Rollator? Selvsagt ordner vi det

“Innsatsteam Bydelen, du snakker med …”

Slik kan en telefonsamtale til et av byens fire Innsatsteam begynne. Team som i over ti år har tilbudt tverrfaglig rehabilitering hjem til brukere som har hatt store fall i evnen til å fungere i hverdagen.

Teamene har Aktivitør, Ergoterapeut, Fysioterapeut og Sykepleier. Fire fagpersoner med hver sine briller, som arbeider tett sammen om kartlegging, tilrettelegging og rehabilitering av brukere som har opplevd et fall i evnen til å klare seg selv i hverdagen, i hjemmet. Funksjonsfallet kan være brått, som et slag, et hjerteattakk eller en lungebetennelse i en ellers svak kropp. Eller det kan være at brukeren har merket en gradvis svekkelse av egen omsorgsevne. Den medisinske diagnosen er ikke avgjørende, men funksjonsevnen, muligheten til å leve et meningsfullt og verdig liv, selv med nedsatt evne til å ta vare på seg selv.

Etter videreutdanning nå i vinter, fikk Kamelryttersken tilbud om å arbeide på et slikt team, et tilbud hun tok i mot med en del ettertanke. For det er ikke bare bare å gå inn i et tett samarbeid med flinke fagfolk, som er godt forankret i sitt fag, og som har sin måte å samhandle på. Og ikke minst som vet at deres vurderinger og anbefalinger blir tatt hensyn til i det systemet teamet er en del av.

“Kom en ny bruker i dag” sier kollegaen med ansvar for å ta ut beskjedjournalen, på morgenmøtet. Hele teamet har benket seg inn på et av de to kontorene de bruker. De skal visst være to på hvert, men like ofte er alle fire på det ene og skravler i vei om brukerne, hva de trenger og hva hjemmetjenesten har observert hjem til “Marius” dagen før:

“Han vil ikke la seg kateterisere, men når Nattpatruljen var innom, ble det en halv liter”.

“Vi må bare fortsette og mase om faren for en ny UVI (UrinVeisInfeksjon), hvis han ikke lar de fra sona hjelpe seg med å få ut resturinen”.

“Skrev på huskelista til hjemmetjenesten at vi skal inn der på onsdag og se på sittestillingen hans, om ikke Ergoterapeuten deres kunne være med? De må jo følge ham opp etter at vi trekker oss ut. Og så er det bra at vi får noen ansikter å forholde oss til på den hjemmetjenestesona også.”

Kan se ut som løst prat, men det er erfaringsutveksling og oppdatering av hverandre på hvordan brukerne har det. En nødvendighet i et team som skal arbeide tett sammen, at den enkelte er oppdatert og kan svare i tilfelle Forvaltningskontor, pårørende eller andre samarbeidspartnere spør. Og en trygghet for den enkelte at hun vet hva de andre gjør og ikke gjør.

Heter seg at Innsatsteam er oppsøkende rehabilitering, men arbeidet er like mye å sikre at brukerne får riktige tjenester, kommer seg i gang med trening, dagsenter eller andre aktiviteter utenfor hjemmet. Mange har sammensatte behov, kognitiv svikt, fysisk forfall eller nedsatt almentilstand, og da blir det å sikre basis. Mat, drikke, medisinering, tilsyn. Og masse prat. Sette seg ned og høre på og spørre om ting som kan være viktig for den enkelte. Blir mye snakk om barnebarn, og kanskje barnebarns barn, og hva de gjør. Godt for den enkelte å få snakke om sine nærmeste, vise sin stolthet over sin nærmeste familie. Ikke bare fokusere på egen funksjonssvikt.

Og hele tiden må fagutøveren skjerpe seg, møte brukeren der han er, tenke på menneskets verdighet, og hvilke etiske gensere man utfordrer. Er vel ingen som vil møte seg selv i døra for ofte? Og som Mormor spør, vil man ta i mot hjelp?

21 thoughts on “Rollator? Selvsagt ordner vi det

  1. Hallo igjen og takk for oppdateringer, Ragnhild!

    Til å begynne med, var jeg litt skeptisk da du la ut om hvordan det fungerer, men rodde meg inn ganske så snart igjen. 10 år siden, leste jeg. Mine erfaringer går tilbake til et par år før det igjen. (12 år siden, ca) Og da fungerte det ikke i det hele tatt. Ikke daværende og opplevd “team”, altså. :)

    Det skulle ikke ta lange tiden før jeg tenkte at her har vi damen som passer inn. For det er mange kvaliteter som en gjerne bør ha med seg i en slik jobb, tror jeg. Egentlig kunne du vel ha besatt et helt team alene, tenkte jeg. Medmenneskelighet og omsorg er ganske så viktig, kanskje det viktigste også? En oppriktig medmenneskelighet og ikke en som ligger i tittelen. Bred faglig kunnskap, som du ikke bare har vist meg gjennom titler, men gjennom egenhendig skrevne og fornuftige ord, så mange ganger. Livserfaring også, er jeg ganske så sikker på kommer godt med. Ikke minst for brukerne. Vanskelig eller ikke.

    For meg har nok tankene vært på gli i retning av at slik hjelp, kan en få bruk for, raskere enn raskt og i enhver alder. De første tankene kom vel da jeg måtte ha hjelp til dusjen for første gang. Når ambulansepersonalet ville begynne å hjelpe meg med klærne før jeg skulle avgårde til sykehuset. Noe jeg vel egentlig trengte også. Så da jeg begynte å få problemer i mellom med å få opp veden fra kjelleren og garasjen. En liten bærepose. Og oftere og oftere har slike små detaljer dukket opp for min del. Det får gjerne tankene på gli det.

    Jeg har på denne måten fått vesentlig større forståelse for de “vanskelige trengende”, og kan vel på en måte settes i den båsen selv også. :wink: En føler seg ikke så høy i hatten og de fleste vil jo så gjerne klare seg selv. Det er vel også mange andre faktorer som kommer inn, slik at de “vanskelige” mobiliseres enda mer. Nå er jeg jo så heldig å ha mitt eget “team” i form av kona, tre barn og like mange svigerbarn. Og de fem barnebarna og flere til. Jeg tror vel ikke jeg verken blir oppfattet som vanskelig eller plagsom fra disse kantene heller, enda. Men det tar nok noen ganger litt lengre tid enn det burde, før jeg må innse at her må det hjelp til. :) Derfor blir det oftere og oftere de tar initiativet selv og slår til med sin hjelp.

    Takker for et fint innlegg, med god og nyttig orientering om rikets tilstand og oppdatering av mine aldrende kunnskaper om et felt som forlengst har fått nye sko. Fin dag og fin helg, Ragnhild!
    Karl Halvorsen postet sist..TIL LAKS AV ALLE KAN INGEN…ELLER NOE I DEN DURENMy Profile

    1. Tusen takk Karl, for dine gode ord :-)
      Misforstå meg rett, det er fremdeles Hjemmetjenesten som gir den daglige bistanden. Innsatsteamet driver oppsøkende rehabilitering, ikke omsorg og pleie. Teamet har en bruker i ca seks uker, etter at andre har vurdert at denne brukeren har behov for tettere oppfølging. På den tida kan vi gi tettere oppfølging av det som må til for at brukeren skal klare seg best mulig selv, uavhengig av pårørende og hjemmetjeneste. Pårørende er i de fleste tilfeller veldig opptatt av at Gamlefar får det best mulig, og stiller opp så langt de kan. Noen ganger blir det til at bruker må på sykehjem, på tross av våre tiltak, andre ganger kan vi ta bort mye av bistanden, fordi bruker klarer seg bra uten.
      Hjemmetjenesten har sine vedtak å forholde seg til, med oppdrag regnet ut på minuttet, hvor det ikke er tatt høyde for at det kan skje uforutsette ting, eller at bistandsyter med sin faglige forståelse ser at her må det brukes to minutter ekstra med ei var hand som stryker over kinn.
      Innsatsteamene er satt opp, som over alt ellers i helsevesenet, for at det skal brukes minst mulig ressurser, totalt sett. Derfor er det erfarne fagfolk som arbeider på teamene, folk som ser løsninger og vet hva som må til, av stort og smått. For å bruke et begrep fra fotballspråket,det er trivelig å ha rykket opp en divisjon. Gjør noe med et menneske å bli tatt på alvor som fagutøver, av både lensmann og prest, for å sitere en av Ivar Medås’ mer kjente viser.
      I tilfelle du mot formodning skulle få behov for og med det vedtak på oppsøkende rehabilitering, Karl, blir det ikke meg du får inn døra. Arbeidsområdet mitt er langs Strindfjorden fra Bakklandet, via Lade og Ranheim, til Jonsvannet. Det er minst like flinke folk på Lerkendal, så du vil bli godt ivaretatt i tilfelle:-)
      Kamelryttersken postet sist..Etiske gensereMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: