Sikker testing

Under hekseprosessene på 1600-tallet trengte man sikre metoder for å kunne bevise at kvinnen som ble anklaget for å være heks, faktisk var det. Kunne jo ikke la uskyldige brenne på bål. Man brukte derfor vanntesten for å være sikker. For man kunne jo hverken være sikker på den som anklaget kvinnen, eller være sikker på at kvinnen snakket sant når hun etter lang tid med tortur fremdeles bedyret at hun ikke var heks.

For som kjent kan det hende at når noen hardnakket påstår at en ting ikke er slik, at den faktisk er slik.

Derfor brukte man vanntesten.

Man kastet kvinnen som var anklaget for hekseri i sjøen, elva eller annet passe dypt vann. Fløt hun, var hun heks. Sank hun, var hun ikke heks. Dessverre druknet hun når hun sank. Hun fikk dermed ikke mulighet til å glede seg over at hun ikke var heks.

«Damned if you do, damned if you don’t» sier Engelskmannen.

Han har kanskje et poeng der?