Omvei?

Hege på C’est la vie! skrev dette innlegget for en tid siden, og har velvilligst latt Karavanseraiet få bruke teksten. Tusen takk :-)

Skal vi gå en omvei for hverandre?

Jeg leste Sumeet Singh Patpatia sitt innlegg om integrering på VG+ debatt i går morges, og det traff meg midt i ryggmargen. Sånn at det ble med meg hele dagen og jeg ikke helt klarte å legge det bort. Han beskriver integreringsprosessen som en rekke omveier man må ta for å komme i mål, og forteller oss hvilke omveier han selv har måttet ta for å lære og forstå landet han bor i:

“Jeg blir med på lønningspilsen, men jeg kan ikke drikke. I det øyeblikket jeg dropper å stå i baren med min Farris, mens alle de andre holder en pils, går jeg glipp av Norge.”

Jeg tenker tilbake på min egen integrering, og lurer på hva slags omveier jeg selv har måttet ta. De er vage, og ikke så lett å få øye på. Språklæring er en selvfølgelig komponent. Det å stotre og stamme på fremmedspråk i tide og utide, er en ganske lang omvei å gå for og kunne få sagt det en så gjerne vil si noen år senere.

En annen ikke fullt så selvfølgelig, er kanskje husveggene. Det å tvinge seg ut fra den trygge sofakroken og forsere dørstokken, virker kanskje ikke som en omvei men snarere som strake veien rett i mål. Menn akk, så smertefull. Der utenfor husveggene skal språket praktiseres, mennesker skal tituleres enten med De eller du og de skal kysses på kinn eller ikke, og de usynlige kulturelle kodene skal snubles og trynes i både lenge vel.

På en måte er det som om alt har vært en eneste stor omvei, kanskje fordi jeg hele tiden så gjerne skulle ønsket at jeg kunne komme fortere i mål. Nå som jeg mer eller mindre er der, (for jeg har gitt opp illusjonen om hel integrering, og er meget fornøyd med stykkevis og delt ellers tusen takk) så vet jeg jo at tid, tålmodighet og toleranse er integreringens beste venn. Altså omveier.

“Folk som ikke går omveien er de som blir ekskludert, eller rett og slett ekskluderer seg selv. Mennesker som tar omveier får anledning til å lære om annerledeshet. Der kan jeg lære om en annen måte å være nordmann på.”

Men omveiene er ikke enveiskjørte. De gå begge veier. For vet du hva? Ellers skjer den ikke, denne integreringen.

“Jeg anser ikke meg selv som verdens mest samfunnsengasjerte mann, men som ung sikh har jeg en helt naturlig dragning mot alt som står skrevet om “det nye Norge”. Artiklene jeg leser er enten fylt til randen av “vi er alle barn av regnbuen”-prat, eller så er de proppfulle av misnøye. Det er misnøyen som fascinerer meg mest. Artiklene som ytrer misnøye med det flerkulturelle Norge inneholder massevis av logisk argumentasjon og flott statistikk for å underbygge misnøyen. Jeg mistenker imidlertid at alle disse artiklene i realiteten kun er ulike versjoner av én ganske trist beskjed: Jeg går ingen omvei for deg!”

Det er tanken som slår meg gang på gang når jeg leser tilsvarende artikler. De som roper høyest og er mest kritisk og krever bedring i integreringen nå(!)! er gjerne de det ikke kunne falle inn å gå en bitteliten omvei engang. De sitter der med oppgitt mine, og gir oss udugelige innvandrere instrukser omhva vi må gjøre og ikke gjøre. Den eneste fingeren de løfter derimot, er pekefingeren. Men de vet heller ikke hva de går glipp av.

“Bestevennen min tror ikke et sekund på det jeg tror på, men han har gått omveien for å forstå hva sikhismen betyr for meg. Han kan gjøre noe så enkelt som å kjøpe en flaske Ringi eplemost til meg når han har vorspiel. Det er stort nok. Nå jobber han som skipsmegler i London. Det gleder meg hver gang han ringer og forteller om hvor mye bedre rustet han er enn sine kollegaer til å gjøre forretninger med indere. Han har mye bedre forståelse for hvordan en inder tenker. På omveien viste han omtanke og der lærte han.”

Så kom igjen, bli med på en omvei! Det kan til og med ta seg godt ut på CV-en

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

18 thoughts on “Omvei?

  1. Omveier i livet er helt nødvendig. Det er som å skulle tegne et kart, over ukjent terreng. Du må gå frem og tilbake, rundt omkring, mange ganger, før du aner hvordan ting henger sammen.

    Så det gjelder å ta seg tid, god tid, til omveier.

    Takk for tankevekkende tekst –
    gamle ugle postet sist..aldri plassMy Profile

  2. Flott tankevekkar!
    Ja, eg vil gjerne gå ein omveg saman med mine medmenneske, og håper eg også er i stand til gjera det meir enn med ord.

    Og så trur eg det går an å gå omvegar for andre utan å gløyma kva retning min eigen veg har. Kanskje korrigerer min eigen kurs bittelitt, forresten, om eg finn noko verdifullt langs omvegen.
    marit elisebet totland postet sist..Fri eller lenka?My Profile

  3. Knakende bra! Slår et slag for omveiene, de er viktige, nødvendige og gjensidig berikende.
    I tillegg minner du meg på mitt livs reise, 3 uker gjennom nettopp India, møte med sikhenes gyldne tempel i Amritsar, og en hel rekke mennesker med akkurat den klokskapen du beskriver. Jeg har aldri følt meg så velkommen som gjest noe sted. Jeg har skrevet litt om dette her: http://fjellcoachen.wordpress.com/2011/12/05/julegjest-i-et-fremmed-land/
    Fjellcoachen postet sist..Å velge øyeblikkene – An-Magritt Wendelbo gjestebloggerMy Profile

  4. Nå har hun gjordt det igjen, Kamelryttersken altså! :) Denne gangen.

    Noen av sikhens tanker har nok ligget på lur, men dette var bra Ragnhild! Tankene om et A4 – Norge dukker opp, som kanskje i så alt for stor grad får lov til å boltre seg i Norge. Og kanskje for en stor del på papiret, og med alt for liten plass i virkeligheten. Vi har nok masse å hente fra utlandet enda, på mange områder.

    Dette er et av de innleggene jeg kommer tilbake til for å lese enda en gang, for å være sikker på at det sitter i mitt lille og du vet… :) Takk for en fin liten tankevekker. Igjen!

  5. Omvei.. jeg tenker etter..
    Er disse omveiene bare omveier? Om de så er betyr det det samme som at bare målet (integrering? respekt? aksept?) er poenget og at alt som kommer underveis er til bryderi.

    Underveis mot målet tenker jeg at mange delmål oppnås. Livet er noe som skjer hele tiden, det starter ikke først når et bestemt mål er nådd.

    Og jeg tenker: Vi burde ta oss tid til å være underveis og ikke bare fokusere på målet, eller at vi ikke er “perfekte” allerede. Jeg er redd for at dersom vi ikke tar oss tid til å være der vi er mens vi er der, blir vi heller ikke fornøyd når målet er nådd (som om det bare skulle være ett).

  6. Tusen takk, Kamelryttersken, for at du trykker bloggposten min her! Og beklager stort veldig sen kommentar, men her har huset stått på hodet mens svigermor har ligget på sykehus så jeg har ikke vært i nærheten av bloggen min på så altfor lenge. Nå er heldigvis faren over og svigermor utskrevet, så nå kan verden gå videre. Og bloggen få litt sårt tiltrengt oppmerksomhet ;-) Hege postet sist..Norge fra innvandrernes øyneMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: