Det å være spydspiss

Spotify spiller 10CC «Modern man blues» på høytalerne i heimen.

Mens ørkendyrbetvingersken filosoferer over ordtaket «Alle kjenner apa, men apa kjenner ingen»

Det er ikke Ap, eller det kongelige norske Arbeiderparti, ordtaket viser til. Men til det at noen som rager litt over den gemene hop, de vet «Alle» hvem er, og har et eierforhold til. Mens da den som uforvarende er kjent slik, ikke kjenner de som kjenner deg. Noe som kan være en smule slitsomt. Men som kjent har ikke høflighet tatt livet av noen. Så man klarer seg som regel.

Andy Warhol sa i sin tid at alle vil få femten minutter berømmelse i løpet av livet. Blondinen med egen motorsykkel har fått sine femten minutter i rampelyset og vel så det, og er vel ikke helt sikker på hvor stor stas det er. Å snakke med folk som man tror gjør det for å være hyggelige, for å bli kjent med deg. Men som bare gjør det for å vise hvor kule de er.

«Man blir fort Yesterdays news» sier venninde Forfatterinne, om det å være en spydspiss som rager opp i det menneskelige terrenget. Hun er rimelig oppgitt over alle de interessante samtalene det ikke ble noe av. De hun hadde sett for seg etter å ha blitt kjent med hyggelige mennesker. Som bare ville være kule. Der og da.

På den andre siden skal man være forsiktig med å si det. At man er som apa som alle kjenner. Og at det ikke er særlig stas. I lengden. For som sagt over. Høflighet dreper ikke. Ord derimot kan være rene sprenglegemer i menneskelige relasjoner. Selv om man bare tar ansvar for seg selv og sine egne følelser/opplevelser når man sier at det ikke er no stas å være apa som alle kjenner.

«Sikker på at det ikke bare er du som innbiller deg ting? Legger for mye i det? Noe som kanskje ikke er der?» Kollega Klarsyn ser mer enn apa. Respektfullt. Joda. Ofte er det storm i nærmeste fingerbøll. Og man skal være forsiktig med å legge stein på stein når man bygger luftslott. Steinene kan være håndfaste nok. Der og da. Men er de så håndfaste at de tåler å bli satt sammen som grunnlag for påstander om urent trav hos andre? Er som oftest slik at det for hvert spørsmål er et svar som er enkelt, elegant og totalt feil. Skivebom. For ikke si at man er helt på jordet. Apa altså.

Men likevel.

Ser det rart ut

Kjennes rart

Lukter rart

Er det som oftest noe rart.

Som når sjefen ikke klarer å skille skitt og Chanel. Er ikke alle sjefer som sier at «Er det ikke så viktig at du ikke selv kan ta det opp med Apa, da er det ikke så viktig at du behøver å ta det opp med meg».

For det gjør no med apa, å stadig oppleve at det er no rart. Noe som ikke er så håndfast at man kan bygge luftslott av det. Man blir lett innbilsk og tror at alt og alle har noe mot en. De andre gir jo egentlig F. De har nok med sitt og vil ikke bruke tid på at apa skal finne ut at det som er rart, ikke er rart.

Uansett har ørkendyrbetvingersken begynt å skygge banen. Har noe med å velge sine kamper å gjøre. Hun har ikke mer å bevise og trenger ikke være kul, bare for å være kul. Selv om det noen ganger kan være på sin plass å markere revir. Noe har man da å forsvare. Tross alt. Natteravninga for eksempel. Bedre å kjøre natteravn enn å gå på ti-års jubileum. Som Natteravn blir man tatt for den man er. På et jubileum skal alle være kule og bevise at de har gjort så mye siden sist. Og da kan en ape fort trå feil og lyve på seg akkurat det hun har på CV’n av arbeidserfaring og utdanning. For det er med aper som med barn, de skal bare ses, ikke høres.Og ikke skal de kunne mer enn absolutt nødvendig. Begynner de å lyve på seg at de faktisk kan mer enn å smile pent, da kan det bli utrivelig. For apa. Eller tar den feil. Enda en gang?

Men til syvende og sist henger alt på egen usikkerhet og manglende tro på at man faktisk er mer enn bare utseendet. Tenker ørkendyrbetvingersken, blond som hun er. Og siterer som så ofte før Nelson Mandela:

Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi er sterkere

enn vi våger å tro.

 

Kanskje derfor blondinen er så glad i Joe Cockers «Respect yourself»?

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

16 thoughts on “Det å være spydspiss

  1. Kan nok være noe der, med Joe Ccker og hans sang.
    Og skolegjenfordømminger er noe herk!!!

    Og så er det dette med å rage litt da. Over det almene, lettvinte og greie.Det eksotiske har sin sjarm, men alt med måte, vet du. Godt vende tilbake til det almene, lettvinte og greie.
    Å være apa eller synlig har sine sider og jeg tror nok at man lett kan ønske seg elefanthud, selv om det hverken er vakkert eller praktisk.
    Sikkert ganske mange som bryr seg katten om apa. Som ikke en gang ser apa, men et medmenneske, om er som det er. Med plusser og minuser og babyhud.
    Mormor postet sist..Ikke jeg, neiMy Profile

    1. Vil tro ca 95 %. Det er de resterende fem prosentene som gir grunnlag for paranoide taneganger det faktisk ikke er hold i. Helt til det står et nek nederst på Nordre og hauker over hele byen at du er syk. I hodet. Og som for godt mål drar inn ungene dine. Er da du lurer på om du lever i 2012 eller i 1012
      Kamelryttersken postet sist..Six word story challenge. MusicMy Profile

  2. Jeg tror ikke jeg er noen ape, men ellers kjenner meg igjen i det du sier. Ingen skal heie på janteloven, men VISER man med all tydelighet at man ikke gjør det… Ja DA, da blir det rart, vettu. Er man synlig og tydelig holder det liksom. Man skal ikke brøle i tillegg. Samme hvor riktig og viktig det er. Da skal man “ikke bry seg om” eller “ta det med ro” eller “ikke bli enda mer synlig/tydelig” eller whatever…
    De steinene i luftslottet har jeg også prøvd meg på. Og de raser jo bare ned over meg selv.
    Vet ikke om jeg helt har forstått deg riktig, men kanskje forstår du meg likevel..?
    PS: Skulle egentlig veldig gjerne tatt en prat med apa, jeg! Ikke for å sole meg i glansen, men for å lytte til en klok dame!
    Klæm
    Ann Judith postet sist..Grått og blått og gummistrikkMy Profile

  3. Aper er da ålreite dyr? Sier jeg som er født i apens år og så absolutt synes det er noe i det du skriver. For etter mange år med diverse messeliv, nye mennesker som møtes og i det hele tatt en litt spesiell livsstil så synes det å være sånn. Jeg er en ape alle kjenner, men jeg kjenner ingen… At jeg i tillegg har ekstremt elendig hukommelse på ansikter hjelper ikke akkurat da nei.
    Men egentlig er jeg nok en sånn øyoriginal ;) Cassandra postet sist..Liker du ulver og bjørner?My Profile

  4. “Den som har hatt 5 gode venner i livet, har hatt et godt liv” leste jeg et sted. Tror ikke de “kule” folka ble regna med der. Kanskje kaver de mer rundt i sitt eget kaos også, enn det som synes utenpå? Min erfaring er jo mer folk kaver i sitt, jo viktigere blir det å knytte til seg noen man ser kul ut sammen med og inngå ei slags “oss mot røkla” allianse. Kanskje helt ok å bli utestengt noen ganger også, og finne ut at man faktisk står støtt der man rager over bakken`?

    1. Ikke alltid “Meg mot røkla” er det som funker best. I lengden. Andre ganger har man ikke noe valg. Man må. Stå. Og la omgivelsene klare seg selv
      Kamelryttersken postet sist..FørstMy Profile

  5. Hatten av for den herlig åpent og ærligre bloggen din, Ragnhild for den var sjeldent interessant, kunnskapsrik og reflektert.
    Du har sterke meninger, noe jeg har selv innimellom, uten å egentlig være mer uenig i hva du fronter via bloggen din annet enn stående applaus og kanskje en passende motiverende låt for en gretten morgentrøtt jeip som jeg er i dag. Enda bedre når jeg tenker på hvor mye kunnskap, ressurser du har som fagperson. og evne til å gjøre en forskjell for noenuten å tidligere ha vært betvilt,
    Da er jeg takknemlig og regner deg for å være verdsatt i ett borettslag hvor en meget sjelden skapning, for meg en lokal hverdagshelt for evigtid, takknemlig over alt den mannen har lært meg, gitt meg, og påvirket meg positivt. Der fant jeg trygghet i fjor på tiden her. Jeg husker denne årstiden i fjor, som det gledes like intenst i forkant av årlig for kun dere damene som er modige nok til å kjøre selv, så føler jeg iveren og gledes bare av lydene, når jeg vet hvor godt dere har det når sykkelen endelig skal kjøres. Kul sykkel også!:)

    For en eremitt som meg så er trivsel ikke noe som kommer enkelt, men jeg savner turer ruslende i sola, timene jeg fant roen sittende nedi fjæra ikke sjeldent på den daglige morgenturen. Jeg savner mennesket som åpnet sin dør og tok vare på meg den gangen mest av alt. Snillere mann enn det har jeg ikke opplevd så mange mennesker å være.

    Håper at det begynner å bli grønt i gresset, at det blomstrer i blomstrerbedene, og at det blir noen godværsdager i sommer, og ønsker deg virkelig alt godt og en fin sommer, med masse kjøreglede!:)

    Og en fin dag, ikke minst!

    1. Tusen takk Cindy :-)
      Velkommen hit :-) Håper du finner mer du kan tenke deg å dele dine tanker om. Alltid hyggelig med gode og velformulerte tanker i kommentarfeltet. De er med å gjøre Karavanseraiet.no til det møtestedet for tanker og meninger det er.
      Har etterhvert begynt å ta til meg alle de gode ordene som blir sendt min vei. Men dette var mer enn mye. Så tusen takk enda en gang for hyggelige ord :-) Kamelryttersken postet sist..Respektfull bistand til å henge seg selv ut til tørkMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: