En tenkende blondines spørsmål

For en tid siden fikk Kamelryttersken en forespørsel fra en saksbehandler i firmaets personalenhet. Det er litt uklart om vedkommende var helt sikker på hva h*n bestilte, men det var noe i retning av en skriftliggjøring av hva Kamelryttersken tenkte om det å være overtallig. En tilstand den blonde ørkendyrbetvingeren har befunnet seg i i flere år nå. Hvilken effekt eposet hadde på hennes foresatte er det ikke godt å si noe om, men en stund etterpå kom det iallfall et tilbud om et års vikariat i en av firmaets enheter hvor det arbeider flere med samme grunnutdanning som fruen. Fulgt av et lønnstilbud som sett i forhold til offentlig økonomi ikke kan kalles overdådig, selv om det nok er det nærmeste arbeidsgiveren kommer det å være raus. Var iallfall første gang de anerkjente at Kamelryttersken har formell kompetanse utover grunnutdanningen. Bare det er jo et kompliment.

Etter nødvendig modning og karantene på harddisken, er eposet nå frigitt for cyberspace:

En tenkende blondine spør seg selv

Tenkende blondiner er i følge moderne folketro en umulighet. Årsaken til dette er i følge folketroen at blondiner har generelt lite å fylle hodet med, og at de bare er opptatt av utseendet. Som Kamelryttersken. Hun har avfunnet seg med at hun bare har en enslig hjernecelle med enkle tankeganger under sine blonde lokker. Det at blondiner blir påstått å ha nedsatt kognitiv funksjon, hindrer henne ikke fra å stille spørsmål. Noen av spørsmålene er kanskje unødvendige, det er som kjent ikke så enkelt å skille hummer og kanari for ei enslig hjernecelle som ikke har andre referanser enn en tom hjerneskalle. En bieffekt av at hjernecella ikke alltid klarer å skille hummeren fra kanarien, er at blondinen uheldigvis og i vanvare kan komme til å trampe med stiletthælene både i klaveret og på ømme tær. En utilsiktet bivirkning, siden blondiner som før nevnt påstås å være ganske så hjernedøde og dermed ikke i stand til stort mer enn å ta seg ut. Da blir det gjerne noen situasjoner hvor blondinen blunker med sine himmelblå i genuin overraskelse over omgivelsenes reaksjoner.

For eksempel når en overtallig blondine begynner å lure på hva det gjør med en arbeidstaker å være overtallig i flere år? Å sitte med en følelse av at arbeidsgiver ikke tør la arbeidstakeren arbeidsoppgaver som står i forhold til faglig kompetanse og personlig egnethet? Ikke fordi arbeidsgiver ikke har arbeidsoppgaver som en arbeidstaker med enkle tankeganger kan utføre. Kamelryttersken er hellig overbevist om at det er slike arbeidsoppgaver i fleng i den tjenesteytende organisasjonen med tusenvis av ansatte hvor hun tjener til sitt daglige brød. Det som kanskje kan være en kompliserende faktor er at den blonde ergoterapeuten har en smule mer utdanning enn bare en bachelor i ergoterapi. Mastergrad i organisasjon og ledelse, videreutdanning i både arbeidsdeltakelse og psykisk helsearbeid. For godt mål har hun også fag som pedagogikk og personalpsykologi på CV’n.

Selv en blondine med enkle tankeganger har en psykisk helse. En helse som kan påvirkes av at hun ikke opplever å ha meningsfylte arbeidsoppgaver som hun kan holde på med over tid, men blir flyttet rundt i organisasjonen som ei «skuvmil». Enkelte onde tunger har faktisk dristet seg til å si flyfille, noe den blonde ørkendyrbetvingersken skal ha seg frabedt. Hun flyr ikke. Hun kjører. Motorsykkel. Sånn er det bare med den saken.

Kamelrytterskens hjernecelle tror at psykisk uhelse og tanker som svever over vannene kan føre til så mangt;

  • Den blonde arbeidstakeren kan begynne å lure på om hun faktisk kan det hun har papir på at hun skal kunne. Slike tankespinn kan føre selv den mest hjernedøde blondine rett i kjelleren med en alvorlig depresjon, eller at hun kjenner på at hun begynner å miste det lille grepet hun har på virkeligheten. Depresjoner og psykoser kan i sin tur føre til at arbeidsgiver blir enda mer skeptisk til å gi arbeidstakeren meningsfylte arbeidsoppgaver og helst ser at helsevesenet overtar. Permanent.
  • Blondiner kan bli skikkelig forbandet. Arg. Av den typen som fører til beske kommentarer i hytt og gevær, og kanskje også utagering som kan skremme livskiten av mannen med ljåen på flat mark. Av ren frustrasjon over ikke å få jobbe med det man vet man kan, men som man har begynt å tvile på, fordi man ikke får tilbakemeldinger som sier at «Jo, du kan».
  • Eller hun kan bite tennene sammen, holde spørsmålene, tvilen og sinnet for seg selv og heller prøve å gjøre det lille hun får lov til å gjøre så godt hun kan.

Et annet spørsmål kan være hva det gjør med en arbeidstaker som på ordinært vis søker på stillinger hvor hun blir fortalt å ha fortrinnsrett, men etterpå ikke blir såpass estemert at hun får æren av å stille på intervju? Greit nok at enhetsleder er i sin fulle rett til å velge sine nye medarbeidere på øverste hylle, men må ikke h*n som arbeidsgivers representant også forholde seg til Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtallighet? Blondinen begynner nesten å stille seg selv spørsmål om det er så at lovverket bare gjelder for de som arbeider på «gølvet».

De få gangene blondinen har vært på jobbintervju i firmaet har hun opplevd en kvalitetskontroll av sine faglige kvalifikasjoner som bare overgås av romfartsindustrien, for så å bli valgt bort til fordel for en søker med mindre formell kompetanse og erfaring. Hennes himmelblå under de blonde lokkene har ved mer enn et slikt tilfelle fått et lett spørrende uttrykk. Hun faller ved slike anledninger gjerne i staver med tanke på hva firmaets Administrerende direktør har sagt om hvilke krav firmaet stiller ved ansettelse. Det var to. Faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet. Siden denne blondinen har fast stilling i nevnte firma går hun ut fra at hennes faglige kvalifikasjoner holder mål. Og at hun også har de personlige egenskapene som firmaet krever av sine ansatte. Da er det vel bare formaliteter som skiller mellom det å heve lønn for en stilling uten innhold og det å ha en fast stilling med meningsfylte arbeidsoppgaver?

På den annen side kan man kanskje stille spørsmålet om blondiner bør ha mer å gjøre enn å heve lønn èn gang i måneden? Skal man tro folketroen kan de ikke annet enn å ta seg godt ut, og inntekt må de jo ha. For som den blonde amerikanske hverdagsfilosofen Dolly Parton sier: «Det er dyrt å se så billig ut». Eller er det det?

 

24 thoughts on “En tenkende blondines spørsmål

    1. Noen er synlige enten de vil eller ikke. Og de betaler den prisen de må.
      Følger du lenkene i denne posten vil du se at det har vært en kronglete vei fram til i dag.
      Men som han sa økonomilæreren vår på landbruksskolen; “Når du er på bunnen, går det bare en vei…”
      Kamelryttersken postet sist..Vårlig ørkenvandringMy Profile

    1. Tusen takk Mira, hyggelig av deg, og takk likeins :-)
      Men du må så gjerne si mer :-)

      PS. Angående romfartsindustrien. En gang i verden på et eller annet spiserom, hadde jeg et krus med en av Gary Larsons mange tegninger. Denne var av to karer i hvite frakker som holdt på å bygge en heller vindskjev rakett. “Well, we have to admit that we are not exactly rocket scientists”.
      Kamelryttersken postet sist..Blondinen hører på radioMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: