Ready to make nice?

Snakket her om dagen med ei venninne om det å tilgi, om det var mulig. Etter den samtalen kom hukommelsen opp med en gammel bloggpost fra Kamelhiet:

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting 

I’m through with doubt
There’s nothing left for me to figure out
I’ve paid a price
And I’ll keep paying

Dixie Chicks oppgjør med de som ikke likte at vokalisten sa fra scenen at de ikke var stolte av å være fra samme delstat som George W. Bush sier det ganske så bra.

And how in the world can the words that I said

Send somebody so over the edge

That they’d write me a letter

Sayin’ that I better shut up and sing

Or my life will be over

Det å kunne tilgi all urett som man har opplevd og som man opplever høres veldig så bra ut. I teorien. Men kan jeg? Vil jeg?

Go for it girl

Er tilgivelse bare å legge seg flat for de som utøver uretten? Og hvem er jeg til å dømme om urett faktisk er begått og om ikke jeg har bidratt til/har ansvar for uretten? Selv om den er rettet mot meg?

Ja, jeg vil gjerne kunne tilgi, uten forbehold, uten hovmod, kunne vise meg så ydmyk. But

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round

It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

Men er det så enkelt?

 

Hele teksten finner du her

Ny på Karavanseraiet? Hyggelig at du ser innom :-)
Lenkene i teksten er der for at du kan forske videre på grunnlaget for Kamelrytterskens tanker
Hvis du ønsker å anbefale dette innlegget til andre lesere, trykker du på den blå poengboksen til høyre
Ved å trykke på likerboksen til Facebook anbefaler du dette blogginnlegget til dine facebookvenner
I tilfelle du er uenig med Kamelryttersken kan du
1. Gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet (Du trenger ikke være uenig med fruen for å bruke kommentarfeltet, men det hjelper ;-) )
eller
2. Lese noen av de andre postene på Karavanseraiet
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom. Håper du kommer innom neste gang du er på disse kanter :D

 

18 thoughts on “Ready to make nice?

  1. Er det viktig og riktig å tilgi alltid? Kan alt tilgis? Og hvorfor skal man tilgi?
    Jeg synes jeg skal tilgi tilgivelse gjør livet mitt lettere,gladere. Skal jeg tilgi for den andres skyld? Finnes det en frigjørelse i selve handlingen Å tilgi? Som kan hele?
    Dette er kjempespennende synes jeg..( har skrevet oppgave om tilgivelse i etikk for hundre år siden)
    Bente postet sist..Favoritt-høytid…My Profile

  2. God påskemorgen:-)
    Her var det sannelig mye matnyttig, tror jeg blir med på en liten kameltur selv om dette er ukjent terreng for meg. Du vet, med årene blir det tyngre å bryte ut av gammelt for å gi plass til nytt, det gjelder så mangt her i livet. Jeg er på mange måter en museumsgjenstand, klamrende til en brukket fortid og med ei tå inn i den nye verden. Jeg er ikke engang på den omsvermede fjesboken der alle kan dele hvor mange poteter de har kokt eller kunngjøre sin manns utroskap. Er det lettere å tilgi om man kunngjør sine tenners gnissel og elendighet med alle fjes i ei bok? Eller skal man lese ei bok og lete etter et fjes? Dette ble jo mer filosofisk enn jeg kunne forutse og hvor havner dette tro? Uansett, jeg tror mer og mer på kjærlighetens magiske kraft, også når det gjelder å kunne tilgi. Det dreier seg om sjelelig velvære……og kjærlighet. Nå hadde jeg trengt 300 sider og lesere med åpne sinn, men trolig heller ikke da kunne forklart dette saklig, for kjærlighet lar seg ikke forstås med forstanden. Heldigvis, for da lar den seg kanskje ikke manipulere? Psykolog Erich Fromms har skrevet. “Die kunst des Liebens”. Det å elske er en kunst som må læres i praksis og jeg vil spesielt anbefale de to siste kapitlene. Manglende kjærligheten kan gjøre en syk og føre til døden. Det kan også manglende tilgivelse føre til. Hvordan kan vi stå opp om morgenen med kjærlighet til dagen, og legge oss om kvelden i kjærlighet? Jo, ved hjelp av oppmerksomhet, for den er åpenhet og kjærlighet. Men for å kunne gjøre alt man gjør med kjærlighet (unnskyld,trasig setning) må tilgivelsen ligge der. Å tilgi seg selv er tegn på kjærlighetens magiske kraft. Tror jeg skal prøve å lytte til en vis venn som sier jeg bør være rede til å dø hver eneste dag, da vil det falle lett å elske. Avslutningsvis må jeg i all respekt for menneskeheten få avslutte med noen ord av Suzanne Brøgger: Om den menneskelige kulturen kan man ikke si stort mer enn at ømhet er et rent under! Denne kamelturen tok noen svinger innom kjærlighet og tilgivelse, jeg er enda bare en løk med utallige lag som skal skrelles av, og enda strever jeg med det samme gamle: Tilgivelsen. Mvh Astrid

  3. I’m still mad as hell.
    Som børn i efterkrigstiden hørte vi med undren at 6 millioner Tyskere af jødisk afstamning og 12 eller 18 millioner Russere var blevet myrdet i årene 1939-45, ufatteligt store tal, ufatteligt at føle noget, undtagen hvis man begynder med én og så forstår at der var mange, mange flere, som blev myrdet.

    Derfor lærte vi også – indirekte – at det ikke er godt at acceptere, at lægge sig ned som du vist skriver. Men at lade vreden råde duer heller ikke. Vi lærte at forstå at når det gælder livet, så må man tænke for at overleve og for ikke at skabe flere fjender end nødvendigt.

    Jeg ved ikke om man kan tilgive en massemorder eller forældre, som har misbrugt deres børn. Jeg tror man skal lade være med at tænke på tilgivelse og i stedet tænke på beskyttelse.
    Donald postet sist..Effektiv havepløjningMy Profile

    1. Beskyttelse og forebygging.
      Forebygging av de ugjerningene du beskriver krever at vi kan elske og har tro på de små skrittene. Det å vise andre at også jeg kan, vil og noen ganger må stå for mitt og minst mine. De små skrittene som innebærer å være raus med smil og tegn på at vi respekterer hverandre som mennesker med like rettigheter til å være her i verden.
      Kamelryttersken postet sist..Dessert, med og uten kongledyrMy Profile

  4. Tilgivelse er et stort ord, men jeg tenker ikke på tilgivelse som å legge seg flat, heller ikke å glemme urett som er begått.
    Er alternativet til å tilgi, å legge noen for hat? Hvis jeg ikke tilgir urett som er gjort mot meg eller andre, tenker jeg at den/de som har begått uretten, får makt over meg, en makt jeg ikke unner dem. Da vil de styre tankene og handlingene mine, fordi reaksjonene mine fortsetter å være relatert til det de har gjort eller sagt. Å tilgi handler for meg å ta tilbake styringen på egen atferd og reaksjoner, og fortsatt sette grenser for det jeg ikke akseptere.

    Noen ganger er det også vanskelig å tilgi seg selv, for at jeg fant meg i for lenge, eller unnlot å ta affære der jeg burde. Da er det kanskje nødvendig å tilgi seg selv for å klare å komme videre?

    Datteren min har akkurat vært på studietur til Bosnia og snakket med mennesker som forsøker å bygge opp igjen et samfunn basert på de samme verdiene som ble så grundig tråkket på for 15 åt siden… Det var en sterk opplevelse.
    fjellcoachen postet sist..Hva hvis det går an likevel?My Profile

    1. Tusen takk for påminnelsen :-)
      Vi hadde pusteøvelse på skolen i dag. Skulle puste i firkant.
      Først puste ned i magen, holde like lenge, slippe ut igjen, holde like lenge, pust inn osv…
      Etterpå hadde vi en rosin på tunga, som vi skulle smake på samtidig som vi pustet slik.
      For de som lurer var det forelesning om kognitiv terapi og Mindfullness.
      Kamelryttersken postet sist..Dessert, med og uten kongledyrMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge
:D :-) :( :o 8O :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen: