjeneste. Man kan sette opp en slik grafisk fremstilling for alle innsatsfaktorene og dermed se hvor mye man må betale for å få et økonomisk overskudd av avlingen. Det var blant annet dette Borlaug hadde oversett når han dro i gang den grønne revolusjonen, at småbøndene han ville hjelpe, ikke hadde råd til gjødsel og plantevernmidler, og at deres mangesysleri med mange mindre arealer med forskjellige vekster var bedre tilpasset deres lokale økosystem. Over tid har man sett at det enkle er ofte det beste, og at småskalalandbruk kan være mer robust og levedyktig enn store monokulturer. Uten at det ene utelukker det andre.

Innføringen av store monokulturer (store arealer med bare èn vekst, for eksempel hvete eller mais) skapte etterhvert vansker med å kontrollere uønskede vekster, og man innførte kjemiske plantevernmidler for å holde andre planter og såkallte skadedyr unna åkrene. Et av dem var DDT som skulle ta skadeinnsektene. Disse utviklet etterhvert resistens (motstandskraft) mot både DDT og andre plantevernmidler. Noe som førte til bruk av andre giftstoffer eller høyere doser. Det viste seg også at plantevernmidlene ikke ble brutt fort nok ned til ufarlige substanser og at de fulgte næringskjedene og etterhvert ble konsentrert i de dyrene som står øverst næringspyramiden. Mennesker og rovdyr. Utslippene av kvikksølv i Minamatabukten i Japan på 1950-tallet var starten på bevisstheten og kunnskapen om virkningene av miljøgifter i økosystemene rundt om i verden. Både lokale system, som kvikksølvinnholdet i fisken i Minamatabukten, og globalt som funnene av PFAS i rev på Svalbard. I Minamata førte kvikksølvutslippene til flere dødsfall og fiske i bukten var forbudt i mange år.

Her hjemme var fisk fra Mjøsa lite anbefalt på 1970-tallet. Ikke på grunn av kvikksølv, men på grunn av fosfat fra industriutslipp og private husholdninger. Industriutslippene ble redusert/fjernet og fosfatholdig vaskemiddel ble forbudt brukt i bygdene rundt Mjøsa, og var starten på at det nå ikke selges fosfatholdige vaskemidler.

Det at ugras og insekter etterhvert utviklet motstandsdyktighet mot plantevernmidlene, gjorde at man begynte å tenke på måter å øke nyttevekstenes motstandsdyktighet mot plantevernmidlene. Det førte blant annet til genmodifisering av mais og andre matvekster.

Monsanto produserer plantevernmidlet Glyfosat, et middel som selges under produktnavnet Round-Up. Det er et systemisk middel som tas opp av bladene og som sprer seg utover i hele planten. Ved å modifisere et gen i mais, tåler maisplanten mer gift enn de andre plantene i åkeren. Maisen får dermed et fortrinn i konkurransen om vann og næring. Men det er usikkert om plantevernmidlene som brukes brytes fort nok ned til at maisen er sikker som dyrefòr og menneskemat.

En ting er spørsmålet om GMO-er er helseskadelige. Forskerne er ikke enige, og vi har for lite erfaring med GMO både som dyrefòr og som menneskemat.

Det som opptar mer, er den ytterligere belastningen på miljøet med plantevernmidler som brytes sakte ned og som dermed havner i næringskjedene rundt omkring.

En tredje side er Monsantos praksis med å saksøke bønder som vil bruke eget såfrø. Et søk på Huffington Post gir en del interessante lenker om disse rettsakene i USA.

Og så var det spørsmålet om troverdigheten når Monsanto, Bayer og andre firma i sammen bransje påstår at deres plantevernmidler og GMO er helt ufarlige og at de holder på med dette for å sikre mat til verden. Både Bayer og Monsanto er flere ganger tatt med buksa nede når de påstår at alt er i sin skjønneste orden. Det påsto BP også før de begynte sitt ukontrollerte drap på havskilpadder i Mexico-golfen. Fram til da var BP’s etiske standard gullstandarden i oljeutvinningsbransjen til havs. En standard som viste seg å ikke holde vann. Både BP og deres kontraktører ga en god faen i egne retningslinjer og sikkerhetsregler. Viste det seg. Etter at de hadde grillet over 400 havskilpadder.

Plantevernmidler og GMO underlegges strenge kontroller på hvor sikre de er å produsere, selge og bruke. Bivirkninger som spredningsfare og resistensoppbygging skal undersøkes. Det er relativt få laboratorier og forskningsmiljø som har kompetanse til å utføre slike undersøkelser. Man går ut fra at siden de er nøytrale og er avhengig av at de har et godt rykte, at de utfører slike undersøkelser på en redelig måte, slik at man stole på resultatene.

Samtidig må vi ha i mente at man biter ikke den hånda som gir deg mat. Det er en hverdagslig sak, som Karlson på taket sier, når han blir tatt med buksa langt nedenfor knærne.

Påstandene om at Bayer og Monsanto jukser med prøveresultater, henger sammen med praksisen om å saksøke bøndene for å bruke eget såkorn, lobbyvirksomhet som har ført til at USA har dårligere regulering av merking av GMO enn EU har og menneskets iboende tilbøyelighet til å være seg selv nærmest. Har man mulighet, så bruker man den til eget beste.

Det som bekymrer Kamelryttersken mest i akkurat denne saken, er skeptikernes tilsynelatende manglende kunnskap om sammenhenger i miljøet, både lokalt og globalt, og deres behov for å gå etter budbringeren i stedet for å sjekke selv.

Men det er jo også en menneskelig egenskap?

Umoral og verdighet

 

«Det ble mye, det ble for mye, det ble alt for mye deg»

synger Stein Ove Berg på høytalerne i heimen. Mens blondinen med egen motorsykkel filosoferer om moralsk selvrettferdighet og ungdommens henfallenhet til NAVs korrumpering av egen helse .

Allerede den greske filosofen Sokrates (470 f.Kr., død 399 f.Kr.) akket seg over ungdommen:

Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere.”

Sitatet er hentet fra Daria.no

I dag akker voksne bloggere over unge, dumme blondiner som bruker tida si på fest, sminke, og blogging, alt betalt av NAV og «dumme» foreldre.

Dagens moralske egenrettferdighet er rettet mot et blondt møfrø som ikke er enig i at hun er uverdig siden hun «naver», at hun mener det er helt greit at hun ikke er i jobb eller på skole. For det er ikke gøy. Hun er derfor etter eget utsagn til behandling hos NAV for å bli mindre ukonsentrert og finne noe å gjøre som er gøy.

Denne blondinen må innrømme at hun hadde store vansker med å lese blogginnlegget ferdig. Som det ikke er lenke til her, men som kan søkes opp på nettet med søkeordene «Er jeg uverdig». Det var rett og slett for selvrettferdig og viste at jentungen ikke hadde skjønt bæra. Bortsett fra at rettskrivinga måtte ha vært retta på etter at de første kritiske blogginnleggene var lagt ut på andre blogger.

Men det blir for enkelt å øse seg opp i moralsk selvrettferdighet. Og ta eksempel i seg selv og sin egen suksess som barneoppdrager og arbeidstaker. For vi har alle vår vei å gå før vi ser lyset og hvilken av de smale stiene som er best for oss. Og som viser at vi er verdige.

Dette med verdighet er egentlig ganske så snedig. For hva er verdig, og hva er uverdig? Spørsmålet møfrøet stiller, «Er jeg uverdig, fordi jeg gjør slik og sånn?» er rett på sak. Nei, hun er ikke uverdig til å få Arbeidsavklaringspenger (AAP) selv om hun ikke syns det er gøy å gå på jobb, eller er ustrukturert.

Det som kan diskuteres er om det er uverdig å kalle et annet menneske uverdig. Det står respekt av dama fordi hun sier det som det er, og tør å stå for at hun som et arbeidsført menneske ikke arbeider og dermed bidrar til fellesskapet. Det kan også diskuteres om NAV har de tiltakene som skal til for å gi en lovende ungdom nødvendig mulighet til å vokse videre? Men samtidig kan man jo spørre om motivasjon og vilje til å strukturere hverdagen og finne fungerende løsninger.

Livsglede for eldre er tiltak for å gi eldre et bedre liv på sykehjem rundt forbi. Kan det være en tanke å tenke at de sykehjemmene tok imot Livsgledeassistenter betalt over et eller annet NAV-tiltak? Jenta som stiller spørsmålet om verdig/uverdig sier selv at:

Eneste jeg er god til er å hjelpe andre, gi kjærlighet, trygghet og gi personer motivasjon!!

Et godt utgangspunkt for å være Livsgledeassistent. At ungdommen samtidig får med seg arbeidserfaring og masse takknemlighet fra de eldre som får være med kjekk ungdom ut på tur er vel egentlig bare en bonus?

Filosoferer Kamelryttersken, mens Mary Chapin Carpenter synger “The better to dream of you”

Six word story chalenge – Commercials

Guardian Angels, faster than the commercials

 

 

More six word stories at Fidgets of a DuTchess

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

Nominert til The independent blogger award

Bloggeren Eg e Denne har en ny bloggaward: The independent blogger award:

Denne blogg-prisen vil bli gitt til en eller flere blogger som oppfyller følgene krav:

1.

Bloggen er et selvstendig blogg-prosjekt der blogg-eier har utformet hele bloggen utfra sine egne ideer. Stil og design er en viktig del av bloggen. Bloggen må ikke være et rent kommersielt produkt.
Bloggen kan ha et eget domene, men det er ikke et krav.

2.

Bloggen skal til en viss grad være personlig, og “være et godt sted å være..” Bloggen skal være et balansert forbilde for unge og voksne lesere, og ha et ærlig innhold. Bloggen skal inspirere til mer selvstendig tenking og  mer kreativ utfoldelse.

3.

Bloggen skal ha et utstrakt bruk av blogg-eiers egne bilder, med rettigheter. Blogger med mye bruk av bilder uten rettigheter, vil ikke bli godkjent. Blogger som ikke bruker egne bilder, må ha bilder som er hentet fra lovlige gratis kilder.

4.

Bloggen skal være fri for unødvendige reklamer. Et godt eksempel er fane og side-reklamer og skjult ord-reklame. Reklame-poster i innlegg er godtatt, så lenge de nye forskriftene for merking av reklame er blitt fulgt.

Du kan nominere blogger fra hvilket land du vil, men det er en fordel at bloggen har en translate-knapp, eller skriver innlegg på engelsk / amerikansk.

 

Karavanseraiet.no er nominert av ukjent beundrer, sammen med en mengde andre gode blogger. Blondinen med egen motorsykkel takker og bukker og neier og rødmer genert og er også litt kry over å ha blitt nominert (kanskje ikke bare litt kry :oops: ).

Syns du at Karavanseraiet.no oppfyller kravene over og fortjener denne bloggprisen kan du stemme ved å trykke her

Syns du ikke at slike bloggpriser har noe for seg, kan du kanskje si din hjertens mening i kommentarfeltet? Her eller der?

Karavanseraiet har også tidligere blitt nominert til ulike bloggpriser, uten at det har gått ut over kvaliteten, eller har den endret seg etter at ulike utmerkelser ble bloggen til ære?

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Six word story challenge. Music

Music on the stereo. Dancing away.

 

 

 

 

More six word stories at Figments of a DuTchess

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

Six word story challenge, light

Two weeks ago the six word story challenge was “write“. This week it is light.

 

Pure sanity. Pure Power. Pure light.

 

Figments of a Dutchess has more stories in six words

 

Edvard Munch, “Solen” (The Sun), Universitetets aula, Oslo

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

 

 

Gjesteblogger, nå igjen

Lammelåret har i vinter hatt en serie med innlegg om livserfaringer, og har nå også bedt Kamelryttersken om å bidra.

Bakgrunnen for å han en slik serien med blogginnlegg forklarer Lammelåret slik:

Slik er livet mitt – en bloggserie om livserfaringer ble startet fordi jeg opplevde mangel på romslighet og toleranse for andres valg og andres livssituasjon, i det offentlige ordskift.

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Skryt

Man skal høre på selvros, for den kommer fra hjertet. Sies det.

Denne gangen er det ikke selvros, men ånkli skryt fra Morten Besshø, en blogger Kamelryttersken nettopp har funnet i blogglandet. På bloggen sin har han en kort intro:

“Tilfeldigheter og detaljer får ikke nok oppmerksomhet, og mine sosialantropologiske selvstudier vil beskrives med ord og bilder og musikk som for enkelte kan virke støtende …”

Han skriver om ledelse, rekrutering og HR (Human Relations) med sideblikk på RL og hva vi alminnelige dødelige kanskje skulle tatt mer høyde for på vår ferd fra fødestua til kirkegården.

I dag sto følgende i kommentarfeltet til innlegget “Når livet er en diagnose

Det er tirsdag kveld og jeg tar en rask kikk i kommentarfeltet og ser at noen av de som gir meg selv de beste opplevelsene i denne digitale sfæren har kommet med positive innspill. 

Til de av dere som ikke vet bedre, så vil jeg påstå at de tre Damene ovenfor har noen av de skarpeste blikkene og digitale trykkene jeg har kommet over i den tiden jeg har brydd meg om å lese blogger, så dette var … hva skal man si … hyggelig!

Takk.

Og litt lenger ned sto det pi… enda mer skryt. Fra Hanne Mette:

Jeg har full forståelse for de gode kommentarene fra Lammelåret, fjellcoachen og Kamelrytterske. Jeg følger med på bloggene deres også, og dette er skribenter med seriøse intensjoner som det står rimelig respekt av å være på bølgelengde med.

Bare hyggelig, og Tusen takk Morten og Hanne Mette :-) Å bli nevnt sammen med Fjellcoachen og Lammelåret er ikke mindre enn en stor overaskelse og iallfall ikke en mindre ære, og ikke noe denne blondinen hadde trodd hun ville oppleve. Å bli nevnt i selskap med så fint folk :-)

For det er ikke bare litt artig å få en slik kompliment, sånn rett ut av det blå, på en ellers helt alminnelig tirsdag. Og det er faktisk de triveligste, fordi man er ikke forberedt på å få en slik tilbakemelding. At noen faktisk leser og setter pris på det de leser.

 

Blogg = egenterapi?

Blogging som egenterapi har vært tema flere ganger både på Karavanseraiet.no og på Kamelrytterskens tidligere blogger. I lys av kommentarene de siste dagene om smerter og umulige valg kom tanker om tidligere innlegg opp. Noen sier til Kamelryttersken: «Synes Kamelryttersken er ei modig dame, fordi hun sier høyt det hun tenker og mener.» Tusen takk, slike ord er gode å ta med. Det kommer også andre kommentarer, fra andre kanter. Som sier «Er det ikke nok nå? Skal hun hele tiden få lov til å mase om at hun har det så fælt?» Èn ting er at de kommentarene kommer til andre, ikke til den det snakkes om. Og så lenge de blir sagt utenfor hørevidde trenger man ikke bry seg. Nettopp fordi den de blir sagt om, ikke har hørt det som blir sagt. Ikke før noen kommer og forteller det. Da kan man velge å la seg såre, eller overse. Noe helt annet er at man bare er seg selv.

Likevel er det å formulere tankene på et tastatur og deretter gjøre dem tilgjengelige for all verden, godt. Man må være strengere med seg selv, tenke gjennom formuleringene, slik at man får sagt det man vil, uten å såre eller skyve fra seg eventuelle lesere.

I februar 2010 ble dette postet på «Kamelhiet», Kamelrytterskens første spede forsøk på seriøs blogging:

-Er veldig flink til å formulere ting jeg vil skrive i hodet, men når tankene skal ned på tastaturet er absolutt alle de fine formuleringene som blåst vekk. Kan være en fordel også, at det jeg har tenkt på er borte. Ofte har jeg da gjort ferdig den tankerekka, og er ferdig med den.

Tittelen på innlegget var «Blogg? = Egeneterapi?»

Den vinteren var preget av èn ting. Sykemelding. En arbeidsmiljøkonflikt som Kamelryttersken kom opp i, som ble løst ved sykemelding av arbeidstakeren og etter hvert omplassering i annen stilling i firmaet. Mye av det som har skjedd i fruens forhold til firmaet og til de arbeidsoppgavene som hun ble tildelt har blitt grundig belyst i utallige blogginnlegg på Karavanseraiet.no. Noe som har gjort det enklere å håndtere utfordringene, det å skrive frustrasjonene ut i cyberspace. Mange anbefaler å skrive frustrasjoner og nag som et brev til den man er sint på. Brevet skal ikke sendes, men rives i stykker. Mulig at det å sende alle disse brevene ut i cyberspace i stedet for å rive dem i stykker, ikke har vært særlig lurt. Men det er gjort, og de har hatt sin effekt for avsender. Helt klart.

I det førnevnte blogginnlegget sto det mer om tankerekker:

– enkelte tankerekker kommer igjen, noen ganger i forskjellige vinkler av samme sak, noen gang følger de det samme tankemønsteret. Mens jeg streva som verst med prosessene rundt sykemeldinga i høst, var jeg vel gjennom samtlige sannsynlige scenarier for løsning av konflikten som tenkes kunne, + et utall som ikke var særlig sannsynlige. I det siste har jeg flere ganger klart å se at det jeg ser for meg i forhold til enkelte prosjekter, er rene dagdrømmer og ønsketenkning, og kunnet si til meg selv at dette er det ingen vits å drømme om. “Ragnhild, du skaper ikke realitetene i ditt eget hode. De blir til i samspill med andre, og skal det skje må du komme i inngrep med den eller de som er i stand til å skape den realiteten du nå drømmer om.” Og da klarer jeg ofte å legge drømmen bak meg og enten koble helt over på mer produktive tanker eller ta det prosjektet mer seriøst og se hva som er realistisk.

«Var jeg så reflektert midt oppi det Hundhælvetet?» Tenker Kamelryttersken med seg selv. Ja må jo ha vært det. Teksten står jo i cyberspace den dag i dag, så det var hun nok. Blogginnlegget blir vel stående der til Google faller. Og kanskje enda lenger.

For det er jo det blogging ofte dreier seg om. Refleksjoner. Om livet. Døden. Og alt i mellom der. Et sted.

Noe annet som hun også fant ut den vinteren. Kamelryttersken. Var:

– at jeg er utrolig selvopptatt. Uten at jeg kan måle om jeg er mer selvopptatt enn andre. Er litt sånn at pendelen slår ut andre veien. Før holdt jeg egne behov og ønsker i sjakk, og lot de rundt meg få sitt. Rasjonaliserte det med at det var enklere og skapte mer flyt i det som skulle/måtte gjøres. Helt til det en dag sprakk, og jeg ikke kunne la andres behov få all oppmerksomhet. Jeg måtte skape et rom for meg, hvor jeg fikk leve ut mine behov, gjøre mine ting. Og det har jeg langt på vei gjort, før nå ting begynner å roe seg, og samarbeid med omgivelsene kan foregå på begges premisser.

Ja. Men nei. Men altså. De fleste er opptatt av seg selv og sine egne behov. Men enkelte ganger blir det mer fokus på en selv. Og siden man er alene med seg selv, hele tiden. Er det ikke så rart at man tenker «JEG». At man lar egoet få fritt spillerom, og drar på egotripper som det passer en selv. Om man oppnår så mye, kan sikkert diskuteres, men det kan iallfall tenkes at man får høre at andre syns det er nok. Noe blondinen med egen motorsykkel fikk vite fra annet hold nå nettopp. Noe som får henne til å tenke. «Har de ikke mer å henge seg opp i, får de da bare gjøre det.» Selv om det hadde vært bedre å slippe å få høre det på bygda. At den eller de som har noe utsette på fruens egotripper, kom og sa det direkte. Men de kjenner kanskje ikke Nelson Mandelas ord?

Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi er sterkere

enn vi våger å tro

 

Ha en fortsatt fin dag :-)

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lenker i teksten som viser til faktaopplysninger og bloggposter med samme tema. Lenkene er lagt inn for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Kjølevann og forfordeling, en slags oppsumering

Endelig, kan man se framover mot lysere tider. Vintersolverv, midtvintersblotet og alt oppstyret rundt er over, og ørkendyrbetvingersken kan begynne å tenke på en ny sesong. På to hjul.

Vintersolverv er også ei tid for oppsumering. Mens futen har begynt å regne og sumere seg fram til at fruen det siste året har hatt ei så så stor inntekt, kaller en nødvendighet som ørkendyret for formue, og trekker fra diverse gjeldsposter på boligen. Til sammen blir det et tall som helst skal være mindre enn det fruen har betalt i skatt det foregående året. For baksmell i juni er ikke noen behagelig opplevelse. Men hun vet med seg selv at inntekta sist år var under pari, selv med påslaget som fulgte i kjølvannet av videreutdanning og ny jobb.

På samme måte som med begrepet «forfordele» blir hun gjerne noe spørrende i sine himmelblå, når hun ser at en ellers utmerket skribent skriver «kjølevannet» når hun mener at noe følger etter noe annet. Noen klarer sågar å si det på radio.

Det å forfordele en person eller en sak, betyr dessverre ikke som mange i sin villfarelse tror, å la noen/noe få mer enn de skal ha. Å forfordele noen, er å la dem få mindre eller ingenting av en fordel, mens da andre får tilsvarende mer.

Kjølevann er kjølevann, vann eller veske som brukes til avkjøling. For eksempel av en skipsmotor. Skipet bruker gjerne sjøvann til avkjøling, og man kan ofte se kjølevann der det pumpes ut gjennom skipssiden i en jevn strøm. Eller sprutes støtvis ut sammen med eksosen i hekken på mindre båter.

Kjølvann derimot, er vannet som kommer etter skipet, etter skipets kjøl. Vannet som skipet har seilt fra. Et vann som ikke er avkjølt, det bare er. Forbigått.

Karavanseraiet.no, bloggen som Kamelryttersken bruker til å formulere sine tanker om dette og hint, har vært på nett i to og et halvt år nå. 365 bloggposter om forfordeling, avkjøling og forbigåelse. En litterær radiator for et til tider overopphetet ego, som i sin kauthet gjerne bruker det skrevne ord og mulighetene som cyberspace gir, til å si sitt.

Men det er kanskje ikke alltid like lett å se humoren og selvironien som ligger i fruens skriverier? Oppi alt alvoret og forurettetheten som hun føler nærmest tyter ut av tastaturet bare hun ser i den retningen.

For det er mye egenterapi i det å skrive blogg, iallfall en blogg som Karavanseraiet. Man har sine meningers mot, og man skjønner ikke alltid alt som skjer i ens umiddelbare nærhet og med en selv. Noen ganger kan man skyldesesongbetont PMS, andre ganger er det faktisk ytre årsaker til at Kamelryttersken tar av. Selv om hun har rett, uansett hva andre måtte mene. Ikke sant? ;-)

 

 

PS. Lenkene i denne teksten er tatt med for å vise litt av bredden i det som er skrevet på Karavanseraiet siden 26.juni 2010. Klikk deg gjerne inn på dem :-)

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lenker i teksten som viser til faktaopplysninger og bloggposter med samme tema. Lenkene er lagt inn for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Sosiale media?

RAVmonogram 6x5cm -07

Hva er nå det? Egentlig?

 

 

 

 

 

 

Wikipedia kan fortelle at

Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere).

Andreas Kaplan og Michael Haenlein har en definisjon av sosiale medier som sier at der er en gruppe internettbaserte applikasjoner som bygger på det ideologiske og teknologiske grunnlaget til Web 2.0, og som tillater skapelse og utveksling av brukergenerert innhold.[1]

Med interaksjon mellom brukerne menes blant annet deling, rating og tagging, eller å poste kommentarer til bilder, artikler eller annet innhold og informasjon.

Eksempler på sosiale medier er sosiale nettsamfunn som Facebook, Twitter, Google+, LinkedIn, ResearchGate, Youtube, MySpace, Gowalla, men også spill via spillkonsoller (f.eks. Playstation, Xbox, Nintendo eller andre web-baserte spillplattformer og spillkanaler), wikier, blogging, vlogging, crowdsourcing osv.

I motsetning til tradisjonelle medier (TV, avis, radio) er det brukerne som setter føringen for hva innholdet skal være, og ikke en overordnet aktør/avsender.

Sosiale medier blir i hovedsak driftet på salg av personopplysninger og reklame.[trenger referanse]

Popularitet i Norge

En norsk undersøkelse fra 2012 viste at antallet brukere av sosiale nettsamfunn i Norge var på 63 % i andre kvartal av 2012. Økningen var størst blant kvinnene og blant de eldste aldersgruppene. Samtidig sank bruken hos aldersgruppen 25 til 34 år, fra 87 til 82 prosent.[2]

Referanser

  1. ^ Kaplan Andreas M., Haenlein Michael, (2010)., Users of the world, unite! The challenges and opportunities of social media, Business Horizons, Vol. 53, Issue 1, p. 59-68.
  2. ^ ABC Nyheter – Seks av ti bruker sosiale medier (12.9.2012)

Javel, nei, men ikke blogger?

Kanskje like greit?

En blogg er kanskje mer som leserspalta i lokalavisen?

Ooops  :oops: der holdt hun helt på å glemme at hun har fått utmerkelse, den blonde ørkendyrbetvingersken. Av Mormor, som stadig er innom og sier fra om at:  :evil: NÅ, får du sandelig se til å skrive no, sånn at jeg vet at det er liv i deg :twisted:

Og for å være på den sikre siden. At det blir skrevet no altså, skal denne sendes videre til et antall andre blogger som fortjener den oppmerksomheten som en slik utmerkelse jo egentlig er :mrgreen:

Vel, vi får nå se, Kamelryttersken er lite lysten på å bevege seg en enda cm ut av komfortsonen sin. Hun har det så mye bedre inni sin egen lille boble, hvor hun kan bruke segalt og alle som tilfeldigvis skulle komme til å si no som hun ikke liker. Og det er som kjent mye.

Men kanskje Mira?

Men det betyr ikke at det bare er å legge igjen spor etter seg på Karavanseraiet og si at man savner fruens skrivekløe, for å få ovennevnte utmerkelse. Man må nesten også ha vist at egen blogg er verd en tur ut av komfortsonen. Men der har Mira sitt på det tørre. Og vel så det.

Kanskje Storebjørn? Han med quiz av ymse vanskelighetsgrader? Som han koker sammen ute i havgapet, sammen med Cass, som er ei ånkli haveheks. Sier hun selv iallfall. Han, Storebjørn altså, har en drage i våpenskjoldet sitt, i tilfelle du lurer på hva man bør ha når man har selvrespekt.

Kamelryttersken derimot, har monogram på kaketina si:Her uten tine, men desto like mye et monogram. Tegnet av fruens faderlige opphav med respekt for et valg som det ikke er mulig å fatte og forstå.

Ærlig som hun er, ørkendyrbetvingersken med blonde lokker, innrømmer hun uten blygsel at aktiviteten i bloggland har vært laber den siste tida. Mest på grunn av at hun har kommet ut av kampmoduset, og bare er og hviler i faget sitt, mens hun sover bort både sumarnatta og svarthausten. Komfortsonen er god å ha noen ganger, men man trenger enkelte ganger å gi seg selv et spark bak, om så for ikke annet å se ut av bobla og finne ut at det hefter ikke det som er utforbi. Ikke sant?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Om integrering, eller det å gå milevis i egne sko

394398_489556577721884_1300355194_n

Kamelryttersken har blogget i noen år, på diverse bloggplattformer og med diverse tema og sine meningers mot om mye og mangt. Mye bra egentlig, ser blondinen, når hun ser tilbake på nærmere fem hundre bloggposter her, og der og ikke minst på kjøkkenet

De siste årene har også vært preget av et liv i kampmodus, mot alt og alle, noe blogginnleggene har vist. På ymse vis.

For det gjør noe med et menneske å kjempe seg fram mot alle odds, fra en kjønnsrolle til en annen. Må nødvendigvis gjøre noe med det mennesket. For det har vært en kamp, på godt og ikke fullt så godt. Og Kamelryttersken har vært klar over at de prosessene hun har gått gjennom ville gjøre noe med henne. Men hun visste ikke og vet kanskje fremdeles ikke helt hva hennes bevisste valg av kjønnsrolle vil føre til. På godt og vondt. Ikke bare i henne selv, men også i forholdet til omgivelsene, familie, venner, arbeidskolleger…

Hun har stått i konflikter som hun ikke så komme, bare kjente at her kunne hun ikke være. Hun fikk vite av èn leder at han ikke turde slippe henne løs på brukerne av de tjenestene firmaet hans tilbød. Etterpå ser blondinen at konflikten like mye var andres, men den ble hennes fordi de andre ikke ville vite at de selv hadde holdninger de ikke ville vedkjenne seg.

Sist vinter tok hun videreutdanning, med arbeidsgivers velsignelse og støtte. Som faktisk ikke visste hva de skulle bruke en kyndig Ergoterapeut til. På grunn av en konflikt som den blonde ørkendyrbetvingersken uforvarende ble midtpunktet i. Litt sånn under bordet kom det fram at noen mente at Kamelryttersken ikke var så flink, faglig sett, som hun selv innbilte seg. Kaut og herskesyk var hun visst også.

Vinteren med videreutdanning ble like mye en øvelse i det å lande. Med hjelp av en psyk, blogging, familie, venner og ikke minst gode medstudenter, praksisveiledere og lærere som så fagpersonen, ikke bare et menneske som fortvilet slet med å tilpasse seg en ny rolle, et nytt liv. Trodde hun. For det har med å se og forstå og bli sett og forstått. Plutselig fikk hun tilbakemeldinger på at hun var dyktig, at folk ville ha henne med. Arbeidsgiver begynte også så smått å signalisere at de hadde en annen holdning til fruens kvalifikasjoner.

På forsommeren ble det spørsmål fra arbeidsgiver om ny jobb etter at hun var ferdig med videreutdanningen. Mja, mjo, blondinen kunne tenke seg en av de utlyste fagleder-stillingene i den og den enheten. Litt att og fram om mangel på søknad siden fruen var overtallig, ble etterhvert til et jobbintervju. Og avslag. Med skriftlig begrunnelse over to sider. Var en del repetering av positiver som kompetanse og integritet, noen negativer fra tidligere ansettelsesforhold, og endel som tydet på at en tidligere arbeidsmiljøkonflikt på en annen enhet fremdeles ble sett og tatt hensyn til. Det var ting i begrunnelsen som kunne diskuteres, som at en sak som oftest har minst to sider, men det er ei tid for alt. Også diskusjoner om misforståelser og  detaljer. Likevel, det viktigste, at Kamelryttersken var mer integrert og godtatt enn hun var klar over/ville vite, var hverken skrevet eller antydet. Det var bare en naturlig del av begrunnelsen.

Samme enhetsleder tilbød likevel et års vikariat på et av enhetens team for oppsøkende rehabilitering, noe blondinen etterhvert finner ikke bare var akseptabelt, men faktisk bedre enn faglederstillingen hun ikke fikk. Toppen av kransekaka var at arbeidsgivers lønnstilbud ikke bare innebar innplassering på riktig trinn i firmaets lønnsstige, men det inneholdt også et kompetansetillegg. Enda en bekreftelse av at Kamelrytterskens samlede kompetanse blir sett og tatt hensyn til. Og ikke minst like viktig, det kan se ut som at tida som skuvmil mellom firmaets enheter nærmer seg slutten.

Ikke rart at Kamelryttersken er trøtt, sliten, sulten og ikke minst forundret over at ørkenvandringen er over. Er liksom ikke no vits å være i konstant kampmodus, når hun kjenner at hun har nådd fram. Ikke akkurat dit hun hadde tenkt seg, eller i den hastigheten hun trodde, men fram til et sted hvor hun kan trives, hvor plattformen, basisen hun har bygd, kjennes trygg og stødig. Fram til et sted hvor hun kan samle seg, bygge videre og få tid til å hvile i eget fag. En luksus det har vært lite av de foregående årene.

Sett i bakspeilet ser Kamelryttersken at det å være så konstant i kampmodus, ikke bare er slitsomt, det forstyrrer utsynet også. Man ser ikke skogen for bare trær. Og man ser heller ikke hvilke situasjoner som bør unngås, velges bort. Når man står og forsvarer seg og sitt, blir alt viktig å forsvare og forsvare seg mot. Det gjør at man kan støte bort samarbeidspartnere og støttespillere. Er noe med å gi seg tid til å partere kamelene før man begynner prosessen med fortæring og fordøyelse. Er som kjent enkelte kameler man ikke skal eller bør ri på.

Noe annet som vinterens landingsøvelser har ført til, er at fruen begynner å skjønne hva hun skal svare når noen spør hva hun skal bli når hun blir voksen. Hun skal bli stor. Iallfall anbefalte et eldre, kvinnelig medlem av slekta det svaret. Kanskje fordi hun ikke har like mange centimetre mellom isse og fotsåle som blondinen med et tohjulet ørkendyr.

Den samme ørkendyrbetvingersken fikk en stor, og ikke minst uventet gave av sine medstudenter sist vinter. Tid til å ta en doktorgrad. Noe som etterhvert har begynt å feste seg under fruens blonde lokker, at hun har tid til å utvide sin akademiske forståelse av faget sitt, at det ikke må skje NÅ. Med en gang. Men kan tas over tid. For som en bekjent sa det. “En doktorgrad er en personlig ting. Det gjør du for din egen del”. Ja, og med Stiftsstadens tidligere kommuneadvokat i mente, han som skrev doktorgraden sin i en alder av 80, tar hjernecella det veldig så rolig sammen med Ivar Aasen: “Me skal koma, om inkje så brått

Ikke sant?

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

If you can’t say anything good, don’t say anything at all

Lånt fra Fjæsboka et sted

Lå ut en etterlysning hos Mormor her i helgetida. Etter en viss Kamelrytterske. Noe blondinen ikke helt forstår, for hun er da her? Hele tiden. At hun stadig kan treffes på vei et annet sted, betyr ikke at hun ikke er her, bare at hun ikke er der.

Mormor hadde rett i èn ting, at ørkendyret også var på vei et annet sted. Firmaet Holidays & Sparetime Company Inc. Ltd A/S har inntatt heimen ei ukes tid. Noe som førte til en helgetur til den fedrene heim. Og det var ikke så om å gjøre å ta med Fjæsbok, e-postkasse og anna dilldall i form av bokser og ledninger som gjerne ses på som et må ha i dagens moderne samfunn.

Aviser derimot er et må ha i den fedrene heim. Nationen, Klassekampen, Morgenbladet, Avisa Nordland ligger klar for konsum i hver ei krå. Og blir det for lite for den leselystne, står et større bibliotek til disposisjon. Noe fruen egentlig godt kunne tenkt seg, Det ble med noen små smakeprøver. Blant annet fra den pågående valgkampen over hos Onkel Sam.

En eller annen folkevalgt fra Republikanerne har gått hardt ut og sagt noe glupt om abort etter “lovlig voldtekt” (legally rape). Noe som fikk påtroppende presidentkandidat for det samme partiet til å begynne å trå vannet. For det er ikke helt enkelt å ro når man mangler årer. Skyteskiva ble den sittende presidenten. For de klarer jo ikke å skille sak og person, politikerne.

Som i den hjemlige andedam, tekoppen Trondheim, hvor en en av folkets kårne og Sivs disippel slapp opp for argumenter, og gikk løs på en navngitt sivilist på Fjæsboka. Noe som fikk selv vante politikere av ymse valør til å skjønne at et sted går genseren. Bortsett fra Sivs svorne tilhengere, som mente at slenger man med leppa i det offentlige rom, da får man også tåle spitord.

Tja, nei, kanskje. Er noe med de etiske genserne. Tar man på seg ansvar som folkevalgt og frekventerer Stortingskafeen og vandrehallen på Løvebakken sammen med likesinnede, diverse media og andre bra folk, da får man også vise folkeskikk. Finnes mye bra i Unaiten, men vi trenger ikke ape etter språkbruken i politikken “over there”. For å si det med en annen amerikaner, Trampe Kanin i “Bambi”: “If you can’t say anything good, don’t say anything at all”.

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D