Kafèbesøk med påskrift

Fruen med egen motorsykkel, har fått sitt pass påskrevet og vet nå at hun mener at:

  • latskap ikke finnes
  • det er umoralsk å mene at mange trygdede fint kunne vært helt eller delvis i arbeid
  • det er skammelig å være kritisk til antall uføre i dette landet
  • kostnadene antall uføre påfører felleskassa ikke er for store

Påskriften kom som et svar på en invitasjon til en kaffe- eller tekopp på en eller annen kafè. Ikke nødvendigvis i dag, og kafèen måtte ikke være Ila Brainnstasjon, selv om den ligger rett borti gata for Kamelhiet.

Avslaget på en hyggelig ment invitasjon gir om ikke annet Kamelryttersken mulighet for å tenke over hva hun nå vet om hva hun mener. For det har jo vært en smule utfordrende i den pågående debatten om uføretrygdede, NAV og ikke minst latsabber, å ikke vite hva hun faktisk mener. Men det er nå oppklart, i følge ovenstående passpåskrift.

Latskap finnes ikke

Mulig det. Erfaring gjennom mer enn en mannsalder som arbeidsgiver og arbeidstaker gjør at Kamelryttersken nok heller til salig Einstein og hans påstand om at alt er relativt. For egen regning legger ørkendyrbetvingersken til at latskap er avhengig av konteksten, hvilken sammenheng man står i når man sier at andre er late, eventuelt omtaler seg selv som lat. For eksempel kan blondinen med egen motorsykkel oppfattes som lat, som nå i en uke har oppholdt seg i hjemmets lune omgivelser og pleid sin rennende nese. I stedet for å gå på jobb og utsette sine kolleger og ikke minst brukerne av sine tjenester for smitte. Legen fant iallfall det siste som en god grunn for å skrive ut både sykemelding og antibiotika.

Men det er da ingen som ser at Kamelryttersken er syk? Hun har da sin vanlige vinterbleke kontrafei, står og går på sine to ben, gjør hun òg. Kvikk i replikken også. Så hun må nok sette opp pestflagg på ytterdøra og henge sykemeldinga rundt halsen når hun drister seg ut på nødvendige ærend i nærmiljøet.

Dagens oppslag i TV2 viser at ikke alle uføretrygdede er late, noen jobber full dag, med full lønn + trygd. Ikke bra mener forsikringsselskapet og hyrer inn tidligere politietterforskere for å ta svindlerne. Det er jo forståelig, at de passer på pengene sine, men derfra til å påstå at de er late de som går på uføretrygd, eller at Kamelryttersken mener at det er ålreit å snike slik, er det ganske langt.

Det er umoralsk å mene at mange trygdede fint kunne vært helt eller delvis i arbeid

Dette var ikke Kamelryttersken seg helt bevisst, at hun mente altså. For hun vet at mange med uføretrygd gjerne ville vært uten trygda, og heller gått på jobb. Som ei MC-venninde som sier det rett ut:

«Jeg ville mye heller gått jobb den tida jeg har til å farte land og strand rundt på motorsykkelen. Men jeg kan ikke, knærne svikter etter en halv dag i den jobben jeg hadde»

I stedet har hun tilpasset seg ei minimal uføretrygd, og tar nattevakter på en institusjon hvor hun slipper å gå og stå på et hardt golv hele tida. Og med det kommer også regnestykket på hvor mange vakter hun kan ta før NAV begynner å trekke i trygda. I stedet for at NAV kunne hatt et system hvor trygdemottakeren inkludert uføretrygda kan tjene inntil det samme som hun ville hatt i sin gamle jobb. Da kunne man sagt at Folketrygdlovens §1 hadde vært oppfylt.

«Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.»

Det er skammelig å være kritisk til antall uføre i dette landet

Her sliter blondinen. Ikke bare litt, men mye. For dette kan hun da ikke mene? At det er skammelig å være kritisk? Hun har da i alle år lært sine håpefulle at de bør være kritiske. Ikke kritiske for å kritisere i hytte og samfunnshus, men for å kunne forstå og dermed tilegne seg og sine omgivelser en bedre tilnærming til det som tas opp og legges fram som evige sannheter.

Det er 350 – 400.000 uføretrygdede som har hele eller deler av inntekta si betalt av den norske felleskassen. Med hjemmel i ovennevnte Folketrygdlov har NAV innvilget deres søknad om uføretrygd på grunn av sykdom, skade eller lyte. Mange av dem vil som MC-venninda over, gjerne jobbe, men får ikke lov på grunn av et regelverk og ei håndheving av dette, som flinkere folk enn Kamelryttersken har ristet på hodet av. Som for eksempel dette innlegget i Dagens Medisin viser.

Kostnadene antall uføre påfører felleskassa er ikke for store

Hva er for stort? I forhold til hva? At den norske felleskassa sender barnetrygd til polske barn i Polen, er det rimelig bred enighet om at er litt sært, virker mest som misforstått utviklingshjelp. Hadde det vært polske barn, bosatt i Norge, da tror Kamelryttersken at de fleste hadde skjønt det, men ikke at vi skal øse ut av felleskassen til verdige trengende i søkk og kav. Bare fordi at landsmoderen i sin tid ikke ville ta nei for et nei, og heller ordna en EØS-avtale som er dyrere enn den EU-avtalen vi sa nei  til.

I dag, og i overskuelig framtid har vi nok kronasje i fedrelandet til å betale velferdsgodene vi har lagt oss til. Verdige trengende brukere av disse velferdsgodene er et definisjonsspørsmål, og vi har i dag overlat til legestanden å definere hvem som er verdig å få uføretrygd. Andre trygdeytelser avgjøres av andre etter skjønn med hjemmel i et lite forståelig regelverk. Men vi har dette regelverket, selv om det er få som forstår det. En faktor som vil kunne påvirke utleggene fra felleskassen, er hvordan saksbehandlerne rundt forbi møter brukerne av systemet. Der er det sannsynligvis mye å hente i sparte lidelser og dermed sparte utgifter for felleskassen. Noe en NAV-ansatt også tar opp i en kronikk i dagens Dagbla’. Til en avveksling er det en på innsiden, som sier det blondinen med egen motorsykkel har ment og sagt lenge. Noe leserne av Karavanseraiet.no kanskje har fått med seg. Sjekk lenkene i teksten over eller søk på seraiet med søkeord som «NAV» og «Holdninger» vil gi mye lesning om dette emnet, og kanskje også innsikt i hva blondinen faktisk mener, uansett hva hun fikk skrevet i passet av en som ikke vil gå på kafè med ørkendyrbetvingersken.

 

Coffee anyone?

 

 

Karavanseraiet.no er nå i sitt tredje år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

24 thoughts on “Kafèbesøk med påskrift

  1. Så fint du har skrevet.
    Tusen takk.
    :-)
    Jeg kommer gjerne på kaffe..
    I mai eller noe? jeg har mange kloke tanker om Nav. Og andre ting. Som kanskje er vel så spennende.
    God helg,Prinsessa.
    Klem herfra
    Bente postet sist..Magisk Blåtime…My Profile

    1. Takk selv Bente :-) Mai? Hyggelig :-) Kjøkkenbordet mitt er testet for ti personer, så det skal nok gå bra, selv om både Cassandra og Mormor har truet med å komme innom. God helg til dere òg :-)

  2. Nja, jeg kan gjøre som standard var i seraier i gamle dager, pute på gulvet, bare kaffen er tilstede og jeg kan delta fra min gulvplass. Snakker engelsk også, og noen gloser på andre språk kan alltids innføres om nødvendig ;)
    Så det er bare å passe på at kaffeglasset er oppdatert fremover ser det ut til ;) Cassandra postet sist..Uten kaffe virker ikke heksa!My Profile

  3. Det er lett å kalle noe latskap. Både i forhold til seg selv og andre. Det er også lett å begrunne det utifra hva som er synlig, hvilket målbart dagsverk som blir gjort.

    Hva ting koster for den enkelte blir sjelden lagt på vektskåla. Selv om det gjerne er slik at å flytte et objekt fra A til B ikke koster hver enkelt av oss det samme. En stor og sterk mann i sin beste alder bruker for eksempel mindre energi på det nevnte arbeidet enn en liten kvinne med bekkenløsning gjør. Det samme om det handler om en arm som er borte, eller at lungene ikke fungerer, om den psykiske helsen ikke er på sitt beste eller om en går i vinkel på grunn av en sliten rygg.

    I slike tilfeller av sviktende helse eller utfordringer nytter det lite å si at en må ta seg sammen. Om en går i vinkel får en ikke nødvendigvis jobb på en møbelfabrikk, selv om de trenger vinkler der. Er du deprimert nytter det lite å ta seg sammen om en er komiker. Det handler ikke om latskap, men om livets realiteter. Og det er ingen grunn til å skamme seg over at livet krevde sitt, det er heller ingen grunn til at en trenger å føle seg som en målskive, selv om noen få finner ut at det går an å lure et system en stund. Ta seg til rette gjør alle fra tid til annen, uten at alle skal straffes eller stigmatiseres av den grunn. Ei skattekrone her, en svart jobb der, et par kilometer for mye på speedometeret eller en ørefik til et barn.

    Det er heller ikke slik at en må leve i utkanten av samfunnet om en har fått en trygd. Jeg er uføretrygdet, det betyr ikke at jeg tilhører en pariakaste som alle har rett til å spytte på, og at jeg bør holde meg i skyggen av de polerte fasader. Vi må ikke lage ghettoer for folk som er lette å angripe. Det er prøvd før. Og jeg tror neppe det blir noen lykkelig utgang av slike tendenser bare fordi den gule stjerna byttes ut med et NAVskilt.

    Å være uføretrygdet byr på sine utfordringer. Men minst like viktig å fokusere på er hva dagene kan by på av andre ting enn det som er vanskelig. Og livet kan by på mye for oss alle. Gleder og utfordringer og seire. Her er et lite innlegg jeg skrev for Fretex for en stund siden:

    http://www.fretex.no/aktuelt/en-historie-fra-fretexbloggen.aspx

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn
    Bjørn Hølbakken postet sist..Prøv den som vil.My Profile

    1. Er ikke pariaer på Karavanseraiet, iallfall ikke før de selv beviser at de ikke kan delta i et alminnelig ordskifte om de temaene som tas opp her.
      Det er øynene som ser, og sammenhengen disse øynene ser, som avgjør. Ikke alltid at man ser utfordringene som har ført til ei uføretrygd. Unngikk selv med nød og neppe å måtte søke om uføretrygd for et par år siden, nettopp på grunn av øyne som ikke ville se bak det ytre, som ikke klarte å ha to tanker i hodet, samtidig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: