Gagns menneskje

 

 Formålsparagrafen, Opplæringsloven av 1959

Skolen har til oppgåve saman med heimen å arbeida for at elevane skal bli gode samfunnsmenneske. Han skal hjelpa til å gjeva elevane ei kristelig og moralsk oppseding, utvikla deira evner og anlegg og gje dei gode ålmenkunnskap, slik at dei kan bli gagns menneske både åndeleg og kroppsleg.

Innledning til Kunnskapsløftet 06

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. (I denne publikasjonen omfatter begrepet elever også den del av videregående opplæring som foregår i bedrift)

Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar – til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet.

Fra Kunnskapsløftet 06, Generell del av læreplanen

Store ord og fett flesk tenker du kanskje? Kanskje, men noen ganger må vi ha de store ordene og de vide visjonene for det vi gjør.

Partileder Siv Jensen har vært ute og funnet seg et “nytt” emne å bringe til torgs på “Speakers corner”, TV2. Langhelg som det er , kan gjerne oppslagshungrige mediefolk la Fru Jensen få prate mot bedre vitende. Vi får la tvilen komme fruen til gode, hun har jo tross alt en Siviløkonomgrad å skilte med. Det er nesten så man kan lure på om det er andre ting på fruens agenda enn ungdommens beste.

Saken? Å ja, den. førnevnte Siv Jensen var på TV2 Langfredag 2012 og fortalte at snekkere og andre praktiske fagutdanninger ikke trenger så mye teori på skolen. Og at de lærer mer ute i praksis. Joda, men. Praksis henger sammen med teorien og omvendt. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom praksis og teori som gjør at fagutøveren utvikler sin evne til å gjøre jobben bedre.

Ei uke før påske 2012 ble Nordre avlastningsvei her i Trønderheimen stengt i nesten ei uke. 50 tonn med betongelementer falt ned. Døde en polsk arbeider og bygget ble regnet for så ustabilt at man stengte Nordre avlastningsvei som går tett forbi. Årsaken var at man ikke hadde gjort ferdig elementene i etasjen under de elementene som raste, før de ble lagt på plass.

En av Kamelrytterskens medstudiner som har vært med og bygd slike bygg, kunne fortelle at elementene i èn etasje måtte støpes fast før de kunne legge på elementene i etasjen over. Litt spooky å få fortalt slikt, at man hadde tatt en slik risiko som det viste seg å være. Fatalt var det òg, siden en arbeider mistet livet.

Hva har nå dette med Fru Jensens utspill om mye teori på yrkesutdanningene å gjøre? Ganske mye egentlig. Skolen skal utdanne gagns mennesker het det i opplæringsloven av 1959. Den er nå erstattet av Kunnskapsløftet K06, som har samme intensjon. At skolen skal

ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.

Elevene skal når de er ferdige med 13 års skolegang ha kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv. I dag betyr det ikke bare praktiske ferdigheter, men også oversikt over kommunikasjon med andre, hvordan samfunnet fungerer og evne til å sette seg inn i det skjer rundt forbi. Det krever evne til kritisk tenkning, noe skolen også skal lære elevene. Alt dette krever forståelse for ikke bare rent fag, men også for hvordan bruke fagkunnskapen. Og det får man bare ved å bruke hodet, bryne det på intelektuelle utfordringer. Og det helst før man står i en situasjon som kan være potensielt livsfarlig.

Da blir det å angripe yrkesutdanningene og utarme dem for intelektuelle utfordringer en smule uomtenkt. Denne blondinen lurer på om det ikke må andre grep til? Kanskje begynne med å være kritisk til i medias overeksponering av paraplydrinker og helårs fritidssysler som bare er helårs på strendene i mer sydlige strøk? Og ikke fiske stemmer ved billige argumenter i de samme mediene?

Kamelryttersken gleder seg til den dagen Siv Jensen bruker like mye energi på å bygge alternativer til nordmenns bruk av bil mellom heimen og treningsstudioet som hun bruker på å kritisere det systemet som skaffet henne en solid økonomiutdanning. Og klippekort til forsida i diverse media.

 Oppdatert 22/3 – 2013

Karavanseraiet.no er i sitt fjerde år i cyberspace. Tre år med Kamelrytterskens refleksjoner, og noen ganger skjeve blikk og sleivete omgang med tastaturet. Tittelen antyder at man kan finne mye rart her inne, i dette herberget for tanker fra mange sider av livet. Slik som Karavanseraiene var den gang de var hvilested for handelskaravaner og andre veifarende langs karavanerutene i Afrika og Sentraslsia. Mange gikk ut fra Istanbul, sørover og østover, andre gikk nordover og vestover i Europa, enten landeveien, eller med skip over Middelhavet. Uansett hvor varene skulle hen, det fulgte tanker og ny kunnskap med karavanene. Kunnskap som ble utvekslet i Karavanseraiene, for så å finne nye veier mellom mennesker. Dette Karavanseraiet er også slik, her utveksles kunnskap og erfaringer mellom mennesker, forhåpentligvis til glede og nytte for alle parter. Det er lagt inn lenker i teksten for å gjøre det enklere å se helheten i bloggen og i historiene som fortelles. Og forhåpentligvis gir de også inspirasjon til videre lesing :-)

Hvis du vil kan du gå til forsiden hvor du kan lese helt andre historier om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling. Eller du kan bruke søkefeltet for å søke opp eldre bloggposter om emner som interesserer deg.

Tusen takk for at du ser innom, håper du kommer tilbake, gjerne med en kommentar til det du leser, sett fra din del av verden :-)

Ha en fortsatt fin dag :-)

Kameryttersken

13 thoughts on “Gagns menneskje

  1. Noe skal jo damen snakke om.Og hun kan jo fortsette i de sporene hun har liten greie på. Bare så det er sagt.

    Jeg tror nok de fleste er enige om at basis-kunnskaper og – forståelse er nødvendige redskaper, langs livets landevei. Jeg tror også at god kunnskap, både av den teoretiske og den praktiske arten ikke er tung og bære. Men – det er et digert men…. det er ikke den teoretiske kunnskapen som sådan, mange av de unge ikke vil ha eller klarer å ta til seg. Men det er relevans til interesser. Strømlinjeformer man for mye på det akademiske, faller mye av kunnskapen på steingrunn. Det nytter ikke bare med én størrelse på hullene i kunnskapskverna, men variasjoner. For alle skal igjennom den samme kverna og ingen er tjent med at alle kommer ut i samme form.

    Jeg tror mye har gått tapt. I jakten på det gagns mennesket via skoleverket. Mange skrivebordsplaner er satt ut i livet og kanskje det har kostet noen elever kunnskap, mestring og ferdigheter.
    Jeg vet det er lett å skjønnmale fortiden, men den norske hverdagen for barn og unge er så endret.Ikke gikk jeg i barnehage fra jeg var året gammel, jeg startet heller ikke skolehverdagen som 5 og 1/2 år gammel. Skoleløpet var mye mer differensiert . Så skolen og oppdragelsen har endret seg. Og blitt så teoretisert.
    Nu kom et kjært barn :-) Mormor postet sist..FlattMy Profile

  2. Du har vel et poeng med at teori og praksis hører sammen, men så tror jeg også at det fru Jensen ville fram til var hvor mye allmennfag som er på videregående, også på yrkesrettede linjer. Ikke bare det, men det verserer statistikk om at opptil 40% av norske niendeklassinger i dag er funksjonelt analfabeter. Jeg har ikke klart å finne en kilde for dette tallet, men om det er sant så har den norske skole større problemer enn for mye/lite fokus på teori innen yrkesfag. Er det ikke et tankekors at på tross av tre flere år i dag på skolen enn den gangen da folkeskolen bare var på sju år så ser det ikke ut som om vi skolerer elevene våre bedre?

    Når det gjelder leseferdigheter så er jeg ikke blant de påståtte 40%, noe en historie fra da jeg gikk i tredje klasse illustrerer. Jeg gjorde aldri leseleksa mi, jeg så rett og slett ikke poenget, jeg kunne lese så bra allerede da at jeg kunne lese høyt direkte fra leseboka. Men så var det jo slik at min lærerinne gjerne stitle spørsmål fra gårsdagen leselekse, og siden jeg ikke hadde lest så var jeg alltid blank når det var min tur å bli spurt, noe hun ikke likte noe særlig. Jeg spør meg enda om dette er den rette måten å bli lært lesing på, det jeg lærte av dette var “gjør som jeg sier, min jobb er å følge læreplanen, ikke å sørge for at du får utnyttet ditt potensiale, så det har ikke noe å si om du leser på et nivå to eller tre trinn høyere enn det læreplanen sier du skal lese når du er i tredje klasse”.

    Poenget mitt er at den opplæringsmodellen vi bruker i den norske skole, der det er en voksen autoritetsperson som bestemmer hva elevene skal lære og når ikke fungerer til å lære elever å være selvstendige personer. Det vi får er samlebåndsproduksjon av mennesker som er vant til å gjøre som de blir fortalt, uten å stille spørsmålstegn ved det personer i maktposisjon sier. Den norske skole lever enda på 1800-tallet når det gjelder metodikk. Elever er mennesker, ikke varer. Det å diskutere mengde teori versus mendge praksis dreier seg bare om symptomene. Rota av problemet ligger i at læreplanen ikke tar hensyn til at elever lærer i forskjellig tempo fra hverandre.

    1. Har prøvd det på kroppen, så det vet jeg, at uten teoretisk kunnskap om hvordan man slår en spiker inn i en planke som man ikke vet om er sterk nok, da blir det gjerne et vaklevorent hus med utett tak. Utfordringen ligger i å gjøre teoriformidlingen på en slik måte at mottakeren klarer å nyttiggjøre seg den. Ikke bare reprodusere den.
      Kamelryttersken postet sist..Lokaldemokrati og verdighetMy Profile

  3. Heia, dette er en viktig diskusjon, og jeg undres stadig over at den fungerer etter pendelur-prinsippet, har vi vært for langt ute på ene sida, så slår vi ut på den andre sida ei stund. Er enig med deg i at balansen teori/praksis er grunnleggende. Når det gjelder den store prosentandelen som faller ut av videregående skole tror jeg ikke mindre teori er den beste løsningen på lang sikt, men kanskje den enkleste på kort sikt.Jeg tror mer på å utfordre undervisningsformen, være kreativ i forhold til metodikk og læringsarenaer og finne mer ut av hvordan barn/ungdom lærer. De ungdommene jeg kjenner som har falt ut av systemet, har samtidig en utrolig kunnskap/læringsevne på smale områder der de selv har fokus. Hvordan tilegner de seg denne kunnskapen, og hvordan overføre denne læringsformen til skolefag?
    fjellcoachen postet sist..Vindpustet og stenenMy Profile

    1. Tror de tilegner seg lærdommen rimelig likt oss andre, er bare det at de har et smalere spor. Samfunnet vårt er et tveegget sverd, det stiller krav til høy kompetanse, som bare kan tilegnes gjennom skolegang og studier av ulike slag. Samtidig blir teoretisk kunnskap sett på som fy-fy. Er bare tenke over hvordan man selv forholder seg til teoretisk kunnskap.
      Kamelryttersken postet sist..Kreativitet og yrkesutøvelseMy Profile

  4. Selvsagt bør man ha teori i yrkesfagene. Men hvor stor nytte har man av å kunne sin Ibsen om man skal bli snekker? Å gjøre den teorien de skal ha om til fagteori tror jeg vil hjelpe mye. For det er jo ikke bare å kunne spikre en spiker som er grunnleggende nok, neida, man skal også ha peiling på hvor hovedstrømkabelen til huset går… (bitter og dyr erfaring)
    Cassandra postet sist..Kjære værguder!My Profile

    1. Lønner seg å spørre før man graver ja. Eller spikrer i hovedstrømskabelen.
      “Om man hamrer, eller hamres, likefullt så skal det jamres” står det på forsiden av et arbeidskrav jeg leverte for en måneds tid siden. Det blir dagens quiz, hvem sa dette?
      Bjønstjerne Ibsen har sagt endel bra om mellommenneskelige relasjoner, bare derfor burde man kunne sin litteraturhistorie. “Hedda Gabler”, “Et dukkehjem”, “Synnøve Solbaken”, “En glad gutt” for å nevne noen.
      Kamelryttersken postet sist..Grønne menner og langbente studinerMy Profile

      1. Var veldig selvforskyldt den hamringen… hvem som jamret? Hmm, det var kjent.

        Joda litteraturhistorien er grei nok å kjenne til den, men ikke hvis det går på bekostning av snekkerteori.
        Men hvem er Bjønstjerne Ibsen? :lol: Cassandra postet sist..Kjære værguder!My Profile

  5. Heia heia! Like aktuelt i 12013.
    Eg hadde det store ansvaret å vurdera teorien i yrkesfag i departementet då Refrom 94 skulle sjekkast. Mange vanskelege spørsmål. Mellom anna: Kva skulle fagfolk med engelsk? Svaret var enkelt: Nei, ikkje berre snakka med kundar og medarbedarer, men forstå manualar, rettleiarar, fagdokument ol.
    Gagns menneske er eit flott uttrykk forresten. Då yngste sonen min var tenåring, og han ikkje traff blink på prøvar, trøysta han meg med at han skulle bli gagns menneske. Det er han blitt, med både fagbrev og høgskulestudie, familie og, om eg må seia det sjøl: god sosial kompetanse. Han har mellom anna lært av bestefaren at dei som ingen vil helsa på, treng å høyra at nokon seier “God dag!”
    marit elisebet totland postet sist..Kan havet bli snilt igjen? Apropos Sleipner.My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: