Lille lillejulaften 2012

Brev til kjente og kjære har vært en årelang tradisjon i ørkendyrbetvingerskens førjulstid. De senere årene har brevet blitt formidlet via internett, først som e-post, i de siste par årene som innlegg på Karavanseraiet.no. I år er det et brev preget av ettertanke og alvor, siden Kamelryttersken er i det lunet i år.

Lille lillejulaften.

Solsnu og verden gikk ikke under i går likevel. Eneste som kunne minne om dommedag og katastrofe var at nettilkoblingen i heimen var litt bob-bob på formiddagen. Og det lovte ikke bra for Minstemann, som bruker Spotify og ser på nett-tv. Er tross alt det han har å bruke tida si på, og da er det greit at det er nett i heimen. Mener han. Og det får han lov til å mene. Er ikke alltid at opphavet kan gjøre no med det, men hun prøver så godt hun kan.

Har vært en rolig, men samtidig hektisk høst. Blondinen med egen motorsykkel har landet. Foreløpig. I ny jobb. I en ny enhet. I samme firmaet. For så vidt ikke så rart at det ble det samme firmaet. Helsepersonell har rimelig få valgmuligheter i så måte. Det er stort sett det offentlige helsevesenet som er alternativet, hvis de vil arbeide med det de kan. Med mennesker som trenger bistand og støtte i en utfordrende del av livet. Men likevel er valgmulighetene der, og det må ikke stå yrkestittel på jobben, bare innholdet kan relateres til det man kan.

Det har vært godt å lande, om enn bare midlertidig, for som forfatteren Tor Åge Bringsverd en gang sa det i en boktittel: «Den som har begge beina på jorda, står stille». Og det har han så evig rett i. Men noen ganger er det ålreit. Å bare være. Vite at man er kapabel, at noen setter pris på bidraget man gir til fellesskapet. Sette seg ned på sin ikke alt for brede bak, med begge beina på jorda, og si «Her er jeg. Her skal jeg være. Inntil videre». Kanskje ikke det lureste å si til en arbeidsgiver. Kunne jo skape tvil om fruens alvor med å søke arbeid. Men likevel. Kan like godt innrømme. Først som sist. «Jeg skal videre, når og hvor, vet jeg ikke helt, men jeg begynner å se hvor jeg skal etter hvert».

For det har noe med å se hvor man er, se hvilket grunnlag man har skapt seg. Om plattformen man står på, er stabil, eller om den trenger mer arbeid og forsterkninger. Og det er den jobben som Kamelryttersken holder på med nå. «Du må ikke være perfekt» sa en psyk i ikke så altfor fjern fortid, når ørkendyrbetvingersken klaget sin nød over detaljer i tilværelsen. Som ikke helt var slik de burde være. I fruens hode. «Det er lov å ha feil og mangler». Mja, mjo, hun vil jo så gjerne. Og har etter hvert innsett at selv ikke en blondine med egen motorsykkel og en velutviklet evne til å finne på noe annet, ikke er i stand til å rusle i samme tralten år ut og år inn. Hadde det ikke vært for et absolutt behov for å betale husleia. Til rett tid. Er hun ikke helt sikker på om hun hadde tatt seg arbeid. Men heller pirket i detaljer og surmult over andres lite håndverksmessige utførelse av sine oppgaver. For selv er hun jo perfekt, må vite.

Men så var det den lille utfordringen med at tida går, i overkant av et halvt århundre har det blitt i Mor Norges fjellverden, og med tanke på den genetiske ballasten og moderne legekunst, er sjansen for enda et halvt århundre i steinrøysa så absolutt tilstede. Forhåpentligvis skjønner avkommet at når den tid kommer, er det helt greit å dra ut stikkontakten. De ressursene kan brukes på folk som vil kunne livne opp til en funksjonsfrisk hverdag. Kommer fruen så langt at det blir snakk om gjenoppliving og et liv med maskinell støtte, da kan heller legestudentene på NTNU få bruke hennes avsjelede legeme til å lære seg anatomi på samme måte som Leonardo da Vinci.

Hun er som sagt ettertenksom og i et alvorlig hjørne, ørkendyrbetvingersken, denne lille lillejulaften, i det herrens år 2012. Solsnu kan være et godt utgangspunkt for ettertanke. Alvoret i tilværelsen er til å ta og føle på. Foreldre som er nærmere slutten av sine liv, enn de var sist solsnu. Ikke at det er noen panikk i heimen, men det har skjedd tinger og tanger som har gitt grunn til kontemplasjon over livet og døden. For som kjent er motorsykkelkjøring viktigere enn både liv og død.

Som med motorsykkelkjøring, handler det om å være tilstede. I sitt eget liv. Gjøre det man tror er riktig for en selv, og dermed for sine omgivelser. Et tema som har vært kilde til mange harde ord og enda mer oppgitt risting på hoder i Kamelrytterskens nærmeste omgivelser. Likevel tror hun at alternativet hadde vært verre å bære for mange av de som har skreket høyest. Kanskje også for de som ikke har skreket så mye, men som spør. Fremdeles.

For man kan ikke være tilstede. Verken i sitt eget eller andres liv, hvis man ikke har en trygghet i seg selv, for at man er den man er. Uten denne tryggheten er man en zombie som eksisterer, men som ikke fungerer mer enn på det absolutt enkleste planet. Tar til seg næring, går på jobb, kanskje ikke det en gang. Og that’s it. Man har ikke overskudd til eller forståelse for å delta, verken i sitt eget liv, eller i sin nærmeste omkrets, når alt man klarer er å legge seg til å sove, stå opp, fylle hodet med noe som ligner næring, gå på jobb, ta i mot kjeft fordi man ikke fungerer og så gå til sengs igjen.

Det er bare èn som kan gjøre noe med en slik tilværelse, og det er zombien selv. H*n må selv ta tak og definere hvem h*n er, hvilket grunnlag h*n har for sin tilværelse, og hva h*n vil. Det de som står rundt kan gjøre, er å bidra med innspill og støtte slik at zombien klarer å finne fram i labyrinten av vegger h*n har bygd inni hodet sitt. I form av vrangforestillinger i skjønn forening med åpne dører som står der, klare til å sprenges. Med dørkarm og det hele.

Med ettertanken og alvoret i mente, ønsker blondinen med egen motorsykkel leserne av Karavanseraiet.no en

God Jul og et Godt Nytt år

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for denne bloggposten. Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

18 thoughts on “Lille lillejulaften 2012

  1. Hallo Ragnhild!

    Det var julebrev med kraft i det! :) Kan ikke skilte med slikt i år jeg, dessverre. Du får ta til takke med de beste ønsker jeg kan gi og på den enkle måten. Håper du og dine får ei riktig fin jul, med freden og det som skal være og i rikelige mengder. ;)

    Takker for året som som snart har vært og for gjensidig interesse og omsorg. ;) God jul Ragnhild. Enkelt og greit! ;) Karl Halvorsen postet sist..NÅ KJØRER JEG FOR HALV MASKIN SNART :) My Profile

  2. Takk for fine tanker rett i jule-oppløpet… ;-)
    Ha fin og fredelig jul,Ragnhild..Nå kommer våren snart. med muligheter for ørkendyret for deg..og kolonihage for meg.
    God jul.
    Klem fra sør!
    Bente postet sist..Glemte jeg det?My Profile

  3. Hei.

    Fint innlegg å lese, med en god blanding av alvor og humor og et godt øye til ords fargerike muligheter. Jeg kjente meg mye igjen i det du skrev, om liv og død og framtid og ståsted.

    Ønsker deg en god jul, sammen med dine. Og håper nettet klarer seg gjennom julefeiringen uten å falle ut igjen, så ikke poden går på veggene. For jo, jeg kjenner til sorten.:)

    Bjørn
    Bjørn Hølbakken postet sist..I julen hender det Beate må lytte litt mer enn vanlig.My Profile

  4. Nyt gammelt job? Tillykke! Jeg håber det er noget hvor du kan udnytte både hoved og fødder. Jeg tror, at der vil være mange nye kolleger, der vil sætte pris på en rytterske, som kan komme til undsætning når det trænges :) Donald postet sist..JuleturMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: