Tanker om bruk av kulturelle og religiøse symboler

At Hulda Garborg var en av pådriverne for å utvikle bunader over det ganske land er det kanskje ikke så mange som tenker over i dag. Er vel ikke så mange steder hvor man har utviklet en slik nasjonal stolthet rundt et plagg, som vi nordmenn? Et uttrykk for den norske motkulturen kanskje? At vi fremdeles holder bunaden i hevd?

Litt uvant kombinasjon? Hardangerbunad med hijab?

Da er det kanskje ikke så rart at Sisselfish reagerer på dette bildet?

Bunaden er et nasjonalt symbol, med røtter i gamle norske folkedrakter. Kamelrytterskens Nordlandsbunad for eksempel er satt sammen med elementer fra  flere plagg som var i bruk lokalt. Stakken er slik de brukte den i Nordland rundt 1850, mønsteret til livet er utformet etter en brudekjole fra Vefsn, kysa etter det de kalte “Svarthuva”. Rosene som er brodert på stakken og på vesten  er fra en annen gård i Vefsn. Og slik er alle de andre bunadene satt sammen av elementer fra flere lokale plagg. Går man lenger tilbake vil man nok finne at det er elementer som kommer fra andre land og kulturer, uten at det er noe stort poeng. Hovedsaken er at man ville skape sitt eget stasplagg, for å vise lokal tilhørighet, samtidig som man sto i en nasjonal tradisjon.

Hijaben derimot, er ikke et nasjonalt symbol, men et religiøst symbol. Den bæres for å ære Koranens bud om at kvinnen skal dekke sitt hår når hun er utendørs og hos fremmede.

Det er når disse to symbolene møtes at kulturforskjeller og følelser utfordres. Det har noe med finfølelse å gjøre, noe med respekt for hverandres forståelse av symboler og kultur. Ikke bare andres kulturforståelse, men også ens egen.

Kamelryttersken vil oppfatte en muslimsk kvinne kledd i bunad og med hijab utenpå slik som på bildet over, som i overkant kaut. Kombinasjonen bryter så mye med hennes oppfatning av hvordan man respekterer hverandres kultur og behov for å vise sin tro, at hun reagerer. De fleste bunader, som for eksempel Nordlandsbunaden som Kamelryttersken bærer med stolthet, har et sjal eller skaut som hører til.

Da kan et betimelig spørsmål være om ikke det sjalet eller skautet kunne være like bra for å overholde Profetens bud om at vi kvinner skal dekke håret? Vanligvis bæres sjalet til Nordlandsbunaden rundt nakken med endene stukket ned i vesten foran. Kamelryttersken jukser litt og bruker ei sikkerhetsnål for å sikre at endene ikke glir opp igjen. Men det er ingenting i veien for at ikke sjalet kan brukes som hodetørkle,og draperes slik at det dekker håret i henhold til Koranen.

Dette er bare et eksempel på en praktisk løsning på en innfløkt utfordring. For vi snakker her om sterke følelser, på begge sider. Både hos norske nordmenn og hos muslimer som har et minst like sterkt forhold til religiøse symboler som bunadspolitiet har til hvordan bunaden skal bæres korrekt. Er nok flere som protesterer på sølja til fruen. Den er da ikke original? Jo, original er den, men den er eldre enn søljene som er designet til Nordlandsbunaden. Mindre også.

Står mer om sølja her, men kan kort fortelle at den er arvegods  og som sådan mer verdifull som bunadssølje enn de originale. Og da blir det straks en annen lyd i pipa hos bunadspolitiet, selv om de nok helst så at fruen brukte denne sølja i en annen sammenheng.

Men hvis man ser nærmere på Koranen, og dens ordbruk om påkledning, både for kvinner og menn, noe man må tro forfatteren av denne artikelen i Wikipedia har gjort, vil man få et litt skarpere bilde av utfordringene. Og av diskusjonen om bunad og hijab. I nevnte artikkel sies det at man i følge Koranen bør ikke bruke klær som viser kroppens form. Bortsett fra i familiens skjød. Mange bunader vil kanskje ikke helt oppfylle dette kravet. Hverken fro kvinner eller menn. Iallfall blir Kamelryttersken veldig så klar over sine fordeler, de på siden og bak når hun tar på seg sin bunad. Og i en Beltestakk hadde hun blitt enda mer klar over at hun har sine sider hun òg ;-)

Når det gjelder religiøse symboler derimot, er det nok mer utfordrende å utfordre konvensjonene, selv om historien om munken som skulle til Roma og audiens hos paven kan si noe om ikke bare det å utøve sin religion, men også noe om det å ha respekt.

Det hadde seg slik at det var en ung munk som skulle til Roma som sendebud fra klosteret hvor han var. Nå var det slik at i det klosteret holdt de lørdagen hellig, mens de i pavens Roma holdt søndagen som hviledag slik som 1. Mosebok befaler. Den unge munken gikk til en eldre ordensbror og spurt hvordan han skulle forholde seg, siden han mente at lørdag var hviledag, mens da vertsskapet i Roma mente på at søndag var den dagen Gud hvilte etter å ha skapt verden. “Når du er i Roma, gjør som romerne” svarte oredensbroren. Og det har ofte vist seg å være et godt svar, eller?

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :)

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet

Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre, trykker du på den blå poengboksen til høyre

Du får nye blogginnlegg direkte til din Facebookprofil ved å trykke på likerboksen

I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken har du to muligheter:

1. Gi uttrykk for uenigheten i kommentarfeltet

eller

2. Les noen av de andre postene på Karavanseraiet

På forhånd Tusen takk :D

Det har vært mange treff på denne bloggposten nå etter nasjonaldagen. Den er derfor oppdatert med noen flere argumenter for å tenke seg om i sin bruk av symbolske plagg.

Om sølv og bunader

Gjenbruk kan ofte være greit, iallfall når man ikke overskudd til å skrive nytt. Derfor blir det et litt omskrevet innlegg fra et par år tilbake denne gangen.

Kamelryttersken har tatt fram bunaden, ikke MC-bunaden, men den grønne fra Nordland. Sølvspennene er som vanlig ikke så veldig skinnende blanke, og hun lurer som hvert år på hvordan hun skal få pusset dem uten å sprette av spennene.

Sølja er det enklere med. For den er det bare en av, og siden den er løs er det ikke så utfordrende å holde den blank.

En? spør du kanskje. Nordlandsbunaden skal da ha to søljer i halsen og på brystet?

En slik en

 

 

Og en slik

 

Nei, sær som hun er ørkendyrbetvingersken, så har hun ikke originalsølvet, men arvegods i halsen

 

 

Alle søljene er laget i sølvfiligran som er en teknikk som nesten ikke brukes lenger. Blondinen bruker noen ganger ei brosje i samme mønsteret som sølja. I Hjemmet eller var det Allers for ei tid sia var  det ei verdivurdering av ei slik brosje, og den var satt til ca 300 kr. Affeksjonsverdien er himmelvidt over, men det gjør at fruen tør å fortelle at hun har dem, siden pengeverdien er så lav.

Tenker litt slik at disse søljene er laget/designet fra århundreskiftet 18/1900 og framover. Kamelrytterskens er fra 1905 og de to andre ble designet 1923/5 sånn ca. Og at kvinnene da (som vi i dag) brukte det de hadde av smykker når de ville pynte seg. Lurer på om en bunad satt sammen i dag etter samme regler som Nordlandsbunaden på 1920 tallet, om ikke den ville hatt mye strass og og det vi ofte kaller juggel som “må ha”-smykker?

Bunaden er en link tilbake til kvinnene før oss og et symbol for den innsatsen de gjorde for hus og heim, og er et stasplagg man kan bære med stolthet. I allfall tenker Kamelryttersken det slik, selv om det er sjelden bunaden er i bruk.

Men med sånt sølv følger det også arbeid med å holde det pent. Sølvsmykker blir jo svarte bare man ser stygt på dem :(

Sølja + et par andre svarte sølvsmykker og ble lagt på et stykke aluminumsfolie oppi en kasserolle. Aluminiumskasseroller finns ikke i heimen lenger, alt i gryteskapet er rustfritt, så da blir det å jukse med aluminiumsfolie. Slår på et par spisskjeer salt og godt med vann. Setter det hele på komfyren og lar det koke godt.

 

 

Brosja fra Juuls sølsvsmie ble nesten hvit, mens anhenget som er fra samme sølvsmia er litt svart enda. Foretrekker det litt anløpet når det er så ujevnt i formen som dette.

 

 

Er en kjemisk prosess mellom aluminiumen og sølvet som blir påskyndet av saltet og det varme vannet. Har prøvd å legge aluminiumsfolien i varmt, salt vann uten at det koker, og det funker, men ikke så godt eller raskt.

Smykkene tar ikke skade av behandlingen, og det er raskt og enkelt. Kan gjøre det samme med andre sølvting også.

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

Selvoppfatning

Lånt fra google

De oppfatningene som en person har om seg selv, har sine røtter i hans eller hennes tidligere erfaringer og hvordan disse erfaringene er forstått og tolket. Disse oppfatningene er derfor subjektive og trenger ikke stemme med de oppfatningene som andre kan få av personen ved å observere vedkommende. Det er likevel de subjektive oppfatningene personen har om seg selv som spiller en avgjørende rolle for vedkommendes følelser, motiver og atferd. Rosenberg (1979) uttrykte dette slik i sn klassiske bok om selvoppfatning:

… the individual’s behavior is based not on what he or she is actually like but on what the individual thinks he or she is like.

Hvordan en person verdsetter seg selv, er et viktig aspect ved selvoppfatningen (se begrepsdrøfting nedenfor). Å verdsette seg selv lavt eller å ha lav selvakseptering er en subjektivt ubehagelig tilstand (Kaplan 1980). Lavt selvverd kan derfor få store konsekvenser for vår mentale helse. Personer med lavt selvverd har, sammenliknet med andre grupper, flere symptomer på sviktende mental helse. Dette kan gi seg utslag i psykosomatiske symptomer (hodepine, magesmerter), depresjon, angst og stress.

Fra Skaalvik, Einar M. og Sidsel Skaalvik, 2005, Skolen som læringsarena, Oslo: Universitetsforlaget,

Skaalvik og Skaalvik sier videre at:

Det er ikke bare lavt selvverd som har uheldige konsekvenser. Lav faglig selvoppfatning kan også ha store uheldige konsekvenser. Elever med lav faglig selvoppfatning har mer angst og stress i læringssituasjoner og prestasjonssituasjoner enn elever med høyere faglig selvoppfatning. Prestasjonssituasjoner fortoner seg mer truende, fordi elevene forventer å mislykkes på et område som oppfattes som viktig. På grunn av det sterke behovet for å ha en positiv selvoppfatning vil det lett oppstå behov for forsvar av selvverdet. Forsvaret kan medføre selvpålagte handikap i læringssituasjonen. Elevene blir derfor mindre motiverte for skolearbeid, yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de møter vansker. Elevenes selvoppfatning får derfor konsekvenser både for deres studieadferd og for deres prestasjoner på skolen. Prestasjonene på skolen har igjen betydning for elevenes selvoppfatning

Går ut fra at dette er kjent stoff, men noen ganger er det ålreit å repetere litt. Eller?

 

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D