Sokrates:
Se det på denne måten: Tenk deg at jeg vil stikke av (sett hvilket ord du vil), og loven og styresmaktene kommer og forhører meg. «Hva er det du gjør, Sokrates?» sier de. «Er ikke en slik handling et forsøk på å undergrave oss, lovene, hele staten – så godt du formår? Tror du en stat kan bestå og ikke bli undergravd hvis lovens beslutninger er uten makt, og kan de settes til side og trampes på av enhver?» Hva skulle vi svare på slikt, Kriton? Hvem som helst, og særlig en retoriker, vil ha en god del å si til forsvar for den loven som krever at en dom må håndheves, og vil hevde at loven ikke burde settes til side. Og skulle vi da svare: «Jo, men staten har utsatt oss for overlast og gitt oss en urettferdig dom?» Hva om jeg sier det?
Kriton:
Det ville vært fint, Sokrates.
Sokrates:
«Men var det en avtale med deg?» ville loven svare. «Eller var det at du må holde deg til statens dom?» Og skulle jeg uttrykke min forbløffelse over slike ord, ville loven sikkert legge til: «Svar, Sokrates, i stedet for å glippe med øynene. Du som har for vane å stille og svare på spørsmål, si oss: Hva for klage har du å fremføre mot oss som rettferdiggjør at du prøver å undergrave oss og staten? For det første, er det ikke vår fortjeneste at du overhodet lever? Din far giftet seg med din mor med vår hjelp og avlet deg. Si oss om du har noen innvending mot dem av oss som regulerer ekteskap?» Nei, måtte jeg svare, ingen. «Eller mot dem av oss som etter fødslene regulerer barnas oppdragelse og opplæring, som også omfattet deg? Gjorde ikke lovene rett i å befale din far å sørge for at du ble opplært i musikk og gymnastikk?» Jo visst, ville jeg svare. «Nå vel, men når du er satt til verden og oppdratt og opplært av oss, kan du da nekte for, først og fremst, at du er vårt barn og vår slave, som dine fedre før deg? For om det er sant, er du ikke på likefot med oss, og du kan ikke mene at du har rett til å gjøre mot oss som vi gjør mot deg. Ville du hatt rett til å slå eller skjelle ut eller gjøre noe annet vondt mot din far eller herre, om du hadde hatt en, bare fordi han har slått eller skjelt ut deg, eller utsatt deg for noe annet vondt? Det ville du vel neppe si? Og om vi mener det er riktig å knuse deg, tror du at du til gjengjeld har rett til å kuse oss, og landet ditt med, så godt du kan? Du som er lærer i de sanne dyder, vil du late som om dette er en rettmessig handling? Har en filosof som du unngått å legge merke til at vårt land er langt mer verdt og høyere og helligere enn noen mor eller far eller forfedre, og må veie langt tyngre både for guder og kloke menn? Vårt land må vi formilde og ømt og ærbødig blidgjøre når hun er sint, mer enn noen farm og enten overtale, eller om ikke dèt går, adlyde. Og straffer hun oss, med fengsel eller piskeslag, må vi lide vår straff i taushet. Og leder hun oss til sår eller død i kamp, har vi å følge henne, slik rett og skikk er, og ingen kan vike eller flykte fra sin plass. Enten det skjer i kamp eller for en domstol eller annet steds, enhver har å gjøre som hans by og hans land befaler ham; enten det, eller overbevise dem til sitt syn på hva som er rett. Og får han ikke øve vold mot sin far eller mor, hvor mye mindre får han ikke øve vold mot sitt land?» Hva skulle vi svare på dèt, Kriton? Taler lovene sant eller gjør de det ikke?
Platon, fra Kriton
Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom 
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper 
)
Likte du denne posten, liker du kanskje disse også?
- Vaksinemotstander? Jeg? You bet
- Vi har ikke råd
- Om gi med ei hand, for så å ta med den andre
- Kapittel 6, Læringens drivkraft-dimension
- Langsom
15 comments
1 ping
Skip to comment form ↓
fjellcoachen
30/12 2012 at 17:36 (UTC 2) Link to this comment
Oi, nå fikk jeg litt å tenke på. Fikk rett og slett lyst til å sitere ei venninne som sa dette for noen år siden: Det er viktig med regler, så vi vet hvorfor vi bryter dem..
Jeg ønsker å leve i et samfunn der jeg har både rett og mulighet (og til dels plikt) til å stille spørsmål til det bestående en gang i blant.
Kamelryttersken
31/12 2012 at 13:34 (UTC 2) Link to this comment
Skal vi tro de greske filosofene, så har vi både rett og plikt til å stille spørsmål
Kamelryttersken postet sist..Refleksjoner på et annet tog
fjellcoachen
30/12 2012 at 17:39 (UTC 2) Link to this comment
PS skulle egentlig innom for å ønske godt nytt år!
Kamelryttersken
31/12 2012 at 13:33 (UTC 2) Link to this comment
Takk likeins, Hedvig
Kamelryttersken postet sist..Med lov skal land byggjast, og inkje med ulov øydast
marit elisebet totland
30/12 2012 at 17:53 (UTC 2) Link to this comment
Takk for ord til ettertanke. Spørsmålets makt er svært lite påakta. Me trur ofte svara er det som er klargjerande. mens spørsmål får oss til å arbeida oss fram til eigne tankar.
marit elisebet totland postet sist.."Syngja" – songen me berre kan forstå at me ikkje forstår
Kamelryttersken
31/12 2012 at 13:32 (UTC 2) Link to this comment
Er ofte slik at det som ligger i dagen, ikke blir tatt hensyn til, nettopp fordi det er så innlysende. Men fremdeles er det slik at det erbare en som har forspurt seg.
Kamelryttersken postet sist..Om ansvar
Mormor
30/12 2012 at 22:15 (UTC 2) Link to this comment
Ansvar?
Klem
Mormor postet sist..Urevidert livsbudsjett
Kamelryttersken
31/12 2012 at 13:27 (UTC 2) Link to this comment
Ja
Kamelryttersken postet sist..Demokratiske prinsipper?
Mormor
31/12 2012 at 13:52 (UTC 2) Link to this comment
Javel da. Får sette noen spørsmål på dagsordenen,
Og kanskje skrive godt nytt år nå?
Men ikke før til neste år, tror jeg.
Klemmer
Mormor postet sist..Har forsømt meg.
Kamelryttersken
31/12 2012 at 14:35 (UTC 2) Link to this comment
Takk likeins, Mormor
Vi kan gjerne ta en spørsmålsrunde i 2013, bare sånn for å følge opp 2012. lizzom
Kamelryttersken postet sist..Lille lillejulaften 2012
Mormor
31/12 2012 at 14:47 (UTC 2) Link to this comment
Sikkert lurt og så har vi en tråd å henge i (ikke henge oss i )
Ha, nå håper jeg ikke noe grusomt hender. AMK i Buskerud har kollapset.
Jøøøøva :rolleyes:
Mormor postet sist..Har forsømt meg.
Kamelryttersken
31/12 2012 at 15:24 (UTC 2) Link to this comment
Den er god
Kamelryttersken postet sist..To tanker? Det muliges kunst?
Fremskritt
30/12 2012 at 23:31 (UTC 2) Link to this comment
Og det stilles ikke spørsmål om man velger å la staten ta vare på deg fra barnsben av eller ikke? Det faktum at dette ikke er et valg man har er en viktig ting å tenke over.
Cassandra
30/12 2012 at 23:43 (UTC 2) Link to this comment
Sier meg enig med Fremskritt over her. Å ikke ha et valg, det er noe å tenke over.
Cassandra postet sist..Snart nyttår
Kamelryttersken
31/12 2012 at 13:30 (UTC 2) Link to this comment
@Fremskritt og Cassandra
Vi har et valg, men andre har også valg. Og over tid har menensket funnet at barn/ungdom bør ha begrensete muligheter for valg. Med begrunnelsen at det er til det beste for barnets/ungdommens muligheter til å bli det mennesket dethar mulighet til å bli. At man noen ganger dermed begrenser mer enn godt er, kan begrunnes i det Sokrates sier over her, og man kan også begrunne det motsatte i de samme ordene.
Kamelryttersken postet sist..Om gi med ei hand, for så å ta med den andre
Ser noen relevansen? | Mormors klagemur
30/12 2012 at 23:09 (UTC 2) Link to this comment
[...] er det kun en trett mormorhjerne som kobler Sokrates, stat og [...]