Snedig. Om sammenhenger og forbrukermakt

Når man kommer med fakta i en diskusjon, kan man få beskjed om at man ikke må forvirre motparten. Med fakta. Noe blondinen med egen motorsykkel har fått erfare. Mer enn èn gang. Mulig det har noe med menneskets uvilje mot å endre inngrodde meninger. Som at blondiner som er store i kjeftamentet har i minste laget med forstand. På for eksempel dagens snakkis. Matvaresikkerhet.

Noen vil kanskje si at det er på tide. At det blir en snakkis. De sitter og lurer på hvorfor det har tatt så lang tid. For dette sa vi jo for 30, 40, 50, 60 år siden.  Dette med at alt henger sammen, at naturens kretsløp fungerer slik og slik, at tukler man med èn ting, vil det gi følger et annet sted. Derfor gjentar blondinen seg selv. Enda en gang.

Kvikksølvutslippene i Minamatabukta i Japan, skjedde på 1950-tallet. Offisielle tall sier at et femtitalls menneskeliv gikk tapt på grunn av store mengder kvikksølv i fisken fra bukta. Fiske i og rundt Minamata var forbudt i årtier etterpå.

Rachel Carson ga ut boka «Den stumme våren» – «Silent Spring» i 1963 om følgene av bruk av DDT og andre plantevernmidler. DDT ble forbudt i Norge i 1970, i USA i 1972. Etter sterke protester fra produsenten, som mente at DDT var helt trygt. Når forbudet var et faktum fortalte lederen for USA’s Environmental Protection Agency, at avgjørelser som å forby DDT, i det store og hele var politiske. Altså innrømmelse av at det ikke er fakta, men menneskelige oppfatninger som er avgjørende. Det han heller ikke sa, er at de multinasjonale selskapene som produserer og selger sprøytemidler, også er en del av opinionen, og at de i dag har politiske og økonomiske muskler av en størrelsesorden som langt på vei har gjort at USA har mye svakere lovgivning omkring matsikkerhet enn EU. Men det visste kanskje ikke direktøren den gang da. I 1972.

På 1970-tallet kom den «Grønne bølgen», med økologisk landbruk og kritiske røster til konvensjonelt landbruk, industrialisering av husdyrhold, monokulturer og kjemiske plantevernmidler. Da hadde man begynt å få innsikt i økosystemer og hvordan kjemiske forbindelser følger næringskjedene, slik at kritikken av kjemiske plantevernmidler hadde et seriøst, forskningsbasert grunnlag. Det var ikke lenger synsing. DDT-ens virkninger på for eksempel fugleegg var godt dokumentert. Det samme var det at DDT kan ha en halveringstid på opptil 30 år i jord. Man begynte å få tidsfrister for hvor lang tid det måtte gå mellom sprøyting og høsting, for å sikre at nytteplantene ikke inneholdt sprøytemidler eller rester etter nedbrytingsprosessene. Glyfosat (Round-Up) ble det store på bekjempelse av ugras. Ikke bare i åkeren, men også i hager, parker, veiskråninger osv.

Rundt 1990 begynte det å komme dokumentasjon på at Glyfosat ikke var så sikkert som produsenten Monsanto påsto. Halveringstiden kunne være opp til 90 dager, noe som er i lengste laget i mange grønnsaksproduksjoner, hvis man vil levere produkter uten sprøytemiddelrester.

Man begynte utover på 1970/-80-tallet også å se at ugras og skadedyr utviklet resistens mot de plantevernmidlene som ble brukt. Man måtte bruke større mengder og sprøyte oftere for å få ønsket effekt. Det førte til at man ikke bare fortsatte å forske på mer effektive midler, men man begynte også se på om nyttevekstene kunne bli bedre i stand til å tåle de økte giftmengdene. Noe som førte til genmodifisering, siden vanlig avl ikke gikk fort nok/ga ønskede resultater.

I 2000 begynte man i Norge å overvåke bruken av medisiner i dyreholdet. Også her så man utviklingen gikk mot mer bruk av medisiner. Allerede da kunne man påvise antibiotikaresistens hos bakterier hos kylling. At det har tatt 14 år før folk flest har tatt til seg denne kunnskapen, kan kanskje kalles snedig. Mer sannsynlig er det at denne kunnskapen har vært underkommunisert fordi man ikke ville skape frykt i befolkningen. Man vil jo at mat skal være ren.

Nå melder Nortura, Norges største salgssamvirke for kjøtt og fjørfe, at de i løpet av de neste to årene vil fase ut bruken av «Narasin», et middel som skal forebygge bakterierelatert sykdom hos kylling, og som gis rutinemessig gjennom foret.

Tar sin tid å endre rutiner. Og to år er lenge. I denne sammenhengen.

Det er desverre ikke alt mennesket har funnet på som er bra. For naturen. Mange av de kjemiske forbindelsene som kommer på avveie med utslipp fra industri og privathusholdninger, brytes ikke ned og blir ufarlige. De blir tatt opp i naturens kretsløp og vil etterhvert bli konsentrert i skadelige mengder, nettopp fordi de ikke brytes ned. Hverken i vann, luft eller i levende organismer. Noe blir midlertidig tatt ut av kretsløpet ved at de ikke blir utsatt for vær og vind, begraves i sedimenter på havbunnen eller på annen måte ikke går inn i kretsløpet. De stoffene som går inn i kretsløpet vil etterhvert bli tatt opp i levende organismer, og etterhvert som det organiske materialet beveger seg opp gjennom næringskjeden blir miljøgiftene konsentrert til slike mengder at de er skadelige. Kvikksølvutslippet i Minamatabukta er et eksempel. DDT i morsmelk et annet. Miljøgifter i spekket til sel og isbjørn et tredje.

Det er i dag mye snakk om forbrukermakt. Spørsmålet er om forbrukerne vil betale det ren mat koster? Amerikanske bønder har mye godt gitt opp. Monsanto, som sitter på rettighetene til mye av det såkornet som brukes i USA, saksøker alle som vil bruke eget såkorn, avlet av det såkornet de kjøpte året før. Av Monsanto. Og de vinner fram med søksmålene. Også mot forbrukere som mener at maten de kjøper ikke holder mål.

Det er makta som rår, sa kallen, han kasta ut katta.

15 thoughts on “Snedig. Om sammenhenger og forbrukermakt

  1. Jeg er blevet enig om at det er en god idé at spise meget lidt kød og helst økologisk mærket, og at det med hensyn til grøntsager er mere problematisk. Vi har to journalister, Frisk og Bitz (kunstnernavne, tænke jeg ofte) som undersøger, om madvarerne er gode nok, “hvad er der i maden” spørger de. En biokemiker målte på giftindhold i blod og urin og måtte meddele at der var lige meget hvadenten Frisk spiste økologisk eller sprøjtedyrket.

    Jeg vil tro at det vigtigste er at sikre minimering af sprøjteforbruget, ligesom – det er du nok bekendt med – at det er vigtigt for landmanden at følge med i sorternes udvikling. Der er *mange* forskellige slags hvede. Hvede er stadig én af de afgrøder, som giver størst udbytte.

    Nå jeg ville ikke skrive så meget – bare sige at du har ret i at man bør tage dette emne op til seriøs behandling og forskning. Hvad siger jeres Landbrugs-forskning? Hvad siger vores BIO-universitet (nyt navn for Landbohøjskolen)?
    Donald postet sist..Malmkanal, Erzkanal – Hebewerk-IIIMy Profile

  2. Vi vet ikke nok enda. På 1970/80-tallet var vi skråsikre på at økologisk landbruk var det eneste riktige. I dag er vi kanskje ikke fullt så sikre på at økologisk landbruk sikrer mat uten miljøgifter. Rett og slett fordi mange miljøgifter er på avveie og følger kretsløpet i naturen. Et kretsløp som vi nok enda ikke har full oversikt over.
    Vi vet også heller lite om langtidsvirkningene av miljøgifter og tilsettingsstoffer i maten. Mye av forskningen blir offentliggjort i internasjonale tidsskrifter, slik at forskere både i Danmark og Norge har tilgang til og utveksler ny viten. Dette er jo et tema som angår oss alle, så jeg vil tro diskusjonen over landegrensene i forskermiljøene skjer kontinuerlig .
    Kamelryttersken postet sist..Skeptisk? Helt greit, når man vet hva man er skeptisk tilMy Profile

      1. Jaja, men har du set den serie drama-dokumentar, som hedder “Mayday”? Der er nøjagtig de samme problem i flyindustrien: Passager-fly, som forsvinder i bølgerne fordi der er sat gaffer-tape på den eneste måler der var til hastighed og højde. Eller fly, som brænder og slår alle 300 passagerer ihjel fordi man har installeret TV-Fladskærme med for højt strømforbrug … !!!
        Donald postet sist..Historiske kortMy Profile

  3. Med andre ord. Mennesket vil spise seg til døde. Om man ikke finner måter å fjerne miljøgifter.
    I tillegg tilsettes maten så mye rart, som man heller ikke kan vite noe om ennå.
    Hua meg.
    Men klemmer er ikke miljøfarlige vel?
    Klem :) Mormor postet sist..Amaryllis er en av mine favoritterMy Profile

  4. Jeg synes du ha laget en fin oversikt..dette med mat er problematisk hvis jeg tenker mye på det..jeg spiser økologisk helst,kjøtt en gang i uka,og fryder meg over alt jeg kan hente i hagen..Jeg orker ikke spise laks,og betaler gjerne mer for maten hvis den har hatt det bra,og ikke er sauset inn med gift som lager konsekvenser for ale nå og etter oss, og i tillegg utrydder bier og annet kryp..
    Jepp. Dette engasjerer meg. Jeg skulle ønske jeg kunne orket å gjøre mer! :-)
    Sender en iallfall :-) Bente postet sist..Bra nok?My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: