Yter vi tjenester som gir livet mening og innhold?

Aktuelt:

Martha og Petter Olsen, 78 og 80 år. Bor i 3. etasje i blokk uten heis. 3 barn som alle bor utenbys. Martha falt på stuegolvet og brakk lårhalsen for et par uker siden. Nettopp kommet hjem etter sykehusopphold. Går med underarmsrollator for å avlaste hofta som ikke tåler full belastning på enda et par uker. Innvilget oppsøkende rehabilitering fra kommunen. Helsepersonellet som følger opp Martha ser at Petter skranter, at han ikke klarer å hjelpe kona slik han vil. Almentilstanden er dårlig og han klarer ikke lenger å gå ned trappa etter posten eller gå på butikken for å handle.. «Det er alderen» sier han, og ser ut for å ha resignert på en måte. Akutthjelp er å sette inn hjemmetjenesten med hjelp til begge. Matlaging, dusj, sengkleskift, klesvask og administrasjon av medisiner. Til begge. Martha kommer seg såpass at hun går innendørs uten hjelpemidler, men den massive hjelpen som ble satt inn i begynnelsen har hatt en annen effekt. Ekteparet har godtatt og vent seg til servicen de kommunale hjelperne yter, og ser ingen grunn til å gjøre noe selv.

 

«Vi vil ikke yte de tjenestene vi yter»

En påstand de fleste nok reagerer på? Blondinen med egen motorsykkel er rimelig sikker på at det er mange som ikke følger denne tankegangen. Og som heller ikke har reflektert over hva det å yte helsetjenester innebærer.

Men det er slik det er: Legen som foreskriver medisin og annen behandling. Sykepleierne som gir omsorg og pleier de syke. Fysioterapeutene behandler muskler og ledd slik at da skal fungere best mulig. Ergoterapeuten med sine forslag til meningsfyllte aktiviteter. Alle gjør sitt hokuspokus med det målet at den enkelte pasient skal bli frisk og klare seg selv. Uten helsetjenester. Målet for den enkelte behandler er å gjøre seg selv overflødig. For å kunne dra på tur, legge seg på et svaberg og sole seg toppløs. Dra på hytta og skifte tak. Eller rusle gatelangs i gamlebyen i Praha.

Men likevel legger man opp tjenestene slik, at man ikke blir arbeidsløs. Med det første.

For å ta Martha og Petter. Martha blir fulgt opp av rehabiliteringspersonale som bistår henne med trening og tilrettelegging slik at hun kan klare seg selv. Men deres tiltak går bare på henne, de har ingenting med Petter å gjøre. Og heller ikke har de noe med hva hjemmetjenesten gjør hjem der. En form for arbeidsdeling som fraskriver alle ansvar for at ekteparet skal klare seg selv. Uten tjenester i det hele tatt.

For det har både Martha og Petter ressurser til. Og hjelperne som går hjem til dem har kompetansen som kreves for å få ekteparet til å nyttiggjøre seg ressursene sine. Men det krever en annen forståelse for hva arbeidsoppgavene til hjelperne skal være. Tenke mer bistand og hjelp til selvhjelp. «Nå setter jeg fram brød og pålegg, så kan du smøre brødskiva». For personalet tar det kanskje lenger tid. Å veilede i daglige gjøremål. Over tid vil begge ektefellene se at dette får jeg til, dette klarer jeg, selv om alderen er der. Veiledning i enklere måter å gjøre tingene på. Sette brukeren i gang med treningsprogrammet som Fysioterapeuten har lagt opp, mens hjemmetjenesten sjekker kjøleskapet for gammel mat. Svaksynt kallen, sjø.

For vi vet at langt de fleste har det best når de kan bo hjemme, og gjøre de tingene som må til for å gi livet mening og innhold. Spise, drikke, gå på toalettet, handle mat, gjøre hagearbeid, strikke votter til barnebarna …

Vi vet også at langt de fleste vil gjøre dette selv. Votter til barnebarna kan man kjøpe. Hjelp til å gå på toalettet også. Likevel vil vi klare oss selv. Helt til døden skiller oss ad.

Målet med å gi helsetjenester hjem til folk er at de skal klare seg selv. Klarer helsepersonalet å se at de da må gjøre seg selv overflødige? Ha som mål ikke ville yte de tjenestene de yter?

I det regnestykket er det ikke tatt med noe om den enkeltes egne prioriteringer. For det er vel få som ikke vil betale husleia?

 

17 thoughts on “Yter vi tjenester som gir livet mening og innhold?

  1. Tankevækkende … på flere niveauer.
    Selvfølgelig er det nemmere at få tingene gjort af andre, men jeg synes nu alligevel, at det må være nummer 1 at kunne gøre så meget som muligt selv.
    Men helsepersonalet kan aldrig gøre sig selv overflødige – der kommer jo hele tiden nye brugere til, og som gennemsnit bliver vi ældre og ældre, så den bekymring er vist unødig, tror jeg.
    Ellen postet sist..Forelskede gæs?My Profile

  2. Hallo igjen, Ragnhild!

    Forfriskende og nordnorsk presentasjon av tanker til ettertanke, for meg. Smilet var med, sammen med alvoret som går gjennom innlegget.

    Jeg er vel av de som “vil smøre brødskiva mi sjøl”, tror jeg. Men har vel også kommet så langt at jeg ser når jeg trenger hjelp til det. :) Og det har jeg vært nødt til og er jeg pukka nødt til å goda og gjør det uten nevneverdige problemer også. ;)

    Livssituasjonen er ikke lik, men varierer jo fra tilfelle til tilfelle, som både du og jeg vet. Og når det gjelder en av mine utfordringer, som egentlig ikke er den store for min del (Kols og Fibromyalgi), så står ekspertisen i giv akt, når det trengs. Den sistnevnte har jeg så lang fartstid på, at jeg tror jeg kan mer om det, enn de fleste eksperter som ikke finnes kan. Som jeg jo har uttalt opp til alt for mange ganger, om alt for mange ganger kan bli det. En må ikke glemme alle de områdene som det fungerer som det skal.

    For min del er det viktig, når en har flere områder hvor en kan eller møter på utfordringer, plukker ut de hvor en ser at turen til Praha godt kunne ha blitt utsatt, og reiser til Selbu i stedet. ;) Og vet så godt at denne kommentaren godt kan tolkes som “Go dag mann, økseskaft”. ;)

    Fint innlegg som får meg til å reflektere litt og hvor mersmaken sitter igjen. :) Kanskje til langt utpå dagen, og vel så det. :) Karl Halvorsen postet sist..NYTT TEMA PRØVES UTMy Profile

    1. Ja, vet du har mye erfaring i det å håndtere en uregjerlig sykdom. Erfaring som du gjerne kan dele med andre som ikke har samme erfaringen, men som vil sette pris på å treffe noen som har lært å leve med det de selv sliter med å akseptere. Derfor jeg nevnte det KOLS-kurset som Ergoterapitjenesten har i samarbeid med blant annet Hjemmetjenesten.
      Kamelryttersken postet sist..Roller og refleksjonerMy Profile

  3. Tror ikke “hjelpekorpset” blir arbeidsledige selv om mange blir habile nok til å bo og trives hjemme.
    Lært hjelpeløshet er ikke bra i noen alder. Og hjelpeløsheten er lett å lære.

    Og så er det dette med å ikke frata noen “vett og forstand” selv om ben og hørsel skranter. Det tar tid og omtanke som ikke alltid passer i forhold til arbeidstid. Eller “hjelpekorpsets” mandat. Om jeg ikke husker feil, har du vel skrevet noen meter om tverrfaglig arbeid og konger på tuer. Og pekt på at samarbeid og samsnakk på tvers av kompetansehyllene er verdifullt og ikke minst: Viktig. Både for “hjelpekorpset” og av dem som skal ha hjelp av nevnte korps.

    Noen ganger kan det være godt for den som skal hjelpes av hjelpekorpset å høre at “dette ordner du” og “snart er vi overflødige,”
    Klems :) Mormor postet sist..Trefingret på søndagMy Profile

  4. Viktig tema dette. Og i grunnen ikke nytt. I min tid som hjelper var jeg og mange med meg veldig opptatt av at stillasjer og andre typer “krykker” skulle være godt begrunnet og kun nødvendige hjelpemidler underveis.
    Tror det er et noe kompliser samspill her, mellom fruer og herrer som trenger assistanse, og div. hjelpere med sine holdninger.
    Og at detaljkontrollører henger over hjelpere med skjemaer og stoppeklokker tjener ikke alltid den gode sak heller.

    Gratulere med ny og lekker layout forresten.

  5. Den dagen helsepersonell blir overflødige, står ikke verden lenger heller! Men historien her tilsier at man bør klare seg sjøl som best man kan, og så lenge som mulig :-( Ellers er det blitt endringer her ser jeg, men: Skuffende nok finner jeg ikke meg selv i rubrikken din for “Blogger du kanske vil lese” :-(:-(:-( Kjempesnufser jeg da :oops:

  6. Right! Overflødig personell for folk som klarer seg selv, er bra, for da blir det mer tid til de virkelig pleietrengende. Klok tenking det!
    Og ja: NÅ er jeg fornøyd, med egen lenke til bloggen MIN :-D Sånn skarr’e værra vett’u, så takk te dæ for det :-D starbear postet sist..ENDELIG!!!My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: