Skeptisk? Helt greit, når man vet hva man er skeptisk til

Nå har hun klart det. Igjen. Blondinen med egen motorsykkel. Å rote seg inn. Og bort. I en av skeptikernes 

høyborger.

Bloggen «Saksynt». Hun klarte ikke å holde tunga bak tennene. Og la ut om sin skepsis til Monsanto og GenModifiserteOrganismer (GMO). Hun la også ut om plantevern, DDT i morsmelk, næringskjeder, alligatorer med forandringer i kjønnsorganene på grunn av miljøgifter i Floridas sumper, og om Loven om avtakende utbytteauke.

Fruen regner med at det var sistnevnte som fikk det til å flyte over for de ellers så sindige skeptikerne. For det kom spørsmål om hun kunne dokumentere sine påstander? Når hun da tar seg den frihet å spørre hva slags dokumentasjon vedkommende spørsmålsstiller ønsket, får hun ett svar som kan tyde på at vedkommende kanskje ikke var så sindig som fruen trodde. Ham om det.

Selv om blondinen er litt skuffet over at hennes agronomiske kunnskaper trekkes i tvil. Loven om avtakende utbytteauke var tross alt en bærebjelke i økonomiundervisninga på Vefsn Landbruksskole den gang da. På Agronomkurset 1981/-83. Sjekker man lenkene over her vil man se at loven fremdeles er god latin i økonomkretser rundt forbi i Mor Norge.

Når det gjelder DDT og lagring av plantevernmidler og miljøgifter i næringskjeden, var dette også tema i undervisninga på Landbruksskolen. I tillegg var det pensum i biologiundervisninga i ungdomsskolen. Det at DDT kan spores i morsmelk og at det ble forbudt i fedrelandet i 1970, var også pensum. Stoffet er fremdeles i bruk i enkelte Afrikanske land til bekjempelse av malariamygg. Sistnevnte er hentet fra Wikipedia, som etter sigende blir brukt som dokumentasjon i halvparten av avgjørelse i USAs høyesterett. Uten at det er et kvalitetsstempel i seg selv.

Avisa Nationen har denne uka et oppslag om at studier på fjellrev på Svalbard viser at reven har fått i seg miljøgiften Perfluoroalkylerte sambindingar (PFAS). Kamelryttersken tror at denne kjemiske substansen ikke finnes naturlig på Svalbard, og at den har kommet inn i fjellrevens økosystem via luft og vann, og at den har blitt konsentrert til målbare kvanta etterhvert som den har vandret oppover i næringskjeden. Det rapporteres også fra annet hold at sel og isbjørn inneholder målbare mengder med miljøgifter som ikke finnes naturlig deres habitat.

Nationen har også et oppslag om at gatekjøkkenkjeden McDonalds ikke vil bruke genmodifiserte poteter. Poteten er modifisert for blant annet å være bedre egnet til frityrsteking. Likevel vil ikke McDonalds bruke denne poteten. I USA.

Så var det disse GMOene. Og hva har den førnevnte Loven om avtakende utbytteauke med genmodifiserte planter å gjøre? Kanskje mer enn man skulle tro.

Norman Borlaug og hans «Grønne revolusjon» var ikke den suksessen som man skulle forvente. Blant annet på grunn av utfordringene med avtakende utbytteauke. For det har seg slik at når man dyrker for eksempel ris eller mais for den del, så har man en del økonomiske innsatsfaktorer som skal betales. I tillegg til lønn for strevet. Kjøper man mer gjødsel, som Borlaug anbefalte, vil plantene gi bedre avling. Men ikke i det uendelige. Setter man dette opp matematisk i en kurve vil man se at kurven for avling etter hvert vil flate ut, uansett hvor mye mer gjødsel man gir plantene. Kurven for utgifter til gjødsel vil stige og etterhvert vil kurvene krysse hverandre og man får et negativt resultat. Bonden må derfor finne balansepunktet mellom hvor mye gjødsel han kan kjøpe for å få en avling som gir ham fortjeneste. Man kan sette opp en slik grafisk fremstilling for alle innsatsfaktorene og dermed se hvor mye man må betale for å få et økonomisk overskudd av avlingen. Det var blant annet dette Borlaug hadde oversett når han dro i gang den grønne revolusjonen, at småbøndene han ville hjelpe, ikke hadde råd til gjødsel og plantevernmidler, og at deres mangesysleri med mange mindre arealer med forskjellige vekster var bedre tilpasset deres lokale økosystem. Over tid har man sett at det enkle er ofte det beste, og at småskalalandbruk kan være mer robust og levedyktig enn store monokulturer. Uten at det ene utelukker det andre.

Innføringen av store monokulturer (store arealer med bare èn vekst, for eksempel hvete eller mais) skapte etterhvert vansker med å kontrollere uønskede vekster, og man innførte kjemiske plantevernmidler for å holde andre planter og såkallte skadedyr unna åkrene. Et av dem var DDT som skulle ta skadeinnsektene. Disse utviklet etterhvert resistens (motstandskraft) mot både DDT og andre plantevernmidler. Noe som førte til bruk av andre giftstoffer eller høyere doser. Det viste seg også at plantevernmidlene ikke ble brutt fort nok ned til ufarlige substanser og at de fulgte næringskjedene og etterhvert ble konsentrert i de dyrene som står øverst næringspyramiden. Mennesker og rovdyr. Utslippene av kvikksølv i Minamatabukten i Japan på 1950-tallet var starten på bevisstheten og kunnskapen om virkningene av miljøgifter i økosystemene rundt om i verden. Både lokale system, som kvikksølvinnholdet i fisken i Minamatabukten, og globalt som funnene av PFAS i rev på Svalbard. I Minamata førte kvikksølvutslippene til flere dødsfall og fiske i bukten var forbudt i mange år.

Her hjemme var fisk fra Mjøsa lite anbefalt på 1970-tallet. Ikke på grunn av kvikksølv, men på grunn av fosfat fra industriutslipp og private husholdninger. Industriutslippene ble redusert/fjernet og fosfatholdig vaskemiddel ble forbudt brukt i bygdene rundt Mjøsa, og var starten på at det nå ikke selges fosfatholdige vaskemidler.

Det at ugras og insekter etterhvert utviklet motstandsdyktighet mot plantevernmidlene, gjorde at man begynte å tenke på måter å øke nyttevekstenes motstandsdyktighet mot plantevernmidlene. Det førte blant annet til genmodifisering av mais og andre matvekster.

Monsanto produserer plantevernmidlet Glyfosat, et middel som selges under produktnavnet Round-Up. Det er et systemisk middel som tas opp av bladene og som sprer seg utover i hele planten. Ved å modifisere et gen i mais, tåler maisplanten mer gift enn de andre plantene i åkeren. Maisen får dermed et fortrinn i konkurransen om vann og næring. Men det er usikkert om plantevernmidlene som brukes brytes fort nok ned til at maisen er sikker som dyrefòr og menneskemat.

En ting er spørsmålet om GMO-er er helseskadelige. Forskerne er ikke enige, og vi har for lite erfaring med GMO både som dyrefòr og som menneskemat.

Det som opptar mer, er den ytterligere belastningen på miljøet med plantevernmidler som brytes sakte ned og som dermed havner i næringskjedene rundt omkring.

En tredje side er Monsantos praksis med å saksøke bønder som vil bruke eget såfrø. Et søk på Huffington Post gir en del interessante lenker om disse rettsakene i USA.

Og så var det spørsmålet om troverdigheten når Monsanto, Bayer og andre firma i sammen bransje påstår at deres plantevernmidler og GMO er helt ufarlige og at de holder på med dette for å sikre mat til verden. Både Bayer og Monsanto er flere ganger tatt med buksa nede når de påstår at alt er i sin skjønneste orden. Det påsto BP også før de begynte sitt ukontrollerte drap på havskilpadder i Mexico-golfen. Fram til da var BP’s etiske standard gullstandarden i oljeutvinningsbransjen til havs. En standard som viste seg å ikke holde vann. Både BP og deres kontraktører ga en god faen i egne retningslinjer og sikkerhetsregler. Viste det seg. Etter at de hadde grillet over 400 havskilpadder.

Plantevernmidler og GMO underlegges strenge kontroller på hvor sikre de er å produsere, selge og bruke. Bivirkninger som spredningsfare og resistensoppbygging skal undersøkes. Det er relativt få laboratorier og forskningsmiljø som har kompetanse til å utføre slike undersøkelser. Man går ut fra at siden de er nøytrale og er avhengig av at de har et godt rykte, at de utfører slike undersøkelser på en redelig måte, slik at man stole på resultatene.

Samtidig må vi ha i mente at man biter ikke den hånda som gir deg mat. Det er en hverdagslig sak, som Karlson på taket sier, når han blir tatt med buksa langt nedenfor knærne.

Påstandene om at Bayer og Monsanto jukser med prøveresultater, henger sammen med praksisen om å saksøke bøndene for å bruke eget såkorn, lobbyvirksomhet som har ført til at USA har dårligere regulering av merking av GMO enn EU har og menneskets iboende tilbøyelighet til å være seg selv nærmest. Har man mulighet, så bruker man den til eget beste.

Det som bekymrer Kamelryttersken mest i akkurat denne saken, er skeptikernes tilsynelatende manglende kunnskap om sammenhenger i miljøet, både lokalt og globalt, og deres behov for å gå etter budbringeren i stedet for å sjekke selv.

Men det er jo også en menneskelig egenskap?

8 thoughts on “Skeptisk? Helt greit, når man vet hva man er skeptisk til

  1. Det påstår at det er en menneskelig egenskap å være seg selv nærmest, men det er også en annen egenskap som nesten går hånd i hånd med denne. Mennesket vil helst ha MYE (av det meste) og finner man en måte å få MYE, f.eks. grøde, kan man gjerne overse en del. Kanskje ikke så farlig, sier man dag, en genmodifisert mais kan da ikke skade en gris, så lenge fru Hansen ikke spiser maisen? Men spiser fru Hansen grisen, hva så??
    En helt annen sak er jo hva den menneskelige organismen tåler av alle de sammenlagte stoffer, der har man ikke lange nok tidslinjer og kanskje man ikke får det heller?

    1. Er mye vi ikke vet om hvordan GMO påvirker folkehelsa. Er jo i utgangspunktet positivt at de lager en potetsort som tåler fritering bedre og ikke avgir så mange akrylamider når den blir fritert. Men at den samme poteten ikke skifter farge når den blir utsatt for luft er kanskje ikke like bra. Fargeforandring er et varsel om at poteten, eplet, tomaten er på vei til å bli dårlig og dermed potensielt farlig for den som spiser den. Uten dette varselet kan det skje at noen spiser en potet eller en tomat som er skadelig.
      Så ja, det trengs mer forskning over lang tid før vi kan si at GMO er ufarlig , både i produksjon og som matvare for mennesker og dyr.
      Kamelryttersken postet sist..Umoral og verdighetMy Profile

  2. Tøffe deg! Klikket meg inn og leste litt av diskusjonen, om et tema som jeg har udokumentert minuskunnskap om.
    Ble derfor mest opptatt av retorikkens trolske drag. Akk ja.

    Men du er fremdeles tøff og kunnskapsrik. Og jeg trenger ikke ytterligere dokumentasjon for å skjønne det.
    Og ja, jeg er ikke av de minst skeptiske her i verden. Spesielt er jeg skeptisk til dogmatisk bruk av motebegreper som dokumentasjon (og evidens for den saks skyld). Og til fornektelse (av og uvitenhet om kunnskap og innsikt fra vår nære fortid.
    God helg til deg –

    1. Takk, O vise :-)
      Var forberedt på at de sindige skeptikerne kom til å vise sin skepsis. Noen ganger tror jeg de er skeptiske til sin egen eksistens, så da er det kanskje ikke så rart at når noen kommer med litt motbør til deres skepsis, at de svarer med at det man kan vise til av alminnelig grunnkunnskap er svada, For det viser seg at de ikke ser det store bildet, på grunn av sin blinde tro på dokumenterbar detaljkunnskap.
      Så det har sine sider å vite ingenting om alt, man kan rissikere å få høre at man farer med svada.
      Kamelryttersken postet sist..Der vi kom fra, dit vi skalMy Profile

  3. Der er gode grunde til at forbedre landbruget og bruge både gødning og midler imod skadedyr, det ved du sikkert mere om end jeg med den landbrugsbaggrund du har.
    Men jeg tror at det, som Pindstrup (dansk professor, som var varm fortaler for GMO og sprøjtegifte fordi han indser at det er vigtigt at bekæmpe fattigdom og sult!) fandt ud af, er vigtigt: Det kræver uddannelse. Og det er måske uopnåeligt i første generation, her virker de såkaldt økologiske teknikker bedre.

    Vi *skal* støtte de kræfter, som vil reducere anvendelsen af gift, og vi *skal* finde alternative sprøjtemidler. Glyphosat er noget af det værste (der er sikkert kommet flere endnu farligere ting frem!)
    Donald postet sist..De masuriske sumpeMy Profile

    1. Det er mye med landbruket som kan forbedres, men det er nok mer som kan videreføres i sin nåværende form.
      Både Borlaug og Pindstrup skjønner jeg, var/er opptatt av å bekjempe fattigdom og sult ved å fremme bedre dyrkingsteknikker og avlsmetoder.
      Men som du sier uten utdanning og med det forståelse for hvordan ting henger sammen, vil nye metoder ikke fungere. Ikke fordi metodene i seg selv ikke er brukbare, men fordi de krever mer innsikt i sammenhenger og forståelse for bakgrunn enn man ofte finner der nød og fattigdom er størst.
      Det gjør det også vanskelig å bestemme hvor i kretsløpet man skal sette inn tiltak for å forbedre menneskenes kår. Tror vi har en felles forståelse for at grunnleggende utdanning, lesing, skriving og matematikk er et godt sted og starte, for så å innføre nye landbruksteknikker, helst som en utvikling av det folk kan fra før.
      Det har vi sett mange ganger før. Når leger og pleiere begynte å vaske hendene mellom hver pasient, gikk dødeligheten ned. Man endret ikke på andre forhold. Fra Norge vet vi at når bøndene begynte å se sammenhengen mellom fòring og hva dyrene produserte, gikk produksjonen opp. Innføring av plogen, bedre såfrø, grøfting av vannsyk jord. Alt dette kom etter at landbruksskolene ble opprettet.
      Man kan jo også se på din Hamilkar Schass, hvordan hans lesekyndighet førte til at røverne rømte.
      Kamelryttersken postet sist..Snedig. Om sammenhenger og forbrukermaktMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: