Refleksjoner på et tog

«Tog mot Bodø» lyser det over midtgangen. NSB har satt inn nye vogner siden sist ørkendyrbetvingersken reiste denne veien. Mer komfortable. Og de har tilogmed stikkontakt for PC ved hvert sete. Ren luksus. Eneste aberet er at toalettet ikke var like enkelt å låse som på de gamle vognene. Man slo over ei slå, og da var det ikke bare bare for andre verdige trengende å ta seg inn. Nå er det en ekstra knappp man må trykke på. Merket med nøkkel riktignok, men så langt ned at et alminnelig stort menneske må ned i hockey for å tyde skriften på veggen natters tid. Det fikk de erfare medpassasjerene. Ei som sto og gjorde sitt aftentoalett og som var hellig overbevist om at døra var låst bak henne. Mens da hun som sto på utsida og var noe trengt for å få gjort sitt, ble litt overrasket når døra gled lydløst opp og avslørte en tannpussende medpassasjer. De fant da ut av det, men som vitne til opptrinnet ga det blondinen med egen motorsykkel et flashback til en gang hun opplevde noe tilsvarende. Den gang var det bak en dør merket «Ladies» på et spisested litt utenfor de trakter fruen vanligvis ferdes. Døra var sikret mot uventet besøk med en kasthake som lå over en skrue. Mens da blondinen er i ferd med å dra opp buksene, hører hun at noen tar i døra. I neste nu, tar vedkommende med behov for en stille stund for seg selv, et hardere tak i døra, med det resultat at ørkendyrbetvingersken får se ei tenåringsjente med et meget overrasket uttrykk i kontrafeien stå med døra i hånda, før ungjenta tar kuten ut og opp fra kjelleren hvor nevnte avlukke befant seg. Om det var en lokal tradisjon at man på en slik måte sjekker om gjestene har det bra, eller om dørene til tilsvarende avlukker i nærområdet til ungjenta er ekstra trege, slik at verdige trengende må bruke ekstra kraft for å komme seg inn for en stille kontemplasjon på ei porselensskål, vil ørkendyrbetvingersken ikke spekulere i. Bare slå fast at kasthaker lagt over en tilfeldig skrue, kanskje ikke er så godt egnet til å sikre dører som skal skjerme for uønsket innsyn.

Klokkeslett og utetemeperatur vises på lystavla over midtgangen. +1 ute, og langtidsvarselet i kveldinga fortalte at kakelinna skulle vare iallfall fram til jul. Det passer fruen på nordtur bra. Femten speik som det har vært den siste uka er ikke noe å skrike over, men det er ubehagelig for ørene og kompliserende for logistikken når man skal på tur i utkant-Norge, hvor bussene går etter kornprisene på Hawaii, og avstandene noe lengre enn i bynære strøk. Hvor fruen har latt seg forderve av buss hvert femte minutt i alle retninger. Iallfall i de retningene og de tidene hun skal og vil bruke nevnte framkomstmiddel. Avstandene er heller ikke avskrekkende i by’n, slik at hadde det ikke vært for fruens hang til å sove i den tida hun egentlig burde vært på vei på jobb, kunne hun makelig gått både fram og tilbake på en tre kvarters tid. Men siden hun nå har den uvanen med å sove utpå, så blir det til at hun priser seg lykkelig over fleksitid og gode bussforbindelser. Nærmest fra dør til dør. Mens hun da er like så fornøyd med at hun får iallfall tre kvarter fysisk aktivitet på slutten av arbeidsdagen.

«5 –  6 minutter til neste stasjon» opplyser lystavla stille. Ikke mye høytalerstemme på nattoget, selv om fruen i sete 13 er lysvåken. Rangsøvd som hun er, etter en uke pleie av en nese som ikke akkurat har vært egnet for omgang med andre mennesker, overfylt som den har vært av en væskelignende, tyktflytende substans. Legen foreskrev antibiotika og formante sin pasient å ikke ha omgang med sine pasienter på ei ukes tid. Noe som førte til at en nødvendig utflukt i det nordlandske ble forskjøvet tilsvarende. Ikke på grunn av eventuell smittefare, men faren for forverring av fandenskapen var i stort monn tilstede. Rennende nese og smertende bihuler har fruen hatt rimelig årvisst siden Arilds tid, så det vet hun mye om. Forverring av tilstanden vet hun også litt om, så hun følger legens velmente råd om avhold fra inntektsbringende arbeid, og etterhvert innser hun også at denne kulingen var i hardeste laget, og krøp til korset, dvs. apoteket og antibiotikakuren.

Virkelig et framskritt at NSB har oppgradert materiellet på Nordlandsbanen. De nye vognene er behagelige, ikke den slingringen som har vært Nordlandsbanens varemerke de snart to mannsaldrene hun har reist strekningen Bodø – Trondheim. Litt slingring er det jo alltids, men ikke mer enn at man skjønner at man er på en skinnegang som er femti år og vel så det. Moderniseringen av materiellet kom iallfall ikke for tidlig. Det som mangler er forlengelse nordover og høyere hastighet. Elektrifisering hadde også gjort seg. Prismessig kan dagens priser hevde seg mot fly, og delvis også bil. Iallfall hvis man bruker statens satser for bilkjøring. Noe man egentlig burde bruke som utgangspunkt for regnestykket privatbil. At man ikke gjør det, kommer kanskje av at de fleste gjerne betaler for den friheten og dermed fleksibiliteten som ligger i det å ha en bil tilgjengelig 24/7. Ikke det at det å ha en motorsykkel ikke koster skjorta + litt, det vet ørkendyrbetvingersken ganske så mye om. Men hun betaler gjerne den prisen for å ha en sykkel hun kan stole på og som bringer henne dit hun vil, når hun vil. Selv om det bare er halve året. Resten av året kan hun gjerne være bjønn, og heller bruke offentlig kommunikasjon når hun skal lenger enn gangavstand bort fra heimen. Og i påkommende tilfelle har hun bilkollektivet som er et utmerket alternativ for byfruer med korte avstander til nødvendigheter som dagligvarebutikk og arbeidsplass. Kanskje hun like godt kan innrømme at bil er for pingler?

Lagt til 30/12 – 2012 Nå kan du reise hele veien fra Trondheim til Bodø på egen skjerm. NRK har filmet hele strekningen. Du kan også velge hvilken årstid du vil reise på ;-) Turen starter her

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

8 thoughts on “Refleksjoner på et tog

  1. Ikke for pingler da, for transport!
    Forresten, mormor er pingle og sitter i bil, kalt Josef, bare fordi den er tysk og nå skal hun prøve å ta seg inn , fra den blemmen.
    God tur og god nese.
    Klem og slikt :) Mormor postet sist..For moro skyld?My Profile

  2. Jeg så video-optagelsen med Bergensbanen fra Bergen til Oslo for 2.5 år siden, og det var dejligt – så dejligt at se, at jeg fandt ud af at man kunne prøve turen for ganske få kroner (på tilbud om vinteren) og man kunne tilmed gratisk forlænge turen, så man kom til Bodø med Nordover-banen; men ved nærmere eftertanke fandt jeg jo ud af at det er temmelig mørkt om vinteren og så opgav jeg.

    Men sikken en tur. Hvor må det være en god fornemmelse at køre så langt med tog (med nye vogne) :)

    Jeg håber næsen har det bedre nu :) Donald postet sist..Bord dæk digMy Profile

    1. Ja, for turister er Nordlandsbanen anbefalelsesverdig. Må har NRK også laget film fra hele turen, og filmet hele ruta på alle fire årstidene. Spektakulært forsto jeg på en sveitsisk turist som var intervjuet på tur ned fra Saltfjellet. La ut lenke til turen i teksten over :-)

      Tusen takk, Donald :-) Ja, nesen oppfører seg mer slik at man kan ferdes blant andre menensker
      Kamelryttersken postet sist..Demokratiske prinsipper?My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: