Vi skal bare være der

For en tid siden kom det et spørsmål på Fjæsbokveggen til blondinen med egen motorsykkel og samfunsengasjement.

Hva syns du om natteravning der man presser folk til å delta mot deres vilje og interesse? Og uten særlig info om hva og hvordan?

Retorisk, og kanskje litt provoserende?

Men samtidig alvorlig ment, og en utfordring å svare på. For ja, men nei.

Kamelryttersken må for å kunne gi et forståelig svar finne fram halvglemte kunnskaper om Gandhi, om ikkevoldsteori og om sivil motstand. Det siste blir ofte lagt ut som ikkevold siden mye av tankegangen kan spores tilbake til Mohandas Karamchand Gandhi og hans ikkevoldstankegang. En tankegang som ikke bare var teori, men som han også satte ut i praktisk handling ved å leve mest mulig slik han lærte. Forutsetningen hans var at den enkelte som deltok i en ikkevoldsaksjon, gjorde dette frivillig. At han/hun som deltok forsto hvorfor aksjonen var nødvendig og hva som lå til grunn for å aksjonere slik.

Som eksempel kan vi ta Altaaksjonen og det som skjedde i Stilla i 1980. Staten/regjeringen brukte politiet og gikk inn med rå makt for å fjerne demonstrantene som hadde lenket seg fast ved nullpunktet i Stilla. Noen kaller dette en Ikkevoldsaksjon. Ja, jo, i den forstand at demonstrantene ikke brukte fysisk vold mot statsapparatet. De bare satt der. Fastlenket.

Kravet som ikkevoldstankegangen har til at deltagerne skal være informert om hva og hvorfor, og delta frivillig må vi kunne si var oppfylt i Stilla. Spørsmålet er likevel om det var en ikkevoldsaksjon i klassisk forstand? Deltagerne brukte likevel vold. Ikke fysisk, de angrep ingen. Men de krevde at utbyggingen av Altavassdraget skulle stoppes før de flyttet seg frivillig. Kamelryttersken tolker Gandhi slik at det blir å regne som vold på linje med annen vold. Man vil tvinge gjennom en forandring ved å tvinge motparten til å gi seg.

Natteravning kan også ses i et ikkevoldsperspektiv. Natteravnen vil forandre samfunnet, slik at det blir tryggere for alle å være ute på kveld og natt. Derfor er vi ute og går i stille bygater, i parker, skolegårder og små skogholt i nærmiljøet. Ikke for å jage noen, men for å vise at det finns folk som bryr seg. “Vi skal bare være der” var tittelen på et oppslag i Adressa hvor Ravnemor ble intervjuet om sitt engasjement som MC-ravn.

Ja, men vi må også vite hvorfor. Noe MC-ravnan diskuterte grundig på medlemsmøtet nå før sesongstart. Utgangspunktet var de etiske retningslinjene som gjelder for alle natteravngrupper som er tilknyttet det nasjonale natteravnrådet. Disse retningslinjene finner du her

De to første punktene lyder:

1. Natteravnene er synlig til stede i lokalsamfunnet som edru voksne, der hvor ungdom ferdes, ute på dag, kvelds- og  nattetid og aldri alene.

2. Natteravnene er gode rollemodeller og bidrar til å skape naturlige samtalesituasjoner og kontakt mellom generasjonene.

Ut fra dette er det ikke nødvendig med så mange runder rundt nærmeste høyere læresete før man ser at dette kan vi alle gjøre. Vi ser alle på oss selv som gode rollemodeller, snakketøy har vi alle sammen, og med natteravnjakke/-vest er man synlig tilstede.

Likevel kan man forstå spørsmål etter mer opplæring. Men denne opplæringen kan vanskelig gjøres i et klasserom. “Norges største voksenopplæringsprogram” blir gjerne natteravnbevegelsen kalt. Med rette, fordi det å være ute en kveld, snakke med ungdommen der de er, uten å dra fram pekefingeren, eller kommentere den ølboksen fjorten-åringen har i handa, gir en læringskurve som går rett til værs. Salig Deweys tese om “Learning by doing and reflection” blir bevist hver eneste kveld vi er ute. Man lærer ved å gjøre noe for deretter tenke over hva man gjorde, gjerne diskutere med andre som har opplevd det samme. Noe man får siden en Natteravn aldri går alene. Man kan reflektere over det man har sett og hørt på vandringen videre i vårkvelden med makkeren, eller man kan ta det med hjem og tenke over det i ro og fred. Kanskje er det et natteravnmøte hvor man kan ta opp problemstillinger man har støtt på, eller fortelle en historie om noe man har opplevd som man kan snakke om i en større gruppe, som har opplevd de samme ungdommene i andre settinger.

I informasjon og forklaring av rutiner ligger det en avmystifisering av det ukjente. Samtidig er det noe med at vi alle har det travelt og vi mener alle at natteravning er viktig. Og fordi vi selv har det travelt er det greit at naboen tar det i stedet. Spørsmålet er om de tre – fire kveldstimene en helgekveld har like stor verdi når de blir tilbragt i friluft som når de tilbringes i selskap med NRKs Gullrekke.

Det har noe med hvordan hver enkelt av oss verdsetter vår egen tid. Ja, vi er mange som har en strevsom arbeidsdag, og det er godt å slappe av etter ei hard arbeidsuke med et glass rødvin og en TV-skjerm. Eller ei god bok. Eller med god mat og  godt selskap.

Natteravning er ikke noe hokuspokus, og enkelte ganger kan man informere en god sak i hjel. Og for mange kan det være en fin sovepute at man ikke har fått noen opplæring, mens det man trenger har man allerede, gjelder bare å godta at man faktisk kan. For å si det med en annen frihetskjemper med praktisk sans, Nelson Mandela:

Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi er sterkere enn vi våger å tro.

Hvis man godtar at natteravning er viktig for å få et bedre, tryggere, triveligere samfunn for oss alle, blir neste utfordring hvem skal ta de nattlige vandringene? Skal vi ansette natteravner som vandrer mot betaling? Eller skal det være en frivillig, grasrotbevegelse som hvem som helst skal kunne delta i, etter egen evne og mulighet?

Skal man legge Gandhis tanker om at for å forandre verden, må man bli forandringen, til grunn, da er den siste løsningen den som vil gi best resultat. Frivillig innsats ut fra egne evner og muligheter.

Siden vi alle mener at natteravning er en positiv aktivitet burde det være rene valfarten hver eneste kveld. Noe det ikke er. Derfor har man flere steder tatt kontakt med Foreldrenes arbeidsutvalg på ungdomsskolene rundt forbi og dratt dem inn i organiseringen av natteravningen i lokalmiljøet. Likevel er det mange som føler seg usikre på hva en Natteravn gjør. Svaret er enkelt, Natteravnen gjør ikke noe, han/hun bare er der. Og det er vanligvis ingen stor utfordring?

 

De som vil lese mer om hva som står på Karavanseraiet om natteravning på motorsykkel, kan lese om det her

 

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

18 thoughts on “Vi skal bare være der

  1. Natteravner mot betaling? Er det ikke det vi har politi og securitas til?
    Nei, jeg tror nok natteravnene gjør best nytte for seg nettopp fordi de er en ikkeøkonomisk og frivilligbasert organisasjon (jeg er usikker på ordet organisasjon her). Bare det å vite at de finnes i et stadig mer hektisk natteliv i byene trur jeg er en betryggelse for mange foreldre.
    Her har vi nok lite behov for natteravner, men å vandre rundt i en bys gater nattestid, prate med folk, kikke litt på livet og samtidig gjøre nytte for seg, jo, ingen dum tanke det…
    Cassandra postet sist..Politikk i USAMy Profile

  2. Du er jammen meg flink til å motivere du, og vekke en aldri så liten dårlig samvittighet i en aldrende, men ganske så oppegående mann. Særlig på natta. Så det er vel ingen unnskyldning for at ikke jeg kunne stille opp. Heller ikke “Gullrekka”. Unnskyldningene ligger nok klare, men skal holde dem tett inntil brystet. :) Jeg har vel dummet meg nok ut ved ikke å ta dette ansvaret, men det har faktisk vært i mine tanker flere ganger.

    Vel, jeg har vel “natteravnet” litt på egen hånd gjennom de snart førti år som far, lenge før den organiserte “ravningen” startet. Dag og kveldravnet også og innsatsen har slett ikke vært på “nullpunktet”. Men det forhindrer vel ikke at en kunne ha trådd til nå også. Når jeg kan treffe på det eldste barnebarnet en sen nattetime. Vel, sjansene for det er vel minimale, tror jeg, enda. Hun liker bedre å bruke nattens time på bøker, og det så det kan gå kaldt gjennom ryggen på en og hver. Svære “leksikon” av lesestoff pløyes, mens jeg tar en kopp kaffe eller tre. Men nå er jeg i ferd med å snakke meg bort fra både temaet og ansvaret igjen. Ganske så elegant, men kanskje en smule feigt. Det ønsker jeg ikke.

    Et godt innlegg, som får tankene til å rusle videre rundt temaet, mens jeg nå fortsetter med den aller siste delen av “den store styrkeprøven” med å få “samlerkontoret” presentabelt. Det begynner det å bli nå, men mye gjenstår med resten av prosjektet. Takk for en fin oppvekker og for en levende inspirasjon for en god sak. Og god natt før en flott søndag og ei fin uke.
    Karl Halvorsen postet sist..HENDENE I FANGET?My Profile

    1. Tror vi har Norges eldste aktive Natteravn her i Trondheim. Hun er nærmere 80 enn 75, og var ute og gikk i Midtbyen nå i helga, som hun har gjort i mange år nå.
      Er gjerne de beste natteravnene, Bestemødrene på 50 – 60 +. De har med seg respekten på grunn av alder og at de er bestemødre, samtidig som de har omsorg for omgivelsene etter et liv med mange erfaringer med hva omsorg i det små betyr.

      Og så må du ha takk for gode ord Karl. Natteravning engasjerer meg, og jeg filosoferer gjerne.
      Kamelryttersken postet sist..Ha ei fin uke :-) My Profile

      1. Plasket pumpen i stolen.

        Det går fremover med opplysninger til dem som skal delta. Har gått noen runder i vår lille by, på natten, men det var vanskelig både å få info og riktig oppmøtested og, ikke minst, info om hva vi ikke burde gjøre.
        Men jeg synes det var trivelig, for mange unge er hyggelige om enn på noen veier de egentlig ikke burde være.
        Det som skremte meg mest, var vel egentlig aldrene på unge og sørpefulle barn (må kalle det barn for de var knapt 12- 13 år gamle) og hvor mange de egentlig var.
        Vi gjorde vel egentlig ikke noe særlig, bortsett fra å traske rundt og være tilgjengelige for en prat og kanskje litt praktisk hjelp, som for eksempel å få tak i en drosje til å kjøre de yngste og fulleste hjem.
        jeg tror at det skapte og skaper trygghet blant de unge. For ikke er de politi eller securitasser, men mennesker som “bare er der”. Det er mange unge som har det vondt med “offisielle” autoriteter og som endrer holdning når tante eller onkel politi kommer inn i bildet.
        Og endringen er ikke alltid til det bedre.
        Takk for at du gjør.
        Kjempeklem for den innsatsen.

        På tampen. han er hjemme igjen, doktor i morgen Så får vi ta det derfra.
        Klem og slikt.
        Mormor postet sist..OffMy Profile

  3. Natteravnene gjør en viktig jobb, og du gjør en viktig jobb fordi
    a) du er natteravn
    b) du opptrer som en representant for natteravnene
    c) du tar kritikere på alvor
    d) du deler kunnskapen din og setter ting i sammenheng.

    Stå på!
    fjellcoachen postet sist..Hva vil det si å sortere?My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: