Om å melde seg ut

Fjæsboka var det i dag et innlegg om ei som vil melde seg ut av staten Norge. Brev til kongen ga intervju på NRK kunne man lese. Brevet til kongen finner du på lenken over.

Et av argumentene for utmeldingen var at Norge ligger på Europtoppen i bruk av tvang mot mennesker med psykiske lidelser. Mulig det er slik, men det å sammenligne statistisk om slike ting på tvers av landegrenser, selv innenfor Europa kan være risikosport. Forskjellige kriterier for innleggelse i psykisk helsevern og dokumentasjon av hendelser er nok til å gjøre lesing av statistikk til en øvelse i å sammenligne epler og bananer, eller annanas om man vil.

Godt mulig at vi bruker mer tvang ved innleggelse, men det må ikke bety at nordmenn har mer alvorlige psykiske lidelser eller at vi har en lavere smerteterskel for når vi bruker tvang. Det kan bety at man i andre land skriver statistikken anderledes, eller at de forstår og forholder seg til begrepet sinnslidelse på en annen måte enn vi.

Uansett er det et etisk dilemma av dimensjoner å bruke tvang overfor et alvorlig sykt menneske. Noen gangerer det nødvendig for å beskytte mennesket mot å skade seg selv eller andre. Da er det like mye nødrett som gjelder, siden vi vil verne om liv, så langt som mulig. Men når det gjelder mennesker med psykoser og en forvrengt virkelighetsforståelse blir det mer utfordrende. For når skal man gripe inn? Når vedkommende klipper plenen i 15 speik og med en halv meter snø på flat mark? Eller når vedkommende har sluttet å ta til seg mat av en eller annen årsak. Maten kan være radioaktiv i følge vedkommende som har sluttet å spise. Skal man gripe inn når en person i fullt alvor forteller at naboen styrer henne med mobiltelefonen sin, gjennom TV’n som står i naborommet? Eller når vedkommende for n’te gang holder et h… leven og gjør naboene utrygge ved å slå på brannalarmen, og farter i gangene i blokka med et brannslukningsapparat? Eksemplene er ikke spesielt uvanlige, og viser at det er mye å forholde seg til når man skal vurdere innleggelse i psykisk helsevern. Ingen av eksemplene over vil utløse tvangsinnleggelse, selv om de er ganske heftige for omgivelsene.

For det er noe med det å melde seg ut. Skal man bli tatt alvorlig, må man faktisk vite hva man gjør, og ha holdbare argumenter. Ellers blir det bare Prinsesse Vilikke i ny innpakning.

Mange av argumentene i det nevnte brevet til Kongen har jo noe for seg, men likevel. Blir det ikke litt mye ansvarsfølelse hvis man mener seg medansvarlig for Norges engasjement i Libya? Ja, det ble drept sivile med norske bomber, men det betyr ikke at Kamelryttersken føler seg medskyldig. Det blir å dra ansvarsfølelse og etikk et stykke lenger enn godt er.

Har større tro på lokalt engsjement, ikkevold og sivil motstand hvor man viser hva man vil og ønsker å oppnå, uten å tvinge på andre egne meninger eller påstå at man selv har den eneste løsningen. Var en som mente han hadde “Die endlösung”, han døde for egen hånd i 1945 uten å ha oppnådd sitt ønskede tredje rike.

Kanskje kan dagens utmelding av det norske rike skape en debatt, og en bedre forståelse for hvordan systemet vårt utarmer oss både kulturelt og menneskelig?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

9 thoughts on “Om å melde seg ut

  1. Hallo Ragnhild!

    Og i tillegg hender det så ofte at statistikk ikke stemmer. Kanskje det kan bero på at leverandørene av statistikkens data med press fra sine overordnede om en penest mulig sådan, har innvirkning også?

    Men først og fremst må plassen, kunnskapen og viljen komme på plass. Tror jeg.

    Et fint og tankevekkende innlegg, som ikke jeg lett legger fra meg, og som sikkert vil følge meg noen dager fremover. Et innlegg som hadde fortjent en våken manns oppegående tanker, for dette opptar meg også. Hodet mitt er ganske så tomt etter et par uker med minimal søvn og ganske så mye attåt, med min trofaste venn for livet. Hr Kols, som du vet. :)

    Håper med handa på hjertet at dette kan leses/tydes og at det essensielle kommer godt nok frem. :) God natt, tvi tvi for et bedre varmeapparat på tohjulingen og bedre miljø for hageplantene. Snart! For nå er det midtsommers om ikke mange dagene :lol:

    1. Hei Karl :-)
      Tviler ikke på at dette er mat for hjernevinnigene til noen og en hver, ikke minst dine.
      Varmeapparatet kan gjerne være avslått for mindel. Jeg sitter inne med eksamenslesing ei uke til, så i mellomtiden blir det ikke mye farting på hverken to hjul eller i andre ærend enn nødvendig påfyll av kjøleskap.

      Dumt med han derkameraten din, han er såvidtjeg har forstått ei h… plage. Håper dere kommer såpass overens at du får nattero iallfall.
      Kamelryttersken postet sist..Om å melde seg utMy Profile

  2. Fant ikke brevet til kongen.
    Men dette med å sammenligne epler og ananas gjøres stadig og stedig, for begge deler er frukt, hevdes det. Tvang mot mennesker er en uting, nødrett er en helt annen skål. Det involverer tvang og annet lite hyggelig, men kommer av nød og nødvendighet og kan være rett i en spesifikk situasjon.
    Å melde seg ut er også en helt annen skål, men det må jeg la ligge, siden jeg ikke har tilgang til teksten. Og prinsesse Vilikke i alle former og fasonger finnes på de fleste arenaer.
    Bare for å ha skrevet det. Noen “endlösung” finnes neppe, noen steder.

    Ha en fin dag :-) Mormor postet sist..Så, god morgen på deg.My Profile

    1. Lenken funker her?
      Joda, begge deler er kanskje frukt, men epler vikser på trær, mens annanasen vokser rett ov jorda. Bare det utgjør et hav av forskjell. Epler kan spises som de er, mens annanasen må skrelles.
      Nødverge er nødverge, men grensen mellom det vurdere en person som en fare for seg selv eller andre, og det å kunne vurdere om en person ikke er istand til å ta vare på seg selv kan være hårfin. Med milevis med grenseland, gråsoner, synsing og direkte redsel for anderledes adferd på begge sider av denne hårfine grensen.
      Kamelryttersken postet sist..SelvoppfatningMy Profile

  3. Fint innlegg om viktig tema.
    Tvang er vanskelig. Og det skal det være. Jeg jobbet en stund med eldre utviklingshemmede som kom fra sentral institusjonene. De visste godt hva tvang er.
    Jeg tenker at grensene flyttes hele tiden. For hva som er akseptabelt Frem og tilbake går grensene. De som blir utsatt for tvang eller ikke, endres kanskje ikke så mye.
    Hjelper tvang? Hvem hjelper tvang?
    :-)
    Fint å se ordene dine igjen
    Bente postet sist..Om ferie…My Profile

    1. Tusen takk Bente :-) Godt å kunne bruke ord i fri dressur igjen. Begynner å se slutten nå, så jeg tillot meg en avstikker ut i cyberspace.
      Tror nok som du, at grensene for hva vi aksepterer, flytter seg med vår/samfunnets oppfatning av individets frihet og evne til å ta ansvar for egne handlinger.
      Tvang i psykisk helsevern handler mer om å stabilisere, kanskje lindre en tilstand enn om å forbedre den. Varig endring/bedring oppnår man bare med selvinnsikt og forståelse for hva som hindrer den enkelte i å fungere i samfunnet.
      Kamelryttersken postet sist..SelvoppfatningMy Profile

  4. Det med tvang er et interessant tema, i de aller aller aller fleste situasjoner vil bruk av tvang før eller senere virke mot sin hensikt. Men så har vi personer med psykiske lidelser som kanskje ikke en gang er i stand til å forstå sitt eget beste. Men vet vi virkelig godt nok hva som rører seg i hodet til andre personer til å kunne si med sikkerhet hva andre tenker?

    Også er det faren for at om man først benytter tvang en gang så senker man terskelen for bruk av tvang i framtida, noe som ikke akkurat forenkler spørsmålet. Makt kan fort bli avhengighetsskapende om den blir brukt for mye.

    For ikke å glemme et annet viktig spørsmål i denne sammenheng: Gjelder ikke prinsippet om individets frihet også for personer med psykiske lidelser? Hvis vi svarer på en måte som impliserer at svaret er “nei”, betyr ikke det at om man har en psykisk lidelse så er man ikke et fullverdig menneske?

    Bra noen belyser denne problemstillinga, for detta temaet er et skikkelig tettpakka minefelt uansett hvordan man leser statistikken.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: