Smerter og umulige valg

Fysiske smerter kan man lære å leve med, har Kamelryttersken erfart. På den smertefulle måten. Fra å arbeide 12 – 14 timer på gården, helg som ørk, med barnepass, fjøsstell og ute, til å bli sittende nærmest invalid av smerter i hode/nakke og inne i en skoddeheim av dimensjoner som hun måtte gjennom for å i det hele tatt fungere i hverdagen. Samtidig som turboen sto på for fullt med alt som skulle gjøres i den samme hverdagen.

Ulykken i -91 snudde opp ned på mye, også blondinens oppfatning av hva smerte er, og hvordan den kan håndteres. Den første tida fikk hun resept på C-preparater som døyva det meste. I ulykken ble venstre side av kontrafeien trykket inn, og når blondinen begynte å komme seg til på sykehuset var alle tegn på krise i helsevesenet borte 8O For det sto da sykepleiere og leger i fleng rundt senga. Etter hvert gikk det opp for henne at hun så dobbelt. Siden venstre kinn vendte innover, pekte øynene hver sin vei. Dagen etterpå hadde en av dokterne romstert med en krok inni kinnet og skjøvet beinsplintene på plass og med det gitt fruen samsynet tilbake. Men han fant ikke ut av hva som holdt kjevene sammen. I dag kan hun smile av den jula hvor Twist-bitene ble delt i tre. På langs. For å få såpass plass at de kom inn forbi perleraden. Eller av spiseskjea som ble sittende fast i det samme mellomrommet.

Utpå vinteren tok kjeveortopeden og skar av såpass mange muskelfester i kinnet at fruen kunne bite fra seg. På et vis. Spise kunne hun iallfall på en folkelig måte etterpå. Kontrafeien ble også sånn høvelig, om enn en tanke skjev for de som legger merke til slike detaljer.

Men det er utvendig, det folk ser i den daglige omgang med Kamelryttersken. Smertene i kjeven ga seg, selv om det den første tida ble prøvd med smertestillende. Med Paralgin Forte fungerte like godt som sukkertøy, og etter at fruen hadde fortært førti slike på ei uke var det stopp. «Levra di» formante dr. Distrikts Lege. Og ville ikke diskutere om hvor stor grad av smerte et menneske skal tåle, om i det hele tatt.

Bakhode og nakke var en sak for seg. Alt som het støtdempere i og rundt nakke og hals hadde blitt strukket det de kunne, og det kjentes. C-preparatet ble det snart slutt på. Med henvisning til fare for tilvenning. I dag er det Smerte- og Mestringssentre rundt forbi i de fleste helseforetak. I -92 var smertemestring et fremmedord, ingen som tilbød veiledning i å håndtere kroniske smerter.

Gårdbrukere er selvstendige næringsdrivende, noe Kamelryttersken snart merket på kroppen. Utgifter til Avløser og ei lamming som sto for døra gjorde at det ble å kreke seg tilbake til den daglige dont. I ettertid, med mer innsikt og erfaring skjønner hun at det i seg selv var smertemestring. Det første året gikk med til å lære seg å leve med smertene, forstå hvilket tempo nakken godtok, og hvilke arbeidsstillinger som ikke var gode.

Så lenge hun kunne arbeide i sitt tempo, ta pauser når det passet og la nakken bestemme hvor mye hun fikk gjort var det greit. Men det gjorde jo at antallet arbeidstimer gikk ned, og med det inntekten. Til slutt ble det å søke yrkesrettet attføring og ny utdanning. Heldigvis så daværende A-etat, nå NAV Arbeid og Trygdekontoret vitsen i å innvilge støtte til voksengymnas og tre-årig høgskole etter eget valg. Noe som ga blondinen som da ikke hadde motorsykkel, men fjording, muligheten til å utdanne seg til et yrke hvor det ikke var nødvendig å arbeide med hodet under brysthøyde. Hjernecella som holder til på ei line inne i fruens hodeskalle, blir veldig aktiv når arbeidet krever at hodet må bøyes og konsentrasjonen må være på topp på hva som skjer rundt. Da turnes det bare verre der inne og faren for å svime av er større enn godt er.

Utdanning og studier gjør mye med enkeltindividet, man vokser i kunnskap og visdom. Og i selvinnsikt. Men en slik prosess er ikke alltid like god å gå gjennom. Selvinnsikt gir også innsikt i sider ved en selv som man kanskje har fortrengt. Noe også blondinen med egen fjording fikk erfare. På den harde, smertefulle måten. Først ved å måtte innrømme at det å skjule seg selv i en tillært kjønnsrolle ikke fungerte. At det å leve på en løgn, selv om den var aldri så velment overfor de nærmeste omgivelser, fremdeles var en løgn. At det å våkne om morgenen, før man kunne ut av senga, må samle sammen de enkelte delene av seg selv, finne noe å knyte rundt det man måtte finne av kroppsdeler. At det var en nødvendig øvelse hver eneste dag før man kunne stå opp og møte dagen, familie, omgivelser, jobb…

Etterpå ved å måtte innrømme at man ved å lyve også kan miste sine nærmeste, skyve dem fra seg. Og tilslutt ved å innse at skal man kunne stå for sine nærmeste, må man være seg selv. Helt og fullt, selv om det er vondt for de man er mest glad i. De man ikke vil såre eller støte bort.

Men den prosessen måtte hun gjennom. Smertefullt ikke bare for henne selv, men minst like mye for de nærmeste. Etter hvert ble det en bevissthet om at for å kunne støtte dem, måtte hun selv stå løpet ut. Selv om det var vondt, utfordrende og tidkrevende. Alternativet til det umulige valget var å ta fra barna den faren de hadde, og det var ikke mulig, det kunne hun ikke, selv om det innebar at hun bare fikk se barna på avstand, ville hun være der. Fremdeles pappa, men likevel kvinne.

Efaringen med smerte og smertemestring etter ulykken i -91 har vært gode å ha. Hun vet at smerte kan man leve med, og lære seg å håndtere. Men det tar tid, og det er vondt mens det står på, og man blir ikke kvitt smertene, men de er til å leve med, bare man vet hva som må til for å takle dem.

Det finnes sikkert andre måter å takle smerter og umulige valg?

 

25 thoughts on “Smerter og umulige valg

  1. Ingen sånn rent i farten, erfaringer og kunnskap altså.
    Jeg vet bare hvordan jeg takler dem, selv, De som kjennes på og i min kropp og sjel.
    Det som angår andre gjør meg en smule hysterisk og håndfallen. For jeg synes ikke jeg får gjort nok og riktig. Om det gir noen mening.
    Jeg tror jeg har kommet med et hjertesukk eller to om at det hadde vært bedre om det var meg. Men det er det ikke. Klem på kvelden :)
    Heier høylytt på smertebehandlig og mestring. og kamelryttersken selv.
    Mormor postet sist..Lei Cohen? Nei, vel?My Profile

    1. Vet du er flink på din måte Mormor :-) En god støtte å ha. Også for dine. Kanskje ikke alle av dem ser det/vil se det, men du er det. Med din livserfaring og væremåte. Godt å vite at du er der. I Vinterboet :-) Sammen med den beste :-):-)
      Tror ikke at det er så lurt å gå i andres fotspor for dem. Tror det er bedre å være der. Gå ved siden av den eller de som akkurat der og da trenger en støtte og en oppmuntring i sin hverdag.
      Kamelrytterske postet sist..Hjernecelle på stram lineMy Profile

    1. Tusen takk Marit Elisebet :-):-)
      Er vel ingen vi kan følge til deres innerste, og det skal vi vel heller ikke? Noe må den enkelte ha for seg.
      Godt å få følge deg, og se at det er flere måter å takle umulige hverdager på. At man vokser, ikke alltid slik man tror, men det blir likevel til noe man kan være stolt av.
      God helg og nyt din dag :-):-)Kamelrytterske postet sist..Å være. Seg selvMy Profile

  2. Synes Kamelryttersken er ei modig dame, fordi hun sier høyt det hun tenker og mener.
    Stå på!! Du er verdifull akkurat slik du er!!

    Tenker at det finnes like mange måter å takle “tenkesmerter” på, som det finnes mennesker. Fordi vi alle har hvert vårt verktøysskrin, alt etter hva slags utfordringer vi har møtt tidligere i livet. Men for alle handler det vel til syvende og sist om å VELGE (kanskje tvinge seg til) å tenke positivt, lete etter alle små (og større) lysglimt.

    Flere i helsevesenet har fortalt meg at har man fått kroniske smerter så må man regne med å leve med dem livet ut. Liketil smerteklinikken på sykehuset skolerte i det… Og kroniske smerter blir ofte verre og verre om man lar de slippe til. Så også hos meg. Inntil jeg lærte Lightning Process. Fantastisk verktøy, om det passer en, og man er villig til å trene. Jeg har tatt kontroll på smertene!

    1. Velkommen til bloggs, Kjersti :-) og Tusen takk for gode ord :-) De varmer en vinterettermiddag :-):-)
      Håper du tar deg tid til å se deg rundt på Karavanseraiet, både bloggposter og kommentarfelt gir mye interessant lesning om mestring av livets allehånde tilskikkelser :-)
      Godt at du finner lindring og har lært deg teknikker for å mestre hverdagen. Skjønner en del av tankegangen i “The Lightning process”, om det å “gjøre” smerte, at man ved å fokusere på smerten, med akk og ve og det er så synd på meg som har det så vondt. At det er en strategi som ikke fører ut av smertehelvetet, men bare forlenger pinen. Mine smerter er der, men jeg har lært at de hemmer meg ikke i det daglige, hvis jeg ikke bryr meg om dem. Men så snart det blir snakk om ulykken og følgene av den, kommer de tilbake. Og når jeg arbeider i stillinger som ikke tar hensyn til nakken. Men da er det å flytte fokuset og “glemme” at det er vondt , som er mest effektivt
      Kamelryttersken postet sist..Smerter og umulige valgMy Profile

  3. Takk for at du skriver så direkte om dette. det berører meg.

    Jeg vet en del om meg selv og kroniske smerter ja. Som ikke er kroniske lenger.
    Jeg vet også noe om fortrengning av både fysiske og psykiske smerter, som i grunnen ikke er helt til å skille nei.
    Jeg har måttet gjøre helomvending og si ja til alle typer smerter, litt etter litt, og til kroppen,. Som du skriver, man må være seg selv, uansett.
    gamle ugle postet sist..følelsessmerteMy Profile

  4. Som min (forlengst avdøde) Mormor pleide å si (og hun var en klok kvinne), hun sa: “Vi lærer noe enten vi vil eller ikke”. Så også du, og det på imponerende vis, om enn “the hard way”! Selv er jeg ikke i nærheten av deg på smerteområdet, men jeg klarer meg leeenge med ryggen min som “takket for seg” i 2005 :!:
    Ellers: Keep Up The Good Work (helsemessig og ellers)! BamseKlem fra storhavet medfølger :-D starbear postet sist..Det menn EGENTLIG mener med ymse uttalelser til damer!My Profile

  5. Jeg tror nok de fleste har sin måte å takle det forskjelligste livet kaster til oss på. Ihvertfall så oppdager vi det den dagen vi står der og må finne ut av det. Sjøl har jeg taklet litt av hvert, men å fortelle åpent om det på nett er å utfordre en skjebne som kan være lunefull nok som det er.

    Synes du er modig som forteller om vanskelige valg og alt. Vær stolt av deg sjøl du, fordi du fortjener det ;) Stor klem til modig blondine
    Cassandra postet sist..Nedsatt fartMy Profile

  6. Har jeg gått bort meg igjen? For her har jeg vært før :)
    Samma det klemmer på. er glad i og for en ørkendyrbetvingerske :)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: