Blogg = egenterapi?

Blogging som egenterapi har vært tema flere ganger både på Karavanseraiet.no og på Kamelrytterskens tidligere blogger. I lys av kommentarene de siste dagene om smerter og umulige valg kom tanker om tidligere innlegg opp. Noen sier til Kamelryttersken: «Synes Kamelryttersken er ei modig dame, fordi hun sier høyt det hun tenker og mener.» Tusen takk, slike ord er gode å ta med. Det kommer også andre kommentarer, fra andre kanter. Som sier «Er det ikke nok nå? Skal hun hele tiden få lov til å mase om at hun har det så fælt?» Èn ting er at de kommentarene kommer til andre, ikke til den det snakkes om. Og så lenge de blir sagt utenfor hørevidde trenger man ikke bry seg. Nettopp fordi den de blir sagt om, ikke har hørt det som blir sagt. Ikke før noen kommer og forteller det. Da kan man velge å la seg såre, eller overse. Noe helt annet er at man bare er seg selv.

Likevel er det å formulere tankene på et tastatur og deretter gjøre dem tilgjengelige for all verden, godt. Man må være strengere med seg selv, tenke gjennom formuleringene, slik at man får sagt det man vil, uten å såre eller skyve fra seg eventuelle lesere.

I februar 2010 ble dette postet på «Kamelhiet», Kamelrytterskens første spede forsøk på seriøs blogging:

-Er veldig flink til å formulere ting jeg vil skrive i hodet, men når tankene skal ned på tastaturet er absolutt alle de fine formuleringene som blåst vekk. Kan være en fordel også, at det jeg har tenkt på er borte. Ofte har jeg da gjort ferdig den tankerekka, og er ferdig med den.

Tittelen på innlegget var «Blogg? = Egeneterapi?»

Den vinteren var preget av èn ting. Sykemelding. En arbeidsmiljøkonflikt som Kamelryttersken kom opp i, som ble løst ved sykemelding av arbeidstakeren og etter hvert omplassering i annen stilling i firmaet. Mye av det som har skjedd i fruens forhold til firmaet og til de arbeidsoppgavene som hun ble tildelt har blitt grundig belyst i utallige blogginnlegg på Karavanseraiet.no. Noe som har gjort det enklere å håndtere utfordringene, det å skrive frustrasjonene ut i cyberspace. Mange anbefaler å skrive frustrasjoner og nag som et brev til den man er sint på. Brevet skal ikke sendes, men rives i stykker. Mulig at det å sende alle disse brevene ut i cyberspace i stedet for å rive dem i stykker, ikke har vært særlig lurt. Men det er gjort, og de har hatt sin effekt for avsender. Helt klart.

I det førnevnte blogginnlegget sto det mer om tankerekker:

– enkelte tankerekker kommer igjen, noen ganger i forskjellige vinkler av samme sak, noen gang følger de det samme tankemønsteret. Mens jeg streva som verst med prosessene rundt sykemeldinga i høst, var jeg vel gjennom samtlige sannsynlige scenarier for løsning av konflikten som tenkes kunne, + et utall som ikke var særlig sannsynlige. I det siste har jeg flere ganger klart å se at det jeg ser for meg i forhold til enkelte prosjekter, er rene dagdrømmer og ønsketenkning, og kunnet si til meg selv at dette er det ingen vits å drømme om. “Ragnhild, du skaper ikke realitetene i ditt eget hode. De blir til i samspill med andre, og skal det skje må du komme i inngrep med den eller de som er i stand til å skape den realiteten du nå drømmer om.” Og da klarer jeg ofte å legge drømmen bak meg og enten koble helt over på mer produktive tanker eller ta det prosjektet mer seriøst og se hva som er realistisk.

«Var jeg så reflektert midt oppi det Hundhælvetet?» Tenker Kamelryttersken med seg selv. Ja må jo ha vært det. Teksten står jo i cyberspace den dag i dag, så det var hun nok. Blogginnlegget blir vel stående der til Google faller. Og kanskje enda lenger.

For det er jo det blogging ofte dreier seg om. Refleksjoner. Om livet. Døden. Og alt i mellom der. Et sted.

Noe annet som hun også fant ut den vinteren. Kamelryttersken. Var:

– at jeg er utrolig selvopptatt. Uten at jeg kan måle om jeg er mer selvopptatt enn andre. Er litt sånn at pendelen slår ut andre veien. Før holdt jeg egne behov og ønsker i sjakk, og lot de rundt meg få sitt. Rasjonaliserte det med at det var enklere og skapte mer flyt i det som skulle/måtte gjøres. Helt til det en dag sprakk, og jeg ikke kunne la andres behov få all oppmerksomhet. Jeg måtte skape et rom for meg, hvor jeg fikk leve ut mine behov, gjøre mine ting. Og det har jeg langt på vei gjort, før nå ting begynner å roe seg, og samarbeid med omgivelsene kan foregå på begges premisser.

Ja. Men nei. Men altså. De fleste er opptatt av seg selv og sine egne behov. Men enkelte ganger blir det mer fokus på en selv. Og siden man er alene med seg selv, hele tiden. Er det ikke så rart at man tenker «JEG». At man lar egoet få fritt spillerom, og drar på egotripper som det passer en selv. Om man oppnår så mye, kan sikkert diskuteres, men det kan iallfall tenkes at man får høre at andre syns det er nok. Noe blondinen med egen motorsykkel fikk vite fra annet hold nå nettopp. Noe som får henne til å tenke. «Har de ikke mer å henge seg opp i, får de da bare gjøre det.» Selv om det hadde vært bedre å slippe å få høre det på bygda. At den eller de som har noe utsette på fruens egotripper, kom og sa det direkte. Men de kjenner kanskje ikke Nelson Mandelas ord?

Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi er sterkere

enn vi våger å tro

 

Ha en fortsatt fin dag :-)

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lenker i teksten som viser til faktaopplysninger og bloggposter med samme tema. Lenkene er lagt inn for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

22 thoughts on “Blogg = egenterapi?

  1. Hm … Hva skal man skrive nå da?
    Kanskje at vi alle er egoister og om at dersom man ikke er der for seg selv, kan man vel heller ikke være noe for andre?
    Rovdrift er ikke bra. Uærlighet ovenfor en selv er ikke bra. Gørr og annet må ut og det med å rive i stykker tankene og meningene sine, er litt uten mening for meg. Å “skrive det av seg” er greit nok det, men ikke alltid nok. Man trenger (i alle fall gjør jeg det) noen som tar i mot ordene.

    Eller: De som ikke vil lese, får vende øynene bort.?
    Jeg tror jeg må tenke litt til, før jeg skriver mer.
    Klems :) Mormor postet sist..Jakt eller slaktMy Profile

      1. Nag bærer man og oftest til seg selv. selvforakt over tid endrer seg kanskje til mistro og nag ovenfor andre.
        Ikke vet jeg, men kanskje det er noe i den retningen.
        Klems :)

  2. Jeg tror, og jeg mener vel også, at hvis man starter med blogging kun for å skaffe seg lesere så gir man opp ganske fort. Om det derimot er, for eksempel, egenterapi som ligger i bunn av behovet for å blogge og at andre leser det anses som et pluss, ja da er hensikt oppnådd.

    Det finnes jo temabloggere, men det blir på en måte noe annet og bør holdes utenom. Blant de personlige bloggene derimot, jo, helt klart egenterapi. Noen mener det kan være sytete, men hva så, da får dem la være å lese.

    Eller, det kan jo være noen som lever et annerledes liv og blogger om det, utrolig spennende å lese om synes jeg.
    ;) Cassandra postet sist..Meg og BeatlesMy Profile

    1. Rosabloggere in spe er kanskje i den gruppen? Mange lesere og femsifrede reklameinntekter er sikkert en drøm for mange. Men det krever nok litt stamina og en dæsj sisu.
      For meg er det like viktig med responsen fra leserne. Får mange gode innspill fra dere. Både til ettertanke og til videre blogging.
      Fant en gang en blogg fra et norsk misjonsprosjekt i Indre Mongolia. Denne må da bli interessant å følge. Tenkte jeg. Men nei. for lite oppdateringer, og mye kommunikasjon med slekt og venner i Norge. Glemte den fort ja. samme med resieblogger. Interessant første, andre innlegget, men så blir det sjeldnere oppdateringer og mindre innhold. Men det gir jo nye inntrykk og kunnskap om steder man ellers aldri ville visst fantes. Som Froan ;-) Kamelryttersken postet sist..Blogg = egenterapi?My Profile

    1. Velkommen til bloggs, Morten, og tusen takk for hyggelige ord :-)
      Håper du tar deg tid til å se deg om på Karavanseraiet.no, vil tro du finner mer å lese som du vil kunne nikke gjenkjennende til og legge igjen spor på :-) Kamelryttersken postet sist..Blogg = egenterapi?My Profile

  3. Ja, for meg er blogg en særdeles god egenterapi! Hadde jeg ikke hatt denne ventilen til å få ut hverdagslige frustrasjoner mht til livet som innvandrer, tror jeg nok jeg hadde blitt en vanskelig (ere) person å omgåes. Men jeg prøver jo å holde balansen så godt jeg kan, slik at det ikke blir altfor sytete og håper innimellom det til og med kan være informativt og nyttig for andre.

    Og nei, jeg har ikke noe imot å lese dine egotripper, jeg holder ut ganske mange sine egotripper med glede, og foretrekker gjerne blogg fremfor tabloide nyheter :D Hege postet sist..Nytt kapittel i upublisert forfatterskap: Signaler 2013My Profile

    1. Ja, er ofte at det folk tror er bare interessant for dem, også kan være til nytte for andre.
      Hyggelig at du ser deg tid til å se innom. Godt å få synspunkter fra andre, som har andre utfordringer, og som ser noe annet i det som skrives her :-):-)Kamelryttersken postet sist..Enkelt termometerMy Profile

  4. Er ikke en blogg det stedet der man kan skrive hva søren det er man vil? Om man kommer fram som selvsentrert så får det bare være, personlig vil jeg si at jeg har hatt glede av dine mer filosofiske innlegg selv om de tar utgangspunkt i ditt eget liv. Er det ikke hendelser som skjer med en selv som leder til de tankerekker man filosoferer om?

    Med andre ord, det var det der med person og sak, ikke alle som alltid har like lett for å se forskjellen. :P

    1. En blogg kan ofte være en utvidelse eller erstatning for leserbrevspalta i lokalavisen. Man får sagt sitt om aktuelle ting i lokalmiljøet, uten redaksjonens filter.
      Nei, du har så rett. Trivelig at du følger med :-):-)Kamelryttersken postet sist..Å være. Seg selvMy Profile

  5. Jeg tror det egenterapi innlegget var kanskje det første jeg kommenterte hos deg! Og leser fremdeles :-)
    Klart vi orker mer enn vi tror..ellers hadde vi ikke orket…
    Bloggen min er klart egenterapi..og jeg kan nok være ganske navlebeskuende noen ganger..men noen ganger har andre bruk for det jeg styrer med..
    Hvis noen har vært ekkelt med deg kan jeg kanskje se litt liten ut,men er stor. Og du vet kanskje hvor de bor?
    Jeg tenker det handler mer om dem,enn deg!
    Du er kjempefin.
    Bente postet sist..Refusert tekst…hele teksten..My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: