Refleksjoner på en skalkefest

Lånt fra justthis.blogg.no

Kamelryttersken satt med en tallerken riskrem og et glass rødvin og holdt skjømming, sødagskvelden. Sånn helt for seg selv. Risgrøten og rødvinen sto igjen etter høstfesten. Var noen av gjestene som hadde med seg, og det ble stående en del igjen når de gikk. Dermed hadde vertinnen skalk’fest helt for seg selv i skjømminga.

Skalk’fester kan være veldig så trivelige, Man slapper av etter alt styret med mat og gjester og rydding og ellers alt som følger med det å ha gjester i heimen. Det som står igjen av vått og tørt tilfaller de som rydder etter festlighetene. Man kan sette seg ned i ro og fred og nyte go’bitene. For det er alltid no godt blant det som er til overs. Og når festen er over har man ro til å nyte det som man dagen før var for opptatt til å nyte fullt ut. Og om det blir ett glass eller to glass med rødvin hefter ikke så farlig. Man har tida for seg, og skal ikke noe før i morra, likevel.

Martin, en av gjestene ringte søndagsformiddagen og sa takk for i går. Hyggelig, selv om det ikke var noe å takke for. Festen var som den skulle. God mat i godt lag. Og Martin hadde så absolutt bidratt til det gode laget.

Man burde gjøre det oftere. Si. Takk. Eller som en nabo sa en gang han hadde gjort et arbeidstykke for ørkendyrbetvingersken og fikk et «Takk for hjelpa» i handa.

«Du skal ha Takk. Som har vèt til å si takk»

Et familiemedlem sa en gang at det var da ikke nødvendig å si takk når det var familien.  Kamelryttersken er kanskje mer på at det å kunne gå hjem fra jobb med et «Takk for i dag» er godt for både den som får takken og for den som takker.

For det er det med å ha «Vèt» til å takke, at man viser den man takker respekt, og omtanke for hans eller hennes vel. Selv om man bare har vært på samme arbeidsplassen, uten annen kontakt enn at man har gått i de samme gangene. Den dagen. Det gjør noe med et menneske å få Takk. Det blir en tanke lettere, en tanke mer selvbevisst og klar over at det selv har en verdi. For noen andre. Og det er viktig for oss mennesker. Å ha. Verdi for andre. For da har vi verdi for oss selv.

Når vi har verdi for oss selv, har vi også verdi for andre. En positivt selvforsterkende spiral. Som det er lett å bryte. Og da blir det lett en nedadgående spiral igjen. Som ikke er så lett å bryte.

Eller?

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

10 thoughts on “Refleksjoner på en skalkefest

  1. Takker hjemme og takker borte, lærte noen et ungt menneske en gang. Og så er det dette med “takk” når det er familie.
    Jeg tror det er viktig å takke der også.
    Men man tar så alt for mye for gitt, når det er familie. tror jeg.
    Takk skal du ha :) for fin liten tankvekker :)
    Klemz :) Mormor postet sist..Kaldt på fredagMy Profile

  2. Jeg har lært at sige tak, når nogen har lavet mig et måltid mad, hvad enten det er familie eller venner.
    “Tak er kun et fattigt ord”, synges det i en dansk operette, men jeg er nu ikke enig – det gør livet lidt rigere, hvis man både kan give og modtage en tak :-) Ellen postet sist..RabalderparkenMy Profile

  3. Å takke er viktig, men å motta takk er også viktig. Det er ikke noe hyggelig når man får til svar at det ikke er noe å takke for…
    Jeg er alltid redd for å ha glemt å takke nok. Det er kanskje ikke SÅ bra..?
    Ann Judith postet sist..Roma, den evige stad…My Profile

    1. Det er noe å takke for, selv om man får til svar at det ikke var noe å takke for. Den som tar i mot takken, vil gjøre saken mindre viktig enn den er, fordi man ikke vil/kan/er redd for å virke for krevende, eller hva det nå er man har som grunn for å bagatellisere det man har gjort.
      Takken er like viktig uansett, svaret sier ofte mer om den svarer enn om den som takker.
      Kamelryttersken postet sist..EgenterapiMy Profile

  4. Takk. For at du minner på ordet “takk”!, som er vel så viktig i familie som andre steder. Noen av dem som tar kontakt med meg i jobbsammenheng savner akkurat det ordet så sterkt fra sine aller nærmeste at de lurer på om de er noe verdt.
    fjellcoachen postet sist..Jeg gjør jo bare jobben minMy Profile

    1. Ja, desverre er det mange som ikke hører det ordet, Takk, men som lar det skli gjennom teflonhjernen og ut på andre siden. Hvor den siste takken havner i en stor haug sammen med alle de andre komplimentene som vedkommende har fått opp gjennom et langt liv.
      Om de har det slik fordi de faktisk ikke hører komplimentene, eller om det er fordi ingen gir dem komplimenter, som TAKK, kommer ut på ett. Man blir usynlig, både for seg selv og for sine omgivelser.
      Derfor skal du ha takk, for at

        du

      hadde vèt til å si takk :-)
      Klemz :-) Kamelryttersken postet sist..Om å gå oppreistMy Profile

  5. Jeg har lærte i mit barndomshjem at sige tak, og har lært mine egne unger det samme.
    de senere år er jeg blevet mere og mere bevidst om faktisk også at mene det, når jeg siger tak :-) Annette postet sist..Mere pakningMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: