Ettertanker i snøføyka

«Du er et slikt behagelig menneske» sa pårørende i det Kamelryttersken var på vei ut døra. Hjemmebesøket var slutt, hun kan gå tilbake til sitt, legge bak seg utfordringene i det hjemmet. Familien hun har besøkt, kan ikke det. De står i utfordringene, dag og natt, 24/7. “Ja, kanskje det. Tusen takk” svarer blondinen, ikke bare litt beskjemmet, rørt, med seg, over en slik dypfølt kompliment. En kompliment som hun ikke var forberedt på, som kom rett fra hjertet, spontant, der og da.

Vel kommet ut på trappa, i snøføyka, sier hun med seg selv; “Jeg gjør jo bare jobben min?», samtidig med at hun tenker tilbake på alle de gangene hvor hun ikke kom i mål, hvor hun må avslutte uten å kunne støtte mennesket hun tilbyr sin kompetanse videre.

Det er godt å kunne forlate en bruker og få et takk med seg ut i verden, på vei til neste bruker, neste situasjon, neste utfordring, praktisk eller menneskelig. Det å snu et spisebord, slik at rullestolen til far sjøl, kommer helt inntil, slik at han kan spise på en god måte, og ikke minst delta i måltidet på lik linje med resten av familien, kan være en detalj. Men det er viktig for sjølingen å delta slik, og ikke føle seg et hakk utafor fordi han ikke kommer fram til bordet og middagstallerkenen.

Men det er like viktig for bistandsyter/hjelper å se hvor brukeren er, og gjøre sitt for å møte ham/henne der. Denne gangen var det pårørende som trengte støtte og følelsen av at h*n ble sett, at det ikke bare var den hjelpetrengende i familien som skulle ha all oppmerksomhet. Fem minutter alene med en utenforstående, som sier at «Ja, jeg ser du har det tøft, du har min sympati og medfølelse» er ofte det som skal til. Ikke for å få med en ærlig ment kompliment, som Kamelryttersken blir å leve lenge på. Men for at den pårørende skulle kjenne at også h*n er viktig og har krav på oppmerksomhet og støtte i sitt liv.

Men det er også en annen side ved det få en slik dypfølt kompliment, og ikke minst det å skrive om det i cyberspace. Det er den ydmykheten man som fagperson føler i en slik situasjon. For man kan med hånda på hjertet og kors på halsen, si at «Det jeg gjorde der og da, gjorde jeg ut fra min personlige mening og forståelse for hvordan jeg skal gjøre jobben jeg har tatt på meg. Jeg gjorde det ikke for å få oppmerksomhet, vise fram hvor flink jeg er». Og det vil man også kunne si i en situasjon hvor man har trådt over både en og to gensere, og kommet for nær den man skal bistå eller har gjort direkte skade på liv og legeme.

For Kamelryttersken vet med seg selv, at hun har belegg for det hun sier og gjør i sitt daglige virke, og hun vet også at hun ikke fisker etter godord, selv om de er aldri så alvorlig ment. For det gjorde noe med henne å få med seg de ordene. Èn ting var den direkte bekreftelsen på at hun fikk gitt noe til en familie i en utfordrende situasjon. Men bekreftelsen ga også grunn til ettertanke, til ydmykhet og respekt for de hun skal yte bistand til.

 

 

10 thoughts on “Ettertanker i snøføyka

    1. Ikke hvis man følger “Sjefens lov”, da er det bare èn måte å gjøre jobben på. Min.
      Det var den flåsete varianten.
      Jeg kan bare gjøre jobben min slik jeg selv mener er best ut fra mine faglige vurderinger av situasjonen der og da. En annen Ergoterapeut ville gjort samme jobben på en annen måte, fordi h*n har en annen tilnærming til vårt felles fag, og en annen erfaring å bygge sine handlinger på.
      Situasjonen kan heller ikke gjenskapes, slik at det er bare den måten jeg gjorde jobben på i den situasjonen som er gjeldene for brukeren.
      Kamelryttersken postet sist..Sukk hjerte, men brist ikkeMy Profile

      1. Tipper du gjorde en ypperlig jobb, og med godt humør. For ikke å nevne at neste du kom hjem til helt sikkert fikk en rytterske i kjempehumør ;)
        Er sånt man skal ta med seg videre, og ikke minst gjemme til de grå dagene vet du
        Cassandra postet sist..Vinteren er herMy Profile

        1. Var godt å ha med ja. Resten av dagen gikk med til å navigere i snøfokk og -slaps til over kneet for å se til at den nye tjenestebilen vi fikk i går hadde vinterdekk der de skal være, og det er ikke på dekkhotellet på Heimdal. Og at den gamle, som ble levert inn i går også hadde vinterdekkene der de skulle være, og det var heller ikke på nevnte dekkhotell, men i et bagasjerom på Tunga.
          Kamelryttersken postet sist..Ettertanker i snøføykaMy Profile

  1. Hadde alle tenkt slik, Ragnhild, da hadde jobbene bltt bedre gjort, tror jeg. Ikke bare i din bransje.

    Hyggelig å få slike tilbakemeldinger, og jeg er helt sikker på at du fortjente det. :) For jeg har nemlig truffet deg, utenfor nettets brede veier. :) Men det vet du jo!

    Ha en fin dag på jobben, men også i privatlivet nå når vi går mot ei ny helg. Måtte den bli både flott og fyllt med overskudd. God dag og god helg! :D

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: