Om integrering, eller det å gå milevis i egne sko

Kamelryttersken har blogget i noen år, på diverse bloggplattformer og med diverse tema og sine meningers mot om mye og mangt. Mye bra egentlig, ser blondinen, når hun ser tilbake på nærmere fem hundre bloggposter her, og der og ikke minst på kjøkkenet

De siste årene har også vært preget av et liv i kampmodus, mot alt og alle, noe blogginnleggene har vist. På ymse vis.

For det gjør noe med et menneske å kjempe seg fram mot alle odds, fra en kjønnsrolle til en annen. Må nødvendigvis gjøre noe med det mennesket. For det har vært en kamp, på godt og ikke fullt så godt. Og Kamelryttersken har vært klar over at de prosessene hun har gått gjennom ville gjøre noe med henne. Men hun visste ikke og vet kanskje fremdeles ikke helt hva hennes bevisste valg av kjønnsrolle vil føre til. På godt og vondt. Ikke bare i henne selv, men også i forholdet til omgivelsene, familie, venner, arbeidskolleger…

Hun har stått i konflikter som hun ikke så komme, bare kjente at her kunne hun ikke være. Hun fikk vite av èn leder at han ikke turde slippe henne løs på brukerne av de tjenestene firmaet hans tilbød. Etterpå ser blondinen at konflikten like mye var andres, men den ble hennes fordi de andre ikke ville vite at de selv hadde holdninger de ikke ville vedkjenne seg.

Sist vinter tok hun videreutdanning, med arbeidsgivers velsignelse og støtte. Som faktisk ikke visste hva de skulle bruke en kyndig Ergoterapeut til. På grunn av en konflikt som den blonde ørkendyrbetvingersken uforvarende ble midtpunktet i. Litt sånn under bordet kom det fram at noen mente at Kamelryttersken ikke var så flink, faglig sett, som hun selv innbilte seg. Kaut og herskesyk var hun visst også.

Vinteren med videreutdanning ble like mye en øvelse i det å lande. Med hjelp av en psyk, blogging, familie, venner og ikke minst gode medstudenter, praksisveiledere og lærere som så fagpersonen, ikke bare et menneske som fortvilet slet med å tilpasse seg en ny rolle, et nytt liv. Trodde hun. For det har med å se og forstå og bli sett og forstått. Plutselig fikk hun tilbakemeldinger på at hun var dyktig, at folk ville ha henne med. Arbeidsgiver begynte også så smått å signalisere at de hadde en annen holdning til fruens kvalifikasjoner.

På forsommeren ble det spørsmål fra arbeidsgiver om ny jobb etter at hun var ferdig med videreutdanningen. Mja, mjo, blondinen kunne tenke seg en av de utlyste fagleder-stillingene i den og den enheten. Litt att og fram om mangel på søknad siden fruen var overtallig, ble etterhvert til et jobbintervju. Og avslag. Med skriftlig begrunnelse over to sider. Var en del repetering av positiver som kompetanse og integritet, noen negativer fra tidligere ansettelsesforhold, og endel som tydet på at en tidligere arbeidsmiljøkonflikt på en annen enhet fremdeles ble sett og tatt hensyn til. Det var ting i begrunnelsen som kunne diskuteres, som at en sak som oftest har minst to sider, men det er ei tid for alt. Også diskusjoner om misforståelser og  detaljer. Likevel, det viktigste, at Kamelryttersken var mer integrert og godtatt enn hun var klar over/ville vite, var hverken skrevet eller antydet. Det var bare en naturlig del av begrunnelsen.

Samme enhetsleder tilbød likevel et års vikariat på et av enhetens team for oppsøkende rehabilitering, noe blondinen etterhvert finner ikke bare var akseptabelt, men faktisk bedre enn faglederstillingen hun ikke fikk. Toppen av kransekaka var at arbeidsgivers lønnstilbud ikke bare innebar innplassering på riktig trinn i firmaets lønnsstige, men det inneholdt også et kompetansetillegg. Enda en bekreftelse av at Kamelrytterskens samlede kompetanse blir sett og tatt hensyn til. Og ikke minst like viktig, det kan se ut som at tida som skuvmil mellom firmaets enheter nærmer seg slutten.

Ikke rart at Kamelryttersken er trøtt, sliten, sulten og ikke minst forundret over at ørkenvandringen er over. Er liksom ikke no vits å være i konstant kampmodus, når hun kjenner at hun har nådd fram. Ikke akkurat dit hun hadde tenkt seg, eller i den hastigheten hun trodde, men fram til et sted hvor hun kan trives, hvor plattformen, basisen hun har bygd, kjennes trygg og stødig. Fram til et sted hvor hun kan samle seg, bygge videre og få tid til å hvile i eget fag. En luksus det har vært lite av de foregående årene.

Sett i bakspeilet ser Kamelryttersken at det å være så konstant i kampmodus, ikke bare er slitsomt, det forstyrrer utsynet også. Man ser ikke skogen for bare trær. Og man ser heller ikke hvilke situasjoner som bør unngås, velges bort. Når man står og forsvarer seg og sitt, blir alt viktig å forsvare og forsvare seg mot. Det gjør at man kan støte bort samarbeidspartnere og støttespillere. Er noe med å gi seg tid til å partere kamelene før man begynner prosessen med fortæring og fordøyelse. Er som kjent enkelte kameler man ikke skal eller bør ri på.

Noe annet som vinterens landingsøvelser har ført til, er at fruen begynner å skjønne hva hun skal svare når noen spør hva hun skal bli når hun blir voksen. Hun skal bli stor. Iallfall anbefalte et eldre, kvinnelig medlem av slekta det svaret. Kanskje fordi hun ikke har like mange centimetre mellom isse og fotsåle som blondinen med et tohjulet ørkendyr.

Den samme ørkendyrbetvingersken fikk en stor, og ikke minst uventet gave av sine medstudenter sist vinter. Tid til å ta en doktorgrad. Noe som etterhvert har begynt å feste seg under fruens blonde lokker, at hun har tid til å utvide sin akademiske forståelse av faget sitt, at det ikke må skje NÅ. Med en gang. Men kan tas over tid. For som en bekjent sa det. “En doktorgrad er en personlig ting. Det gjør du for din egen del”. Ja, og med Stiftsstadens tidligere kommuneadvokat i mente, han som skrev doktorgraden sin i en alder av 80, tar hjernecella det veldig så rolig sammen med Ivar Aasen: “Me skal koma, om inkje så brått

Ikke sant?

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

30 thoughts on “Om integrering, eller det å gå milevis i egne sko

  1. Jippi. Det ser ut som om noen skuldre er i ferd med å senke seg :-)
    Jeg skal snakke mye om dette, kanskje, når vi møtes i dag :-)
    Gleder meg :-) Mormor postet sist..EndeligMy Profile

  2. Hei igjen, Ragnhild!

    Når jeg nå sier god morgen, mener jeg det enda mer fra hjertet, og ikke som en frase som vi har lett for å bruke, for at det er brukelig. :) Som så mange ganger tidligere har du startet dagen min med masser av tanker, som jeg velger å ta som gode tanker. Det gleder meg at det ser ut for at du har kommet deg godt gjennom “ørkenen”, og for meg er det ingen tvil om at du tar de siste skrittene også, uten å gi opp.

    Igjen minner du meg på noe som jeg selv har brukt så mange ganger, og er et levende eksempel på at det har mye i seg. Står en foran et høyt fjell og ser opp, med det i tankene at dette klarer jeg ikke, gjør en høyst sannsynlig heller ikke det. Da vil en antageligvis ikke prøve en gang. Du har i sannhet bevist at dette er riktig, og lært meg masse om dette og mye annet.

    Det slo ned i meg en tanke om at en går tryggest i sin egen “by”. Du har valg å gå i den “byen” du selv ønsker å gå og som du selv mener er den riktige “byen”, noe helt sikkert mange av oss kan la tankene få komme i sving rundt. Og her sikter jeg ikke først og fremst til den patriotiske delen av mine tanker. :)

    Du må være den mest fargerike og kloke blondinen jeg noen gang har kjent, og er fortsatt både glad for og stolt av at jeg har “funnet” deg. Det vil si, det var vel du som fant meg da. :) Det er ingen tvil om at jeg har funnet “skatter” av høy verdi, med din hjelp. Det tror jeg mange har, og kommer til å finne i fremtiden også. Du viser så tydelig for meg og mange med meg, at du har noe å si oss og at du sier det så knakende godt. Det hjelper lite det, om en ikke kan følge opp med å gjøre det også, slik som du så tydelig er et levende bevis på.

    Den kvelden du “fant” meg, var jeg i noe som artet seg som en slik uendelig inferno av sand og ufremkommelighet og som var med på å få meg ut av dette, som jeg vel også har nevnt tidligere. Det glemmer jeg ikke. Aldri!

    Sender deg et stort smilefjes i dag jeg, Ragnhild, med ønsker om en god tur videre. I dag og :P fremover. De første trærne begynner å dukke opp foran deg, mener jeg å se. Det er vel et bevis på at ørkenen begynner å ta slutt, selv om en og annen mindre ørken sikkert også vil dukke opp, slik som det vil gjøre for de fleste av oss. :)

    Ha en flott dag! Smil deg videre du, snakk fortsatt fra hjertet og gjør som du hittil har gjort. :D

    1. Tusen takk Karl :-)
      Må snart spørre Mette Marit om ikke vi kan bytte, for make til kongelig oppvartning som jag har fått de siste par dagene kan jeg ikke huske å ha fått noen gang. Eller det bare jeg som begynner å se at slik er det bare for fargerike blondiner?
      Kamelryttersken postet sist..Ny startMy Profile

  3. Jeg tenker som så at en lederstilling, uff, det virker skummelt. Men derimot det du har skrevet før om oppsøkende rehabilitering virker mye mer spennende, men det er nå mine tanker da. Ønsker deg lykke til uansett, men akkurat nå i skrivende stund aner det meg at kameldyret står godt forankret og fruen sjøl nyter nydelig musikk ;) Cassandra postet sist..Snart høstMy Profile

    1. Vi nøt nydelig musikk, i fulle drag ja :-) Må bli flinkere til å dra på slike kulturelle opplevelser i fremtiden.
      Skummelt kanskje, men jeg er egentlig ganske flink til å organisere og legge til rette for at andre skal få gjort sin jobb best mulig. Men i vinter skal jeg “bare” være Ergoterapeut, nyte at jeg kan hvile i faget mitt.
      Kamelryttersken postet sist..Etiske gensereMy Profile

  4. Puster du fortsatt???
    Jeg må bare innom og spørre vet du :-)
    Hilse han på hjul og så tenker jeg at du endelig har oppdaget hvordan blondiner skal ha det :-)
    Klem og slikt :-)

  5. Det har vist været det modsatte af “En lang dags rejse mod nat”.
    Du har haft en lang og mørk rejse, men har nu fundet – og fået – lyset.
    Et stort tillykke herfra – jeg håber virkelig, at din ørkenvandring må være slut, og at du er landet på din rette hylde, som vi siger i Danmark.
    Godt kæmpet og godt stået imod. Godt med stærke kvinder – især blondiner ;-) Ellen postet sist..Alt skal hedde ‘festival’ – vi har været på fødevarefestival i dagMy Profile

  6. Tusen takk Ellen :-)
    Vi står han a, som vi sier nordafør
    Er mange rette hyller, man må bare finne dem. Noen ganger får man hjelp, andre ganger må man gjennom både en og to ørkener.
    Kamelrytterske postet sist..Ny startMy Profile

  7. Bare et stort smil til deg i innkjøringsperioden, Ragnhild! :D For det er vel nå? Ikke ta det som mas, det var ikke meningen! Mer en aldri så liten oppmuntring.

    Fine og spennende dager fremover til deg. :-)

Leave a Reply to Mormor Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: