Flinke fagfolk vokser

“Arbeid som duger, er det som blir utført av dyktige hender,

ledet av en klar hjerne og inspirert av et kjærlig hjerte.”

Florence Nightinggale (1820 – 1910)

“Flinke fagfolk vokser” heter ei lærebok på videreutdanningene i helsefag. Refleksjoner rundt dette temaet har det vært mye av på Karavanseraiet. Refleksjoner som har bidratt til Kamelrytterskens egen vekst og utvikling som fagutøver.

Møter mellom mennesker er en utfordring. Det å møte mennesker i utsatte situasjoner på en profesjonell måte er for noen en større utfordring. Helsefagpersonen blir kanskje noe avdempet, for ikke si tilknappet. Tør ikke by på seg selv. Om det er fordi man tror det er uprofesjonelt. Kamelryttersken vet ikke, hun ser bare at flinke fagfolk i møtet med pasienter/brukere/pårørende blir forretningsmessige og formelle i sin framferd.

Men blondinen med egen motorsykkel har også sett det motsatte, fagpersoner som tør og ikke minst vil være seg selv, by på seg selv, gi brukeren av sine tjenester en positiv opplevelse av møtet dem i mellom. Ei var hand som stryker over kinn, en klem, «Så godt å se deg». Samtidig som man opprettholder en profesjonell tone og har fokus på brukerens situasjon og behov.

Ei venninde/yrkessøster kom med et hjertesukk når hun begynte i sin første jobb: «Vi er ikke godt nok forberedt på de vanskelige møtene, på å møte brukeren der han er». Kanskje ikke så rart slik som studiet nå er lagt opp med mer fokus på boklig lærdom og mindre fokus på praksis, på å la studentene få tid nok i studiet til å bli kjent med rollen som Ergoterapeut i kontakt med de menneskene som hun skal tilby sine tjenester den dagen hun står der med autorisasjonen i hånda.

På begge videreutdanningene som Kamelryttersken tok sist vinter var det mye fokus på det akademiske. Det å forstå en vitenskapelig artikkel, det å skrive en tekst etter en bestemt akademisk mal. Forstå vitenskapsteori og anvende den for å utvikle egen fagkompetanse. En tilnærming man må forvente på det nivået. Opptakskravet var tre-årig høgskoleutdanning og minimum to år relevant yrkespraksis etterpå. Første halve året av videreutdanningen i psykisk helsearbeid gikk med til refleksjon over egen yrkespraksis og ikke minst egen forståelse av seg selv som yrkesutøver. Forelesninger, refleksjonsgrupper og skriftlig refleksjon over egen yrkespraksis ga mulighet for å bli bedre kjent med seg selv. Og hvordan man håndterer faglige utfordringer.

På faglærerutdanninga var det ikke samme fokuset på refleksjon, men man ble utfordret på lærerrollen og hvordan man håndterte klasserommet sitt. Veileder fra NTNU var med i timen og ga veiledning i etterkant, sammen med faglæreren man hadde som veileder i praksis. På den måten kom refleksjonen over eget fag inn bakveien så å si. For det var det pedagogiske, den didaktiske tilnærmingen som var fokuset. Altså hvordan man la fram og underviste i faget sitt. Faget som sådant var underordnet, siden den kunnskapen skulle man ha på plass før man begynte på faglærerutdanningen. Sånn at det å undervise i Maslows behovsteori krevde at man kunne sin Maslow, fordi det veilederen så på, var hvordan man som lærerstudent formidlet, underviste i innholdet i behovspyramiden. Ikke om man plasserte selvrealisering øverst eller nederst.

Og det blir en riktig tilnærming. Har man praktisert faget sitt noen år, skal man kunne faget. Man må kanskje lese seg opp noen ganger på enkelte obskure teorier, men det grunnleggende i faget skal man ha under huden.

Spørsmålet er hvordan man får det dit. Under huden. Slik at man kan gjøre faget til sitt. Praksis tenker hjernecella, mens hun til en avveksling ikke turner på snora si. Jo, blondinen har det siste året hatt et par førsteårsstudenter i observasjonspraksis. Artig. Og slitsomt. Og savnet av en mulighet for refleksjon rundt disse korte møtene med nye fagfeller var merkbart. Nå sist uke hadde hun med et par tredjeårsstudenter på hjemmebesøk. De holdt på med et prosjekt om Samhandlingsreformen. Studentene skulle følge tiltakskjeden fra sykehus og ut til kommunale tjenester. «Har litt lite erfaring med hjemmebesøk» innrømmer den ene av dem. Nå kjente de brukeren fra før, de hadde fulgt henne helt fra innkomst på helsehus til utskriving til hjemmet. Men likevel, de var usikre og innrømmet det. Et godt utgangspunkt for videre utvikling som fagutøver og en profesjonell tilnærming til møtet med mennesker i utsatte situasjoner. Men er det nok? Og er akademiseringen av grunnutdanningen som var i full gang den gang Kamelryttersken studerte Ergoterapi, vil den gi bedre fagutøvere? Praktikere? Eller skal man tenke mer praktiske ferdigheter som terapeut i grunnutdanningen, og heller tenke akademisering og vitenskapelig tilnærming til faget som en spesialisering for spesielt interesserte etter Bacheloren og et par års yrkespraksis i klinikken? Vil det på sikt gi bedre fagutøvere? Og kanskje ikke minst diskuterbart, er vi Helsepersonell for å utvikle oss selv? Eller er det for å gi bedre tjenester til de som trenger vår fagkunnskap?

 

 

18 thoughts on “Flinke fagfolk vokser

  1. Hei Ragnhild!

    Jeg hadde ikke før vært innom å sjekket opp om noe skulle ha gått fra meg, før det varrslet så kvikt på mobilen. Ragnhild var på lufta! :)

    Som normalt som både Juster sa i en annen forbindelse og jeg har sagt her tidligere, var det også denne gangen ord til ettertanke og med sannhetsgehalt 100. :) Det er nok begge deler ja. Men de aller fleste av den “beste” sorten. Synd at ord kan tolkes på så mange måter og at de tolkes av så mange mennesker.

    Du nevner proffesjonalitet og forretnngs et eller annet, og der tror jeg du er inne på noe vesentlig. Noen ganger kan en bli for profesjonell og forretnngsmessig (Det var det ja). Kanskje en i mellom skulle huske på å være bare menneske? Medmenneske.

    Beskjedene har tikket inn i et i dag, av forskjellige karakterer og jeg har fulgt opp det meste, tror jeg. :) Slik virker det i hodet også. Nå virker det som jeg har skrevet meg tom. Men dette kommer jeg til å lese enda en gang eller tre. :)

    Fortsatt fin kveld, fine dager og ei super helg, Ragnhild!

    1. Tusen takk Karl, for gode ord :-)
      Vil tro at du fra din side har truffet mange slags fagfolk i helsevesnet og vet hva du snakker om.
      Godt at du er i forn igjen, og holder koken med meldinger og blogg og jeg vet ikke hva alt. Bra er det uansett :-):-)Kamelryttersken postet sist..Smerter og umulige valgMy Profile

  2. Jeg lander nesten alltid på å være medmenneske selv i sin profesjon.
    Men det fordrer jo at man kjenner/kan/anerkjenner sin egen profesjon.

    Det der ble kludrete. Faglig kunnen er viktig, ikke minst for ikke å forløfte seg? Men min skrekk ( en av dem i alle fall) er å møte et profesjonelt menneske som bare er det. Profesjonen kan komme i veien for samhandling mellom to mennesker.
    Det er like ille som å møte et medmenneske, når man er i en gitt situasjon, som ikke har filla greie på hva det gjør, skal gjøre og bør gjøre.

    Medmenneskelighet må være innbakt, den også :)
    Klem i kvelden :) Mormor postet sist..Innerst i sjelenMy Profile

  3. ALT du sier her TILTREDES, teoretisk :!: Dog er prinsippet “samlebånd” forlengst også innført i helsesektoren, mye pga. innsparinger på alle bauer og kanter. Stort press på alle typer helsepersonell, har dessuten medført at disse i mange tilfeller har begått lovbrudd for å “holde koken”, bl.a. ved å stjele oppkvikkende medikamenter på arbeidsplassen, også narkotiske stoffer :-( I tillegg er mange tatt beruset på jobb, og på grunn av dette i sum, er også mange fratatt sin autorisasjon :cry:
    Dette er selvsagt et fåtall, men; slike fåtall ødelegger enormt for hoveddelen som BRENNER SERIØST for sitt arbeid, og: Det negative får så klart store oppslag i media :!:
    Men: Stå på du og alle øvrige seriøse, og motarbeide det negative fra innsiden :!: Jeg applauderer dere :-D starbear postet sist..Middel mot utroskap? Eller: Bli jomfru igjen?My Profile

    1. Tusen takk Storebjørn :-)
      Ja, det er også en side ved helsevesenet, at noen henter rusen sin på medisinommet. Heldigvis har jeg ikke tilgang til medisiner av noe slag, botsett fra mine private, så den problemstillingen holder jeg meg unna.
      Kamelryttersken postet sist..Blogg = egenterapi?My Profile

  4. Den teoretiske kunnskapen er selvsagt veldig viktig, men kommer til kort dersom de personlige egenkapene ikke er der: Respekt, evne til å lytte, evne til å se bruker, genuin interesse, varme, medmenneskelighet rett og slett, som Mormor skriver ovenfor.

    Men så er det dette med tid da, som jo ofte er en mangelvare i omsorgsyrkene. Og jeg tror det er derfor det er så stor gjennomtrekk. Man får ikke gjort jobben skikkelig, omtrent ikke det teoretiske engang, enten en vil eller ei. Det var grunnen til at jeg sluttet i helsevesenet. Og hadde jeg ikke gjort det, tror jeg at jeg hadde kommet til å bli syk …
    Hege postet sist..Del tre av historien du fortsatt ikke skulle få høre noe omMy Profile

      1. Nja. Joda. Både og. Det kommer nok an på hvor i helsevesenet du jobber. I mitt tilfelle var det Ullevål sykehus, og ledelsen der likte å gjemme seg bak den slags argumentasjon også mens de skar ned på årsverk og fylte opp korridorene med pasienter. Jeg hadde mange kollegaer med slike kvaliteter som du nevner ovenfor, som etterhvert takket for seg … Min første arbeidsplass derimot var noe helt annet, det som den gang het RIT, og det var nesten ferie i forhold faktisk.
        Hege postet sist..Del tre av historien du fortsatt ikke skulle få høre noe omMy Profile

        1. Høres ikke ut som noen ferie for de som arbeider på St. Olavs Hospital (tidligere RiT) i dag iallfall. Koster å bygge nytt sykehus, og når man må skjære ned, er det enkelt å ta de som er lengst unna toppen. Pleiepersonalet. At man da driver dyrere ser ikke folket i dress.
          Er ikke alle, hverken i dress, drakt eller i arbeidsklær som ser at egen innstilling til arbeidet går utover arbeidsmiljøet. At man selv har ansvar for om man har et godt arbeidsmiljø eller ikke. Trives man på jobb, takler man også stress bedre. Var ikke for ingenting at jeg like mye snakker om arbeidsteknikk som forflytning når jeg holder kurs i forflytningsteknikk. Rett og slett fordi det ser ut for at organisering av egen arbeidsdag er et fremmedord i opplæringen til trøste- og bæreyrkene.
          Selvsagt vil man sukre pillen med å henvise til bedre organisering og personlig innstilling til arbeidet. Det hører vi fra partilakeiene til høyre og venstre, fra ledelsen, både topp- og mellom-. Likevel tror jeg at det er mitt ansvar om jeg har et godt arbeidsmiljø, og at det er avhengig av om jeg ser et halvfullt eller halvtomt glass.
          Kamelryttersken postet sist..Det er ikke enkelt. Alltid.My Profile

  5. Det drejer sig vel om kommunikation i udvidet betydning.

    Sidste gang jeg fik en ny hofte, blev jeg hentet af en fysioterapeut morgenen efter operationen. Jeg skulle med hen i træningsrummet, for at hun kunne vurdere, om jeg var klar til at tage hjem. Jeg var egentlig ret stolt af, at jeg ved hjælp af albuestokkene overhovedet var i stand til at følge med hende, og man kan ikke sige, at hun ligefrem smølede. Da vi var nået frem, sagde hun tørt: “Jeg havde gerne set noget mere kvalitet i gangen.”

    Jeg forstod ganske vist, at hun ikke var tilfreds med den måde, jeg gik på, men det var jo ikke dansk, men fysioterapeutsk. Jeg forstod ganske vist, at hun ikke var tilfreds med den måde, jeg gik på, men det var uvenligt, hun tog ikke hensyn til situationen, og værst af alt: Det var alt for generelt. Hvad skulle jeg stille op med den melding, når den ikke blev fulgt op med en forklaring om, hvad jeg så skulle gøre?

    Sådan kan det set ud fra “den anden side”.

    1. Takk for nyttig innspill og velkommen hit, Rasmine :-)
      ja, vi kan bli både for faglige i språket og glemme hva vi faktisk formidler. Selv var jeg uheldig hos en eldre herre, og omtalte ham som gammel. Noe han ikke godtok. Han var eldre. Ikke no med at han var blitt gammel, nei. Han har helt rett, beklaget så mye og håper vi skiltes uten sure miner av noe slag.
      Kamelryttersken postet sist..Det er ikke enkelt. Alltid.My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: