Om gi med ei hand, for så å ta med den andre

Liselotte har kommentert og stilt noen betimelige spørsmål til Vernepleieren og for så vidt også til oss andre som er mot Høyesterettsavgjørelsen om deportasjon av barn født i Norge av asylsøkende foreldre.

Er ingen fasit på Liselottes spørsmål, for de krever at man har to tanker  helst flere, i hodet, samtidig. Og det er som kjent en krevende øvelse. Likevel har blondinen med egen motorsykkel gjort forsøk på finne svar hun kan stå for. Hvilke svar du har, kan du kanskje bidra med i kommentarfeltet?

–          Er det slik at barn ikke har godt av å flytte? Det er jeg uenig i (tvert i mot er barn mer tilpasningsdyktige enn voksne), men konsekvensen – er det at det er skadelig for barn å flytte noe som burde føre til at flytting skal bli en bekymringsmelding?

Flytting, innenfor trygge rammer, er ikke skadelig, men mye flytting, som for eksempel barn av militært personell

Palestinske flyktninger i 1948. Flere av dem bor fremdeles i flyktningeleirene som ble opprettet av FN.

opplever, kan gi rotløshet. Og det er ikke godt for mennesker å ikke ha rot et sted. Ikke ha tilhørighet til et lokalsamfunn, enten det nå er i by eller bygd. Barn som vokser opp i en flyktningeleir, vil oppfatte leiren som «hjem», samtidig blir de utsatt for utvendig påvirkning som sier at dette er ikke «hjem». Noe som vil gi usikkerhet, i en tid hvor det å ha stabile forhold rundt seg er nødvendig for å utvikle seg uten overdrevne holdninger/meninger i en retning. Et eksempel kan være palestinske flyktningeleire, hvor barna vokser opp med et fordreid inntrykk av nabolandet, Israel og folket der.

–          Eller mener dere at det er skadelig for barn å flytte til et land hvor de ikke kan språket?

Hva andre mener er ikke alltid like lett å si, men for egen del tror ikke Kamelryttersken at det er skadelig å flytte til et land hvor man ikke kan språket. Barn opp til 6 – 7 års alderen lærer nye språk fort og greit. Etter den tid vil det ta lenger tid. Voksne som ikke får/vil ta språkundervisning sliter ganske mye. Noe vi ser i enkelte innvandrermiljø, hvor kvinnene tradisjonelt skal være hjemme, at de ikke lærer norsk i særlig stor utstrekning. Med påfølgende utfordringer i kontakten med det norske samfunnet, arbeidsmarked, helsevesen …

–          De foreldrene som tar med ungene til utlandet (typisk sitt eget hjemland i disse sakene) for langtidsopphold (eller permanent) – utøver de omsorgssvikt?

Hva er omsorgssvikt?

Neglisjering av barnets behov for nærhet, næring og sosial tilpassing?

Vold?

Eller er omsorgssvikt å frata barnet historien til folket sitt, og kontakt med sin nærmeste slekt?

Hege med bloggen C’est la vie! har skrevet mye om det å være innvandrer, og hvordan hun tilpasser seg en ny kultur. Leseverdig. Også om hvordan barna vokser opp i en kultur som ikke er mors.

–          Eller er det som er skadelig for barnet at foreldrene ikke har jobb dit de kommer?

Ja. Langt de fleste blir sendt tilbake til land uten det samme sosiale sikkerhetsnettet som vi har i Norge. Og uten inntekt er det ikke så enkelt å skaffe mat og tak over hodet. Lite/ingen mat og et liv på gata er skadelig. For alle.

Nå vet man jo ikke hvordan den enkelte vil klare seg, og som blondinen har sagt før, vil langt de fleste flyktninger være innstilt på å klare seg. Og de kommer kanskje tilbake til et sted hvor de har slekt som kan bistå. Men det vet vi ikke, selv om vi vet at det helst vil gå bra.

–          Men er det av den grunn skadelig eller et brudd på barns menneskerettigheter?

Det er lenge siden det ble slått fast at det ikke er en menneskerett å gå på do hver dag. Det er hverdagen for flere i velferds-Norge. Eller som DDE sier det:

Vi e konga, Vi e best av all
Det va vi som fant opp kruttet
Og stod nærmast da det smalt

Som nordmenn, i en norsk kontekst, mener vi uten å skryte, at Norge er et godt land å bo i, og at vi er rimelig flinke på å dekke barns rettigheter til nok mat og drikke, tørr og varm bolig, utdanning, jobbmuligheter når de vokser opp og en sikkerhet for et minimum av inntekt. Vi tror også at flyktninger/asylsøkere kommer fra land hvor disse rettighetene ikke er like selvsagte. Videre tror vi at barn som vokser opp i Norge har større muligheter for å vokse opp og gi et bidrag til samfunnet som gjør at det blir bedre.

–          Når vi ikke kan hjelpe alle – hvem skal vi hjelpe?

Vi har tatt i mot disse familiene, de har fått hjelp av Mor Norge, bolig, mat, utdanning, og flere har etter hvert inntektsgivende jobb slik at de kan forsørge barna sine, uten bistand fra oss. Da blir det helt feil å slå hånda av dem, på grunn av finlesing av lovboka. Nansen skrev ut pass til statsløse flyktninger i Øst-Europa, slik at de kunne finne seg nye steder å slå seg ned. Vi har sluppet disse familiene inn i landet vårt, noen uten papirer på tilhørighet. Men det er kanskje bedre å ha dem i utlandene, for da slipper vi å ta hensyn til vår humanisme. Vi kan tåle så inderlig vel i vårt kjøpmannskap. For være litt fri med Øverlands ord fra 1937.

Men det er kanskje greit å gi med ene hånda og ta med den andre?

Per Fuggelis kronikk i Dagbla’ julaften 2012, kan også leses som et apropos til debatten om deportasjon

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

20 thoughts on “Om gi med ei hand, for så å ta med den andre

  1. Jeg leste den bloggen og jeg kan ikke umiddelbart si meg enig i alle svarene hun har gitt. Jeg satt med et lite håp om at noe av det hadde ironiens klær.

    Å flytte er ikke like lett for et barn i Norge, heller. Man blir en smule nomadisk av seg. Kan få problemer med å bygge relasjoner til andre fordi man intuitivt regner med at denne relasjonen blir brutt også.

    Om man ikke kjenner språket som man kommer til? Er man ung nok, spiller det liten rolle, såfremt barnet ikke møter for mye mistro i sitt nye miljø. Men er en av foreldrene eller begge uglesett der de kommer fra, blir det utrygt. Ikke bra.

    Nå har jeg så mye barnebarn og barn i hodet at jeg tror jeg kommer til å legge mange nei og atter nei i svaret mitt. Men det er av ren og skjær egoisme. For det har noe med kontakt og å vite at både barn og barnebarn er trygge. Som du forstår, bør jeg svare på dette senere. Men like forbasket trykker jeg på”submit comment”
    Klem i kvelden :) Mormor postet sist..År med merkelapperMy Profile

  2. Jeg mister munn og mæle når jeg hører om slike saker, og må innrømme at jeg nesten unngår å lese dem fordi jeg føler meg så usigelig hjelpesløs. Takk for at du skriver om det, jeg liker vinklingen din og velger det er mange der ute som ville vært enig med deg :-)

    Og sist, men ikke minst, tusen takk for at du nevner bloggen min!
    Hege postet sist..Vi ♡ InternettmagiMy Profile

    1. Bare hyggelig Hege :-) Har fått mer innsikt i de spørsmålene du tar opp ved å lese bloggen din, og syns at også andre burde få mulighet til å se innvandrerspørsmå fra et utvandrerståsted.

      Tror nok det er flere som ser at innvandrere er en ressurs, og at vi som land, folk, vil tjene på å ta vare på det asylsøkerne og deres barn har å tilføre oss.
      Kamelryttersken postet sist..Refleksjoner på et annet togMy Profile

  3. Som altid fra din side et godt indlæg, der tvinger os til at tænke over nogle grundlæggende idealer – eller mangel på samme.
    Meget kort sagt tror jeg, at børn har det godt og trygt, hvis forældrene har det godt og trygt og dermed har overskud i livet – det er ikke helt det, dit indlæg handler om, det ved godt – og så alligevel lidt, måske …
    Ellen postet sist..Boxing Day–Annandag julMy Profile

  4. Det var jo mange viktige spørsmål og absolutt ikke lette å svare på, synes ei heks med altfor mange tanker i hodet.
    Men en ting trur jeg at jeg kan uttale meg med stor pondus på, nemlig det med mye flytting. Jeg flytta veldig mye som barn og har forsåvidt gjort det i det meste av mitt voksne liv også. Den tilpasningsdyktigeheta jeg opparbeida meg som erfaring iløpet av det er uvurderlig faktisk. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde våget mer i mine tidligste ungdomsår og flyttet lenger og til flere land. Rotløs blir man nok, men det er lettere å slå rot der man havner i livet og å være fornøyd med det. Det er nå min erfaring da ;)
    Språk og sosiale koder vil selvsagt være annerledes når man flytter utenlands, men for unge mennesker så trur jeg det er forholdsvis lett å lære seg. Ikke grunnlag for bekymringsmelding ihvertfall.
    Nomadeliv er det blitt lite av for veldig mange, og det er visstnok et stort savn i de kulturer hvor de tvinges til bofasthet. Jeg forstår det godt. Ikke at hekser har noen kultur for det, men jeg har nok blitt en nomade sjøl og jeg kjenner lengselen etter å oppleve nye steder, forandringen og ikke minst det å være på vei. Det er noe helt eget ved det. Umulig å forstå for andre, det har jeg skjønt. Og det er vel derfor at et nomadeliv menes å være skadelig for unge? Jeg tror det er sånn, men at de da uttaler seg mot bedre vitende.
    Cassandra postet sist..Nesten nå, nestenMy Profile

    1. Trygghet avler trygghet. Vi voksne overfører vår trygghet til våre barn. Og det å gå og ikke vite. Får vi bli? er ikke bra. Hverken for barn eller voksne. Det kan være direkte skadelig.
      Det jeg reagerer på, er at vi først hjelper flyktningene/asylsøkerne i en trengselens tid. Ei tid hvor de er i nød og har behov for hjelp og støtte. Når de begynner å slå seg til ro, begynner å få røtter, skolegang, kanskje arbeid, da sender vi dem ut. Mennesker som vil bo her, som vil delta, vil gi av sitt, til et samfunn som trenger deikerte mennesker. Mennesker som kan og vil bygge en framtid for seg og sine, og dermed gir et bidrag til at også vi kommer bedre ut.
      Kamelryttersken postet sist..Mer om bruk av hammerMy Profile

      1. Det har du rett i, den utryggheten som det blir for flyktninger er det ikke noe positivt i.
        Jeg er heller ikke noe særlgi glad i den politikken som føres her til lands i så måte nei. For det er så mange, særlig barnefamiliene, som burde fått bli her. Særlig etter lang tids utrygghet i mottakene. Men jeg har som vanlig ikke mulighet til å banke vett og fornuft inn i politkere… er ikke lov det heller… men skulle ønske mange ganger. En ting er ihvertfall sikkert og det er at det er mye uvettig som foregår, kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å bruke sunn fornuft jeg…
        Cassandra postet sist..Nesten nå, nestenMy Profile

      1. Søtten, da fungerer den ikke helt som jeg ønsker lell da, jaja, det er ikke alltid man får viljen sin skjønner jeg.
        Hadde håpa at den funksjonen som viser kommentarer skulle følge alle wp-blogger med jetpack, men det gjør den altså ikke, bare de man er medlem av.
        Cassandra postet sist..Nesten nå, nestenMy Profile

  5. Vi snakker ofte om barns beste i Norge, og pengene sitter løst når det handler om barn i den tredje verden. Noe som er bra. Men jeg får ingen umiddelbar følelse av at det er barnas beste som er i fokus når det kommer til spørsmål om deportasjon i vårt eget land.

    Når det gjelder dette med barns opplevelser knyttet til det å flytte i barndommen, så vokste jeg opp i en militær familie, og flyttet derfor flere ganger. Noe som nok har frarøvet meg ganske mange bånd som mer bofaste har fått med seg inn i voksenlivet. Jeg har for eksempel ikke noe egentlig hjemsted.

    Å flytte handler ikke kun om hvor flinke foreldrene er til å se deg. Som barn skal du også møte utfordringer foreldrene ikke får vite noe om. Du skal tilpasse deg en ny gruppe, og du står i fare for å bli skilt ut som hakkekylling. Det er helt avhengig av hvem du møter der du kommer. Om en ikke blir hakket på, er det likevel lett å føle seg som litt utenforstående, litt i periferien, spesielt om familien flytter flere ganger. Og slike ting påvirker en, og er med på å forme en identitet. Noe barn av militære, prester, misjonærer osv gjerne ofte har fått erfare.

    Ha en fin dag.

    Bjørn
    Bjørn Hølbakken postet sist..Tralala og hopp og sprett.My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: