Etiske gensere

Steeleye Span synger om veveren og fabrikkjenta mens blondinen benker seg ved PC’n med en stor kopp kakao. Ute regner det visst. Er iallfall grått og asfalten er våt ser det ut for. Buffy Sainte Marie begynner med “Universal Soldier” i høytalerne mens Kamelryttersken tenker på overgangen fra en tilnærmet uansvarlig studenttid til “Working class lass” som setter seg på trampjernet for å komme seg på jobb i vidotta, hver enda dag.

Ja, for hu jobber på “gølvet”, selv om jobben er rimelig full av frihet under ansvar. Oppsøkende rehabilitering i heimen gir møter i døra og nye perspektiver på egen fagutøvelse. “Idag gjorde vi en god gjerning” kan kollegaen si i bilen hjem fra en bruker som når de kom hjem der, satt i senga nærmest klar for å legge seg til igjen. Hjemmetjenesten hadde vært innom og gjort sitt. Men, nei, stå opp så ikke brukeren noen vits i. Men, litt lirking, og noen alvorsord om kroppsfunksjoner og egenverd senere, så får h*n da på seg klær og setter seg opp i allfall. Og på vei ut følger det et smil og et dypfølt “Takk for besøket”, “Dere må bare komme tilbake. Noe de gjør, noen dager senere. Brukeren er oppe og påkledt, forberedt på dagens oppgave, rydde i leiligheten. Iallfall i stua, og i klesskap, såpass at det blir oversikt over hva som er rundt forbi av klær og annet husgeråd. Svartsekker til tinger og tanger som har sett sine beste dager dukker også opp. Alt mens brukeren blir mer og mer overveldet over hjelpa h*n får, uten å ha bedt om den. Hadde det ikke vært for ørene hadde smilet gått helt rundt. Kjøleskap og matskap er ikke helt tomme, men det trenger oppfylling ser teamet, som får med seg kronasje og handler inn godsaker, frukt, juice, pålegg, Fjordlandmiddager… “Er liksom ikke noe som smaker lenger, kan ikke dere finne på noe?” Brukeren er litt lav på vannet, litt unnskyldene for at h*n ikke klarer å ta vare på seg selv. Joda, de ordner med noe som smaker godt, fyller drikkeflaska med juice og oppfordrer brukeren til å drikke mye. “Vi vil ikke at du skal tørke ut, du har sett innsida av ambulansen for ofte i sommer”.

“Fint med de støttehåndtakene på badet og dusjstolen, nå kan jeg gå der inne og dusje nesten alene” Brukeren stråler nærmest over all viraken som har vært de siste ukene.

Solskinnshistorie? Ja. Realitet? Ja. En del av hverdagen i et tverrfaglig Innsatsteam? Ja.

Men historien gir også rom for refleksjon rundt etikk i hjemmetjenestene, rundt verdigheten til den enkelte mottaker av den hjelpa alle de gode hjelperne vil gi. For noen ganger kommer man ikke i mål med tiltakene, selv ikke med all den godviljen man vil legge til. Rett og slett fordi man ikke kommer inn til der hvor brukeren er. Realitetsorientering er ikke alltid det det er mest av hos brukerne teamet møter. Selv med en tverrfaglig sammensetning og dermed ulike innfallsvinkler er det ikke alltid mulig å komme forbi enkemannens ubearbeidede sorg som er forsterket med en smerteproblematikk som kan ta motet fra de fleste, eller den slagrammede alkoholikeren som klarer seg bra, bare han har nok drikke. At boligen gror ned i skit, at medisineringen er så som så, at pårørende står hjelpeløse overfor et menneske som i sine velmaktsdager var en ressurs og en støtte i familien og nærmiljøet, det ser h*n ikke.

Eller han som skal hjem etter et utall inn- og utleggelser fra sykehus, hjem til en ektefelle som er utslitt, som ber så tynt om å få et avlastningsopphold for ektefellen. “Nei, jeg skal hjem, jeg blir bare syk av et korttidsopphold”. Javel? Hvordan det? Dèt spørsmålet er det ingen som tør stille. Eller sette hardt mot hardt og si at “NÅ, N.N, nå må du både for egen del og for dine nærmestes del, ta imot et korttidsopphold på sykehjemmet. Så kan du dra hjem om to uker.” Teamet styrer og står på, og spar opp ei sykshjemsseng for to uker. Men nei, vi kan ikke overstyre mennesket som ikke vil se at 20 innleggelser på sykehus på et halvt år tyder på at avlastning fra hjemmets lune arne kan være godt. Helsepersonellet rundt ser det, men kan ikke gjøre mer enn å tilby, anbefale, “Du bør ta i mot dette tilbudet, for din egen helses skyld”

Hvor går genseren? Hvor mye kan vi tvinge vår faglig funderte realitetsoppfatning og forståelse for bra og dårlig på mennesker med nedsatt virkelighetsforståelse i forhold til egen helse?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lenker i teksten som viser til faktaopplysninger og bloggposter med samme tema. Lenkene er lagt inn for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

28 thoughts on “Etiske gensere

  1. Takk for mange tankevekkande ord. Kanskje fordi me no har igjen ein av dei fire besteforeldra til ungane våre, gir dette mykje gjenkjenning.

    På sjukeheim? Nei, ikkje eg.
    Og kven vil tvinga?
    Men så kom heldigvis ein ung, flott, kvinneleg lege og seier: No kan du ikkje reisa heim. Det blir ikkje bra. Skriv her, så søkjer me om plass for deg.
    Og underskrifta kom på plass. Det var liksom ikkje så mykje diggedarier med den legen. Men ho pressa eigentleg ikkje.

    Kreativ omsorg, kan me kalla det det?
    Fint å lesa om kvardagen din, forresten.
    marit elisebet totland postet sist..Bonus ved "Ordinært" frivillig arbeid – St.meld. "Se meg!"My Profile

  2. Hvor langt kan man gå?
    Si det, Jeg vet egentlig ikke. Jeg vet at noen ikke klarer å be om hjelp eller ta i mot hjelp, uansett hvor nødvendig og viktig den er. Og jeg tror også at jeg vet hvorfor, i alle fall i noen tilfeller.
    Men det er egentlig en helt annen skål.
    For dem som skal yte hjelp til motvillige mottakere blir det vanskelig. For som du skriver, de ser virkeligheten anderledes enn den som skulle motta hjelp. Men det er alltid et spørsmål om være der som den andre er, tror jeg. Og spille ballen videre derfra.
    Takk for innblikk i dagens gjøremål.
    Klem og slikt. :-) Mormor postet sist..En bitteliten morgenhilsenMy Profile

  3. Velsigne dere som gjør denne jobben. :D Noen ganger blir jeg helt lammet av tanken på hvordan noen eldre og syke må leve. Selvfølgelig er det jo skrekkhistoriene som treffer oss først gjennom media. Og de blir sittende langt under huden og blir der veldig lenge.
    Når jeg hører slikt som dette gir det håp og jeg føler en god slump takknemlighet.
    Så takk. :-) Og ha en riktig god helg.
    mirapisani postet sist..När timmen avslutasMy Profile

  4. “For din egen helse” eller for helsen til noen du er glad i . Dette er vanskelige valg og trenger tydelige og erfarne fagfolk. Var midt oppe i denne problemstillingen med foreldrene mine for 2-3 år siden. med lykkelig utgang i den forstand at noen skar gjennom og tok styring når det ble for tøft.. Friske pensjonister med sterkt omsorgstrengende pårørende har også behov for et verdig liv.
    Fjellcoachen postet sist..Tusen takk til mormor på klagemuren!My Profile

  5. En nødvendig og viktig jobb å gjøre, og veldig mange gjør den på en utmerket måte. Ikke så lette valg og standpunkter å ta, for noen av partene, tenker jeg. Det å ikke klare seg selv, bryte opp fra sitt lune og vante bo og kanskje få tanker om en oppbevaring blant ukjente og med enda mindre styring for seg selv og sitt liv, det er nok tanker mange gjør seg. Har faktisk selv gjort det flere ganger, spesielt når jeg selv er i den samme situasjonen og sitter på badet og må ha hjelp til å ta dagens dusj. Som mange ganger skulle ha vært tatt for mange dager siden. Heldig vis er det bare perioder for min del, men tankene kommer om fremtiden.

    Jeg sier det igjen, hjelperne som er der, på sykehjem og i hjemmetjenesten, gjør en fantastisk bra jobb, de aller fleste. Det er vel ikke det jeg ønsker å stoppe opp å sette ei hake ved et punkt som jeg også tenker hører med. Noe som gjelder økonomi og gjør at tiden blir så alt for knapp for hver enkelt. Mange har pårørende som kan stille opp, og gjør det. Noen har det, men de stiller ikke opp, det er samfunnets ansvar, er vel tanken deres. En tanke jeg er både enig og uenig i. Det daglige hovedansvaret har nok samfunnet en vesentlig del av ansvaret for, så få pårørende ta sin del med å få dagen og livet mest mulig som normalt. Tenker jeg.

    Forskjellene er nok også for store fra sted til sted og fra hjem til hjem. Noe som nok har flere grunner. Kommunens økonomi er vel en av de viktigste, etter mine tanker og erfaringer. Jeg har sett med mine egne øyne at loven brytes villig vekk, og da spesielt på alders og sykehjem, og ikke bare en gang…

    Flott innlegg igjen, Ragnhild. Med et tema som en så ofte henviser til eldre når en tar det opp. Ingen vet når den dagen kommer og det kan være nødvendig for en hver å ha et slikt godt apparat bak seg.

    Fortsatt ei fin helg og rike dager på jobben som gjør både deg og de trengende godt.

    1. Nå blir det vel en stund til jeg får i oppdrag å bistå med dusj og annen personlig hygiene. Blir mer at jeg legger til rette for at bruker og bistandsyter har så gode og sikre forhold som mulig.
      INår jeg snakker med pårørende bruker jeg å si at det daglige, sikre at brukeren får mat, bistand til personlig hygiene, nødvendige medisiner og slikt, at det tar vi (les Hjemmetjenesten), og at det de pårørende skal ta seg av er kosen, ta vare på forholdet i familien, til barn, barnebarn osv. Så kan de heller si at Nå kan vi ta det eller det, følge mor til legen eller handle, men vi legger ikke opp til at pårørende skal føle at vi som tjenesteytere pålegger dem noe de ikke vil eller kan ta på seg. Langt de fleste stiller opp med det de kan, til glede for både seg selv og for den stiller opp for.
      Kamelryttersken postet sist..En som gjør noeMy Profile

  6. Det var så godt å lese den første delen av denne posten, en motsetning til det bildet man gjerne møter, nemlig at det sjeldent finnes tid. Takk for at du deler med oss ;) Cassandra postet sist..Vesla på kjølMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: