Statisitikk, rehabilitering og faglig vurdering

Statistikk, rehabilitering, og faglige vurderinger.

Var visst salig Winston Churchill som en gang i verden sa at det finnes tre former for løgn:

White lies, black lies and bloody statistics

Godt mulig at han var inne på noe, faktum er iallfall at statistikk kan brukes til så mangt, alt etter hvem som lager statistikken, hvem den blir laget for og hvem som bruker den. Et annet uomtvistelig faktum er at statistikk ikke kan brukes på enkeltindivider, bare på større grupper. Hvis man vet, statistisk sett, at et antall individer av en befolkningsgruppe kommer til å få en eller annen sykdom eller bli utsatt for en bestemt type skade. Da vet man akkurat det. Man vet ikke hvem som kommer til å bli rammet. Tilfeldighetenes lov er fremdeles ikke opphevet. Selv om norske skolemyndigheter en stund gjorde et alvorlig forsøk. På oppheve loven om tilfeldigheter. Ved å si at karakterene i en klasse skulle fordeles etter en normalfordelingskurve, også kalt Gausskurven. Men fant etter hvert ut at selv om karakterene til hele årskull fordelte seg etter denne kurven, så gjorde de ikke det i det enkelte klasserom. Dagens lærere står dermed fritt til å gi karakterer etter en faglig vurdering, ikke etter en statistisk norm.

Men, hva har så statistikk med rehabilitering å gjøre? En god del faktisk. For man kan bruke statistikk for å sammenligne forskjellige behandlingsformer, for så å se hva som har best effekt på for eksempel ervervede hodeskader. Derfor vet vi i dag, at raskt på sykehus etter et slag med påfølgende tidlig medisinsk intervensjon, gir størst sjanse for et godt resultat av rehabiliteringen i etterkant.

Bilde fra Trondheim kommunes nettside

Begrepet rehabilitering kommer fra latinsk re- tilbake, og habeö, å ha, eie. En mye brukt norsk definisjon er at rehabilitering er å gi tilbake verdighet og tidligere ervervede kunnskaper og ferdigheter. Mens da habilitering forstås som å lære seg grunnleggende ferdigheter.

Faglige vurderinger blir da at fagpersoner med kunnskap om rehabilitering av mennesker med nedsatt funksjonsevne på grunn av skade, sykdom eller lyte, vurderer hva som kan gi best resultat for akkurat dette mennesket. Vurderingen gjøres på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap om pasientens tilstand og om hva som fungerer for tilsvarende tilfeller. Og ikke minst hvilke ressurser pasienten har, hvilke ressurser som hennes omgivelser har og hvilke ressurser velferdssamfunnet vil bruke på akkurat henne.

Den samlede ressurstilgangen som tilbys fra hjelpeapparatet vil variere med alder, type skade, og sosial status. En aggressiv og brautende pasient vil få en helt annen behandling enn en som er blid og hyggelig. Det er også et uomtvistelig faktum, basert på loven om selvoppfyllende profetier. Som en av guruene innenfor positiv psykologi, Paul Watzlawick har arbeidet mye med. Mer om det ved en annen anledning.

Sosial status vil også virke inn på hvilken goodwill en bruker møter fra hjelpeapparatet, både det offentlige og fra sine omgivelser. En ingeniør i tredveårene, i fast arbeid, med familie, rekkehus, Volvo og retriever som får en hjerneblødning med påfølgende skade på hjernen, vil få en mengde goodwill og hjelp til å komme i arbeid igjen. Mens en uutdannet ungdom på 25 som lever av strøjobber og bor på hybel i en rivningsverdig kåk i en mer eksotisk del av byen, vil få en annen mengde oppfølging. Selv om sistnevnte etter en lignende skade har tilsvarende vansker med å klare hverdagen og en jobbsituasjon.

En entreprenør vil i dag strekke seg langt for å få en av sine ingeniører tilbake i jobb. Ingeniører er mangelvare, og det tar tid å lære opp en ny ansatt i bedriftens rutiner og arbeidsoppgaver. Noe en ingeniør med langvarig sykemelding på grunn av sykdom eller skade vil profitere på. Fordi både arbeidsgiver og offentlig hjelpeapparat vil bruke store ressurser på å få vedkommende i produktivt arbeid igjen. Tilrettelegging av arbeidsplass, fysisk i form av tilpassing av bord, stol, støyforhold. Og psykososialt, i form av støtte fra ledelse og kolleger, tilpassing av arbeidstid osv. Enkelte arbeidsgivere betaler også fysikalsk behandling, psykolog og lignende.

Mens da ungdommen som ikke helt har funnet seg til rette i denne verdens jammerdal. Han som gikk ut av videregående med gode karakterer, men som ikke helt vet hva han skal bruke dem til. Den ungdommen som en vakker onsdagskveld tar snarveien ned loftstrappa og våkner på akuttmottaket med alvorlig hjerneskade. Han møter ikke samme goodwill og bistand til å tilpasse seg et liv etter en alvorlig sykdom eller skade.

Nå kan det like gjerne være ingeniøren som tar snarveien og våkner opp med hjerneskaden, og ungdommen som får hjerneblødningen. For ettervirkningene av begge skadene virker mye å være de samme, selv om selve skaden oppsto på forskjellig vis. Som økt trøttbarhet, konsentrasjonsvansker, tiltaksløshet. Rehabiliteringstilbudet etterpå er også ganske likt. Først regional rehabiliteringsinstitusjon, etter hvert overføring til kommunal ditto før hjemreise, Oppfølging av fagpersoner både under og etter institusjonsoppholdene. Ingeniøren er ett år etter skaden oppsto i 40 % arbeid. Ungdommen har fått seg ny leilighet, hvor han blir sittende. Uten tilbud. NAV kan fortelle at han er ikke ferdig rehabilitert. Neivel? Hvem skal gjøre det? Han har vært gjennom det som er av rehabiliteringstilbud, men er fremdeles merket av skaden. Pårørende har gjort sitt, og stiller opp det de kan. Han er ikke i stand til å ta på seg et selvstendig arbeid, er heller ingen som uten NAVs velsignelse vil gi ham arbeid eller arbeidslignende aktiviteter. Det kan se ut som at systemet er i ferd med å produsere enda en mottaker av uføretrygd.

Blondinen med egen motorsykkel klør seg litt i hodet av en slik vurdering. For hun tenker som så, at siden rehabilitering er å gi tilbake tidligere verdighet, å sette et menneske med tapt arbeidsevne i stand til å arbeide, tjene til livets opphold. Hun tenker videre at rehabiliteringsprosessen ikke er avsluttet før dette mennesket er i arbeid igjen. At prosessen må gå kontinuerlig, når man ser at det begynner å nærme seg slutten på en type tilbud, at pasienten er mer selvstendig, orker mer, da setter man inn nye tiltak, fram til man ser at nå kommer vi i mål, eller at nå har hun oppnådd det hun kan forvente. Det å si at mennesket må være ferdig rehabilitert før det kan begynne i arbeidstrening, blir etter ørkendyrbetvingerskens ringe faglige skjønn å sette dette mennesket på vent på ubestemt tid. Noe som vil kunne forsinke det endelige resultatet, eller i verste fall stoppe den prosessen som er satt i gang for mennesket skal komme seg til igjen.

Ørkendyrbetvingersken ville kanskje i sitt stille sinn ha reflektert over om det at man ikke kan gå videre i rehabiliteringsprosessen før man er ferdig rehabilitert, om det er basert på faglige vurderinger, eller er det et behov for at en eller annen statistikk skal se slik eller sånn ut?

 

 

13 thoughts on “Statisitikk, rehabilitering og faglig vurdering

    1. Her sitter man i sitt ansikts sved, og tror man har skrevet en knakende god bloggpost, som skulle være gefundenes fressen for enhver systemtro kritiker, og så får man bare et bekreftende nikk :evil:
      Sukk hjerte, men brist ikke, som hun sa lærerinna vår på ungdomsskolen, når klasselivet gikk henne i mot
      Kamelrytterske postet sist..Refleksjoner på et annet togMy Profile

  1. Hei.

    I tillegg til at pasientens alder, yrke og og status spiller en rolle i møtet med et hjelpeapparat, spiller de personlige egenskapene til den som besitter hjelpeapparats taburett ganske mye, tror jeg. Holdninger og erfaringer er ikke noe som er likt over hele linja, og det er ingen selvfølge at slike ting blir lagt igjen hjemme når en går på jobb. Det kan til og med være avhengig av kjønn. Eller hvordan livet til behandleren er privat. Så i blant kan en pasients framtid være like mye avhengig av en persons velvilje, som av sin egen bakgrunn eller evner. Og da blir det jo i blant litt som lotto. Noen vinner og noen taper. På samme måte som ved utdeling av lærere. Noen barn er heldige, noen uheldige, og statistikker kan neppe demme opp for det.

    Bjørn
    Bjørn Hølbakken postet sist..Mens en apekatt danser.My Profile

    1. Ja, Bjørn. Helsepersonellets ståsted, bakgrunn og forståelse for den enkelte bruker av deres tjenester har selvsagt mye å si. Mer enn vi kanskje liker, vi som tror vi har alle løsningene.
      Har skrevet endel om dette, i tidligere bloggposter, om det å møte mennesket der det er, for å kunne bistå med de utfordringene den enkelte står overfor.
      Kamelryttersken postet sist..Kjølevann og forfordeling, en slags oppsumeringMy Profile

  2. Der er så meget “nysprog” (manipulation med udtryk, som skal gøre det lettere at acceptere et forhold).

    Her i Danmark var det især udtrykket “Starthjælp” som har fyldt mig og andre med harme. “Starthjælp” er ikke en extra hjælp til at komme igang, men en formindskelse af beløb til flygtninge. Ikke desto mindre er der en slags frygt for at indføre mod-tryk. Det er som om politikerne er bange for at undergrave folketingets magt, hvis man internt i folketinget begynder at bruge andre ord, end de, der bruges af ministeriets lovtexter. Man kunne høre politikere, som sagde at “Starthjælpen var skandaløs og sendte folk i fattigdom og gjorde det sværere at komme igang”, men man kunne ikke høre forslag om at kalde det “minimal-hjælp” eller “laveste-flygtningehjælp”.

    Så vidt jeg husker har I haft samme problem med Norges Social-ministerium, eller var det “Styrelsen til hjælp for Jobsøgende” eller hvad kalder I tingene?
    Donald postet sist..Dagene er blevet længereMy Profile

    1. Det gamle sosialkontoret er slått sammen med trygdekontoret (pensjon) og arbeidskontoret til NAV. Det gjør at alle slags velferdsgoder går gjennom NAV-kontoret. Men hva de kaller det dere kaller “Start-hjelp” vet jeg ikke.
      Nytale er som du sier et grep politikere og ledene byråkrater tar, for å beskrive uakseptable forhold, slik at de virker akseptable.
      Kamelrytterske postet sist..Var det noen som sa helhetstenking?My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: