Tiltak for å komme i mål

«Tiltak for å komme i mål» er et søkebegrep som gjør at Google setter Karavanseraiet.no øverst på trefflista. Noe som igjen fører til et besøk mer på seraiet. Denne gang på posten om «Etiske gensere», et blogginnlegg med refleksjoner rundt det å komme i mål og om noen av de etiske spørsmålene som dukker opp når man arbeider med rehabilitering hjem til folk.

Spørsmålet blir hvilke mål og hvilke tiltak som fører til de oppsatte mål. For oss som arbeider med rehabilitering blir det en utfordring å skille mellom de målene man ser som gode for pasienten, og pasientens egne mål. Som slagpasienten som egentlig ikke vil trene, men som gjerne vil klare å gå igjen. Om ikke annet så med stokk. Når så terapeuten kommer og vil ha ham med og gå langs rekkverket som er satt opp på kjøkkenveggen med det for øye. At pasienten skal ha mulighet til å trene ikke bare på rehabsenteret, men også hjemme. Etter to runder vil terapeuten at pasienten skal gå enda en runde. «Du er hard du» kommer det fra pasienten. Etter tredje runde, setter han seg kontant i rullestolen. Trengs ikke tolk for å skjønne dèt kroppspråket.

Da blir spørsmålet. Hvem sitt mål er det at pasienten skal klare å gå igjen? Pasientens eller terapeutens?

Pasienten stiller gjerne med ei klar bestilling. «Gjør meg frisk». Joda. Hvis det er snakk om lungebetennelse eller blindtarmsbetennelse. Da stiller medisinfolket opp med antibiotika og kirurgi. Og VOILA! Pasienten blir frisk og rask igjen. Etter et passende stykke tid med restitusjon.

Samme med et lårbens- eller lårhalsbrudd. Ortopeden fikserer bruddet med et par titannagler/-plater. To – tre uker rehabopphold med daglig fysioterapi og gangtrening. Pasienten kan hjem, kanskje med ganghjelpemiddel. Er det mulighet for oppsøkende rehabilitering eller dagrehab, får pasienten noen uker til med trening og ikke minst bistand til å fokusere på egen rehabilitering. Og pasienten kan si at det var behandlingsopplegget, ortopeden og  terapeut som gjorde henne frisk. Man trenger ikke fokusere så mye på at det var pasientens egen innsats og trening som gjorde at hun langt på vei gjenvant sin tidligere funksjon i løpet av den tida hun fikk oppfølging av helsepersonell. Og at hun i den tiden la grunnlaget for å oppnå tilnærmelsesvis samme førlighet som før bruddet i en overskuelig framtid.

Slag er noe helt annet. Bestillingen «Gjør meg frisk» er kanskje like relevant, men den enkelte slagpasient har større innvirkning på resultatet av rehabiliteringen enn pasienten med lårhalsbruddet. Sistnevnte får et standard treningsprogram som vi vet virker med motivasjon og god oppfølging. Førstnevnte har sjelden utfall som passer i et A4-skjema, og det er lett å gi seg over før man har begynt. For hvor skal man begynne? Og selv om tiltak virker på rehabavdelingen, så behøver de ikke virke når pasienten kommer hjem. Forståelsen for at det er pasienten selv som må gjøre hele arbeidet, at terapeuten bare har en veiledene/motiverende rolle, kan ofte være vanskelig å formidle til både pasient og pårørende. Som nesten helt sikkert står overfor utfordringer de ikke hadde sett for seg før slaget.

Så derfor blir «Tiltak for å komme i mål» et søkebegrep ikke bare på Google, men også for terapeuten og hennes pasienter. Hver gang. Fordi det tiltaket som fungerte for Martin, ikke nødvendigvis fungerer for Marselia. Mens da Gunda må ha helt andre tiltak for å komme i mål. Et mål som pasienten må definere, ikke terapeuten eller hjelpeapparatet. Eller er det slik at systemet vet best? Også for den enkeltes mål?

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

Denne bloggen er nominert til prisen “Independent blogger award” Hvis du syns Karavanseraiet.no er verdig en slik pris, kan du gi din stemme ved å gå inn på denne lenken. På forhånd tusen takk :-)

13 thoughts on “Tiltak for å komme i mål

  1. “Systemet” liker å tro at det vet best, uten å rådføre seg med probleminnehaveren eller andre. Og noen ganger skal det liksom være vanskelig, uansett.
    Gjør meg frisk er en stor bestilling, og kan noen ganger ikke oppnås. Kanskje det hadde vært riktigere å be om hjelp til å bli best mulig? Innen egne grenser og begrensninger?
    Klemz på en kvist som er morgen :)

    1. Vi har alle våre horn til “systemet”, men til en avveksling tenker jeg en-til-en relasjonen mellom oss som driver med rehabilitering, våre pasienter og deres pårørende.
      Tror vi skal stole mer på oss selv, vår evne til å formidle realistsiske forventninger og veiledning/motivasjon til den enkelte pasient og hennes pårørende. For det er det vi gjør. Veileder og motiverer, det er det enkelte menneske som gjør det som må gjøres for å oppnå en for seg akseptabel funksjon i hverdagen.
      Kamelryttersken postet sist..Tiltak for å komme i målMy Profile

  2. Det der med forventninger går begge veier, jeg har selv opplevd at “systemet” tar en del ting for gitt og pga. dette har jeg hatt en god del negative opplevelser opp igjennom årene. Det er vanskelig å ikke få inntrykk av at “systemet” er til for sin egen del og ikke for brukerne. Da er det viktig å huske på at det ikke er “systemet” som skal hjelpe deg, men enkeltpersoner som jobber for “systemet”.

    Det er kanskje det største problemet når man har med en stor masse med brukere å gjøre, å se på dem som enkeltindivider, på samme måte som det er enkelt for brukerne å kun se “systemet” og ikke den enkelte ansatte.

  3. Hei kamelrytterske…! No he du vitja meg… så no *attendevitjar* eg deg… :-) Her oppi tek du opp ei tankevekkjande problemstilling… so eg ikkje he svar på diverre… :-( Ikkje å venta forresten… når heller ikkje sjølvaste *systemet* he eit eintydeg svar… :x Elles lyt du he ein fine sumarkveld der oppi trøndelag… :-) Pireg postet sist..Om kvinnfolk… og edderkoppar…My Profile

  4. Det er jaggu litt av en problemstilling du tar opp her gitt :!: Men har jeg fyllestgjørende svar? NOPE :-( Jeg er jo heller ikke en “insider” i dette miljøet, men at alle vil bli friske forstår jeg selvsagt.
    At hensikten med tilfriskningen ikke alltid helligerer midlet/midlene, (eller noe sånt) er dog ikke så bra :roll:

  5. Wow! Jeg hørte min mor snakke om noe av dette. Men jeg hadde et filter som filtrerte ut det meste. Nå fikk du meg til å tenke meg om. Litt flau ble jeg også… :oops:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: