Roller og refleksjoner

Blir noen refleksjoner når man sitter ved et sykeleie, og ikke helt vet  hva man skal gjøre eller ikke gjøre. Som opphavet har også Kamelryttersken lyst og ikke minst vilje til å lære fra seg det hun kan. Så når hun ser en pleier ta et forkjært tak for å hjelpe pasienten opp av senga eller snu ham, da holder det hardt å holde tennene foran tunga og la pleieren fortsette med sitt. Å skille hundskit og kanel er ikke alltid like enkelt. Det å sortere mitt, ditt og vårt. Enkelte syns det er bra at de får innspill og forslag til bedre fagutøvelse. Noen få kan bli både fornærmet og det som verre er over at dattera blander seg i hvordan de gjør jobben sin. «Ja, men jeg vil jo bare at pappa skal ha det bra» tenker hun i sitt stille sinn mens hun ser på flinke pleiere som gjør en god jobb. Hver gang. Selv om pasienten er både brysk og klar i sin tale om både leger og ellers det meste.

I en tidligere bloggpost har Kamelryttersken reflektert rundt det å være fagperson og pårørende, en kombinasjon som ikke alltid er like enkel. Hverken for fagpersonen eller for den pårørende. Selv om hun begynner å bli vant til å være «profesjonell» pårørende, er det ikke sikkert at utålmodighet og besserwissen alltid er borte fra den overflaten pleiepersonale og andre møter. Rett og slett fordi man er ikke bare det ene eller det andre. Man er seg selv, med all sin kunnskap, erfaring og personlige egenskaper, uansett. Men man har lært å ta fram pårørendemasken når man er der som datter, selv om man egentlig vil være fagperson. Det er lettere å skille når man står i en situasjon hvor det er mest medisinsk kompetanse som kreves. Pleie og omsorg er ikke noe fremtredene trekk ved Ergoterapeuten, selv om -patien er der. Omtanken og forståelsen for behovet for pleien og omsorgen. Samtidig som man ser rollefordelingen, hvem som gjør hva, når. Men som pårørende er ikke alltid forståelsen for rollene alltid like enkel. Når er og skal man opptre som datter, når skal man representere opphavet, når skal han få ta kommandoen, og når skal man hente tisseflaska eller bekkenet?

For ingenting går fort nok. Og de legene er noen ubrukelige kvakksalvere, mens da de som er der i dag kan gå an. Helt til den inngrodde respekten for legen slår inn og alt er tilbake til det gamle. Uten å forstå at ting ikke går fortere og at leger er mennesker de òg, som gjør det de gjør ut fra det de kan, der og da. At sykdom kan oppstå over natta, også i en gammel skrott, er det heller ikke så lett å få formidlet. Neida, det er «De», dette ubestemmelige begrepet for «Noen» som har bestemt at han skal være her. Ja,men det er ikke noen De som har bestemt noe om deg, det er din egen slitne kropp som holder på å gi etter for alderen. Kroppen, organismen har begynt å slå seg av. Sakte, ja, men merkbart. Og det tar lengre tid før du kommer til krefter igjen. Sånn er det bare.

Naturen går sin gang, og det er ikke sikkert at vi skal gjøre noe med det. Det er ei tid for alt, ei for å så, og ei for å høste. Selv om vi mennesker gjerne så at vi kunne leve evig, uten innblanding fra vår relativt skrøpelige kropp. Noe som kan føre tankene til han som var i Getsemane hage med sine disipler, og snakket om at ånden er villig, men kjødet svakt. Mens vi moderne mennesker helst vil ha begge deler?    

8 thoughts on “Roller og refleksjoner

  1. Det blir alltid ettertanke når eg er inne og les her i karavanseraiet. Her møtest tankar og kjensler.

    Roller ved sjukdom og livets slutt er noko eg har lært ein del om dei siste åra.No er far og mor borte, og eg sit at med minna. Den siste tida blei spesiell. Det blir den sikkert for alle. Det som overraska meg var mellom anna den rolla min gamle far, som var min beste venn, ville at eg skulle ha. “Marit gjer det ho” sa han til pleiarane, både om tunge lyft og intimt stell. Og ville han det, kunne eg gjera det. Sjølv om ingen av oss hadde tenkt at det nokon gong skulle bli slik.

    Elles såg eg mykje godt og varmt i denne tida. Middealdrande pleiarar, kvinner og menn som møtte far med så stor respekt, hestegutar og jenter som dei var i stallen hjå far då dei var ungar. Tillit og kontakt som ikkje hadde bleikna.
    Eg gøymer opplevinga i hjartet.
    marit elisebet totland postet sist..Livet under sørlyset – ingen dans på isroserMy Profile

  2. Som du selv skriver. Slik er det bare.
    Det er en merkelig tid man får, som pårørende. Og det er sikkert like merkelig for den man skal være pårørende til.
    Det blir “en vanesak” til slutt, å være pårørende, men det behøver jeg ikke fortelle deg.
    Jeg er glad for å lese at din far gjerne vil ha hjelp av deg. Det er da noe.
    Klemmer om :) Mormor postet sist..MandagMy Profile

  3. Som jeg sa, jeg har ikke vært i denne situasjonen ennå. Det er derfor sterkt og tankevekkende å lese. Tenke på hvordan det kan bli… Man vet jo aldri. Da jeg arbeidet som pleiemedhjelper i ungdommen opplevde jeg aldri at pasientene ville at de pårørende skulle ta over stellet. Kanskje var respekten for “fagfolka” større for 30 år siden? I dag vil vi vel bestemme mer selv, både pasient og pårørende. Jeg kan trøste deg med at om man ikke har fagkunnskapen inne, blander man seg borti dette uansett – så lenge det gjelder sine egne… Jeg har leksa opp for både sykepleiere og leger (men da gjalt det som mor). En klok lege sa engang at mora var halve legen… Det er nok dattera også. Tror derfor ikke du skal tenke så mye på dette med rolleblanding. Man er først og fremst et menneske. Et medmenneske.
    Klem:)
    Ann Judith postet sist..Her, nåMy Profile

    1. Ja, er vi. Var det jeg ville fram til. At vi er bare oss, med alt det vi har av kunnskap. erfaring og personlighet, kanskje ikke alltid i den rekkefølgen, men det er der alt sammen. Og så har det noe med hvordan man er der. Om man er på tilbudssida, eller på den sida som forlanger at den nærmeste skal bli frisk. NÅ
      Kamelryttersken postet sist..Om ressursbruk og realiteterMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: