Respektfull bistand til å henge seg selv ut til tørk

Respekt er no rart noe.

Fra wikipedia:

“Respekt eller aktelse er et begrep for vår holdning overfor andre som kan vise at vi anerkjenner at den andre er verdig en aktelse enten som vår likemann eller som en vi setter høyere enn oss selv. Ordet respekt kommer fra det latinske spici og spectare. Begge varianter av verbet har betydningen «å se, å skue noe fremfor seg». Med «re-» foran verbet får vi «respici» eller «respectare». Det norske verbet «respektere», kan bety: «å se om igjen, se på ny».”
Re – spectare kan også bety å speile eller se tilbake. Altså at vi ser det andre mennesket og gir ham/henne det han/hun gir til oss. Gir jeg respekt, viser at jeg oppfatter den andre som verdig min oppmerksomhet og min omtanke, at den omsorgen jeg gir, gir jeg fordi jeg mener at det andre mennesket har rett til min omsorg og omtanke. Altså at jeg anerkjenner det andre menneskets rett til å bli tatt vare på.

Kamelrytterskens kommentar på Fjellcoachens post «Hva er egentlig respekt?»

Går en diskusjon i kongeriket om bruk av flagg 17. mai. Somalieren med bloggen «Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg» tar del i debatten med innlegget «Hvor mange har egentlig sett et ikke-norsk flagg på syttende mai?»  Diskusjonen i kommentarfeltet ga stoff til ettertanke om akkurat respekt. Det å respektere hverandre og hverandres synspunkter.

I helsevesenet snakkes det mye om pasientens verdighet, om møte å pasienten der h*n er. Med respekt for ham/henne. Salig Kierkegaards ord om hjelpekunst blir ofte sitert. Særlig er helsefagstudenter opptatt av å vise at de har skjønt hva dansken mener og siterer filosofen i tide og utide.

Men ofte stopper det der. Ved å møte brukeren der han er. Kierkegaard sier mer i sin tekst om hjelpekunst:

At man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest må passe på at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden ved al hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en innbildning, når han mener at kunde hjælpe en anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden, må jeg forstå mere end han – men dog vel først og fremmest forstå det, han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjælper min mere-forståen ham slet ikke. Vil jeg alligevel gjøre min mere-forståen gjædende, så er det fordi jeg er forfængelig eller stolt, så jeg i grunden i stedet for at gavne ham egentlig vil beundres af ham. Men al sand hjælpen begynder med en ydmygelse; hjælperen må først ydmyge seg under den, han vil hjælpe, og herved forstå, at det at hjælpe ikke er det at hærske,men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den herske-sygeste men den tålmodigste, at det at hjælpe er en villighed til at indtil videre at finde seg i at have urett, og ikke at forstå hvad den anden forstår. Tag et menneske i lidenskab, la det være så, at han i virkeligheden har uret – dersom du ikke kan begynde således med ham, at det ser ut som det var ham, der skulle belære dig, og dersom du ikke kan gjøre dette således, at han, der utålmodigt ikke vil høre et af dig, men tifredsstillelse finder i dig en velvillig og oppmærksom tilhører: Kan du ikke det, så kan du heller ikke hjælpe ham.

(Søren Kierkegaard: En ligefrem meddelelse, 1859)

(Røkenes & Hanssen, 2006:155)

Det gjør vi ofte, gjør vår “merforståelse” gjeldene. På arbeidsplassen blir dette diskutert en del. Og kollegene finner i lys av vinterens fokus på veiledning i enheten, at de er flinke til å gi råd, det blir lite veiledning når en kollega spør. «Hva, om, hvis» i forhold til en brukersak.

–          «Jeg gjorde slik»

–          «Det hjelpemiddelet»

–          «Den nettsiden»

–          «Spør NN der og der»

er gjennomgangsmelodien i samtalen. Kamelryttersken er med på notene og har løsningen klar før spørsmålet er stilt. I likhet med de andre rundt bordet. I matpausen, eller når det måtte være.

Men så stilte en spørsmålet: «Er det veiledning det vi gjør? Er det ikke rådgivning?» Og flyttet fokuset fra det gamle, tillærte, til noe som kan bli en bedre dialog på arbeidsplassen. Og med det mer respekt for den enkelte kollegas evne til å reflektere seg fram til løsninger med hjelp fra andre kollegers innspill.

Men det er en langsommelig prosess. For den innebærer ikke bare å forstå sin egen utilstrekkelighet, men også den andres tilstrekkelighet. Det å gå inn i seg selv. Finne sin egen verdighet. Sin egen selvrespekt og selvforståelse. Det krever sin kvinne. Det å se at egen merforståelse ikke hjelper før man har ydmyket seg selv. Ikke bare i egne øyne. Men også i den andres. Da først kan man begynne å bygge gjensidig respekt. Hvor man speiler den andres merforståelse og kunnskap. En kompetanse som inngår i det felles grunnlaget man bygger mellommenneskelig samhandling på. Ikke bare på arbeidsplassen, men i alle menneskelige relasjoner. På alle plan.

Men klarer hun det, kaut som hun er, dronninga? Når hun ser at den andre er totalt på jordet i sine bestrebelser på å få sagt sitt om et tema som vedkommende synser om. Uten substans i språkføringen. Er kanskje da man burde ha merforståelse nok til å forstå at her. Er det bare å holde tunga bak tanngarden. Og fingrene langt fra tastaturet. Vedkommende har allerede hengt seg selv ut til tørk. Videre bistand gjør bare vondt verre. For hvem?

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

19 thoughts on “Respektfull bistand til å henge seg selv ut til tørk

    1. Er en balansekunst det der. Å forklare noen om David, øl. Adams korte bukser og hvordan det egentlig var i Paris. Uten å samtidig fortelle at selv er man akkurat like mye på jordet. Bare det at det jordet ligger på en annen planet. På Uranus eller der i nærheten
      Kamelryttersken postet sist..I dag LAGER vi en god dag!My Profile

  1. Det er STOR forskjell på rådgiving og veiledning (eller coaching…). Veldig. Jeg tror at det meste går bra om man har tunga rett i munnen og en stor porsjon ydmykhet med på lasset. Itj saint?
    Vi er bare mennesker. Desverre og heldigvis ;)
    Snakkes :) Ann Judith postet sist..SanseinntrykkMy Profile

  2. Jeg kendte godt Kierkegaards text om at hjælpe med respekt. Forståelse og respekt følges ad. Jeg har oplevet det nogle gange, og det der det, der hjælper mig igennem modgang – jeg har nemlig også oplevet det modsatte, mangel på respekt, fordrejelse, falske anklager, konspirationer, nedvurdering – det hele. Heldigvis ikke i så store mængder at jeg er bukket under :) Donald postet sist..Topnøgle savnesMy Profile

      1. Jeg ved det ikke, Kamelrytterske, livet er ikke et tænkende væsen. Mennesket er tænkende, men også jordbundet og vi tilpasser os så godt vi kan. Men der er jo nogen, som giver op. Vi lever i et samfund (det “skandinaviske”) hvor vi har gode muligheder for at klare os, selv om det somme tider bliver på laveste blus. Men man kan godt klare sig med ganske få penge, heldigvis.
        Donald postet sist..Mundsvejr? StenalderkostMy Profile

  3. Respekt, det er et vanskelig ord som kan være umulig å fatte.
    Jeg har lagt merke til at det ofte snakkes om det, gjerne i de unge miljøer, de krever respekt, men de respekterer lite sjøl. Vi som har levd noen år har et helt annet forhold til ordet.
    Så hva det egentlig betyr? se det kommer an på alderen, trur jeg da

    ps
    Gratulerer med dagen din igjen, er knappe 50 minutter igjen av den nå, så er det et helt år til neste gang ;) Cassandra postet sist..Internetts krokerMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: