Om integrering, eller det å gå milevis i egne sko

394398_489556577721884_1300355194_n

Kamelryttersken har blogget i noen år, på diverse bloggplattformer og med diverse tema og sine meningers mot om mye og mangt. Mye bra egentlig, ser blondinen, når hun ser tilbake på nærmere fem hundre bloggposter her, og der og ikke minst på kjøkkenet

De siste årene har også vært preget av et liv i kampmodus, mot alt og alle, noe blogginnleggene har vist. På ymse vis.

For det gjør noe med et menneske å kjempe seg fram mot alle odds, fra en kjønnsrolle til en annen. Må nødvendigvis gjøre noe med det mennesket. For det har vært en kamp, på godt og ikke fullt så godt. Og Kamelryttersken har vært klar over at de prosessene hun har gått gjennom ville gjøre noe med henne. Men hun visste ikke og vet kanskje fremdeles ikke helt hva hennes bevisste valg av kjønnsrolle vil føre til. På godt og vondt. Ikke bare i henne selv, men også i forholdet til omgivelsene, familie, venner, arbeidskolleger…

Hun har stått i konflikter som hun ikke så komme, bare kjente at her kunne hun ikke være. Hun fikk vite av èn leder at han ikke turde slippe henne løs på brukerne av de tjenestene firmaet hans tilbød. Etterpå ser blondinen at konflikten like mye var andres, men den ble hennes fordi de andre ikke ville vite at de selv hadde holdninger de ikke ville vedkjenne seg.

Sist vinter tok hun videreutdanning, med arbeidsgivers velsignelse og støtte. Som faktisk ikke visste hva de skulle bruke en kyndig Ergoterapeut til. På grunn av en konflikt som den blonde ørkendyrbetvingersken uforvarende ble midtpunktet i. Litt sånn under bordet kom det fram at noen mente at Kamelryttersken ikke var så flink, faglig sett, som hun selv innbilte seg. Kaut og herskesyk var hun visst også.

Vinteren med videreutdanning ble like mye en øvelse i det å lande. Med hjelp av en psyk, blogging, familie, venner og ikke minst gode medstudenter, praksisveiledere og lærere som så fagpersonen, ikke bare et menneske som fortvilet slet med å tilpasse seg en ny rolle, et nytt liv. Trodde hun. For det har med å se og forstå og bli sett og forstått. Plutselig fikk hun tilbakemeldinger på at hun var dyktig, at folk ville ha henne med. Arbeidsgiver begynte også så smått å signalisere at de hadde en annen holdning til fruens kvalifikasjoner.

På forsommeren ble det spørsmål fra arbeidsgiver om ny jobb etter at hun var ferdig med videreutdanningen. Mja, mjo, blondinen kunne tenke seg en av de utlyste fagleder-stillingene i den og den enheten. Litt att og fram om mangel på søknad siden fruen var overtallig, ble etterhvert til et jobbintervju. Og avslag. Med skriftlig begrunnelse over to sider. Var en del repetering av positiver som kompetanse og integritet, noen negativer fra tidligere ansettelsesforhold, og endel som tydet på at en tidligere arbeidsmiljøkonflikt på en annen enhet fremdeles ble sett og tatt hensyn til. Det var ting i begrunnelsen som kunne diskuteres, som at en sak som oftest har minst to sider, men det er ei tid for alt. Også diskusjoner om misforståelser og  detaljer. Likevel, det viktigste, at Kamelryttersken var mer integrert og godtatt enn hun var klar over/ville vite, var hverken skrevet eller antydet. Det var bare en naturlig del av begrunnelsen.

Samme enhetsleder tilbød likevel et års vikariat på et av enhetens team for oppsøkende rehabilitering, noe blondinen etterhvert finner ikke bare var akseptabelt, men faktisk bedre enn faglederstillingen hun ikke fikk. Toppen av kransekaka var at arbeidsgivers lønnstilbud ikke bare innebar innplassering på riktig trinn i firmaets lønnsstige, men det inneholdt også et kompetansetillegg. Enda en bekreftelse av at Kamelrytterskens samlede kompetanse blir sett og tatt hensyn til. Og ikke minst like viktig, det kan se ut som at tida som skuvmil mellom firmaets enheter nærmer seg slutten.

Ikke rart at Kamelryttersken er trøtt, sliten, sulten og ikke minst forundret over at ørkenvandringen er over. Er liksom ikke no vits å være i konstant kampmodus, når hun kjenner at hun har nådd fram. Ikke akkurat dit hun hadde tenkt seg, eller i den hastigheten hun trodde, men fram til et sted hvor hun kan trives, hvor plattformen, basisen hun har bygd, kjennes trygg og stødig. Fram til et sted hvor hun kan samle seg, bygge videre og få tid til å hvile i eget fag. En luksus det har vært lite av de foregående årene.

Sett i bakspeilet ser Kamelryttersken at det å være så konstant i kampmodus, ikke bare er slitsomt, det forstyrrer utsynet også. Man ser ikke skogen for bare trær. Og man ser heller ikke hvilke situasjoner som bør unngås, velges bort. Når man står og forsvarer seg og sitt, blir alt viktig å forsvare og forsvare seg mot. Det gjør at man kan støte bort samarbeidspartnere og støttespillere. Er noe med å gi seg tid til å partere kamelene før man begynner prosessen med fortæring og fordøyelse. Er som kjent enkelte kameler man ikke skal eller bør ri på.

Noe annet som vinterens landingsøvelser har ført til, er at fruen begynner å skjønne hva hun skal svare når noen spør hva hun skal bli når hun blir voksen. Hun skal bli stor. Iallfall anbefalte et eldre, kvinnelig medlem av slekta det svaret. Kanskje fordi hun ikke har like mange centimetre mellom isse og fotsåle som blondinen med et tohjulet ørkendyr.

Den samme ørkendyrbetvingersken fikk en stor, og ikke minst uventet gave av sine medstudenter sist vinter. Tid til å ta en doktorgrad. Noe som etterhvert har begynt å feste seg under fruens blonde lokker, at hun har tid til å utvide sin akademiske forståelse av faget sitt, at det ikke må skje NÅ. Med en gang. Men kan tas over tid. For som en bekjent sa det. “En doktorgrad er en personlig ting. Det gjør du for din egen del”. Ja, og med Stiftsstadens tidligere kommuneadvokat i mente, han som skrev doktorgraden sin i en alder av 80, tar hjernecella det veldig så rolig sammen med Ivar Aasen: “Me skal koma, om inkje så brått

Ikke sant?

 

 

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentral-Asia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

 

If you can’t say anything good, don’t say anything at all

Lånt fra Fjæsboka et sted

Lå ut en etterlysning hos Mormor her i helgetida. Etter en viss Kamelrytterske. Noe blondinen ikke helt forstår, for hun er da her? Hele tiden. At hun stadig kan treffes på vei et annet sted, betyr ikke at hun ikke er her, bare at hun ikke er der.

Mormor hadde rett i èn ting, at ørkendyret også var på vei et annet sted. Firmaet Holidays & Sparetime Company Inc. Ltd A/S har inntatt heimen ei ukes tid. Noe som førte til en helgetur til den fedrene heim. Og det var ikke så om å gjøre å ta med Fjæsbok, e-postkasse og anna dilldall i form av bokser og ledninger som gjerne ses på som et må ha i dagens moderne samfunn.

Aviser derimot er et må ha i den fedrene heim. Nationen, Klassekampen, Morgenbladet, Avisa Nordland ligger klar for konsum i hver ei krå. Og blir det for lite for den leselystne, står et større bibliotek til disposisjon. Noe fruen egentlig godt kunne tenkt seg, Det ble med noen små smakeprøver. Blant annet fra den pågående valgkampen over hos Onkel Sam.

En eller annen folkevalgt fra Republikanerne har gått hardt ut og sagt noe glupt om abort etter “lovlig voldtekt” (legally rape). Noe som fikk påtroppende presidentkandidat for det samme partiet til å begynne å trå vannet. For det er ikke helt enkelt å ro når man mangler årer. Skyteskiva ble den sittende presidenten. For de klarer jo ikke å skille sak og person, politikerne.

Som i den hjemlige andedam, tekoppen Trondheim, hvor en en av folkets kårne og Sivs disippel slapp opp for argumenter, og gikk løs på en navngitt sivilist på Fjæsboka. Noe som fikk selv vante politikere av ymse valør til å skjønne at et sted går genseren. Bortsett fra Sivs svorne tilhengere, som mente at slenger man med leppa i det offentlige rom, da får man også tåle spitord.

Tja, nei, kanskje. Er noe med de etiske genserne. Tar man på seg ansvar som folkevalgt og frekventerer Stortingskafeen og vandrehallen på Løvebakken sammen med likesinnede, diverse media og andre bra folk, da får man også vise folkeskikk. Finnes mye bra i Unaiten, men vi trenger ikke ape etter språkbruken i politikken “over there”. For å si det med en annen amerikaner, Trampe Kanin i “Bambi”: “If you can’t say anything good, don’t say anything at all”.

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Omvei?

blueheartwithwings

Hege på C’est la vie! skrev dette innlegget for en tid siden, og har velvilligst latt Karavanseraiet få bruke teksten. Tusen takk :-)

Skal vi gå en omvei for hverandre?

Jeg leste Sumeet Singh Patpatia sitt innlegg om integrering på VG+ debatt i går morges, og det traff meg midt i ryggmargen. Sånn at det ble med meg hele dagen og jeg ikke helt klarte å legge det bort. Han beskriver integreringsprosessen som en rekke omveier man må ta for å komme i mål, og forteller oss hvilke omveier han selv har måttet ta for å lære og forstå landet han bor i:

“Jeg blir med på lønningspilsen, men jeg kan ikke drikke. I det øyeblikket jeg dropper å stå i baren med min Farris, mens alle de andre holder en pils, går jeg glipp av Norge.”

Jeg tenker tilbake på min egen integrering, og lurer på hva slags omveier jeg selv har måttet ta. De er vage, og ikke så lett å få øye på. Språklæring er en selvfølgelig komponent. Det å stotre og stamme på fremmedspråk i tide og utide, er en ganske lang omvei å gå for og kunne få sagt det en så gjerne vil si noen år senere.

En annen ikke fullt så selvfølgelig, er kanskje husveggene. Det å tvinge seg ut fra den trygge sofakroken og forsere dørstokken, virker kanskje ikke som en omvei men snarere som strake veien rett i mål. Menn akk, så smertefull. Der utenfor husveggene skal språket praktiseres, mennesker skal tituleres enten med De eller du og de skal kysses på kinn eller ikke, og de usynlige kulturelle kodene skal snubles og trynes i både lenge vel.

På en måte er det som om alt har vært en eneste stor omvei, kanskje fordi jeg hele tiden så gjerne skulle ønsket at jeg kunne komme fortere i mål. Nå som jeg mer eller mindre er der, (for jeg har gitt opp illusjonen om hel integrering, og er meget fornøyd med stykkevis og delt ellers tusen takk) så vet jeg jo at tid, tålmodighet og toleranse er integreringens beste venn. Altså omveier.

“Folk som ikke går omveien er de som blir ekskludert, eller rett og slett ekskluderer seg selv. Mennesker som tar omveier får anledning til å lære om annerledeshet. Der kan jeg lære om en annen måte å være nordmann på.”

Men omveiene er ikke enveiskjørte. De gå begge veier. For vet du hva? Ellers skjer den ikke, denne integreringen.

“Jeg anser ikke meg selv som verdens mest samfunnsengasjerte mann, men som ung sikh har jeg en helt naturlig dragning mot alt som står skrevet om “det nye Norge”. Artiklene jeg leser er enten fylt til randen av “vi er alle barn av regnbuen”-prat, eller så er de proppfulle av misnøye. Det er misnøyen som fascinerer meg mest. Artiklene som ytrer misnøye med det flerkulturelle Norge inneholder massevis av logisk argumentasjon og flott statistikk for å underbygge misnøyen. Jeg mistenker imidlertid at alle disse artiklene i realiteten kun er ulike versjoner av én ganske trist beskjed: Jeg går ingen omvei for deg!”

Det er tanken som slår meg gang på gang når jeg leser tilsvarende artikler. De som roper høyest og er mest kritisk og krever bedring i integreringen nå(!)! er gjerne de det ikke kunne falle inn å gå en bitteliten omvei engang. De sitter der med oppgitt mine, og gir oss udugelige innvandrere instrukser omhva vi må gjøre og ikke gjøre. Den eneste fingeren de løfter derimot, er pekefingeren. Men de vet heller ikke hva de går glipp av.

“Bestevennen min tror ikke et sekund på det jeg tror på, men han har gått omveien for å forstå hva sikhismen betyr for meg. Han kan gjøre noe så enkelt som å kjøpe en flaske Ringi eplemost til meg når han har vorspiel. Det er stort nok. Nå jobber han som skipsmegler i London. Det gleder meg hver gang han ringer og forteller om hvor mye bedre rustet han er enn sine kollegaer til å gjøre forretninger med indere. Han har mye bedre forståelse for hvordan en inder tenker. På omveien viste han omtanke og der lærte han.”

Så kom igjen, bli med på en omvei! Det kan til og med ta seg godt ut på CV-en

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Ny start

hydro_streikende_arbeidere_mot_politi_pa_menstad_1601

MC-ravnan startet høstsesongen i går. Åtte sykler var ute og så etter om ungdommen hadde det bra rundt i byen. Og det hadde de. Traff et helt gjeng som satt ved en av byens mange naturperler og koste seg. Ene ble litt skuffet når ravnene avslo tilbud om både snus og røyk. Men han fikk et takk i handa og bilde på mobilen sin av ham og ravnene. De andre gruppene fortalte om det samme, rolig, og at ungdommen trivdes. For det er jo det vi vil, at ungdommen trives og føler seg trygge når de er ute sammen på helgekveldene.

I Midtbyen var det litt mer liv og røre. Studentene har kommet tilbake fra ferie, og nye har kommet til. Det er fiskerimesse på Nidarøya og PStereo-festival med 7.500 solgte biletter på Marinen. Men likevel rolig nedover Nordre. Folk koste seg og trivdes. Desverre var det et par av den eldre garde som hadde brukt litt for mye på flytende føde. Ble en telefon til 02800, som svarte “Hei, Ragnhild, takk for sist :-)”. Var MC-ravnans kontakt i politiet som hadde vakt på vaktsentralen. Og da går kommunikasjonen lettere når man har et ansikt man kjenner å forholde seg til. Marte, som vi kan kalle henne i denne sammenhengen, fant en fotpatrulje i nærheten som kom og tok over ansvaret for en lett bedugget herremann fra nabobygda.

Kamelryttersken reflekterer over så mangt, også dette med å ha et trygt samfunn, hvor vi tar vare på hverandre. Et smil eller et vennlig nikk kan være forskjellen noen ganger. Denne gangen var det tre politifolk som tok sitt medmenneskeansvar alvorlig, ikke bare den korte, enkle varianten, som vi ofte forbinder med politi i arbeid.

Bloggeren og Journalisten Cathrine, tok i februar et oppgjør med journalistyrket og media noe som bragte tankene tilbake til et innlegg her på seraiet skrevet 23/7 – 2011. Dagen etter den verste ugjerningen i landet i fredstid siden Menstadslaget i 1931.

Streikende arbeidere mot politi på Menstad. Bilde fra Hydros KraftNytt

Menstadslaget? Der ble da bare tre politifolk skadd? Var da ingen ugjerning? Kanskje ikke i denne sammenhengen, men det å sette inn politi og militære styrker mot streikende arbeidere, er og blir en ugjerning, et overgrep mot egen sivilbefolkning. Sett med blondinens himmelblå. Hun har ikke helt forståelsen for å løse uoverensstemmelser med vold. Streik er et lovlig, og noen ganger nødvendig, kampmiddel for en befolkning eller en organisasjon. Streikebryteri som Hydro drev på Menstad, med regjeringens velsignelse, er kanskje ikke ulovlig etter makthavernes syn, men er ikke helt i tråd med hvordan arbeiderbevegelsen ser på solidaritet med andre arbeidere.

Når man er i stand til å sette inn militære styrker mot sivile, da er det ikke rart at enkeltmennesker kan bli forledet til å tro at de kan sette seg over samfunnets spilleregler og drepe barn for åpen scene, som på Utøya 22/7 – 2011.

Look to Norway” sa President Roosevelt da han formelt overrakte et amerikanskbygd marinefartøy til daværende Kronprins Olav i 1942. Roosevelts ord blir ofte tolket som at han mente at nordmenn var et fredelig folkeslag, som burde ses på som et eksempel i den krigen som da raste.

Idag kan vi lure på om vi er et slikt eksempel. Vi har sett/opplevd en ugjerning uten sidestykke. En ugjerning som står som et eksempel til etterfølgelse og overgåelse for nye ugjerningsmenn. Og hvordan møter vi denne ugjerningen? Statsministeren var tidlig ute med de store ordene om mer demokrati, mer åpenhet. Media svarer med mer åpenhet. Ugjerningen ble dekket i alle kanaler, døgnet rundt. Rettsaken likeså. + alle spaltemetrene og sendeminuttene som har vært etterpå. Er det den riktige måten? Journalisten Cathrine mener nei. Et nei Kamelryttersken mener er på sin plass. Er mye triveligere å være ute en helgekveld og snakke med ungdom som ser lyst på livet, og vil noe, sammen. Noe de kan fordi vi lever i et fredelig land, hvor vi kan gi ungdommen mulighet til å vokse og bli det de vil. Vi har ressursene, er bare for oss å bruke dem til beste for hverandre, ikke låse dem ned med enda flere sikkerhetstiltak, som i seg selv fører til umenneskeliggjøring av samfunnet, og dermed av enkeltmennesket.

For vi trenger mer åpenhet, ikke mer opphausing av ugjerninger som vi kunne unngått. For det handler om nok mat, drikke og medmenneskelig forståelse, ikke låste dører, overvåkingskameraer og væpning av politiet, eller?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Rollator? Selvsagt ordner vi det

blueheartwithwings

“Innsatsteam Bydelen, du snakker med …”

Slik kan en telefonsamtale til et av byens fire Innsatsteam begynne. Team som i over ti år har tilbudt tverrfaglig rehabilitering hjem til brukere som har hatt store fall i evnen til å fungere i hverdagen.

Teamene har Aktivitør, Ergoterapeut, Fysioterapeut og Sykepleier. Fire fagpersoner med hver sine briller, som arbeider tett sammen om kartlegging, tilrettelegging og rehabilitering av brukere som har opplevd et fall i evnen til å klare seg selv i hverdagen, i hjemmet. Funksjonsfallet kan være brått, som et slag, et hjerteattakk eller en lungebetennelse i en ellers svak kropp. Eller det kan være at brukeren har merket en gradvis svekkelse av egen omsorgsevne. Den medisinske diagnosen er ikke avgjørende, men funksjonsevnen, muligheten til å leve et meningsfullt og verdig liv, selv med nedsatt evne til å ta vare på seg selv.

Etter videreutdanning nå i vinter, fikk Kamelryttersken tilbud om å arbeide på et slikt team, et tilbud hun tok i mot med en del ettertanke. For det er ikke bare bare å gå inn i et tett samarbeid med flinke fagfolk, som er godt forankret i sitt fag, og som har sin måte å samhandle på. Og ikke minst som vet at deres vurderinger og anbefalinger blir tatt hensyn til i det systemet teamet er en del av.

“Kom en ny bruker i dag” sier kollegaen med ansvar for å ta ut beskjedjournalen, på morgenmøtet. Hele teamet har benket seg inn på et av de to kontorene de bruker. De skal visst være to på hvert, men like ofte er alle fire på det ene og skravler i vei om brukerne, hva de trenger og hva hjemmetjenesten har observert hjem til “Marius” dagen før:

“Han vil ikke la seg kateterisere, men når Nattpatruljen var innom, ble det en halv liter”.

“Vi må bare fortsette og mase om faren for en ny UVI (UrinVeisInfeksjon), hvis han ikke lar de fra sona hjelpe seg med å få ut resturinen”.

“Skrev på huskelista til hjemmetjenesten at vi skal inn der på onsdag og se på sittestillingen hans, om ikke Ergoterapeuten deres kunne være med? De må jo følge ham opp etter at vi trekker oss ut. Og så er det bra at vi får noen ansikter å forholde oss til på den hjemmetjenestesona også.”

Kan se ut som løst prat, men det er erfaringsutveksling og oppdatering av hverandre på hvordan brukerne har det. En nødvendighet i et team som skal arbeide tett sammen, at den enkelte er oppdatert og kan svare i tilfelle Forvaltningskontor, pårørende eller andre samarbeidspartnere spør. Og en trygghet for den enkelte at hun vet hva de andre gjør og ikke gjør.

Heter seg at Innsatsteam er oppsøkende rehabilitering, men arbeidet er like mye å sikre at brukerne får riktige tjenester, kommer seg i gang med trening, dagsenter eller andre aktiviteter utenfor hjemmet. Mange har sammensatte behov, kognitiv svikt, fysisk forfall eller nedsatt almentilstand, og da blir det å sikre basis. Mat, drikke, medisinering, tilsyn. Og masse prat. Sette seg ned og høre på og spørre om ting som kan være viktig for den enkelte. Blir mye snakk om barnebarn, og kanskje barnebarns barn, og hva de gjør. Godt for den enkelte å få snakke om sine nærmeste, vise sin stolthet over sin nærmeste familie. Ikke bare fokusere på egen funksjonssvikt.

Og hele tiden må fagutøveren skjerpe seg, møte brukeren der han er, tenke på menneskets verdighet, og hvilke etiske gensere man utfordrer. Er vel ingen som vil møte seg selv i døra for ofte? Og som Mormor spør, vil man ta i mot hjelp?

Nå har a gjort det igjen

Alle ser ut til å være normale, helt til du blir kjent med dem

Mormor altså, skrevet no fornuftig

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

Etiske gensere

blueheartwithwings

Steeleye Span synger om veveren og fabrikkjenta mens blondinen benker seg ved PC’n med en stor kopp kakao. Ute regner det visst. Er iallfall grått og asfalten er våt ser det ut for. Buffy Sainte Marie begynner med “Universal Soldier” i høytalerne mens Kamelryttersken tenker på overgangen fra en tilnærmet uansvarlig studenttid til “Working class lass” som setter seg på trampjernet for å komme seg på jobb i vidotta, hver enda dag.

Ja, for hu jobber på “gølvet”, selv om jobben er rimelig full av frihet under ansvar. Oppsøkende rehabilitering i heimen gir møter i døra og nye perspektiver på egen fagutøvelse. “Idag gjorde vi en god gjerning” kan kollegaen si i bilen hjem fra en bruker som når de kom hjem der, satt i senga nærmest klar for å legge seg til igjen. Hjemmetjenesten hadde vært innom og gjort sitt. Men, nei, stå opp så ikke brukeren noen vits i. Men, litt lirking, og noen alvorsord om kroppsfunksjoner og egenverd senere, så får h*n da på seg klær og setter seg opp i allfall. Og på vei ut følger det et smil og et dypfølt “Takk for besøket”, “Dere må bare komme tilbake. Noe de gjør, noen dager senere. Brukeren er oppe og påkledt, forberedt på dagens oppgave, rydde i leiligheten. Iallfall i stua, og i klesskap, såpass at det blir oversikt over hva som er rundt forbi av klær og annet husgeråd. Svartsekker til tinger og tanger som har sett sine beste dager dukker også opp. Alt mens brukeren blir mer og mer overveldet over hjelpa h*n får, uten å ha bedt om den. Hadde det ikke vært for ørene hadde smilet gått helt rundt. Kjøleskap og matskap er ikke helt tomme, men det trenger oppfylling ser teamet, som får med seg kronasje og handler inn godsaker, frukt, juice, pålegg, Fjordlandmiddager… “Er liksom ikke noe som smaker lenger, kan ikke dere finne på noe?” Brukeren er litt lav på vannet, litt unnskyldene for at h*n ikke klarer å ta vare på seg selv. Joda, de ordner med noe som smaker godt, fyller drikkeflaska med juice og oppfordrer brukeren til å drikke mye. “Vi vil ikke at du skal tørke ut, du har sett innsida av ambulansen for ofte i sommer”.

“Fint med de støttehåndtakene på badet og dusjstolen, nå kan jeg gå der inne og dusje nesten alene” Brukeren stråler nærmest over all viraken som har vært de siste ukene.

Solskinnshistorie? Ja. Realitet? Ja. En del av hverdagen i et tverrfaglig Innsatsteam? Ja.

Men historien gir også rom for refleksjon rundt etikk i hjemmetjenestene, rundt verdigheten til den enkelte mottaker av den hjelpa alle de gode hjelperne vil gi. For noen ganger kommer man ikke i mål med tiltakene, selv ikke med all den godviljen man vil legge til. Rett og slett fordi man ikke kommer inn til der hvor brukeren er. Realitetsorientering er ikke alltid det det er mest av hos brukerne teamet møter. Selv med en tverrfaglig sammensetning og dermed ulike innfallsvinkler er det ikke alltid mulig å komme forbi enkemannens ubearbeidede sorg som er forsterket med en smerteproblematikk som kan ta motet fra de fleste, eller den slagrammede alkoholikeren som klarer seg bra, bare han har nok drikke. At boligen gror ned i skit, at medisineringen er så som så, at pårørende står hjelpeløse overfor et menneske som i sine velmaktsdager var en ressurs og en støtte i familien og nærmiljøet, det ser h*n ikke.

Eller han som skal hjem etter et utall inn- og utleggelser fra sykehus, hjem til en ektefelle som er utslitt, som ber så tynt om å få et avlastningsopphold for ektefellen. “Nei, jeg skal hjem, jeg blir bare syk av et korttidsopphold”. Javel? Hvordan det? Dèt spørsmålet er det ingen som tør stille. Eller sette hardt mot hardt og si at “NÅ, N.N, nå må du både for egen del og for dine nærmestes del, ta imot et korttidsopphold på sykehjemmet. Så kan du dra hjem om to uker.” Teamet styrer og står på, og spar opp ei sykshjemsseng for to uker. Men nei, vi kan ikke overstyre mennesket som ikke vil se at 20 innleggelser på sykehus på et halvt år tyder på at avlastning fra hjemmets lune arne kan være godt. Helsepersonellet rundt ser det, men kan ikke gjøre mer enn å tilby, anbefale, “Du bør ta i mot dette tilbudet, for din egen helses skyld”

Hvor går genseren? Hvor mye kan vi tvinge vår faglig funderte realitetsoppfatning og forståelse for bra og dårlig på mennesker med nedsatt virkelighetsforståelse i forhold til egen helse?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Velkommen hit :-) Hyggelig at du ser innom :-)

Karavanseraiet.no finner du refleksjoner og historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Noen alvorlige, andre humoristiske eller med en liten snert til dette eller hint. Du finner også interessante diskusjoner om temaene som er tatt opp. Noe står for seg selv, andre henger sammen. Det er lenker i teksten som viser til faktaopplysninger og bloggposter med samme tema. Lenkene er lagt inn for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing, eller til at du som leser deltar i diskusjonen i kommentarfeltet :-)

Eller du kan gå til forsiden av bloggen hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling.

Ha en fortsatt fin dag der du er, og kom gjerne innom neste gang du er på disse kanter :-)

Vennlig hilsen

Kamelryttersken

Nytt fra fjaseboka

578783_265610350207608_331324722_n

Kamelryttersken har innsett at livet etter femti har sine sider, men at hun skulle oppleve at en medsøster blir regelrett hetset på Fjæsboka, trodde hun ikke at hun skulle oppleve. For her lar man en dame i sin beste alder bli stående i lange tider i midtgangen på et overbooket fly, uten å engang tilby så mye som et glass vann? 8O

A 50- something year old white woman arrived at her seat on a crowded flight and immediately didn’t want the seat. The seat was next to a black man. Disgusted, the woman immediately summoned the flight attendant and demanded a new seat. The woman said “I cannot sit here next to this black man.” The fight attendant said “Let me see if I can find another seat.” After checking, the flight attendant returned and stated “Ma’am, there are no more seats in economy, but I will check with the captain and see if there is something in first class.” About 10 minutes went by and the flight attendant returned and stated “The captain has confirmed that there are no more seats in economy, but there is one in first class. It is our company policy to never move a person from economy to first class, but being that it would be some sort of scandal to force a person to sit next to an UNPLEASANT person, the captain agreed to make the switch to first class.” Before the woman could say anything, the attendant gestured to the black man and said, “Therefore sir, if you would so kindly retrieve your personal items, we would like to move you to the comfort of first class as the captain doesn’t want you to sit next to an unpleasant person.” Passengers in the seats nearby began to applause while some gave a standing ovation.

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

